Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KUDZU   

KUDZU
Pueraria lobata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kudzubønne 
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pueraria lobata (Willd.) Ohwi
Pueraria montana lobata (Willd.) Maesen & S.M.Almeida
Pueraria montana (Lour.) Merr.
Dolichos lobatus Willd.
Glycine javanica L.
Pachyrhizus thunbergianus Sieb. & Zucc.
Pueraria hirsuta (Thunb.) C. Schneider
Pueraria thunbergiana (Sieb. & Zucc.) Benth.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Kudzu.
DANSK:  Kudzu.
ENGELSK:  Kudzu / Kudzu vine / Japanese arrowroot / Pueraria.
TYSK:  Kudzu / Kudzubohne.
FRANSK:  Kudzu.
SANSKRIT:  Bidari kand.
KINESISK:  Ge gen (Ge hua).
 
FAMILIE
Ertefamilien (Fabaceae ).
 

BOTANISK BESKRIVELSE
Kudzu er en kraftigvoksende, bladfellende slyngplante med inntil 1,8 m lange, tykke rotstokker, hårete stilker og trekoplede blad som blir inntil 18 cm lange. De purpurfargede, ca. 2 cm lange blomstene er velduftende og forekommer i inntil 25 cm lange, opprette klaser. De etterfølges av flate, hårete frukter som deler seg når de er modne. Plantene kan bli inntil 20 m høye. Kudzu er dekorativ og kan fungere som en prydplante, men blomstene vil da normalt være skjult av det frodige bladverket. Planten er så kraftigvoksende at den på steder med gunstig klima kan bli et meget plagsomt ugras som det er nesten uråd å utrydde. Som et medlem av ertefamilien kan kudzu tilføre jorda nitrogen ved hjelp av bakterieknoller på røttene.
 
UTBREDELSE
Opprinnelig viltvoksende i India, Kina og Japan. Planten blir dyrket i deler av Kina. Kudzu ble innført til USA i 1870-årene og mye plantet i de sørøstlige statene fram til 1933 som beskyttelse mot erosjon. I løpet av 10 år var planten blitt et meget plagsomt ugras som dekte 200 000 hektar. Dette skyldes plantens ekstremt raske vekst. Under ideelle forhold kan en kudzuranke vokse inntil 30 cm på en dag og inntil 30 m i løpet av en vekstsesong. I deler av USA har plantene nå spredt seg så mye at de er blitt kalt "en vegetabilsk form for kreft".
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Puerariae radix: Tørkede rotknoller (kalles Ge gen på kinesisk). Sjeldnere brukes blomstene, Puerariae flores, (kalles Ge hua på kinesisk). Knollene graves opp fra oktober til april og brukes friske til juice, eller tørkes for bruk i avkok og pulver. Etter at de er gravd opp blir rotknollene rengjort, ytterbarken blir skrellet av og roten blir skåret i skiver. Rotebitene tørkes i solen eller med kunstig varme. Blomsterklasene samles sent på sommeren eller tidlig på høsten, når omkring halvparten av blomstene har åpnet seg. Så fjernes stilken og blomstene tørkes i skygge. Smaken er litt bitter, kjølig og nøytral.
 
INNHOLDSSTOFFER
Glykosider (kudzusaponinene A1, A2, Ar, SA4, SB1), steroler og isoflavoner (puerarin, daidzin og daidzein). Isoflavonene har østrogenlignende virkning. Virkningen mot alkoholmisbruk er tilskrevet stoffene daidzin og daidzein.

Etter at de er skrelt inneholder kudzurøtter omkring 2,1 % protein, 0,1 % fett, 27,1 % karbohydrater og 1,4 % aske. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
En søt, avkjølende, bløtgjørende og styrkende urt som virker svettedrivende, febersenkende, smertestillende, krampeløsende, blodtrykksenkende, blodsukkersenkende og fordøyelsesfremmende. Kan brukes som en antidot ved alkoholisme.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Rotstokkene brukes innvortes mot forkjølelse, influensa, febersykdommer, og tørste hos diabetikere. Også brukt ved akutte plager som stive skuldre og nakke, plutselig døvhet, magekatarr, kvalme, diaré, dysenteri og oppkast, alkoholforgiftning og oppblåst tykktarm. Ofte kombinert med blomstene av krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) ved alkoholisme, bakrus og alkoholforgiftning. Ellers ved høyt blodtrykk, hodepine, migrene, tinnitus, meslinger og andre utslett, og angina pectoris. Utvortes mot slangebitt.
 
 
KUDZU

Planteslekta Pueraria er oppkalt etter professor M. N. Puerari (1766–1845), som kom fra Sveits, men som arbeidet i København. Slekta, som har sin naturlige utbredelse i Sørøst-Asia og Japan, består av omkring 20 arter av urteaktige eller treaktige klatreplanter. Kudzu (Pueraria lobata) er en bladfellende klatreplante med tett bladverk og lange rakler med duftende erteblomster. Arten er verdifull som en rasktvoksende slyngplante som kan dekke store veggflater på kort tid, eller utgjøre et fint markdekke hvis den ikke støttes opp. På god jord kan den vokse 30 meter i løpet av en vekstsesong.

Denne svært nyttige planten har imidlertid fått et heller tvilsomt rykte etter at den ble innført til USA fra Japan i 1870-årene. Den ble da framstilt som en plante som kunne gi store avlinger av mat, fôr og fiber. En annen nyttig egenskap skulle være at planten kunne beskytte mot jorderosjon, og av den grunn ble den plantet i stor stil av Soil Erosion Service fram til 1933. Ti år seinere hadde kudzu spredt seg over 200 000 hektar i Sørøst-Amerika. Kampen for å utrydde, eller i det miste kontrollere planten, har fortsatt helt inn til våre dager. På den annen side er kudzu en eldgammel nytteplante med et stort omdømme som en kulinarisk og medisinsk plante, og har i lange tider vært brukt i det japanske kjøkken.

Kudzu som mat

I Japan brukes kudzu både som mat og medisin. Stilkene og unge blad kan spises, rå eller kokte. De friske unge skuddene smaker som en blanding av bønner og peanøtter. Blomstene kan kokes og brukes i pickles. Røttene spises enkelte ganger som en grønnsak. Kudzurot er kilden til en fin stivelse, kjent som japanese arrowroot, og brukes i det japanske kjøkken som et fortykningsmiddel i sauser, supper og nudler på samme måte som maisstivelse. Stenglene gir en fiber som kalles kokemp og som er nyttig til å lage tekstilfibre, tauverk og papir.

Kudzu som medisin

Man kjenner til at kudzu har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i over 2000 år, og den regnes med blant de 50 viktigste urtene i kinesisk urtemedisin. Den brukes bl.a. til behandling av alkoholisme, hodepine, stive skuldre og nakke, og smerter som skyldes høyt blodtrykk. Kudzu øker gjennomstrømningen i blodårene, en virkning som kan bidra til å redusere muskelsmerter og stivhet. Urten kan også virke direkte på virusinfeksjoner som gir muskelsmerter.

Kudzu blir ellers brukt ved angina pectoris og i kreftbehandling. Urten kan være til hjelp i behandling av tidlige stadier av døvhet og ulike nevrologiske tilstander, og har ellers tradisjonelt blitt brukt ved luftveisinfeksjoner. I en klinisk undersøkelse ble et preparat av kudzu gitt daglig til 33 pasienter som led av plutselig døvhet. Vitamin B-kompleks ble gitt samtidig. I følge subjektive og objektive målinger ble ni pasienter kurert og seks viste betydelige forbedringer.

Kudzu som er tørr-ristet i en panne er et utmerket styrkemiddel for milten og kan bidra til å ta ned en diaré. Urten kan hjelpe til å gjøre kroppen mer basisk. Stoffet puerarin i roten er dessuten vist å ha 100 ganger så kraftig antioksidantvirkning som vitamin E.

Alkoholisme

Kinesiske leger har i lange tider brukt kudzu som en kur mot alkoholisme. Teen som brukes kalles xing-jiu-ling. En biokjemier ved Harvard Medical School, Wing-Ming Keung, utførte studier i Hong Kong som involverte mer enn 300 tilfeller av alkoholisme, og i alle tilfellene han undersøkte viste kudzu seg å være effektiv for å kontrollere og undertrykke trangen til alkohol, uten bivirkninger. Kudzu reduserte vanligvis alkoholtrangen innen én uke, og i over 80 % av tilfellene var trangen til alkohol helt borte i løpet av to til fire ukers behandling.

Forskere ved Indiana University har oppdaget to forbindelser som påvirker de enzymene som bryter ned alkohol i leveren. Som et resultat vil et biprodukt av alkoholen som kalles acetaldehyd dannes. Når dette skjer vil kvalme, rødming i ansiktet og generell uvelhet oppstå. Stoffet virker på tilsvarende måte som medisinen disulfiram (Antabus). Kudzu vil imidlertid ikke fremkalle kvalme i samme grad som Antabus, men begge behandlingene øker ubehaget ved forgiftning.

I en dyrestudie ble hamstere gitt valget mellom vann og alkohol som drikke. Når dyrene ble foret med kudzu valgte de vann, uten kudzu falt valget på alkohol. Med kudzu minket alkoholinntak med omkring 50 %. Etter at de sluttet å gi kudzu, gjenopptok forsøksdyrene alkoholinntaket til det opprinnelige nivået.

En dobbelblind undersøkelse, som gikk over én måned og omfattet 38 individer med alkoholisme, fant ingen forbedring hos de som ble gitt kudzu, sammenlignet med kontrollgruppen. Disse resultatene minsket begeistringen rundt bruk av kudzu til dette formålet. En årsak til det negative resultatet kan være at stoffet daidzin i kudzu ble mindre effektivt når det ble renset under produksjonen av medisinen. Kudzu kan være mer effektiv når den brukes i naturlig tilstand, som f.eks. i en kudzu-te. Det er også mulig at personer av asiatisk opprinnelse responderer bedre enn folk i Vesten på behandling av alkoholisme med bruk av kudzu. I Øst-Asia, særlig i Korea, mangler så mange som 80 % av befolkningen det enzymet som danner acetaldehyd. Siden alkoholtoleransen er genetisk lavere blant slike personer, kan kudzu ha en mer dramatisk effekt på dem.

Basert på den potensielle bruken for å kontrollere avhengighet av alkohol, og det faktum at den har vært mye brukt som folkemedisin i India, har forskere ved Jiwaji-universitetet i India fastslått at kudzuekstrakt hjelper til å stimulere regenereringen av en skadet lever, og gjør leveren mer motstandsdyktig mot skadelige gifter.

Kreft

Mange krefttyper, inklusive brystkreft og noen former for melanom (pigmentrik svulst i huden som kan være ondartet), blir stimulert av hormonet østrogen. Kudzu inneholder flere kjemiske stoffer som er svært like østrogen. Et av dem, formononetin, har ingen virkning på kroppen som sådant, men blir omdannet av vennlige bakterier i fordøyelsessystemet til en østrogenlignende forbindelse som kalles daidzein. Daidzein binder seg til de cellene som normalt ville blitt aktivisert av østrogen. Stoffet blokkerer for østrogenet på aktivatorplassene på brystkreftceller, uten å stimulerer kreftcellene til å dele seg. Studier i Japan, USA og Finland har vist at isoflavonene, en familie med kjemiske stoffer som også inkluderer formononetin, er tydelig knyttet til reduserte forekomster av brystkreft og livmorkreft.

Hjertesykdommer

Flavonoidlignende stoffer i kudzu hjelper til å øke mikrosirkulasjonen og blodgjennomstrømningen i arteriene i hjertet. Kudzu reduserer hjertets behov for oksygen og øker samtidig blodsirkulasjonen. Stoffer i urten virker avslappende på musklene som omkranser venstre hjertepulsåre, og senker hjerterytmen. Det foreligger rapporter om at urten har senket blodtrykket hos mennesker og dyr.

Kudzu framviser videre en antioksidantvirkning som vil kunne bremse innsnevring av arteriene. I en klinisk studie ble kudzu brukt mot angina pectoris. Varigheten av studien var 4 til 22 uker. Av 71 pasienter fikk 29 store forbedringer, 20 pasienter viste noe bedring, mens 22 pasienter viste liten eller ingen bedring.

Et innholdsstoff i kudzu er en beta-blokker som demper høy puls som skyldes stress. I tillegg til å bli brukt til å redusere høyt blodtrykk, hjelper beta-blokkere til å redusere opphovninger i øyet hos personer med glaukom (grønn stær). Puerarin, beta-blokkeren i kudzu, kan gi samme virkning.

Bruk

Kudzu brukes enklest i tablettform. Tablettene er normalt standardisert slik at 10 mg ekstrakt tilsvarer 5 g av urten. Kudzu er i utlandet også tilgjengelig som te. Dette er en svært lite giftig plante. Selv et inntak av 100 g urt i én enkelt dose har ikke gitt noen bivirkninger. Det er viktig å huske at den østrogenlignende virkningen til kudzu ikke oppstår før de vennlige tarmbakteriene har omdannet et av stoffene i urten. Av den grunn vil en antibiotikakur ta bort virkningen av kudzu, da antibiotika vil kunne skade den naturlige floraen av tarmbakterier. Siden kudzu er å betrakte som legemiddel i Norge, er preparater med urten neppe å få tak i her i landet.

Dyrking

I områder der vintertemperaturen blir under -15 °C kan kudzu dyrkes som en ettårig plante. Ellers skjæres den ned etter at det er blitt frost og vil skyte nye skudd fra rota om våren, hvis rota ikke har vært frosset. Plantene må vokse i en veldrenert jord i full sol. Skuddene kan beskjæres om våren for å hindre spredning. Formeres enklest med frø som sås om våren. Frøene spirer raskere hvis de bløtlegges i 12 timer i varmt vann før de sås i potter i veksthus. Spiring skjer innen to uker. Prikle ut frøplantene i egne potter når de er store nok til å håndteres og plant dem ut etter at faren for nattefrost er over. Plantene kan også formeres ved deling om våren eller med avleggere i vekstsesongen.

Dette er en plante som vi neppe vil lykkes med å dyrke på friland i Norge. Selv i England vil ikke plantene hver år komme i blomst. I England dyrkes kudzu derfor som en ettårige plante som får startkultur i veksthus og plantes ut etter at faren for frost er over. De kan der vokse inntil 6 m det første året.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Inntak av kudzu er ansett som trygt og det er ikke angitt giftvirkning ved noen dosering (planten brukes da også som mat!). I kinesisk terminologi angis det at urten må brukes med forsiktighet når det er sterk svetting eller en følelse av kulde i Magen. Inntil mer forskning er gjort, frarådes kudzu brukt av gravide og ammende, og urten skal ikke gis i terapeutiske doser til barn. Urten må brukes med forsiktighet av personer med hjertesykdommer. Kudzu kan øke virkningen av hjertemedisiner som f.eks. hjerteglykosider og midler mot hjertearytmi, og må ikke brukes samtidig med slike medisiner.

Det advares mot å plante kudzu i hagen, da det er fare for at planten kan bli et besværlig ugras, noe som nok helst gjelder varmere strøk enn i Norge. I land med varmt klima er det ekstremt vanskelig å utrydde kudzu. Hvis bare en liten rotbit blir igjen i jorda, vil en ny plante spire fram fra den. 

 
KILDER
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion Books Limited 2003.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Li, Thomas S.C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel: A Handbook of Chinese Healing Herbs.  Boston, Shambhala 1995.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 29.11.2016
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn