Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ROSMARIN   

ROSMARIN
Rosmarinus officinalis
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Rosmarinus officinalis L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Rosmarin.
DANSK:  Rosmarin.
ISLANDSK:  Rósmarin.
FINSK:  Rosmariini.
ENGELSK:  Rosemary, Compass plant, Compass weed, Incensier, Dew of the sea, Old man, Polar plant.
TYSK:  Rosmarin, Meerthau.
FRANSK:  Rosmarin.
SPANSK:  Romero.
KINESISK:  Mi-tieh-hsiang.
 
FAMILIE
Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av rosmarin

BOTANISK BESKRIVELSE
Rosmarin er en alltidgrønn, lyngaktig busk som normalt blir 60-100 cm høy. Planten har motsatte, smale, læraktige blad med nedrullet kant og der oversiden er mørkegrønn mens undersiden er dekt av en hvit filt. Blomstene er blekt blå eller hvite og sitter i bladhjørnene i en fåblomstret klase. Hele planten har en kraftig, kamferlignende duft.
 
UTBREDELSE OG DYRKING
Rosmarin er opprinnelig viltvoksende ved kysten av Middelhavet, men planten dyrkes i våre dager over hele verden som krydder og medisinplante. Rosmarin er en lite vinterherdig art som kan ha problemer med å overvintre utendørs i Norge. I de klimatisk beste områdene av landet vil den kunne overleve vinteren ute, men det tryggeste er å dyrke rosmarin i potter som settes inn om vinteren.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Rosmarini folia (syn. Folia Anthos): Rosmarinblad. Drogen har en kamferlignende duft og en bitter, aromatisk smak. En eterisk olje, Rosmarini oleum, utvinnes ved vanndampdestillasjon av blad og blomster.

Rosmarin er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bladene inneholder 1-2,5 % eterisk olje med kamfer, linalol, karyofyllen, pinen, kamfen, borneol, borneolacetat, cineol, dipeptidet rosmarinsyre og karnosinsyre (spaltes i rosmarisin og pikrosalvin). Dessuten flavonoider (luteolin, apigenin, diosmetin m.fl.), garvestoffer og saponiner.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Appetittstimulerende, galledrivende, leverstyrkende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, krampeløsende på mage og tarm, luftdrivende, urindrivende, svettedrivende, smertestillende, sirkulasjonsfremmende, menstruasjonsøkende, blodtrykksøkende, antiseptisk, rensende, bakteriedrepende, soppdrepende, forfriskende, oppkvikkende, stimulerende, nervestyrkende, antidepressiv, astringerende, sårlegende, hudirriterende, fremmer arrdannelse, betennelseshemmende, hjertestyrkende, hårstyrkende, antirevmatisk og antioksidant.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Fordøyelsesbesvær (særlig når de er knyttet til angst), forstoppelse, diaré, oppblåsthet, kolikk, tykktarmsbetennelse, leverproblemer, hepatitt, gulsott, gallesteinsproblemer, revmatisme, gikt, artritt, isjias, podagra, muskelspenninger, muskelsmerter, leddsmerter, forstuvinger, aldrende hud, fet hud, akne, flass, fett hår, åreknuter, dårlig blodomløp, besvimelser, væskeansamlinger i kroppen, ødem, cellulitt, hodepine, migrene, sparsommelige menstruasjonsblødninger, menstruasjonssmerter, lavt blodtrykk, høyt kolesterolinnhold, Alzheimers sykdom, grå stær, hoste, forkjølelse, bronkitt, bihulebetennelse, astma, stress, dårlig hukommelse, dårlig konsentrasjonsevne, forvirring, depresjon, apati, nervøs utmattelse, tretthet, ubesluttsomhet og utbrenthet.
 
OMTALE AV ROSMARIN

Innledning

Rosmarin brukes som krydder i matlagingen, som medisin og som duft og virkestoff i kosmetikk og hudpleieprodukter. Romerne kalte planten ros marinus, som oversatt til norsk betyr "havets dugg", og viser til det dugglignende utseendet på de lyseblå blomstene når planten ses på litt avstand. I romertiden ble rosmarin sett på som et universallegemiddel, noe også legene i middelalderens Europa gjorde. Rosmarin inngikk i de eldste parfymer vi kjenner og den aromatiske rosmarinoljen vet vi ble fremstilt allerede på 1300-tallet.

Kulinarisk og medisinsk bruk av rosmarin

Som krydder i matlagingen virker rosmarin i små mengder appetittstimulerende, galledrivende og krampeløsende på mage og tarm. Urten passer særlig godt til fete matretter og kan anvendes i mange forskjellige krydderblandinger. Friske skudd kan anvendes i eddik, vin eller olivenolje, for å gi rosmarinsmak til sauser og marinader. Brukt som te, har urten i tillegg til sin fordøyelsesfremmende virkning også en urindrivende og krampeløsende effekt, den styrker hjertet og kapillærårenes vegger og høyner et lavt blodtrykk. Rosmarinte kan også brukes til å bade betente og vanskelig helende sår. Te til utvortes bruk må gjerne være noe sterkere enn den som skal drikkes.

Eterisk olje av rosmarin

En eterisk olje av rosmarin utvinnes ved dampdestillasjon av blomstertoppene og bladene. Selv om rosmarin nå dyrkes over hele verden, blir det meste av oljen produsert i Marokko, Frankrike og Spania. Oljen har en sterk, litt kamferaktig, varm, ren og forfriskende duft, og er kjent for sin sterkt antiseptiske og stimulerende effekt. Den har også en svakt bedøvende og regulerende virkning på både kropp og psyke. Psykisk har rosmarinoljen både en oppkvikkende og antidepressiv virkning. Den gir bedre hukommelse, øker selvtilliten og er fin ved overdreven tankevirksomhet, eller hvis man tviler på sine handlinger.

Rosmarinoljen er gunstig for dem som lider av kroniske lungelidelser. Med sin antiseptiske og styrkende virkning kan den brukes for å behandle forkjølelse, influensa og hoste. Den er en av de viktigste giftrensende oljene og kan gjerne kombineres med lavendel og einer som en massasjeolje for å rense lymfesystemet. Det kan bidra til å reduserer væskeansamlinger i kroppen, og lindre cellulitt og åreknuter.

Rosmarin virker svakt smertestillende uten å virke sløvende. Eterisk olje av urten kan derfor brukes ved forstuvinger, forstrekninger, revmatiske lidelser og leddgikt, og inngår ofte i linimenter mot gikt. Rosmarinolje virker menstruasjonsøkende, men bidrar også til å lindre menstruasjonssmerter og normalisere menstruasjonssyklusen. Med sin antiseptiske, krampeløsende og luftdrivende virkning kan rosmarinoljen også være bra ved fordøyelsesplager som forstoppelse, kolikk, mye tarmgass, mage- og tarmkatarrer og generelle magesmerter. Oljen stimulerer leveren og galleblæren.

Rosmarin i hudpleiemidler

Brukt i hudpleiemidler, virker rosmarinolje rensende og stimulerende. Ved uren hud, eller moden hud som samtidig er trett og blek, kan en liten mengde rosmarin være til hjelp. Oljen benyttes også som tilsetning til muskelbalsam og massasjeoljer hvor den har en fin virkning på stive og ømme muskler. Rosmarin har tradisjonelt vært viktig for behandling av hår- og hodebunnsproblemer, og har ry for å gjøre grått hår mørkere. Urten motvirker flassdannelse og hårtap, og er et parasittmiddel som kan fjerne lus og skabb. Rosmarin brukes derfor mye i hårprodukter som sjampoer og skyllevann. Rosmarin var en av de opprinnelige ingrediensene i eau de cologne.

Rik på antioksidanter

Rosmarin inneholder omkring et dusin forskjellige antioksidanter som er i stand til å uskadeliggjøre frie radikaler. Antioksidantene bidrar til å forsinke aldringsprosessen i cellene. Urten inneholder også stoffer som kan være nyttige mot grå stær.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Rosmarinblad bør ikke anvendes behandlingsmessig under graviditet, men det regnes for trygt også for gravide å bruke rosmarin i matlagingen. Ettersom rosmarin øker blodsirkulasjonen, bør kvinner med allerede rikelig menstruasjonsblødning bruke urten med forsiktighet.

Eterisk olje av rosmarin må ikke brukes under svangerskapet eller hvis du har høyt blodtrykk. Folk med epilepsi må være forsiktig med rosmarin, da urten inneholder kamfer, en eterisk olje som er kjent for å kunne forårsake krampetrekninger.

Når rosmarin brukes i foreskrevne mengder er det en trygg urt å bruke. Ved inntak av store mengder rosmarin kan urinen farges noe rød, men dette er ikke noe sykdomstegn hvis det da ikke er blod i urinen. Ved stor overdosering av den rene eteriske oljen kan det ved innvortes bruk forekomme nyreskader, krampeanfall og kraftig irritasjon eller betennelse i slimhinnene i magetarmkanalen.

Når den er fortynnet, regnes ikke eterisk olje av rosmarin for å være giftig, og i fortynninger er den heller ikke irriterende eller sensibiliserende. På samme måte som med mentol og kamfer, frarådes det å bruke rosmarin sammen med homeopatiske midler. Den eteriske oljen bør heller ikke oppbevares i nærheten av homeopatiske midler, da disse kan bli forstyrret av den sterke duften.

 
Les også en artikkel om rosmarin, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av rosmarin
LITTERATUR
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Esplan, Ceres: Helbredende urter.  København, Hernovs Forlag 1981.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Ody, Penelope: Joint Pains. London, Souvenir Press 2001.
Price, Shirley: Aromaterapi for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande. Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa. Köln, Könemann 1999.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 29.11.2016