Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > LUNGEURT   

LUNGEURT
Pulmonaria officinalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pulmonaria officinalis L.
Pulmonaria maculata Dietr.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Lungört, Fläcklungört, Fläckbladig lungört, Fläckig lungört.
DANSK:  Almindelig Lungeurt.
FINSK:  Lehtoimikkä, Rohtoimikkä.
ENGELSK:  Lungwort, Dage of Jerusalem, Jerusalem cowslip, Jerusalem sage, Lung moss, Lungs of oak, Spotted comfrey.
TYSK:  Lungenkraut, Fleckenkraut, Lungenwurz.
FRANSK:  Pulmonaire officinale.
SPANSK:  Pulmonaria.
 
FAMILIE
Rubladfamilien (Boraginaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av lungeurt
Lungeurt avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE
Lungeurt er en omkring 30 cm høy, flerårig plante med krypende jordstengel som setter rikelig med sideskudd. Planten har bredt lansettformede, hårete og svært ru blad. Grunnbladene har hjerteformet basis, og bladskaftet er like langt eller kortere enn bladplata. Bladplata er 1,5-2,2 ganger så lang som bred. De nedre stengelbladene har bladskaft, mens de øvre er sittende. Oversiden av grunnbladene har hvite eller lyst grønne flekker som tydelig skiller seg ut fra grunnfargen. Undersiden av bladene er lysere grønn og uten flekker. Lungeurt har rosa eller blåfiolette, traktformede blomster, og planten blomstrer relativt tidlig om våren. Blomsterfargen endrer seg i løpet av blomstringen, noe som skyldes at fargestoffet anthocyanin skifter fra rødt mot fiolett eller blått etter som cellesafta går over fra å være sur til svakt basisk. Det finnes mange arter av lungeurt, og de krysser seg lett med hverandre og danner mellomformer. Lungeurt er en verdifull nektarkilde for bier tidlig på våren.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Hjemmehørende i Europa og Kaukasus, og finnes viltvoksende nordover til Danmark og Sør-Sverige. Lungeurt dyrkes mye som prydplante i hager og parker, og kan finnes forvillet fra hager, også i Norge.

Lungeurt er en hardfør plante som kan dyrkes over store deler av landet. Den kan formeres med frø, men spiringen tar ofte lang tid. Det er bedre å dele røttene om våren rett etter blomstring, eller om høsten. Lungeurt trives både i skygge og halvskygge, men vil ha en fuktig vokseplass. Plantene kan være utsatt for snegleangrep og soppsykdommen meldugg.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Pulmonariae herba: Lungeurt. Pulmonariae maculosae herba: Flekket lungeurt. Hele den blomstrende urten, eller bare de unge bladene samles inn og tørkes. Drogen mangler lukt og smaker "slimaktig".

Lungeurt er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder allantoin, flavonoider (querecetin og kaempferol), garvestoffer (6-10 %), harpiks, slimstoffer, saponiner, C-vitamin, kalium- og jernsalter, kiselsyre (3 %) og et antikoagulerende glykopeptid. I motsetning til mange slektninger i rubladfamilien, skal lungeurt visstnok ikke inneholde pyrrolizidinalkaloider.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimløsende, hostedempende, bløtgjørende, astringerende, blodstillende, sårhelende, antibakteriell, svettedrivende, urindrivende, irritasjonsdempende og betennelseshemmende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Hoste, heshet, halsvondt, kronisk bronkitt, astma, katarr, influensa, tuberkulose, slimdannelse i luftveiene, hemorroider, diaré, sår, blødninger, inklusive kraftige menstruasjonsblødninger.
 
OMTALE AV LUNGEURT

Innledning

Lungeurt var, etter det vi kjenner til, ikke i bruk i den antikke medisinen, men den er nevnt i flere middelalderskrifter. Hildegard av Bingen omtaler urten som et godt middel mot hoste, astma og andre lungelidelser. Hun skriver bl.a.: ”Lungeurten er varm og litt tørr, og ikke til særlig nytte for menneskene. Men et menneske hvis lunge er oppblåst, slik at han hoster og bare med møye kan trekke pusten, han skal koke lungeurt i vin og drikke det fastende, flere ganger, og han vil bli frisk”.

Lungeurt og signaturlæren

Lungeurt er et interessant og mye brukt eksempel på signaturlæren, en teori som dominerte den medisinske tenkningen i Europa inntil det 16. og 17. århundre. I følge denne læren er mange planter gitt oss av Gud for å helbrede menneskelige sykdommer, og de ulike plantenes utseende skal indikere hvilken nytte man kan ha av dem. De flekkete bladene til lungeurten ser ut som en syk lunge, og de kan i følge signaturlæren således brukes til å helbrede lungesykdommer. En annen måte å knytte urten til lungene på, er å se på blomsterfargen. Nyutsprungne blomster er lyserøde, seinere blir de fiolette og til slutt mørkeblå. Dette tilsvarer fargeskiftningene til blodet, som varierer alt etter om det strømmer til eller fra lungene. Lungeurten var ellers regnet som en Mariaurt, det vil si at det knyttet seg en legende om Jomfru Maria til den. Man sa at de hvite flekkene på bladene stammet fra Marias melk som dryppet på planten en gang hun ammet Jesusbarnet (samme legende er også knyttet til mariatistel Silybum marianum).

En urt med mange legende egenskaper

Lungeurt blir påstått å ha slimløsende, irritasjonsdempende, hostedempende, astringerende, bløtgjørende og betennelseshemmende egenskaper. Den astringerende og betennelseshemmende virkningen er knyttet til garvestoffene og flavonoidene. Når urten påføres utvortes på sår, vil garvestoffene bidra til at proteinene i det omkringliggende vevet danner en beskyttende hinne over såret. Lungeurtens hostestillende egenskap kan skyldes innholdet av slimstoffer, og den bløtgjørende egenskapen antas å komme fra stoffet allantoin. Hvilke kjemiske stoffer som er årsak til urtens slimløsende evne, er ikke sikkert kartlagt.

Lungeurt ved luftveisplager

Lungeurt er blitt brukt til å behandle mange ulike plager i luftveiene, slik som bronkitt, hoste, heshet og influensa. Hos hester anses lungeurt å ha en styrkende effekt på lungene, noe som bidrar til å øke deres yteevne. Den samme effekten er antatt å gjelde også for mennesker med tuberkulose. Det kan tenkes at denne virkningen skyldes plantens innhold av kiselsyre, men det er så langt ingen vitenskapelige undersøkelser som kan bekrefte dette. Lungeurt er også angitt å være astringerende, og kan av den grunn være nyttig ved diaré, blødninger i magetarmkanalen, hemoroider, for rikelig menstruasjon, og utvortes som et sårhelende middel.

Lungeurt inneholder ikke pyrrolizidin-alkaloider

Planteslekta Pulmonaria er nært beslektet med valurt (Symphytum), og mange har derfor antatt at plantene innholder pyrrolizidin-alkaloider som kan skade leveren. Forskerne Wren og Wichtl har ved hjelp av gasskromatografi vist at disse stoffene ikke finnes i prøver av lungeurt som de har testet.

Anvendelse og dosering av lungeurt

Hvis man ønsker å bruke lungeurt ved hoste, heshet, vondt i halsen og slimdannelser i luftveiene, er følgende dosering anbefalt: 2 teskjeer av tørket droge til 2,5 dl kokende vann, får trekke i 10 min. Ta en kopp av dette uttrekket, gjerne søtet med honning, tre ganger daglig.

Et homeopatisk middel lages av lungeurt. Det brukes til behandling av bronkitt, hoste og diaré.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Lungeurt anses som trygg å bruke i terapeutiske doser. Eventuelle bivirkninger ved berøring og inntak av urten kan være kontakteksem, irritasjoner i fordøyelsessystemet og en mulig antikoagulerende virkning. Urten bør derfor ikke brukes sammen med blodfortynnende midler, da den kan forsterke virkningen av disse. Urten kan være allergifremkallende.

Lungeurt bør unngås under graviditet og amming. Dette skyldes ikke nødvendigvis at den er skadelig, men at det mangler kunnskap om eventuelle negative effekter. Det finnes i det hele tatt få studier gjort på mennesker som kan bekrefte sikkerheten og effektiviteten ved bruk av lungeurt, og urten blir av den tyske Commission E derfor ikke anbefalt brukt.

 

Flere bilder av lungeurt
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Gunderson Genz, Randi: Hildegard av Bingens urtehage.  Oslo, Pax Forlag A/S 1998.
Henriksson, Johannes: Växterna i de gamlas föreställningar seder og bruk.  Stockholm, Bokförlaget Rediviva 1975 / 1911.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 22.04.2017