Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KUBJELLE  

KUBJELLE
Pulsatilla pratensis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Kubjølle.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pulsatilla pratensis (L.) Mill.
Anemone pratensis L.
Anemone pratensis subsp. nigricans (Störck) Zämelis
Anemone nigricans (Störck) A. Kern.
Pulsatilla nigricans Störck
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Fältsippa, Backsippa.
DANSK:  Nikkende kobjælde, Kobjælde.
ENGELSK:  Pasque flower, True meadow anemone, Small meadow anemone.
TYSK:  Wiesen-Küchenschelle, Frühlings-Küchenschelle, Nickende Küchenschelle, Wiesen-Kuhschelle.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av kubjelle

BOTANISK BESKRIVELSE

Kubjelle er en 20-30 cm høy, flerårig plante med silkehårete blad og stengler. I motsetning til hos mogop (Pulsatilla vernalis), overvintrer ikke bladrosetten. Rosettbladene er tredobbelt fjærdelte med smale, linjeformede fliker. De tre kransstilte stengelbladene er delte i trådformede fliker og sitter oppunder blomsten. Blomstene er smale, nikkende, fiolette klokker der de seks korthåra blomsterdekkbladene, som har tilbakebøyde spisser, er litt lengre enn de tallrike støvbærerne. Etter avblomstringen retter stilken seg opp, og griffelen vokser ut til et langt, bløthåret nebb som blir sittende på nøttefrukten, slik at hele fruktsamlingen ser ut som en barberkost.

 
UTBREDELSE
Kubjelle er utbredt fra Baltikum og sørover til Mellom-Europas kontinentale strøk, videre mot øst gjennom Øst-Europa til det vestlige Asia. I Norge finnes kubjelle bare omkring ytre Oslofjord, fra Moss og Fredrikstad i Østfold, til Re og Tjøme i Vestfold. Kubjelle vokser på sandmark eller tørt, kalkholdig berg.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
De overjordiske delene av urten brukes medisinsk. Planten samles når den står i blomst. Urten er giftig når den er frisk, derfor må plantematerialet være skikkelig tørket før det kan brukes som medisin. Drogen er ikke holdbar i mer enn ca. ett år.

Det viktige homeopatiske middelet Pulsatilla lages av hele den friske planten, inklusive blomst og rot. Urten hakkes opp og trekkes i alkohol, før væsken filtreres og potenseres.

Kubjelle er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som legemiddel, og har således omsetningsrestriksjoner.

 
INNHOLDSSTOFFER
Kubjelle har nok stort sett de samme innholdsstoffene som stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), dvs. seskviterpenlaktoner, protoanemonin (= ranunculin), anemonin (oksidasjonsprodukt av protoanemonin), triterpenoide saponiner (hederagenin), flavonoider (delphinin og pelargonidinglykosider), anemonekamfer, garvestoffer, karbohydrater (arabinose, fruktose, galaktose, glukose, rhamnose) og eterisk olje.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Tørket urt av kubjelle har tilsvarende egenskaper som stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), dvs. at urten har nerveberoligende, krampeløsende, smertelindrende, svettedrivende, urindrivende, menstruasjonsdrivende, antibakteriell, slimløsende og blodrensende virkning.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
I urtemedisinen brukes kubjelle mot de samme lidelsene som stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris). Det vil si at urten kan brukes ved spenningshodepine, hyperaktivitet, nervebetennelse, enkelte bakterielle hudinfeksjoner, blodforgiftning, smertefulle tilstander i kjønnsorganene, betennelse i testikkelen og bitestikkelen, krampesmerter, premenstruelt syndrom, menstruasjonssmerter, uregelmessig menstruasjon, uteblitt menstruasjon, bekymringer, nervøs utmattelse, hoste, kikhoste, bronkitt, astma, lungesykdommer, søvnproblemer, øreverk og øyeproblemer som f.eks. grå stær.

Det homeopatiske preparatet Pulsatilla kan brukes ved kvinneplager som smertefull menstruasjon, uteblitt menstruasjon, premenstruelle plager, morgenkvalme, plager i overgangsalderen, graviditetsproblemer, forkjølelse, hoste, rennende eller tett nese, influensa, bihulebetennelse, øyeproblemer som sti og øyekatarr, fordøyelsesbesvær, diaré, hemoroider, åreknuter, neseblødning, tannpine, slitasjegikt, revmatisme, smerter i korsryggen, frostknuter, akne, depresjon, migrene og hodepine.

 
OMTALE AV KUBJELLE

Kubjelle i mytologien

Kubjelle har vært brukt medisinsk siden oldtidens Hellas. På ulike språk har planten navn som knytter den til påsken (f.eks. Pasque flower på engelsk), noe den har fått fordi den sørover i Europa ofte blomstrer rundt påsketider. Ifølge en romersk legende sprang planten opp fra gudinnen Venus sine tårer, og den ble derfor brukt til å behandle tåreutsondring. En annen legende, hentet fra den greske mytologien, forteller at gudinnen Flora var sjalu på grunn av sin ektefelles interesse for nymfen Anemone, og omdannet henne til en "vindblomst", overlatt til nordavindens luner. Anemone er avledet av det greske ordet anemos, som betyr vind.

Tradisjonell bruk av kubjelle

I urtemedisinen blir det ikke alltid skilt mellom artene kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), og begge artene anses å ha temmelig lik medisinsk virkning. Til framstilling av det mye brukte homeopatiske middelet Pulsatilla er det Pulsatilla pratensis som benyttes.

Kubjelle var en svært populær urt i urtemedisinen i tidligere århundrer, og var brukt til å behandle en rekke plager. Plantens saft virker hudirriterende og har vært brukt på vorter. I en tid da uttømminger av enhver art var god lære, ble den pulveriserte roten anvendt som nysepulver, og urten ble også brukt som pestmiddel i mange land. Mot feber la man den friske, findelte planten på håndleddet slik at det dannet seg vabler, og dette var et tegn på at det vonde var i ferd med å komme ut.

Urten var ellers tradisjonelt brukt som et middel mot hoste, nervøsitet og søvnløshet, og mot krampaktige smerter i kjønnsorganene hos begge kjønn. Derfor ble den ofte foreskrevet ved premenstruelle smerter, særlig i sammenheng med nervøs utmattelse. Kubjelle ble også gitt ved plager i fordøyelsessystemet og urinveiene, ved nervesmerter, migrene og betennelser i huden og slimhinnene. På 1800-tallet var kubjelle populær til behandling av menstruasjonsproblemer, betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) og andre typer øyebetennelser, alvorlig hoste, kikhoste, innvollsorm, eksem og akutt betennelse i hjerne-ryggmargshinnene (meningitt).

Urtemedisinsk anvendelse i våre dager

Kubjelle brukes ikke like mye i urtemedisinen som før, selv om den fortsatt regnes som et verdifullt middel mot krampesmerter, menstruasjonsproblemer og bekymringer. Den brukes spesifikt mot smerter i kjønnsorganene hos både menn og kvinner (f.eks. i livmor, testikler og bitestikler), særlig ved problemer som er en kombinasjon av kramper i kjønnsorganene og generell nervøs spenning. Kubjelle kan videre være en god urt å bruke ved uregelmessig menstruasjon, premenstruelt syndrom og menstruasjonssmerter, spesielt når plagene opptrer i forbindelse med nervøs utmattelse. Den kan være med på å lindre spenningsreaksjoner og hodepine knyttet til slike plager. I Frankrike har urten tradisjonelt vært brukt mot hoste og som et beroligende middel ved søvnproblemer.

Ekstrakter av kubjelle har vært anvendt til behandling av enkelte sykdommer i det indre øyet, inklusive betennelse i regnbuehinnen (iritt) og senehinnen (skleritt), forstyrrelser av netthinnen, grå stær (katarakt) og grønn stær (glaukom). Urten tas ellers mot den krampaktige hosten som er karakteristiske for astma og kikhoste, og ved andre luftveisplager som bronkitt. Den antibakterielle virkningen til kubjelle gir urten en rolle i behandling av hudinfeksjoner, særlig byller. En olje eller tinktur med urten kan brukes lokalt for å lette øreverk.

Pulsatilla i homeopatien

Det homeopatiske preparatet Pulsatilla ble utprøvd av Hahnemann i 1805, og brukes mot en rekke plager, fra forkjølelse og hoste til fordøyelsesbesvær og kvinnelidelser. Pulsatilla er et av typemidlene i homeopatien, og de som reagerer best på middelet har en mild natur, de er snille, ettergivende og unngår konflikter, men humøret kan skifte brått. De kan imidlertid være sta når det gjelder krav om oppmerksomhet og medfølelse. Deres fysiske symptomer kan også skifte, og de beveges lett til latter eller tårer, har svært lett for å gråte når de er syke, men trøstes raskt med en klem. Andre vanlige trekk er aversjon mot innestengte rom og fet mat, manglende tørst og preferanse for frisk luft.

Pulsatilla gis ved kort, variabel, sein eller uteblitt menstruasjon, menstruasjon med sterke smerter, premenstruelt syndrom, og plager knyttet til graviditet, fødsel og overgangsalder. Det brukes også ved plager knyttet til luftveissystemet, som rennende eller tett nese, hoste med gulgrønt slim, influensa og bihulebetennelse. Videre kan Pulsatilla anvendes ved øyeproblemer som sti og øyekatarr, og ved fordøyelsesbesvær med variable symptomer, som f.eks. generelt dårlig fordøyelse, kvalme og oppkast forårsaket av kraftig eller fet mat, diaré og smertefulle, kløende hemoroider. Andre tilstander som kan lindres av Pulsatilla er depresjon, åreknuter, neseblødning, tannpine, slitasjegikt, revmatisme, smerter i korsryggen, frostknuter, akne, migrene og hodepine over øynene, samt feber uten tørst.

Anvendelse og dosering

Kubjelle kan brukes som urtete, tinktur eller en annen form for flytende ekstrakt. Normal dosering er angitt som følger: Tinktur (1:10 i 40 % alkohol): 1-2 ml tre ganger daglig. Flytende ekstrakt (1:1 i 25 % alkohol): 0,12-0,3 ml tre ganger daglig. Urtete: Bruk ½-1 teskje (0,12-0,3 g) tørket urt til en kopp kokende vann og la det trekke i 10-15 minutter før urten siles fra. Dette kan drikkes tre ganger daglig, eller når man føler at man har behov for det.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Kubjelle (og andre Pulsatilla-arter) er temmelig giftig når planten er frisk, og frisk urt må derfor aldri brukes medisinsk. Dette skyldes at planten inneholder et stoff som kalles ranunculin, som er en kraftig gift. Når urten skjæres ned eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje. Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan forårsake alvorlige hudirritasjoner (også blemmedannelser), og hvis det inntas, kan det føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene, samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er altså ikke er giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser, er det imidlertid uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av den grunn må tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet, og bare av kvalifiserte utøvere. Inntak av for store doser av tørket urt er rapportert å kunne forårsake voldsom magekatarr. Bruk av høye doser av preparater laget av tørket urt har ellers resultert i irritasjon av nyrene og urinveiene. Disse observasjonene tyder på at protoanemonin fremdeles kan være tilstede også i tørket plantemateriale.

Kubjelle-arter må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming. Hudkontakt med den friske planten bør unngås, da det kan føre til hudreaksjoner.

Ved bruk av urtebaserte smertestillende midler må man utvise forsiktighet under følgende forhold: Ved samtidig bruk av kraftige, syntetiske smertestillende midler, ved smerter hos barn, nevrologiske sykdommer, depresjoner og psykoser, lever- og nyre-sykdommer, og hvis man har opplevd allergiske eller anafylaktiske reaksjoner. Langvarig behandling med smertestillende midler frarådes.

 

Flere bilder av kubjelle
LITTERATUR
Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World. London, Rodale International Ltd. 2006.
Barnes, Joanne; Linda A. Anderson & J. David Phillipson: Herbal Medicines. A guide for healthcare professionals. Second edition. London, Pharmaceutical Press 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National Geographic 2006.
Hermansen, Pål: Kystens vakre vekster.  Oslo, Universitetsforlaget 1990.
Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lockie, Andrew: Homeopati. Oslo, N.W.Damm & Søn AS 2002.
Lockie, Andrew & Nicola Geddes: Den store boken om Homeopati.  Oslo, Hilt & Hansteen / Bokklubben Energica 1996.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety. St. Louis, Elsevier 2005.
Nielsen, Harald: Lægeplanter og trolddomsurter.  København, Politikens Forlag A/S 1976.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016