Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KUSYMRE   

KUSYMRE
Primula vulgaris
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kusømra, kublom, gulveis, liblom, aurikla m.fl. 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Primula vulgaris Huds.
Primula acaulis (L.) Hill
Primula grandiflora Lam.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Jordviva.
DANSK:  Storblomstret kodriver.
FINSK:  Kääpiöesikko.
ENGELSK:  Primrose.
TYSK:  Stengellose Schlüsselblume. Schaftlose Schlüsselblume.
FRANSK:  Trimevère sans tige, Primevère vulgaire.
SPANSK:  Primavera.
 
FAMILIE
Nøkleblomfamilien (Primulaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kusymre

BOTANISK BESKRIVELSE
Kusymre er en flerårig, 10-25 cm høy urt med kraftig jordstengel. Bladene sitter i en rosett, de er rynket, og hårete på undersiden. Blomsterstenglene er relativt korte og blir fort slappe. Enkeltstående gulhvite blomster med mørkere flekker i svelget (større enn hos marianøkleblom). Blomstringen skjer i april og mai. Kusymre vokser gjerne i store tuer.
 
UTBREDELSE
Vokser i fuktig, skyggefull skog og på grasbakker i Mellom-Europa og Vest-Europa. I Norge er kusymre knyttet til kyststrøkene. Arten er vanligst på Vestlandet, men går østover til Kristiansand og nordover til Sør-Trøndelag.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Blomstene, bladene og roten kan benyttes medisinsk. Roten samles tidlig om våren når planten står i blomst, eller om høsten.

Kusymre er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bl.a. saponiner, salisylater, fenolglykosider, flavonoider og eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smertestillende, krampeløsende, beroligende, slimløsende, betennelseshemmende og sårhelende. Urten har vært brukt som ormemiddel og brekkmiddel.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, bronkitt, luftveisplager, søvnproblemer, angst, nervøs hodepine, gikt, revmatisme, sår hud, kuttsår, nervesmerter, leddsmerter, såre øyne og rynker.
 
OMTALE AV KUSYMRE

Innledning

Kusymre har en meget lang historie som medisinplante i Europa, og tidligere tiders bruk var særlig knyttet til forhold som involverer kramper, lammelser og revmatiske smerter. Urten var omtalt hos Plinius som middel mot lammelser, gikt og revmatisme, og den ble av Culpeper ansett som et sårhelende middel. Både blomstene og røttene er blitt anvendt, men roten ble ansett som mer virksom enn blomstene. Tidligere ble blomstene brukt i elskovsdrikker. På grunn av den behagelige duften den avgir, kan den rødbrune, aromatiske rotstokken brukes i potpurriblandinger.

Kusymre har lignende virkning som marianøkleblom

Kusymre kan brukes som en erstatning for marianøkleblom (Primula veris), men anses for å være mindre effektiv. Både blomstene, bladene og røttene kan brukes innvortes ved bronkitt, luftveisinfeksjoner, søvnproblemer, angst, revmatiske plager og gikt. Et uttrekk av roten er et godt middel mot nervøs hodepine. Planten inneholder saponiner, som står for den slimløsende virkningen, og salisylater som har en smertestillende, betennelseshemmende og febernedsettende virkning. Utvortes kan den brukes på sår hud, mindre kuttsår og ved nervesmerter og leddsmerter. Vannet etter bløtlagte, tørkede blad kan lindre såre øyne. Et uttrekk i destillert vann har vært brukt som ansiktsvann mot misfarging og rynker.

Kusymre kan spises

Både blomster og blad av kusymre er spiselige, og skal ha en blodrensende effekt. Blomstene tar seg fint ut i grønne salater, eller de kan kandiseres og brukes som pynt på desserter og kaker. Unge kusymreblad kan brukes som grønnsak, men bør helst dampes og vendes i smør før de spises.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Bruk ikke kusymre under graviditet, ved allergi for aspirin eller samtidig med antikoagulerende medisin. En for høy dosering vil kunne gi oppkast og diaré. Vær oppmerksom på at enkelte mennesker reagerer allergisk på planter i Primula-slekta.

 

Flere bilder av kusymre
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Den store urteboken.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag A/S 1990.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Christophersen, Erling: Norske medisinplanter.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard) 1960.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter. Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016