Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > MOGOP  

MOGOP
Pulsatilla vernalis
 
ANDRE NORSKE NAVN
Mofivel, måssåblomst, snøklokke, tælarose, geitfivil, geitblomme, bukkeblomme.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Pulsatilla vernalis (L.) Mill.
Anemone vernalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Mosippa, Gökskälla, Tjälatuppa.
DANSK:  Vår-kobjælde.
FINSK:  Kangasvuokko.
ENGELSK:  Spring pasque flower, Spring anemone.
TYSK:  Frühlings-Küchenschelle, Pelz-Anemone.
SPANSK:  Pulsatilla de invierno.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av mogop i Bildegalleri medisinplanter
Flere bilder av mogop i Bildegalleri fjellplanter

BOTANISK BESKRIVELSE

Mogop er en hårete, flerårig urt som blir 10-20 cm høy (omkring 30 cm høy når den står i frukt). Den grunnstilte bladrosetten overvintrer og er alltidgrønn. Grunnbladene er bredflikete, mens de tre kransstilte stengelbladene er delte i trådformede fliker og sitter oppunder blomsten. Blomstene er tett gullhårete. De er først opprette, seinere nikkende, er 4-6 cm i diameter og har 6 blomsterblad som er fiolette utvendig og hvite eller svakt lysfiolette innvendig. Fruktskaftet er opprett og bærer en rund frøsamling der frøene er utstyrt med et langt, fjærformet sveveapparat som gjør at de er tilpasset vindspredning. Mogop er fylkesblomst for Oppland.

 
UTBREDELSE
Mogop finnes utbredt i Skandinavia, Tyskland, Mellom- og Øst-Frankrike. I Norge vokser mogop på tørre steder i Østlandsområdet og nordover til Tynset i Hedmark og Oppdal i Sør-Trøndelag. Planten er mest vanlig i Jotunheimen og på Dovrefjell.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Skal mogop brukes medisinsk, må man trolig helst anvende de overjordiske delene av planten. Disse må i så tilfelle vært tørket, da urten i frisk tilstand inneholder det giftige og svært hudirriterende stoffet ranunculin.

Mogop er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk, og er således å regne som legemiddel. Siden det finnes så sparsomt med opplysninger om urtens medisinske virkning, er det lite aktuelt å bruke mogop som medisin.

 
INNHOLDSSTOFFER
Ingen opplysninger er funnet om mogop spesifikt, men urten har trolig tilsvarende innholdsstoffer som kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris).
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Få opplysninger er funnet om mogop spesifikt, men urten har trolig tilsvarende egenskaper som kubjelle og stor kubjelle (se disse).  
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Få troverdige opplysninger om hvilke helseplager mogop kan brukes mot er funnet i litteraturen, men urten kan kanskje anvendes mot tilsvarende sykdommer og plager som kubjelle og stor kubjelle (se disse).  
 
OMTALE AV MOGOP

En svært vakker vårblomst

Mogop er en av våre vakreste vårblomster, og i de områdene av landet hvor den finnes, er det terapi i seg selv å dra på en vårtur til fjells eller til de tørre sandrike furumoene i Øst-Norge for å oppleve blomstringen. De skinnende hvite blomstene er kledd utvendig med en "pels" av gullhår, og planten blomstrer så tidlig på våren at den har liten konkurranse om skjønnheten fra andre planter. Det er ikke mye informasjon å finne i litteraturen om medisinsk bruk av mogop, og det er trolig svært lite tradisjon knyttet til slik bruk.

Det finnes lite informasjon om mogop som medisinplante

Mogopen tilhører imidlertid planteslekta Pulsatilla, og der finner vil også artene kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris), begge urter som det er knyttet omfattende urtemedisinske tradisjoner til. Det er trolig at også mogopen har lignende medisinske egenskaper, men dette er i tilfelle lite undersøkt og dårlig dokumentert. Det skyldes nok at mesteparten av den urtemedisinske tradisjonen i Europa stammer fra Sør- og Mellom-Europa, områder hvor mogopen er sjelden, eller ikke finnes.

Pulsatilla-artene har i frisk tilstand en kraftig hudirriterende effekt. Legges de på huden vil det kunne dannes vabler og sår. Det finnes opplysninger om at man ved hudsykdommer kunne legge frisk urt på huden for å "svi bort" skadet hud og på den måten fremme tilhelingen. Fra Danmark er det kjent at inntak av et avkok av rot eller frø av mogop i vin skulle drive ut blæresteiner og regulere menstruasjonen.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Jeg har ikke funnet spesifikke opplysninger om giftigheten til mogop, men det er å anta at arten kan tilsvarende giftvirkning som andre Pulsatilla-arter, som kubjelle (Pulsatilla pratensis) og stor kubjelle (Pulsatilla vulgaris). Kubjelle-arter er temmelig giftige når plantene er friske, og frisk urt må derfor aldri brukes medisinsk. Dette skyldes at plantene inneholder et stoff som kalles ranunculin, som er en kraftig gift. Når urten skjæres ned eller knuses, frigjøres et enzym som omdanner ranunculin til protoanemonin, som er en svært irriterende, gul eterisk olje. Protoanemonin er svært ustabilt og brytes gradvis ned til et ugiftig stoff som kalles anemonin. Protoanemonin kan forårsake alvorlige hudirritasjoner (også blemmedannelser), og hvis det inntas, kan det føre til alvorlig skade på nyrene og urinveiene, samt paralysering av sentralnervesystemet. Etter hvert som den høstede urten tørker, brytes imidlertid protoanemoninet raskt ned inntil bare anemonin gjenstår, og dette stoffet er altså ikke er giftig. Uten at det foretas kjemiske analyser, er det imidlertid uråd å vite hvor raskt denne omdanningen skjer. Av denne grunn må tørket Pulsatilla brukes med stor forsiktighet, og bare av kvalifiserte utøvere. Pulsatilla-arter må under ingen omstendighet brukes under graviditet og amming.

 

Flere bilder av mogop
LITTERATUR
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Ryvarden, Leif (redaktør): Norges planter. Bind 1.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1993.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 28.12.2010