Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TEPPEROT   

TEPPEROT
Potentilla erecta
 
ANDRE NORSKE NAVN
Blodrot, tormentille, tesoleie, munnskåldrot, munnskåldgras, hermundgras, skittrot, skjetrot, skjutturot, teppa. Noen steder har planten hatt navn som må tolkes som forvanskninger av tormentilla-navnet, f.eks. turmian, tormo tillerot, tellerot, tellegras og tolvmannsrot. Noen lokalnavn er knyttet til at man trodde blomstene hadde innvirkning på melkekvaliteten, som smørblom, smørsoleia, smørkolla og kjinnekross.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Potentilla erecta (L.) Raeusch.
Potentilla tormentilla Scop.
Tormentilla erecta L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Varraruohtas, Fierpen-roehtse.
SVENSK:  Blodrot, Tormentilla.
DANSK:  Tormentil, Opret potentil, Blodrød.
ISLANDSK:  Blóðmura, Engjamura.
FINSK:  Rätvänä.
ENGELSK:  Tormentil, Septfoil, Bloodroot, Erect cinquefoil, Shepherd's knot.
TYSK:  Aufrechtes Fingerkraut, Blutwurz, Tormentillwurzel, Tormentill, Gemeiner Tormentill.
FRANSK:  Potentille dressée, Tormentille.
SPANSK:  Tormentilla.

Vær oppmerksom på at det engelske navnet Bloodroot, som ofte brukes på tepperot, egentlig er det offisielle navnet på en helt annen plante, nemlig den amerikanske arten Sanguinaria canadensis. Denne planten tilhører en annen familie og har andre medisinsk egenskaper enn tepperot.

 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av tepperot

BOTANISK BESKRIVELSE
Tepperot er en 10-30 cm høy, flerårig urt. Stenglene er spede, nedliggende eller opprette, og rikt forgreinet. Den korte jordstengelen er tykk og kraftig, og rødlig innvendig når den snittes. De grunnstilte bladene er tre- til femkoplede, men visner tidlig. Stengelbladene er nesten sittende, trekoplede, men ser femkoplede ut på grunn av de tannete, velutviklede bladørene. Blomstene sitter enkeltvis på lange stilker. Der er gule, og karakteristiske med sine fire kronblad som sitter som et kors. Roten inneholder mye garvestoffer og har en snerpende smak.
 
UTBREDELSE
Tepperot er viltvoksende i Europa, Vest-Sibir, Lilleasia, Newfoundland. I Norge er tepperot vanlig både i lavlandet og på fjellet i mesteparten av landet, men mangler i indre Troms og Finnmark. Planten vokser gjerne på mager jord på tørre rabber, blant lyng og på torvmyrer.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tormentillae rhizoma / Potentillae radix: Tepperot-rot. Tormentillae tinctura: Tepperot-tinktur. Jordstengelen graves opp tidlig om våren eller seint på høsten. De små røttene fjernes før rotstokken rengjøres og tørkes, først langsomt og luftig, seinere ved middels varme. Etter tørking finskjæres eller pulveriseres rotstokken. 2,5-3 kg friske rotstokker gir 1 kg tørket droge.

Tepperot er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Roten inneholder tormentillarødt, et fargestoff med bakteriehemmende virkning. Videre 10-25 % garvestoffer av katekintypen, saponinet tormentosid, et diglykosid av triterpenalkoholen tormentol, litt eterisk olje, harpiks og plantesyrer.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Astringerende (sammentrekkende), blodstillende, blodårestyrkende, sårhelende, smertestillende, betennelsesdempende, bakteriehemmende, stoppende ved diaré, antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Sår, blødninger, neseblod, diaré, dysenteri, blødende tannkjøtt, tannkjøttbetennelse og andre betennelser i munn og svelg, halsinfeksjoner, magekatarr, tarmkatarr, irritabel tykktarm, eksem, utslett, menstruasjonsproblemer, utflod, sprukne lepper og hemoroider.
 
OMTALE AV TEPPEROT

Historisk anvendelse av tepperot

Tepperot er en av våre mest virksomme garvestoffdroger, og dens medisinske virkning har vært kjent i lange tider. I europeiske urtebøker fra tidlig middelalder omtales jordstengelen som Rhizoma tormentillae (av tormentum = smerte). Planten ble tillagt nesten magiske evner som botemiddel mot alle slags smertetilstander, og i seinmiddelalderen ble den sterkt anbefalt i kampen mot pest. Bruken var nok også knyttet opp mot signaturlæren. Man så i korsformen i blomstens fire kronblad (fem er det normale i slekta Potentilla) et tegn på plantens sterke kraft, og den røde margen i jordstengelen tydet man som at planten var virksom mot alle tenkelige problemer knyttet til blodet. Blødninger kunne stoppes, og den kunne brukes både til å stoppe og fremkalle menstruasjonen hos kvinner. Tepperot ble sett på som et vidundermiddel, og ble ofte brukt som en siste utvei. I Norge synes bruken av tepperot å ha vært mer utbredt enn i de fleste andre land i Europa, og det helt opp til vår tid.

Det latinske slektsnavnet til tepperot, Potentilla, kommer av potentia som betyr kraft. Det norske navnet har sin opprinnelse i det gammelnorske ”å teppa”, som betyr å stoppe (egentlig å sette tapp i), og kommer av bruken av tepperot som et stoppende middel ved diaré. Lokalnavnet "skittrot" er også knyttet til denne bruken av tepperot.

At blomstene er korsformet, og at de har en fin gul farge, gjorde at folk mente de måtte ha en heldig virkning på melken. Mange steder på Vestlandet, fra Rogaland og nordover, har de kalt denne blomsten smørblom, smørsoleia, smørkolla (et navn som også er brukt på andre gule blomster) og kjinnekross. Noen steder pleide de å kaste en blomst av tepperot i bunnen av bøtta første gang de melket ute om våren. Det skulle bringe hell for resten av sommeren.

En effektiv garvestoffdroge

Tepperot anvendes innvortes mot både akutt og kronisk diaré, ved mage- og tarmkatarr, og for å stoppe indre blødninger. Den er særlig anvendelig der forstoppelse og diaré veksler, siden den inneholder tormentillarødt som virker bakteriehemmende. Tepperot må imidlertid ikke brukes ved kronisk forstoppelse. Altfor sterk menstruasjonsblødning kan dempes ved å drikke tepperot-te.

Utvortes brukes tepperot til munn- og gurglevann ved blødende tannkjøtt, betennelser i munnhule og svelg, også ved betente mandler (jfr. det folkelige navnet munnskåldrot). Dessuten kan den anvendes til bad ved hemoroider og til omslag på sår og brannsår. Tepperot brukes også ved væskende eksem og utslett. Neseblod kan stilles ved at man trekker lunken tepperot-te opp i nesen. Garvestoffene i roten hjelper på skropedannelsen og har en viss lokalbedøvende virkning.

I folkemedisinen har tepperot vært anbefalt mot sprukne lepper, ved klemskader og utflod. Den ble da mest anvendt som salve. Pulverisert tepperot ble strødd på sår, som da fort ble leget. Også sår på husdyrene ble behandlet med tepperot. Sårene ble smurt inn med salve, eller vasket med tepperot-te.

Anvendelse og dosering av tepperot

Tilberedning av te: Kok 1-3 spiseskjeer hakket tepperot i 1/2 liter vann i 15 minutter. Drikk en kopp flere ganger om dagen mellom måltidene. Dette avkoket brukes også som gurglemiddel, og til omslag og bad. Det må opplyses at dette er en svært lite velsmakende drikk, men den kan tilsettes peppermynte, kamille eller sitronmelisse for å forbedre smaken. Disse urtene virker dessuten godt for fordøyelsen.

Tilberedning av tinktur: Finskåret tepperot får trekke 4-6 uker i rent brennevin (40 %) på en varm plass, rystes daglig og filtreres til slutt. Benytter man tinktur til gurgling, er doseringen 10-20 dråper til en munnfull vann. Tepperot har en sterkt inntørkende virkning, og kan ved altfor sterke doser lett irritere magens slimhinner.

Tilberedning av salve: Vask, skrap og riv en fersk tepperot. La den småkoke i 10-20 minutter i lik vekt med olivenolje, og la det hele trekke natten over. Varm deretter massen til flytende tilstand og sil den gjennom en duk. Varmes så i vannbad, tilsett en bit bivoks til voksen smelter, rør og avkjøl til salven stivner.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen interaksjoner med andre medisiner er kjent ved forskriftsmessig bruk av tepperot. Drogen kan føre til mageproblemer hos sensitive personer, og også hos andre hvis den inntas i alt for store doser. Inntak av store doser kan dessuten føre til forstoppelse.

 

Flere bilder av tepperot
LITTERATUR
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Høeg, Ove Arbo: Norske legeplanter.  Artikkel i Blyttia, bind 16 s.145-169. 1958.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016