Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VINTERSAR  

VINTERSAR
Satureja montana
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Satureja montana L.
Clinopodium montanum (L.) Kuntze
Micromeria montana (L.) Rchb.
Saturiastrum montanum (L.) Fourr.
Thymus montanus (L.) Dum.Cours.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Vinterkyndel.
DANSK:  Vinter-sar / Flerårig sar.
ISLANDSK:  Vetrarsar.
FINSK:  Talvikynteli.
ENGELSK:  Winter savory / Mountain savory / Italian savory / Karst savory / Bean herb.
TYSK:  Winterbohnenkraut / Berg bohnenkraut / Karst-bergminze  / Guisopillo.
FRANSK:  Sarriette des montagnes.
SPANSK:  Ajedrea / Hisopillo.
 
FAMILIE
 Leppeblomstfamilien (Lamiaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vintersar

BOTANISK BESKRIVELSE

Vintersar er en flerårig, eviggrønn og svært aromatisk halvbusk med opptil 50 cm høye stengler som er treaktige ved roten. De ca. 3 cm lange, stive, lansettformede og mørkegrønne bladene er spissere enn bladene hos den ettårige sommersaren. Blomstene sitter samlet i tette kranser. De er rørformet med to fremskytende underlepper (som er typisk for planter i leppeblomstfamilien) og kan variere i farge fra hvitt til svært lys rosa eller lilla. Vintersar blomstrer normalt i juli måned og blomstene tiltrekker seg bier. Det forekommer flere underarter av vintersar som bl.a. skilles på sammensetningen av den eteriske oljen som planten inneholder. 

 
UTBREDELSE

Vintersar er opprinnelig hjemmehørende i Sør-Europa, Tyrkia, Syria, Libanon og i fjellområder i Nord-Afrika. Urten dyrkes mye som hageplante og i urtehager, særlig i Sør- og Mellom-Europa, Frankrike, det sentrale Asia, India og Sør-Afrika.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Hele den overjordiske delen av planten benyttes, eventuelt bare bladene. Urten kan brukes både frisk og tørket. Sar høstes helst før blomstringen begynner, og regelmessig høsting og beskjæring er gunstig for å forhindre blomstring og stimulere dannelsen av nye blad. Tørket urt bør oppbevares på et mørkt og tørt sted i en lufttett beholder. Hele blad kan lagres i relativt lang tid, mens pulveriserte blad raskt taper aromaen. Friske blad kan fryses. Av både vintersar og sommersar utvinnes det en eterisk olje som blir brukt i næringsmidler, kosmetikk, såper og andre rensemidler.

 
INNHOLDSSTOFFER

Eterisk olje (ca. 1,5 %), garvestoffer (rosmarinsyre og andre kaffesyrederivater), triterpener (ursolinsyre, oleanolinsyre), flavonoider, fytosteroler med mere. Hovedkomponentene i den eteriske oljen er carvacrol (28-68 %), p-cymen (8-20 %), thymol (0-40 %) og γ-terpinen (5-15 %), men den kan også inneholde α- og β-pinen, cineol, borneol og andre stoffer. Det finnes kjemotyper av vintersar som domineres av p-cymen, trans-sabinenhydrat, linalool, borneol, p-cymen-8-ol eller silvesteren.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Aromatisk, fordøyelsesfremmende, gallestimulerende, krampeløsende, tarmgassdempende, kvalmedempende, stoppende, beroligende, slimløsende, astringerende, antiseptisk, bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, vanndrivende og antioksidant. Utvortes virker vintersar smertelindrende på insektstikk.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Fordøyelsesplager (som mye tarmgass, kvalme, kolikk og diaré), luftveisplager (som forkjølelse, hoste, bronkitt og astma), podagra, revmatiske lidelser, soppinfeksjoner (f.eks. Candida albicans), smertefulle og hovne insektstikk.

 
VINTERSAR
 

Både vintersar og sommersar (Satureja hortensis) har vært brukt som krydder og medisinplanter i århundrer. Helt siden de gamle grekernes tid ble sar ansett for å være en erotisk stimulerende urt. Det latinske navnet Satureja skal være avledet av satyr, som igjen har gitt oss ordet satyriasis, som betyr sykelig kjønnsdrift hos menn. Munker skulle derfor ikke dyrke sar i klosterhagene, da urten kunne true kyskheten.

Medisinske egenskaper til vintersar

Selv om vintersar brukes mest i matlaging, har urten også medisinske egenskaper. Planten har ry for å ha en fordøyelsesfremmende, slimløsende og astringerende virkning. Vintersar ble av oldtidens leger Dioskorides og Galen klassifisert som "varmende og tørrende", og ble ansett å ha tilsvarende effekt som hagetimian (Thymus vulgaris). Urten reduserer gassdannelse i tarmene, lindrer kolikk, demper kvalme og stopper diaréer. Sar-artene har antibakteriell og antiseptisk virkning, og kan derfor brukes ved plager i luftveiene, som vanlig forkjølelse, hoste, bronkitt og astma. Den magestyrkende virkningen skyldes urtens innhold av bitre triterpener og fenolsyrer. Rosmarinsyre og de beslektede kaffesyrederivatene er vist å hemme syntesen av leukotriener og prostaglandiner, og framviser gallestimulerende, antibakteriell og antiviral effekt.

Medisinsk er sar best å bruke i form av te, som kan lages av friske eller tørkede blad og blomster. Siden den først og fremst virker fordøyelsesfremmende, er teen gunstig å drikke ved slanking og inntak av tungt fordøyelig mat. Urten er også vanndrivende og kan være gunstig å anvende av personer som lider av podagra og revmatiske lidelser.

Utvortes kan et uttrekk av vintersar brukes til munnvask ved infeksjoner av bakterier og sopp i munnhulen, f.eks. ved oppblomstring av Candida albicans. Hvis man knuser bladene og legger dem som et omslag på vonde og hovne insektstikk, lindrer det smerten.

Vintersar som krydder

Selv om de to sar-artene kan brukes om hverandre, bør de begge anvendes forsiktig i matlagingen. Da sar har kraftig smak, er både sommersar og vintersar gode krydderurter til kjøtt- og grønnsakretter som skal koke lenge. Vintersar har en kraftigere og mer harpiksaktig og bitter smak enn sommersar. Sar blir gjerne assosiert med bønner, noe som gjenspeiles i det tyske navnet Bohnenkraut (bønneurt). Sommersar passer best til grønne og hvite bønner, mens begge artene kan brukes til hagebønner og andre belgfrukter. Sar smaker også godt til kål, rotfrukter og løk, og mildner den sterke duften av disse grønnsakene når de kokes. Vintersar brukes som krydder i salamipølser og hører med i bouquet garni, suppekvasten til vinterens supper og sauser. I middelhavsområdet brukes vintersar i fiskegryter, pizza, kanin- og lammeretter. Man kan også prøve vintersar som krydder i salatdressing eller som smakstilsetning i syltede produkter. Urten kan gjerne kombineres med andre krydderurter som basilikum, laurbær, spisskummen, hvitløk, lavendel, merian, mynter, oregano, persille, rosmarin og timian. Som garnityr er sar brukt som en erstatning for persille eller kjørvel, og friske blad kan i matlagingen erstatte pepper.

Dyrking av sar

Begge sar-artene trives best i en næringsrik og kalkholdig jord på en varm og solrik vokseplass. Vintersar er lett å dyrke og kan vokse i mindre næringsrik jord enn sommersar. Begge kan dyrkes fra frø, og vintersar kan også formeres med stiklinger eller ved deling om våren. Frøene kan sås innendørs for seinere utplanting, eller de sås direkte på voksestedet. Vintersar kan formklippes og blir mer kompakt med beskjæring. Tidligere ble planten brukt som kantplante i engelske hager, på samme måte som buksbom (Buxus sempervirens). Vintersar bør dekkes lett til om vinteren, eller graves opp og settes i veksthuset.

Man kan normalt begynne å høste av planten på starten av det tredje året etter såing, og planten er produktiv i 5-6 år. I hagen kan man også høste av planten om vinteren.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Basert på eksisterende data, foreligger det ingen fare for akutt eller kronisk forgiftning ved jevnlig bruk av sar som krydder (gjelder både vintersar og sommersar). Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når vintersar brukes forskriftsmessig, men den eteriske oljen må ikke anvendes terapeutisk under svangerskap.

 

Flere bilder av vintersar
LITTERATUR
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Breverton, Terry: Brevertons Complete Herbal. A book of remarkable plants and their uses.  London, Quercus Publishing Plc 2011.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Hansson, Marie och Björn: Kryddväxter.  Stockholm, Nordstedts 2010.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
McVicar, Jekka: Damms store bok om urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Pettersson, Håkan og Christina: Dyrk krydderurter.  Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Teuscher, Eberhard: Medicinal Spices. A Handbook of Culinary Herbs, Spices, Spice Mixtures and Their Essential Oils.  Stuttgart, Medpharm GmbH Scientific Publisher 2006.
Van Wyk, Ben-Erik: Culinary Herbs & Spices of the World. Kew, Kew Publishing, Royal Botanic Gardens 2014.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.


Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 14.11.2019