PRYDRABARBRA |
Rheum palmatum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kronrabarbra, rabarbrarot. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Rheum palmatum
L. |
|
Legerabarbra
(Rheum officinale) har tilsvarende egenskaper som prydrabarbra, og disse to
artene brukes noe om hverandre. I Kina anvendes også andre rabarbra-arter
i urtemedisinen. |
|
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK:
Flikrabarber / Läkerabarber. |
DANSK: Læge-rabarber. |
FINSK:
Koristeraparperi. |
ENGELSK: Chinese
rhubarb / China rhubarb / Himalayan rhubarb / Turkish
rhubarb / Medicinal
rhubarb / Chianghai rhubarb / Red ornamental
rhubarb. |
TYSK: Medizinalrhabarber. |
FRANSK:
Rhubarbe palmée. |
SPANSK:
Ruibarbo de
Levante. |
KINESISK: Da huang. |
JAPANSK: Daiõ. |
|
FAMILIE |
Slireknefamilien (Polygonaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Prydrabarbra er en flerårig
plante som kan bli 2,5 m høy. Den har en kraftig, forgreinet rotstokk som
ofte danner knoller. Fra rotstokken vokser blomsterstengelen opp, og
den er innhul og har rødbrune renner. Bladene er håndflikete og har
tykke, kjøttaktige skaft. På stengelen sitter en klase med små,
skittenhvite eller røde blomster og blomstringstiden er i
juli-august. Frukten er en trevinget nøtt. Prydrabarbra ligner på vanlig rabarbra, men har mer
oppflikete blad og rødlige blomster. Det er den tykke rotstokken som
benyttes medisinsk. |
|
|
UTBREDELSE
OG DYRKING |
Hjemmehørende i Sentral-Asia (Kina og Tibet) i 3-4000 meters høyde.
Arten dyrkes
også i mange andre land. Rabarbra
trives best i næringsrik, fuktig jord på en solrik vokseplass.
Prydrabarbra kan formeres med frø eller ved deling av rota tidlig om våren. Kultivaren ’Atrosanguineum’ (syn. ’Atropurpureum’) har røde
skudd, purpurrøde unge blad og kirsebærfargede blomster som etterfølges
av rosa frukter. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Rhei rhizoma (eller
Rhei radix): Rot av prydrabarbra. |
Drogen har en karakteristisk lukt og bitter
smak. Om
høsten (før frømodningen) samler man inn rotstokkene og de grove røttene
fra planter som er minst tre år gamle. Rotbarken skrelles av før
rota deles opp i biter og tørkes ved ca.
50 °C. |
Det homeopatiske preparatet Rheum lages av prydrabarbra. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hovedvirkestoffene i
rabarbrarot
er derivater av antrakinonglykosider, inklusive chrysophanol, emodin,
aloe-emodin, rhein og physcion. I tillegg finnes garvestoffer, gallinsyre,
katekin, tetrarin, glucogallin, cinnaminsyre, rheosmin, fettsyrer,
kalsiumoksalat, glukose, fruktose og sennosid A, B og C. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi:
Bitter / Kald og tørr. |
En
bitter, astringerende, kjølende urt som fremmer fordøyelsen, virker
appetittstimulerende, stimulerer livmoren, fremmer healing og har en avførende
effekt. Brukes innvortes ved kronisk forstoppelse, diaré, lever- og
galleblæreplager, hemoroider, menstruasjonsproblemer, "hete"-relaterte
symptomer som neseblod, og hudutslett som skyldes opphopning av
toksiner. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Resepter
som inneholder prydrabarbrarot kan brukes innvortes ved følgende
lidelser: Forstoppelse som skyldes "hete", delirium, akkumulering av
mat i magen, opphopninger og smerter i endetarmsregionen, de første
tegnene på dysenteri, hodepine, akutt blindtarmbetennelse, akutt
infeksjonsartet hepatitt, betennelse i øyets bindehinne, opphovninger og
smerter i gummene, sår i munnen og på tungen, tannpine, oppkast av blod,
neseblod, undertrykt menstruasjon, blodopphopning etter barnefødsler,
gulsott, ødemer, og når urinen føles varm. Utvortes brukes urten
som et omslag på forbrenninger, hudsykdommer med puss, brannbyller,
opphovninger, sår og traumatiske skader. Brukes
i homeopatien ved irritabilitet og tannfremspring hos barn. |
|
|
|
PRYDRABARBRA |
Planteslekta
Rheum består av om lag 50 flerårige urter med utbredelse i Europa
og Asia. De fleste kjenner den vanlige hagerabarbraen (Rheum x cultorum)
som dyrkes for at vi kan bruke bladstilkene i rabarbra-suppe, -grøt, -syltetøy
og -vin. Det blir nå antatt at hagerabarbra ikke er en ren art, men en kultivar som oppsto i Europa på 1700-tallet og som muligens er en
krysning mellom Rheum undulatum og R. rhaponticum (kanskje
er også R. palmatum involvert i krysningen). Den er ofte kjent
under artsnavnene Rheum rhabarbarum eller Rheum rhaponticum,
men med bakgrunn i at hagerabarbra trolig er en krysning, bør disse to
navnene ikke brukes på denne planten. De to rabarbraartene som primært
anvendes medisinsk, er prydrabarbra Rheum palmatum og legerabarbra Rheum
officinale.
Rabarbrarot i
kinesisk urtemedisin
Rabarbrarot
er særlig mye brukt i Kina, der drogen går under navnet Da Huang.
I den kinesiske tradisjonen er arter og varianter av rabarbra med flikete
blad ansett å inneholde mest av de aktive antrakinonene. Hvis bladplatene
på rabarbraplanten er runde, nesten hele og bare svakt bølget, blir det
sagt at antrakinoninnholdet er lavt, og disse artene vil ikke være
brukbare som Da Huang (gjelder for eksempel den vanlige
hagerabarbraen Rheum x cultorum). I følge kinesisk medisinsk
lære vil høykvalitets Da Huang virke vertikalt, mens virkningen
av Da Huang med dårlig kvalitet vil være horisontal, og derfor
forårsake tarmkramper.
Resepter
som inneholder Da Huang brukes (særlig i Kina) innvortes mot en
rekke lidelser: Forstoppelse som skyldes "hete", akkumulering av mat i
magen, opphopninger og smerter i endetarmsregionen, mage- og tarmkatarrer,
de første tegnene på dysenteri, hodepine, akutt blindtarmbetennelse,
akutt infeksjonsartet hepatitt, betennelse i øyets bindehinne,
opphovninger og smerter i gummene, sår i munnen og på tungen, tannpine,
oppkast av blod, neseblod, undertrykt menstruasjon, blodopphopning etter
barnefødsler, gulsott, ødemer og når urinen føles varm. Utvortes
brukes urten som et omslag på forbrenninger, hudsykdommer med puss,
brannbyller, opphovninger, sår og traumatiske skader.
Annen bruk av
rabarbrarot i kinesisk medisin
I
tillegg til sin anerkjente bruk som et avførende middel, har rabarbrarot i
kinesisk folkemedisin også vært brukt mot en rekke andre plager. For
eksempel er stekt rabarbrarot blitt oppbløtt i alkohol, en bomullsdott
blitt fuktet med alkoholen og plassert på en verkende tann i fem minutter
for å fjerne tannpine. Oppmalt rot blandet med vann var engang et middel
for behandling av herpessår. Et gurglevann laget av rota ble i Kina
brukt som et folkemedisinsk råd mot betennelser i munnhulen, men
behandlingen måtte avgrenses til to dager.
Både avførende og
stoppende
Den
sterkt avførende virkningen av rota skyldes antrakinonene.
Peristaltikken blir stimulert, og samtidig stimuleres tarmrefleksene i
endetarmen. Kvaliteten på de kjemiske stoffene i urten og forholdet
mellom de ulike antrakinonene, er svært viktig for den farmakologiske
virkningen av rota. Rota anses imidlertid for å være både
astringerende og avførende. Den sammentrekkende virkningen skyldes
garvestoffene i rota, og brukt i små mengder vil virkningen domineres av
garvestoffene og rota virke stoppende ved diaré. Selv om rabarbrarot
fremdeles er et viktig laksativ i Asia, har middelet her i Vesten stort
sett blitt erstattet av andre urtebaserte remedier, eller av syntetiske avføringsmidler.
Ingrediens i
ESSIAC
Eksperimentelt
er det vist at rota stimulerer sekresjonen fra galleblæren og
skjoldkjertelen, og at den har en antibakteriell virkning, særlig
mot stafylokokker og streptokokker. Flere Rheum-arter er undersøkt
med tanke på mulig antikreftvirkning. Rabarbrarot er en del av ESSIAC, en
urteblanding laget i USA som
middel mot kreft. De andre urtene i ESSIAC er
storborre (Arctium lappa),
rødalm (Ulmus rubra) og
småsyre (Rumex acetosella).
Prydrabarbra som
homeopatisk middel
Med
utgangspunkt i den skrellede og tørkede rotstokken av prydrabarbra, lages
det også et homeopatisk preparat. Det kalles Rheum, og brukes særlig
ved spedbarnsdiaré, tannbrytingsdiaré og tarmkolikk.
Anvendelse og
dosering
1-2 g (½-1 teskje) finmalt rabarbrarot blandes i en kopp
peppermyntete. Drikk en kopp av denne blandingen ved behov, morgen
og/eller kveld. Frisk rot brukt til avkok gir en meget
kraftfull virkning, derfor må rota koke bare en kort stund. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Brukt
i terapeutiske doser som et avføringsmiddel er rabarbrarot en kraftfull medisin som bare bør
anvendes under faglig tilsyn, og urten
er ikke egnet for selvmedisinering. Rabarbrarot har en kompleks virkning,
da den i
ulike former og doseringer har forskjellig effekt. Bare personer med
kunnskap om urtens virkning i ulike doseringer og kombinasjoner kan ha
mulighet til å forutsi virkningen av rabarbrarot.
Barn
under to år, svake
personer, gravide og ammende (de aktive innholdsstoffene går over i
morsmelken) bør
unngå denne urten. Rabarbrarot skal heller ikke tas under
menstruasjonen eller av personer med betennelsestilstander i tarmene
(f.eks. Crohns sykdom og irritabel tarm syndrom), ved blødninger i
magetarmsystemet, urinsyregikt, leddgikt, revmatisme
eller nyrestein. Overdosering,
særlig av den friske rota, kan forårsake kvalme og oppkast, gulsott,
svimmelhet, kramper og andre problemer. Som
med andre plantebaserte avføringsmidler, bør rabarbrarot bare brukes i
kortere perioder. Misbruk av laksativer kan medføre tap av kalium og
andre elektrolytter. Avføringsmidler må ikke brukes hvis det er
mistanke om tarmslyng.
De
store bladene til rabarbra er kjent for å være temmelig giftige for
mennesker på grunn av innholdet av kalsiumoksalat og glykosider. Inntak
av blad kan forårsake smerter i mage og tarmer, en brennende følelse i
munn og svelg, diaré, kvalme og oppkast. Gjennom
århundrene har inntak av rabarbrablad resultert i mange dødsfall rundt
om i verden. |
|
|
Flere bilder av
prydrabarbra |
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin II. København, Klitrose 1996. |
Bown,
Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Forlaget
Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.
Esbjerg, Forlaget Stella 1995. |
Foster,
Steven: 101 medicinal herbs.
Loveland,
Interweave
Press 1998. |
Foster, Steven and Yue
Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.
Rochester, Healing
Arts Press 1992. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Nielsen,
Harald: Eksotiske Lægeplanter og Trolddomsurter.
København,
Politikens Forlag A/S 1980. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Woolven, Linda & Ted Snider:
Healthy Herbs. Your Everyday Guide to Medicinal Herbs and Their Use.
Ontairo, Fitzhenry & Whiteside 2006. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 30.09.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|