Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ELGHORNSLAV  

ELGHORNSLAV
Pseudevernia furfuracea
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pseudevernia furfuracea (L.) Zopf
Evernia furfuracea (L.) W. Mann
Pseudevernia olivetorina (Zopf) Zopf
Pseudevernia soralifera (Bitter) Zopf
Parmelia furfuracea (L.) Ach.
Parmelia ceratea (Ach.) Zopf
Parmelia olivetorina (Zopf) Sandst.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Gällav.
DANSK:  Grå fyrrelav.
ISLANDSK:  Elgshyrna.
FINSK:  Hankakarve.
ENGELSK:  Tree moss / Fir moss (Storbritannia) / Oakmoss (USA) / Branny lichen.
 
FAMILIE
Parmeliaceae.
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av elghornslav

BOTANISK BESKRIVELSE

Elghornslav er en opptil 12 cm lang buskformet lav med avflatede, svakt renneformede, 1-5 mm brede greiner som er utsperret gaffelgreinet i ett plan og med spredte, korte sidegreiner. Greinenes overside er grå og som regel dekket av kule- til stiftforma isidier. Undersiden er matt og svart ved basis, men ellers forholdsvis lys. Apothecier er forholdsvis sjeldne, og har bred stilk, brun skive og enkle, fargeløse sporer.

Utseendemessig kan elghornslav mine om bleiktjafs (Evernia prunastri). Tilstedeværelsen av ididier på den grå oversiden kombinert med en svart underside skiller den fra bleiktjafs, som oftest er gulaktig, med lys underside og soredier på oversiden. Artene kan også skilles med kjemiske karakterer.

 
UTBREDELSE

Elghornslav forekommer i den sørlige boreale sonen i Fennoskandia, og er i Norge vanlig nordover til Nordland. Arten mangler i fjelltraktene og i arktiske områder. Elghornslav vokser oftest på fattigbarkstrær, særlig gran og furu, men finnes også på løvtrær og berg.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

En ekstrakt (resinoid) som utvinnes fra elghornslav brukes i parfymeindustrien. Resinoidet er ikke løselig i vann, men i 95 % alkohol (som blir mørk eller grønn) og i vegetabilske oljer, og har en bark-, røyk- eller tjæreaktig duft. Evernia furfuracea extract (Tree moss concrete på engelsk) er en konkret av elghornslav. Man kan også lage en absolutt ved at resinoidet ekstraheres med varm alkohol, petroleumseter eller benzen. Dette brukes som fiksativ i alle slags parfymer. En absoluttolje og en eterisk olje som destilleres fra resinoidet brukes i fine parfymer.

 
INNHOLDSSTOFFER
Lavsyrer (atranorin, physodessyre og/eller olivetorsyre), i tillegg til duftstoff.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Antibiotisk, astringerende og aromatisk. Brukes som fiksativ i parfymeindustrien.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

I eldre tiders europeiske folkemedisin brukt utvortes på sår, eksem og hemoroider, og innvortes ved feber, astma, blodstigning og høyt blodtrykk.

 
ELGHORNSLAV
 

Elghornslav ble, sammen med andre medisinske planter, funnet i en vase i en grav i Egypt som er datert til 1600-1400 år f.Kr. Laven ble brukt av de gamle egypterne som et absorberende og aromatisk innpakningsmateriale ved balsamering av mumier. Det var sikkert et klokt valg, da laven ifølge forskning har vist seg å inneholde antibiotiske stoffer. Elghornslav ble også blandet i brødmelet, noe som ga brødet en spesiell aroma som ble verdsatt av egypterne. Siden klimaet i Egypt er for tørt til at elghornslav kan vokser der, ble laven importert fra de greske øyene og kanskje andre steder i Europa.

Elghornslav i folkemedisinen

I medisinen har elghornslav vært brukt som en erstatning for kinin, ved feber og som et astringerende middel. Vi kjenner til at laven i Tyrkia ble brukt på sår, eksem og hemoroider, i en helende krem med leire. I Spania ble laven drukket som te ved blodstigning, høyt blodtrykk og luftveisplager som astma. Laven ble vasket og kokt i lang tid før teen ble drukket. Elghornslav ble blandet med bleiktjafs (Evernia prunastri) og kvistlav (Hypogymnia physodes) til et middel som ble kalt lichen quercinus virdes, og som var en populær medisin i det tidlige moderne Europa. Laven har liten betydning i våre dagers urtemedisin.

Brukes i parfymeindustrien

Elghornslav ligner på bleiktjafs (Evernia prunastri) og har på samme måte som denne vært brukt innen parfymeindustrien, som med ulike ekstraksjonsmetoder får fram ulike ekstrakter. Alle ekstraktene av elghornslav blir mørke og tyktflytende, og tykner enda mer i kulde. De brukes som et fiksativ som hjelper til å binde de lett flyktige parfymeoljene slik at de ikke fordamper så lett. Ekstrakten har dessuten en god duft som forhøyer parfymen. Elghornslav og bleiktjafs samles først og fremst i Mellom- og Sør-Europa, der også parfymeindustrien finnes.
 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Elghornslav ligner bleiktjafs, som er den mest allergifremkallende ingrediensen i standardtesten for å diagnostisere duftstoffsallergi. Derfor kan mange reagere allergisk på resinoidet som finnes i elghornslav. Ellers er det i tilgjengelig litteratur ikke funnet noen advarsler mot bruk av elghornslav. 

 

Flere bilder av elghornslav
LITTERATUR
Holien, Håkon og Tor Tønsberg: Norsk lavflora. 2. utgave.  Trondheim, Tapir Akademisk Forlag 2008.
Krog, Hildur, Haavard Østhagen og Tor Tønsberg: Lavflora. Norske busk- og bladlav. 2. utgave.  Oslo, Universitetsforlaget AS 1994.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Rankovic, Branislav (editor): Lichen Secondary Metabolites. Bioactive Properities and Pharmaceutical Potential.  Springer International Publishing Switzerland 2015.
Thell, Arne & Roland Moberg: Nordic Lichen Flora, Vol. 4 Parmeliaceae.  The Nordic Lichen Society 2011
 

 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 15.03.2020