|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kudzu er en
kraftigvoksende, bladfellende slyngplante med inntil 1,8 m lange, tykke
rotstokker, hårete stilker og trekoplede blad som blir inntil 18 cm
lange. De purpurfargede, ca. 2 cm lange blomstene er velduftende og
forekommer i inntil 25 cm lange, opprette klaser. De etterfølges av
flate, hårete frukter som deler seg når de er modne. Plantene kan bli
inntil 20 m høye. Kudzu er dekorativ og kan fungere som en prydplante,
men blomstene vil da normalt være skjult av det frodige bladverket.
Planten er
så kraftigvoksende at den på steder med gunstig klima kan bli et meget
plagsomt ugras som det er nesten uråd å utrydde.
Som et medlem av ertefamilien kan kudzu tilføre jorda nitrogen ved hjelp av
bakterieknoller på røttene. |
|
|
UTBREDELSE |
Opprinnelig
viltvoksende i India, Kina og Japan. Planten blir dyrket i deler av Kina. Kudzu
ble innført til USA i 1870-årene og mye plantet i de sørøstlige statene
fram til 1933 som beskyttelse mot erosjon. I løpet av 10 år var planten
blitt et meget plagsomt ugras som dekte 200 000 hektar. Dette skyldes
plantens ekstremt raske vekst. Under ideelle forhold kan en kudzuranke
vokse inntil 30 cm på en dag og inntil 30 m i løpet av en vekstsesong. I deler av USA har plantene nå spredt seg så
mye at de er blitt kalt "en vegetabilsk form for kreft". |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Puerariae
radix:
Tørkede rotknoller (kalles Ge gen på kinesisk). Sjeldnere
brukes blomstene,
Puerariae flores, (kalles Ge hua på kinesisk). Knollene graves opp fra
oktober til april og brukes friske til juice, eller tørkes for bruk i avkok og pulver.
Etter
at de er gravd opp blir rotknollene rengjort, ytterbarken blir skrellet av
og roten blir skåret i skiver. Rotebitene tørkes i solen eller med
kunstig varme. Blomsterklasene
samles sent på sommeren eller tidlig på høsten, når omkring halvparten
av blomstene har åpnet seg. Så fjernes stilken og blomstene tørkes i
skygge. Smaken er litt bitter, kjølig og nøytral. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Glykosider
(kudzusaponinene A1, A2, Ar, SA4, SB1), steroler og isoflavoner (puerarin,
daidzin og daidzein). Isoflavonene har østrogenlignende virkning. Virkningen
mot alkoholmisbruk er tilskrevet stoffene daidzin og daidzein.
Etter at de er skrelt
inneholder kudzurøtter omkring 2,1 % protein, 0,1 % fett, 27,1 %
karbohydrater og 1,4 % aske. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En søt, avkjølende, bløtgjørende
og styrkende urt som virker svettedrivende, febersenkende,
smertestillende, krampeløsende, blodtrykksenkende, blodsukkersenkende og
fordøyelsesfremmende. Kan brukes som en
antidot ved alkoholisme. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Rotstokkene
brukes innvortes mot forkjølelse, influensa, febersykdommer, og tørste
hos diabetikere. Også brukt ved akutte plager som stive skuldre og nakke,
plutselig døvhet, magekatarr, kvalme, diaré, dysenteri og oppkast,
alkoholforgiftning og oppblåst tykktarm. Ofte kombinert med blomstene av
krysantemum (Chrysanthemum x morifolium) ved alkoholisme, bakrus og
alkoholforgiftning. Ellers ved høyt blodtrykk, hodepine, migrene,
tinnitus, meslinger og andre utslett, og angina pectoris. Utvortes mot
slangebitt. |
|
|
|
KUDZU |
Planteslekta
Pueraria er oppkalt etter professor M. N. Puerari (1766–1845), som
kom fra Sveits, men som arbeidet i København. Slekta, som har sin
naturlige utbredelse i Sørøst-Asia og Japan, består av omkring 20
arter av urteaktige eller treaktige klatreplanter. Kudzu (Pueraria
lobata) er en bladfellende klatreplante med tett bladverk og lange
rakler med duftende erteblomster. Arten er verdifull som en rasktvoksende
slyngplante som kan dekke store veggflater på kort tid, eller utgjøre et
fint markdekke hvis den ikke støttes opp. På god jord kan den vokse 30
meter i løpet av en vekstsesong.
Denne
svært nyttige planten har imidlertid fått et heller tvilsomt rykte etter
at den ble innført til USA fra Japan i 1870-årene. Den ble da framstilt
som en plante som kunne gi store avlinger av mat, fôr og fiber. En annen
nyttig egenskap skulle være at planten kunne beskytte mot jorderosjon, og
av den grunn ble den plantet i stor stil av Soil Erosion Service
fram til 1933. Ti år seinere hadde kudzu spredt seg over 200 000 hektar i
Sørøst-Amerika. Kampen for å utrydde, eller i det miste kontrollere
planten, har fortsatt helt inn til våre dager. På den annen side er
kudzu en eldgammel nytteplante med et stort omdømme som en kulinarisk og
medisinsk plante, og har i lange tider vært brukt i det japanske kjøkken.
Kudzu
som mat
I Japan brukes kudzu både
som mat og medisin. Stilkene og unge blad kan spises, rå eller kokte. De
friske unge skuddene smaker som en blanding av bønner og peanøtter.
Blomstene kan kokes og brukes i pickles. Røttene spises enkelte ganger
som en grønnsak. Kudzurot er kilden til en fin stivelse, kjent som
japanese arrowroot, og brukes i det japanske kjøkken som et
fortykningsmiddel i sauser, supper og nudler på samme måte
som maisstivelse.
Stenglene gir en fiber som kalles kokemp og som er nyttig til å lage
tekstilfibre, tauverk og papir.
Kudzu
som medisin
Man
kjenner til at kudzu har vært brukt i tradisjonell kinesisk medisin i
over 2000 år, og den regnes med blant de 50 viktigste urtene i kinesisk
urtemedisin. Den brukes bl.a. til behandling av alkoholisme, hodepine,
stive skuldre og nakke, og smerter som skyldes høyt blodtrykk. Kudzu øker
gjennomstrømningen i blodårene, en virkning som kan bidra til å
redusere muskelsmerter og stivhet. Urten kan også virke direkte på
virusinfeksjoner som gir muskelsmerter.
Kudzu
blir ellers brukt ved angina pectoris og i kreftbehandling. Urten kan være
til hjelp i behandling av tidlige stadier av døvhet og ulike nevrologiske
tilstander, og har ellers tradisjonelt blitt brukt ved
luftveisinfeksjoner. I en klinisk undersøkelse ble et preparat av kudzu
gitt daglig til 33 pasienter som led av plutselig døvhet. Vitamin
B-kompleks ble gitt samtidig. I følge subjektive og objektive målinger
ble ni pasienter kurert og seks viste betydelige forbedringer.
Kudzu
som er tørr-ristet i en panne er et utmerket styrkemiddel for milten og
kan bidra til å ta ned en diaré. Urten kan hjelpe til å gjøre kroppen
mer basisk. Stoffet puerarin i roten er dessuten vist å ha 100 ganger så
kraftig antioksidantvirkning som vitamin E.
Alkoholisme
Kinesiske
leger har i lange tider brukt kudzu som en kur mot alkoholisme. Teen som
brukes kalles xing-jiu-ling. En biokjemier ved Harvard Medical School,
Wing-Ming Keung, utførte studier i Hong Kong som involverte mer enn 300
tilfeller av alkoholisme, og i alle tilfellene han undersøkte viste kudzu
seg å være effektiv for å kontrollere og undertrykke trangen til
alkohol, uten bivirkninger. Kudzu reduserte vanligvis alkoholtrangen innen
én uke, og i over 80 % av tilfellene var trangen til alkohol helt borte i
løpet av to til fire ukers behandling.
Forskere
ved Indiana University har oppdaget to forbindelser som påvirker de
enzymene som bryter ned alkohol i leveren. Som et resultat vil et
biprodukt av alkoholen som kalles acetaldehyd dannes. Når dette skjer vil
kvalme, rødming i ansiktet og generell uvelhet oppstå. Stoffet virker på
tilsvarende måte som medisinen disulfiram (Antabus). Kudzu vil imidlertid
ikke fremkalle kvalme i samme grad som Antabus, men begge behandlingene øker
ubehaget ved forgiftning.
I
en dyrestudie ble hamstere gitt valget mellom vann og alkohol som drikke.
Når dyrene ble foret med kudzu valgte de vann, uten kudzu falt valget på
alkohol. Med kudzu minket alkoholinntak med omkring 50 %. Etter at de
sluttet å gi kudzu, gjenopptok forsøksdyrene alkoholinntaket til det
opprinnelige nivået.
En
dobbelblind undersøkelse, som gikk over én måned og omfattet 38
individer med alkoholisme, fant ingen forbedring hos de som ble gitt kudzu,
sammenlignet med kontrollgruppen. Disse resultatene minsket begeistringen
rundt bruk av kudzu til dette formålet. En årsak til det negative
resultatet kan være at stoffet daidzin i kudzu ble mindre effektivt når
det ble renset under produksjonen av medisinen. Kudzu kan være mer
effektiv når den brukes i naturlig tilstand, som f.eks. i en kudzu-te.
Det er også mulig at personer av asiatisk opprinnelse responderer bedre
enn folk i Vesten på behandling av alkoholisme med bruk av kudzu. I Øst-Asia,
særlig i Korea, mangler så mange som 80 % av befolkningen det enzymet som
danner acetaldehyd. Siden alkoholtoleransen er genetisk lavere blant slike
personer, kan kudzu ha en mer dramatisk effekt på dem.
Basert
på den potensielle bruken for å kontrollere avhengighet av alkohol, og
det faktum at den har vært mye brukt som folkemedisin i India, har
forskere ved Jiwaji-universitetet i India fastslått at kudzuekstrakt
hjelper til å stimulere regenereringen av en skadet lever, og gjør
leveren mer motstandsdyktig mot skadelige gifter.
Kreft
Mange
krefttyper, inklusive brystkreft og noen former for melanom (pigmentrik
svulst i huden som kan være ondartet), blir stimulert av hormonet østrogen.
Kudzu inneholder flere kjemiske stoffer som er svært like østrogen. Et
av dem, formononetin, har ingen virkning på kroppen som sådant, men blir
omdannet av vennlige bakterier i fordøyelsessystemet til en østrogenlignende
forbindelse som kalles daidzein. Daidzein binder seg til de cellene som
normalt ville blitt aktivisert av østrogen. Stoffet blokkerer for østrogenet
på aktivatorplassene på brystkreftceller, uten å stimulerer
kreftcellene til å dele seg. Studier i Japan, USA og Finland har vist at
isoflavonene, en familie med kjemiske stoffer som også inkluderer
formononetin, er tydelig knyttet til reduserte forekomster av brystkreft
og livmorkreft.
Hjertesykdommer
Flavonoidlignende
stoffer i kudzu hjelper til å øke mikrosirkulasjonen og blodgjennomstrømningen
i arteriene i hjertet. Kudzu reduserer hjertets behov for oksygen og øker
samtidig blodsirkulasjonen. Stoffer i urten virker avslappende på
musklene som omkranser venstre hjertepulsåre, og senker hjerterytmen. Det
foreligger rapporter om at urten har senket blodtrykket hos mennesker og
dyr.
Kudzu
framviser videre en antioksidantvirkning som vil kunne bremse innsnevring
av arteriene. I en klinisk studie ble kudzu brukt mot angina pectoris.
Varigheten av studien var 4 til 22 uker. Av 71 pasienter fikk 29 store
forbedringer, 20 pasienter viste noe bedring, mens 22 pasienter viste
liten eller ingen bedring.
Et
innholdsstoff i kudzu er en beta-blokker som demper høy puls som skyldes
stress. I tillegg til å bli brukt til å redusere høyt blodtrykk, hjelper beta-blokkere til å redusere opphovninger i øyet hos personer med
glaukom (grønn stær). Puerarin, beta-blokkeren i kudzu, kan gi samme
virkning.
Bruk
Kudzu
brukes enklest i tablettform. Tablettene er normalt standardisert slik at
10 mg ekstrakt tilsvarer 5 g av urten. Kudzu er i utlandet også
tilgjengelig som te. Dette er en svært lite giftig plante. Selv et inntak
av 100 g urt i én enkelt dose har ikke gitt noen bivirkninger. Det er viktig å
huske at den østrogenlignende virkningen til kudzu ikke oppstår før de
vennlige tarmbakteriene har omdannet et av stoffene i urten. Av den grunn
vil en antibiotikakur ta bort virkningen av kudzu, da antibiotika vil
kunne skade den naturlige floraen av tarmbakterier. Siden kudzu er å
betrakte som legemiddel i Norge, er preparater med urten neppe å få tak
i her i landet.
Dyrking
I områder der
vintertemperaturen blir under -15 °C
kan kudzu dyrkes som en ettårig plante. Ellers skjæres den ned etter at det er
blitt frost og vil skyte nye skudd fra rota om våren, hvis rota ikke har
vært frosset. Plantene må vokse i en veldrenert jord i full sol.
Skuddene kan beskjæres om våren for å hindre spredning. Formeres
enklest med frø som sås om våren. Frøene spirer raskere hvis de bløtlegges
i 12 timer i varmt vann før de sås i potter i veksthus. Spiring skjer
innen to uker. Prikle ut frøplantene i egne potter når de er store nok
til å håndteres og plant dem ut etter at faren for nattefrost er over.
Plantene kan også formeres ved deling om våren eller med avleggere i
vekstsesongen.
Dette er en plante som vi
neppe vil lykkes med å dyrke på friland i Norge. Selv i England vil ikke
plantene hver år komme i blomst. I England dyrkes kudzu derfor som en ettårige
plante som får startkultur i veksthus og plantes ut etter at faren for
frost er over. De kan der vokse inntil 6 m det første året. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Inntak av kudzu er ansett som trygt og
det er ikke angitt giftvirkning ved noen dosering (planten brukes da også
som mat!). I kinesisk terminologi angis det at urten må brukes med forsiktighet når det er sterk svetting eller en følelse av
kulde i
Magen.
Inntil mer forskning er gjort,
frarådes kudzu brukt av gravide og ammende, og urten skal ikke
gis i terapeutiske doser til barn. Urten må brukes med forsiktighet av
personer med hjertesykdommer. Kudzu kan øke virkningen av hjertemedisiner
som f.eks. hjerteglykosider og midler mot hjertearytmi, og må ikke brukes
samtidig med slike medisiner.
Det advares
mot å plante kudzu i hagen, da det er fare for at planten kan bli et
besværlig ugras, noe som nok helst gjelder varmere strøk enn i Norge. I
land med varmt klima er det ekstremt vanskelig å utrydde kudzu. Hvis bare
en liten rotbit blir igjen i jorda, vil en ny plante spire fram fra den. |
|
|
KILDER |
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery
2002. |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion
Books Limited 2003. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Foster, Steven & Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Li, Thomas S.C.: Chinese and Related North American Herbs. Phytopharmacology
and Therapeutic Values. Boca Raton, CRC Press 2002. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel: A
Handbook of Chinese Healing Herbs. Boston, Shambhala 1995. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Tierra, Michael: The
Way of Chinese Herbs. New
York, Pocket
Books 1998. |
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press
2003. |
Van Wyk, Ben-Erik &
Michael Wink:
Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 29.11.2016 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|