Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STEINNYPE  

STEINNYPE
Rosa canina
 
ANDRE NORSKE NAVN
Rosebusker og nyper har en rekke dialektnavn i Norge. En svært omfattende oversikt over disse navnene finnes i boka Planter og tradisjon av Ove Arbo Høeg, og spesielt interesserte henvises til denne.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Rosa canina L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stenros.
DANSK:  Hunde-rose.
ISLANDSK:  Hunda-rós.
FINSK:  Koiranruusu.
ENGELSK:  Dog rose.
TYSK:  Heckenrose, Hunds-Rose.
FRANSK:  Eglantier.
SPANSK:  Escaramujo.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Steinnype. Foto ©: Rolv Hjelmstad
Bilder av ulike rosearter

BOTANISK BESKRIVELSE

Steinnype er en storvokst busk som kan bli opptil 4 m høy. Stammene og greinene er utstyrt med kraftige, klobøyde torner. Bladene er ulikefinnete og har 2-3 par småblad som er 1,5-4 cm lange. De lysegrønne småbladene er eggformede og sagtannete i kanten, snaue eller med enkelte hår på midtaksen. Steinnype blomstrer i juni-juli, og de 45-50 mm brede blomstene har 5 hvite eller lyst rosa kronblad. Blomstene sitter 2-5 sammen på glatte stilker. Begerbladene er flikete og bøyer seg tilbake som en tett hylse omkring nypen, men faller av når frukten modnes. Nypene hos steinnype er ovale, snaue og ganske harde, og de modner seint. De er først oransje, men blir seinere røde. Det vi kaller nype er en “falsk” frukt (pseudofrukt) som er dannet av blomsterbunnen, mens de egentlige fruktene er de små hårete frøene (egentlig nøtter) inne i nypa. Steinnype forveksles lettest med kjøttnype (Rosa dumalis), men denne arten har mørkt rosa blomster og mykere nyper.

 
UTBREDELSE

Steinnype er viltvoksende i Europa, i tempererte strøk av Vest- og Sentral-Asia, og i Nordvest-Afrika. Planten er innplantet og har naturalisert seg i Nord-Amerika. I Norge vokser steinnype på tørre, steinete steder og i småskog på Østlandet og Sørlandet, og på Vestlandet nordover til Nordfjord.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Av steinnype anvendes modne tørkede frukter hvor frøene er fjernet, tørkede frø, tørkede blomster og eterisk olje som blir destillert fra blomstene. Nypene plukkes rett etter at de er blitt modne, seinere synker innholdet av vitaminer. De deles, og nypeskallet tørkes til det er helt tørt, slik at det kan males til et pulver. Tørkede nyper bør oppbevares mørkt. Frøene kan plukkes ut både før og etter at nypene er tørket. Av frøene kan det presses en olje av høy verdi, men den harskner lett. Blomstene (kronbladene) samles i tørt vær så lenge planten blomstrer. Galler på steinnypeplanter, såkalte «søvntorn», plukkes om høsten.

Nyper har i farmasien følgende drogenavn: Cynosbati fructus cum semine: Nyper med frø. Cynosbati fructus sine semine: Nyper uten frø. Cynobasti semen: Nypefrø (nypelus).

Steinnype er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel, og kan omsettes fritt.
 
INNHOLDSSTOFFER

Steinnype inneholder vitaminene A, B1, B2, B3, C (1-2 % i de kjøttfulle fruktskallene) og K, karotenoider (hovedsakelig rubixanthin, lycopen og beta-karoten), flavonoider (quercetin, rutin, kaempferol), garvestoffer (2-3 %), sukkerstoffer, organiske syrer, pektin, eterisk olje, mineraler (særlig mye jern og kalium) og andre stoffer. Frøene er rike på gammalinolensyre og linolensyre. Kronbladene inneholder eterisk olje, garvestoffer, flavonoider (anthocyaniner, flavonoler), organiske syrer mm. Den eteriske oljen, som utvinnes ved vanndampdestillasjon av friske blomster, inneholder hovedsakelig geraniol, men også citronellol, nerol og den spesielle og svært aromatiske 2-fenyletanol.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Nyper er en rik kilde for vitamin C. Effekten av dette vitaminet bedres av flavonoidene med deres antioksidant- og vitamin P-lignende virkning (hjelper til å normalisere en økt mikrovaskulær permeabilitet og fragilitet). Nyper kan framvise en nærende, mildt magestyrkende, mildt avførende, urindrivende, avgiftende, smertestillende (ved revmatiske plager), nervestyrkende, avkjølende, feberdempende, lungestyrkende, og blodsukkersenkende effekt. Den urindrivende virkningen er for en stor del knyttet til frøene. Rosekronblad og den eteriske oljen som utvinnes fra dem er aromatisk, astringerende, mildt antimikrobiell og lett betennelseshemmende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Nyper brukes innvortes som et naturlig tilskudd av vitamin C ved febertilstander og plager i fordøyelseskanalen (svekket fordøyelse, mindre forstoppelse, men også for å stanse diaré). Videre ved forkjølelse, influensa, mindre infeksjoner, plager knyttet til urinveiene og nyrene, nyrestein, tretthet, revmatiske plager som urinsyregikt og slitasjegikt, og søvnløshet. Tidligere brukt både forebyggende og kurativt mot skjørbuk. Rosekronblad brukes, i tillegg til mange av de samme anvendelsesområdene som nypene, utvortes i form av munnvask eller gurglevann ved betennelser i munn og hals. Rosenolje er en viktig duft- og smaksingrediens i parfymer, mat og farmasøytiske produkter, og er en attraktiv olje i aromaterapien. Middelet WILD ROSE i Bachs blomstermedisin anbefales til personer med liten vitalitet, som er resignerte, apatiske og passive.

 
OMTALE AV STEINNYPE

Roser er mest kjent som prydbusker, men de foredlede rosene som vi bruker som hageplanter har liten verdi som mat- og medisinplanter. Er vi på jakt etter nyper, må vi til noen av de viltvoksende roseartene, og av dem vi kan finne i Norge er det steinnype (Rosa canina), kjøttnype (Rosa dumalis), brusknype (Rosa sherardii) og bustnype (Rosa mollis) som har nyper i såpass store mengder og med slik størrelse at det er verdt å plukke dem. Alle disse artene er temmelig like, og det kan være vanskelig å vite hvilken art man har framfor seg når man treffer på nyperoser i naturen.

I Europa er det særlig steinnype som har vært brukt som medisinplante, og i Danmark foregår det nå kommersiell dyrking av denne arten for utnyttelse av nypene til naturmedisinske preparater. Til fremstilling av den velduftende og ettertraktede rosenoljen, er det kronbladene av artene provinsrose (Rosa gallica), sentifolierose (Rosa centifolia) og damaskenerrose (Rosa damascena) som har vært mest brukt. Eplerose (Rosa rubiginosa) er en velduftende roseart som ble dyrket i klostrene, trolig både som medisinplante og for å gi en god duft av eple. Den innførte arten rynkerose (Rosa rugosa) har vakre blomster og store nyper, og har derfor vært mye plantet både som pryd- og nytteplante i hager og parker. Arten har de siste 10-årene forvillet seg og vokser nå mange steder vanlig i naturen, særlig på havstrand. Forekomstene har blitt så tallrike og livskraftige at rynkerose nå er svartelistet som en uønsket art i naturen i Norge.

Bruk av steinnype i tidligere tider

Roser kalles “blomstenes dronning”, og har til alle tider vært lovprist. De var favorittblomster i oldtidens Egypt, der de brukte de duftende kronbladene til å friske opp lufta, og rosenvann som parfyme. I oldtidens Hellas anbefalte Hippokrates roseblomster blandet med olje ved sykdommer i livmoren, mens Dioskorides angir at nyper er et lett avførende middel og at de kan brukes ved blødende tannkjøtt, en plage som gjerne kunne skyldes skjørbuk.

I ayurvedisk (indisk) medisin har rosekronblad lenge vært ansett som avkjølende og sammentrekkende, og har vært brukt som omslag til behandling av hudsår og betennelser. I India brukes rosekronblad og rosenvann også som avføringsmiddel. Hildegard av Bingen anbefalte nypete som en innledende behandling av nesten alle sykdommer. I århundrer har europeiske urteleger anbefalt te av tørkede rosekronblad mot hodepine, svimmelhet, munnsår og menstruasjonskramper. Rosekronblad ble også brukt til å behandle diaré, sår, hoste og forkjølelse, verkende ledd, nervøse spenninger, døsighet, og en rekke andre plager. Man mente at roser kunne stanse blødninger overalt i kroppen. Frøene av roser ble tradisjonelt brukt som et urindrivende middel og et remedium for ulike plager knyttet til urinveiene. Når det har vært vanskelig å få tak i sitrusfrukter, som under 2. verdenskrig, ble nyper brukt som en C-vitaminkilde for å beskytte mot skjørbuk.

Nyper som kilde for vitamin C

I våre dager vet de fleste at nyper inneholder rikelig med vitaminer og mineraler, men det var ikke før i 1932 at askorbinsyre (vitamin C) ble isolert og forskere kunne fastslå at nyper inneholdt mange ganger så mye vitamin C som appelsiner. Man bør likevel ikke stole på nypete som den eneste kilden til vitamin C, særlig ikke hvis du ønsker å bruke vitaminet som en del av behandlingen ved forkjølelse og influensa. Mens friske nyper inneholder en betydelig mengde vitamin C, vil tørkeprosessen ødelegge mellom 45 og 90 % av det, og ved uttrekk får man ut bare rundt 40 % av det som er igjen i de tørkede nypene. Dette er fremdeles en vesentlig mengde vitamin C, men betydelig mindre enn det som blir påstått i mange urtebøker. Det er verdt å merke seg at nyper som er plukket på nordlige breddegrader sies å inneholde mer vitamin C enn nyper fra Mellom-Europa.

Vitenskapelig erfaring viser at inntak av vitamin C bare har marginal betydning når det gjelder å beskytte seg mot forkjølelse, men etter at du har blitt forkjølt kan det hjelpe til å begrense alvorligheten og varigheten av sykdommen, så fremt man inntar minst 2 g vitamin C daglig fra man kjenner at forkjølelsen kommer til man er frisk igjen. Det er ikke lett å få i seg så mye som 2 g vitamin C fra nyper alene, så man må nok ty til andre kilder i tillegg. Et argument for å bruke et varmtvannsuttrekk av nyper ved luftveislidelser, er at varme drikker bidrar til å lindre sår hals, tett nese og hoste knyttet til forkjølelse. Det varmer også brystet, noe som hemmer formeringen av forkjølelsesviruset. En velsmakende og mildt astringerende urtete som kan brukes ved behandling av forkjølelse, influensa og munnsår kan lages av 2-3 teskjeer tørkede nyper eller tørkede og knuste rosekronblad til en kopp kokende vann, og la dette trekke i 10 minutter før urten siles fra. Denne drikken kan inntas så ofte man ønsker.

Medisinske egenskaper til nyper og rosekronblad

Det er de organiske syrene og pektinet i nypene som i hovedsak er ansvarlig for de mildt avførende og urindrivende egenskapene. Nylig utførte kliniske studier har vist at pulveriserte nyper av steinnype kan dempe smerter og gi høyere velvære hos pasienter med leddsmerter og betennelsestilstander i leddene (osteoartritt). Det er særlig i Danmark at de dyrker steinnype for produksjon av kommersielle preparater som skal virke mot slike plager.

Nyper støtter kroppens immunsystem og anbefales mot alle infeksjonssykdommer, spesielt hos barn. De er også urindrivende og bidrar dermed til å få skilt ut avfallsstoffer gjennom urinen, i tillegg til å kjøle ned kroppen og dermed senke feber og redusere varmereaksjoner i huden i form av utslett og betennelser. Denne tresidige virkningen, støtte til immunsystemet, hjelp til utskilling (blodrensende) og å være avkjølende, gjør at roser er et utmerket middel til å lindre forkjølelses- og influensasymptomer, sår hals, rennende nese, tette luftveier, ødemer (væskeansamling i vevet), urinsyregikt og slitasjegikt (artritt), og i andre tilfeller der det er nødvendig med et middel som er mildt urindrivende og blodrensende. Urtete laget på nypefrø er et tradisjonelt urindrivende middel som er blitt brukt til behandling av ulike plager knyttet til urinveiene, men man må huske på å sile denne teen godt for å fjerne de irriterende hårene som frøene er utstyrt med.

Den astringerende virkningen til kronbladene av roser skyldes det høye innholdet av garvestoffer, noe som gjør roseblomster brukbare til å stanse blødninger og uønsket utflod. De har også en effekt på fordøyelsessystemet ved at de reduserer for mye syre og overaktivitet i magen, i tillegg til å dempe kramper knyttet til diaré, dysenteri og tarmbetennelser. Men rosenkronblad har også vært brukt som avføringsmiddel, i tillegg til å styrke leveren og øke utskillingen av galle. Urten kan stimulere og rense leveren og galleblæren, og bidra til å lindre problemer knyttet til dårlig leverfunksjon, f.eks. hodepine og forstoppelse. Både kronblad og nyper kan virke styrkende på nervesystemet og gi nye krefter, og dermed kunne lindre plager som søvnløshet, depresjon, tretthet og irritabilitet. Rosekronblad har også virushemmende egenskaper, og kan gjerne kombineres med andre urter for behandling av virusinfeksjoner.

Rosekronblad kan være et vidunderlig styrkemiddel for hele det kvinnelige reproduksjonssystemet, de reduserer livmorkramper og menstruasjonskramper, og støtter annen behandling av ufruktbarhet og lav libido. Rosens avkjølende og balanserende kvaliteter er særlig til nytte under menopausen. Roser regnes som kvinnelige blomster, og brukes i mange parfymer, såper og afrodisiaka.

Utvortes kan en urtete av rosekronblad brukes til å vaske sår og betente hudområder, og til munnskylling ved betennelser i munnhule og svelg. Kronbladenes innehold av garvestoffer gjør dem mildt astringerende og anvendbare i styrkemidler og i gurglevann mot sår hals og munnsår. Urtete av rosekronblad lages ved å helle 2 dl kokende vann over 1 teskje kronblad og la det trekke under lokk i 10 minutter før den siles.

Rosenolje og rosenvann

I oldtiden lagde man rosenolje ved å legge rosekronblad i olivenolje. Rosens duftstoffer ble tatt opp av oljen, og når man gjentok denne prosessen flere ganger med nye kronblad, fikk man en olje som duftet av rose. Etter at man lærte seg å utvinne eterisk olje gjennom destillasjon, ble den eteriske oljen i rosekronblad utvunnet med denne metoden. Kronbladene inneholder imidlertid lite olje, og for å utvinne 1 kg rosenolje trengs hele 5000 kg kronblad, så ekte rosenolje er svært kostbar. Rosenolje blir ofte forfalsket, og i våre dager kan rosenolje også fremstilles syntetisk. Ekte rosenolje er en vidunderlig olje som er svært populære i aromaterapien, og den har en mildt beroligende, antidepressiv og betennelseshemmende virkning.

Rosenvann fremstilles ved at man destillerer rosekronblad med vann, og rosenvann er et verdifullt biprodukt ved destillasjon av rosenolje. Det er en fargeløs væske med behagelig roseduft, og brukes bl.a. i øyelotion, ansiktsvann, toalettartikler og legemidler. Rosenvann laget av kronbladene av steinnype kan brukes til øyeskylling ved betennelse i øyets bindehinne (konjunktivitt) eller betennelse på øyelokket (blefaritt). Brukt som hudlotion vil rosenvann gjøre huden klar og ren.

Søvntorn

På greiner og blad hos steinnype og kanelrose (Rosa majalis) kan man enkelte ganger finne 3-5 mm lange røde hår som er klumpet sammen til et nøste på størrelse med en valnøtt. Disse utvekstene er galler som dannes av en gallveps (Rhodites rosae) som legger egg i bladknoppene. Larvene som dannes skiller ut stoffer som gjør at rosens bladanlegg omdannes til næringsrike og beskyttende galler med et stort antall kamre som fungerer som bolig for hver sin larve. Disse nøstene kalles gjerne for søvntorn, og når de i tidligere tider ble lagt under hodeputen ble de ansett som et beroligende og søvndyssende middel. Siden galledannelsen kunne ligne på et hode med vakkert hår, ble de ut fra signaturlæren også brukt mot skallethet. Den franske urtelegen Maurice Mességué omtalte søvntorn som et svært godt styrkemiddel for kroppens naturlige immunsystem, og hevdet at et avkok av søvntorn framskyndet helingen av sår og brannskader, i tillegg til at det kunne brukes som et svettedrivende middel ved feber.

Steinnype i Bachs blomstermedisin

Dr. Edward Bach brukte steinnype til å lage blomstermedisinen Wild rose. De personene som kan ha nytte av dette middelet er resignerte, apatiske og ikke interessert i å forandre sin nåværende tilstand. De har på gitt opp, tar livet som det kommer, og bryr seg ikke om å gjøre en innsats for å bli friske eller gjøre forandringer i livet som kan bedre situasjonen. Wild rose-personene har på en måte avfunnet seg med sin skjebne, da de verken kan eller vil innse at livssituasjonen kan endres til det bedre og at de selv har ansvar for den situasjonen de befinner seg i. Personer som kan trenge Wild rose har liten vitalitet og lider av “sjelelig anemi”. De snakker monotont og er lite oppmuntrende å være sammen med. Middelet Wild rose kan lære disse personene å bli interessert i øyeblikket og alt som skjer, og støtte en fornyet interesse for livet og helsen. Det kan gi dem en opplevelse av indre frihet og fleksibilitet.

Steinnype til mat og drikke

De delikate og velduftende kronbladene til steinnype kan brukes friske i salater eller på smørbrød, eller de kan kokes i syltetøy og geleer. Kronbladene kan også tørkes og brukes i teblandinger. Kandiserte roser var i tidligere tider svært ettertraktet, og ble brukt både til nytelse og medisin. Man kan lage kandiserte rosekronblad ved å pensle pene og tørre kronblad med lett sammenvispet eggehvite, strø dem med sukker og la dem soltørke. Dette blir rene konfekten, og kan f.eks. brukes til kakepynt.

Nyper brukes til å lage suppe, saft, syltetøy, gelé, vin, likør, eddik og te. Det er et seint arbeid å plukke nyper og rense ut “lusene” i dem, men resultatet blir verdifullt og godt. Det beste resultatet får man når nypene plukkes fullmodne, faste og røde, for da er innholdet av vitamin C høyt og smaken best. De er utmerket å anvende til å lage nypesuppe og nypesyltetøy. Nyper inneholder mest vitamin C når de er friske, men de kan gjerne også tørkes og oppbevares for seinere bruk. Av 10 kg friske nyper får man ca. 2 kg tørkede nyper. Tørre nyper som er malt til et pulver er enkelt å anvende i matlagingen. I tidligere tider drøye man gjerne brødmelet ved å blande inn oppmalte nyper.

Man kan lage nypesnaps eller likør ved å ha modne nyper, gjerne sammen med en del duftende rosekronblad, på et glass og heller på 40 % sprit. Dette bør stå i tre til fire uker før man siler den og eventuelt tilsetter sukker. Nyper er også velegnet som råstoff til vin.

Knuste eller oppmalte nyper, med eller uten “lus”, kan brukes til urtete. Det er bare de nypene som smaker kraftig i frisk tilstand som er velegnet til te, derfor egner de store nypene til rynkerose (Rosa rugosa) seg dårlig. Den nypeteen man kjøper i butikken er ofte “forfalsket” gjennom at den er tilsatt jamaicahibisk (Hibiscus sabdariffa), som gir både kraftig rødfarge og en sur smak.

Roseneddik lages ved å ha nyplukkede kronblad av duftende roser i et glass og helle over 5 % husholdningseddik. Dette skal stå i romtemperatur i ca. 4 døgn før eddiken siles og has på flaske. Roseneddik kan brukes i sauser og salater.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Hvis man lager te av nyper uten at frøene er fjernet, bør teen filtreres godt for å unngå en mulig irritasjon forårsaket av hårene. Gi ikke nyper til barn under 2 år. Ellers er det ingen helserisiko eller rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når nyper inntas forskriftsmessig, men nyper kan hos enkelte gi allergiske reaksjoner. Hvis man opplever dette, bør man redusere dosen eller slutte å innta nyper.

Store doser med vitamin C kan gi diaré hos enkelte personer, og hvis man opplever dette bør man redusere mengden som inntas. Inntak av mye vitamin C kan også belaste nyrene. Dette er ikke noe problem for nyrefriske personer, men de som har en nyresykdom bør konsultere lege før de inntar store mengder nyper i terapeutisk hensikt.

 

 
LITTERATUR
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Castleman, Michael: The New Healing Herbs.  Emmaus, PA, Rodale 2009.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven and Rebecca L. Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine.  Washington D.C., National Geographic 2006.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
Grey-Wilson, Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora for Norge og Nord-Europa.  Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk Forlag 1992.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Källman, Stefan: Vilda växter som mat och medicin.  Västerås, ICA bokförlag 2006.
Lid, Johannes og Dagny Tande Lid: Norsk flora. 7. utgåva ved Reidar Elven.  Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 5.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007.
Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
Pater Kilian: Lilla Klosterapoteket. Medicinalväxter och huskurer i urval av Pater Kilian.  Wahlström & Widstrand 2007.
Skard, Olav: Ville vekster - røtter i kulturhistorien.  Oslo, Landbruksforlaget 2003.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Ulltveit, Gudrun: Ville bær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1995.
van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016