MARIATISTEL |
Silybum marianum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Maritistel, marietistel, melketistel. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Silybum marianum
(L.) Gaertn. |
Carduus marianus
L. |
Mariana mariana (L.) Hill. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Mariatistel. |
DANSK: Marie-tidsel. |
FINSK:
Maarianohdake. |
ENGELSK: Milk
thistle / Blessed thistle / Blessed
milk-thistle / Mediterranean milk thistle
/ Lady's thistle / Marian thistle
/ Mary thistle / St.
Mary's milk thistle / Holy thistle /
Variegated thistle. |
TYSK: Mariendistel
/ Marienkörner. |
FRANSK:
Chardon Marie / Chardon-marie
commune / Lait de Notre-Dame / Silybe / Silybe de Marie
/
Silybum marial. |
SPANSK:
Cardo
Maria / Cardo Mariano / Cardo lechero. |
|
FAMILIE |
Kurvplantefamilien (Asteraceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Mariatistel er en ettårig
eller toårig tistel med
inntil 1,5 m høye blomsterstengler uten vingekanter. De purpurfargede
blomsterkurvene sitter enkeltvis, er 4-5 cm brede og har store,
utsperrete kurvdekkblad med sylkvasse spisser.
Bladene er avlange, fjærflikete og bølgete med tornet kant, blankt
lysegrønne og hvitmarmorerte, særlig langs nervene oppå.
De øvre bladene er stengelomfattende. Et
legende sier at noen dråper av jomfru Marias brystmelk falt ned på de store bladene og
farget nervene hvite. |
|
|
UTBREDELSE |
Mariatistel er naturlig viltvoksende i Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest-Asia,
men har naturalisert seg lenger nordover i Europa, som i Frankrike,
Belgia, Nederland og England. Mariatistel finnes helst langs
vegkanter, på brakkmark og kulturjord. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Cardui
mariae fructus:
Mariatistelfrø. |
Det er frøene som brukes som medisin, og da gjerne i
form av pulveriserte frø, tinktur, kapsler eller tabletter med
standardisert innhold av silymarin. Siden de aktive virkestoffene i
mariatistelfrø er lite løselige i vann, har det liten hensikt å lage
urtete av dem. Tinktur kan lages av oppmalte frø og sprit med høy
alkoholprosent. Oppmalte frø av mariatistel kan spises. I tillegg kan friske unge blad og stilker
brukes til mat, og blomsterkurven
har blitt brukt på samme måte som artisjokk. Det homeopatiske middelet Carduus
lages ved å bløtlegge modne, tørkede frø av mariatistel i vann en
dag eller to, før de trekkes i alkohol. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den viktigste terapeutiske
bestanddelen av frøene er stoffet silymarin, som er en blanding av flavonoidene silybin
(= silibinin), silychristin, silydianin (= silymonin), silandrin og
flere andre flavonoider.
Disse stoffene finnes bare i frøskallet og utgjør 4-6 % av mariatistelfrø.
Disse flavonoidene
var ukjente stoffer i planteriket inntil de ble funnet i
mariatistel. I frøene finnes ellers 20-30 % fet olje med høyt
innhold av linolsyre (ca. 60 %), oljesyre (ca. 30 %) og palmitinsyre
(ca. 9 %). Videre inneholder frøene 25-30 % proteiner, steroler
(kolesterol, campesterol og stigmasterol), slimstoffer,
sukkerstoffer (arabinose, rhamnose, xylose, glukose), aminer,
saponiner og tokoferol
(vitamin E). I bladene finnes
flavonoider (apigenin, luteolin og kaempferol og deres glykosider),
beta-sitosterol og dets glykosider og et triterpenacetat. Silymarin
finnes ikke i bladene til mariatistel. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Leverbeskyttende,
forebygger leverskader etter påvirkning av alkohol og andre skadelige
stoffer, galledrivende,
blodrensende, astringerende (sammentrekkende), svettedrivende,
urindrivende og magestyrkende. Har også vært brukt som brekkmiddel. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leversykdommer
som skrumplever, fettlever, akutt viral hepatitt, kronisk hepatitt, leverbetennelse, gulsott, slangebitt,
soppforgiftning og andre forgiftninger, og ved kronisk betennelse i
galleblæren. Dessuten brukt ved byller, underlivsplager,
menstruasjonsproblemer, depresjon, og som støttebehandling ved
kjemoterapi. |
|
|
|
|
MARIATISTEL |
Mariatistel virker
avgiftende på leveren, både forebyggende og terapeutisk, og kan med
stort hell benyttes til behandling av akutt og subakutt leverbetennelse.
Planten brukes i dag primært til behandling av hepatitt og gulsott, samt
ved tilstander der leveren er under belastning, enten på grunn av en
infeksjon, belastning av industri- eller miljøgifter, for stort
alkoholinntak, medisinforgiftning, eller fra cellegiftbehandling i
forbindelse med kreft. Mariatistel kan både avhjelpe de skadene som leveren
blir utsatt for ved kjemoterapi og bidra under rekonvalesensen etter
behandlingen.
Leverskader på grunn
av alkohol og medisinmisbruk
Misbruk av alkohol er
en av de viktigste årsakene til leverskader. Alkoholisme fører etter hvert til
metabolsk skade som skyldes utvikling av fettlever. Videre kan det føre
til alkoholrelatert hepatitt som gradvis kan gi skrumplever. Ved bruk av
mariatistelfrø kan en
betydelig regenerering av leveren imidlertid oppnås under alle
stadier av alkoholbasert leverskade, under forutsetning av at pasienten
fullstendig avstår fra alkohol.
Stoffet silymarin i
mariatistelfrøene er også vist å være effektivt som støttebehandling ved
kroniske leverbetennelser som skyldes underliggende virusindusert
hepatitt. En studie viste hvordan silymarin signifikant økte
overlevelsestiden for pasienter med alkoholrelatert skrumplever,
sammenlignet med placebo. Denne virkningen kan skyldes det faktum at
silymarin fremmer proteinsyntesen. Alkoholiserte personer må bruke
silymarin i fire til åtte uker før man kan forvente å se tegn til
reversering av leverskadene.
Leverskader som skyldes
medisin foreskrevet mot ulike sykdommer er også økende. Enkelte
medisiner er for noen pasienter livsviktige og en viss leverskade må
derfor godtas. I slike tilfeller er det imidlertid svært lurt å
foreskrive mariatistel som et leverbeskyttende middel for å redusere
skadene på leveren. Silymarin er gjennom flere studier vist å kunne
fremme leverens regenereringsprosess etter at medisininntaket er
avsluttet, og i de tilfellene hvor man ikke kan avslutte medisineringen
er det absolutt verdt å samtidig ta tilskudd av silymarin.
Mariatistel ved
soppforgiftning
Ekstrakter av
mariatistel har vært brukt som en antidot (motgift) etter at folk ved
uhell har spist fluesopp eller andre giftige sopper. Studier utført i
nyere tid, sammen med erfaringer fra tradisjonell bruk av mariatistel i
Europa gjennom lange tider, tilsier at stoffet silymarin i frøene kan
spille en vesentlig rolle når det gjelder å beskytte mot akutte
leverskader på grunn av giftpåvirkninger. Etter at man i flere ti-år
har anvendt mariatistelpreparat ved forgiftninger av hvit fluesopp, har
dødeligheten av slike forgiftninger blitt redusert med 80 %. En dose på
20 mg silibinin per kilo kroppsvekt anbefales. Hvis behandlingen settes
inn mindre enn 24 timer etter inntaket av soppen, kan dødeligheten
reduseres til nesten null. Den maksimalt beskyttende effekten oppnås
seks timer etter inntak av silymarin, og deretter avtar virkningen
gradvis. Halveringstiden for silymarin er under ett døgn, og i løpet av
24 timer skilles 20-40 % av stoffet ut gjennom gallen, og 3-7 % via
nyrene. Man skal vite at det ikke finnes noen gode
skolemedisinske alternativer som på samme måte virker leverbeskyttende eller
leveravgiftende, så bruk av mariatistel ved leversykdommer anbefales,
særlig ved livstruende situasjoner.
Slik virker
mariatistel
Mariatistelekstrakt
beskytter levercellene både direkte og indirekte. En slikt ekstrakt
besitter også evnen til å regenerere leverceller som har blitt skadet,
og beskytter mot fibrose (bindevevsomdannelse). Silymarin, og mer
spesifikt stoffet silibinin, støtter levercellene direkte ved å binde
seg til utsiden av cellene og blokkerer inngangen for spesielle
giftstoffer. Silymarin beskytter også levercellene ved å styrke deres
antiokisdant-aktivitet. Når alkoholmisbruk og virusbetinget hepatitt har
ført til skader på leverceller, vil silymarin hjelpe cellene til å lage
nye proteiner som er i stand til å regenerere de skadde levercellene.
Silybin stimulerer produksjonen av ribonukelinsyer (RNA) i levercellenes
ribosomer, noe som fører til økt proteinsyntese og økning i dannelsen av
nye leverceller. Og
det fine er at silymarinets regenerative evne virker bare på normale
leverceller, og vil derfor ikke stimulere veksten av kreftceller i
leveren.
Silymarin har
blodsukker- og kolesterolsenkende virkning
Stoffet silymarin er vist å
kunne ha en beskyttende virkning på bukspyttkjertelen mot alloksan, et
stoff som normalt forårsaker diabetes, og silymarin kan i denne
sammenhengen brukes både forebyggende og behandlende. I en studie av
virkningen av silymarin på diabetes type 2 inntok 51 pasienter 200 mg av en
70 % silymarin-ekstrakt eller placebo tre ganger daglig, samtidig som de
også brukte sin vanlige blodsukkersenkende medisin. Etter fire måneder
hadde det fastende blodsukkeret sunket fra 156 til 133 mg/dl hos de som
fikk silymarin, mens det hos placebogruppen var steget fra 167 til 188
mg/dl. Silymarin hadde også en gunstig innflytelse på kolesterol og
blodlipider. Hos silymarin-gruppen falt total kolesterol med 12 %, LDL
kolesterol med 12 % og triglyseridene med 25 %. Hos placebogruppen var det
liten endring i totalkolesterol og LDL, mens mengden triglyserider hadde
steget med 12 %.
Mariatistel som
middel mot andre plager
Folk som er sensitive
for mange kjemiske stoffer, og arbeidere som blir utsatt for giftstoffer
i sitt daglige virke, kan ha nytte av å inkludere silymarin i sitt
daglige inntak av kosttilskudd. Det er også registrert bedringer hos
psoriasispasienter, men denne observasjonen er bare basert på
enkelttilfeller. Psoriasisen hos disse pasientene syntes å være
forbundet med svekket leverfunksjon etter en historie som
alkoholmisbrukere, og for dem kan mariatistelekstrakt være til hjelp.
Mariatistelfrø inneholder åtte betennelseshemmende forbindelser som kan
være til hjelp for å lette hudinfeksjoner og forstyrrelser som
psoriasis. Silymarin er videre effektivt som hjelp til å forhindre eller
lindre gallestein. Nylig er det også vist at stoffet har gitt lovende
resultater som en diabetesbekjemper. Silymarin er ugiftig, og det er
ingen fare knyttet til å bruke mariatistelpreparater over lang tid.
Anvendelse og
dosering av mariatistel
Da silymarin er svært
tungt oppløselig i vann, er det lite lurt å bruke frøene til urtete, men
de kan spises som de er. 2-3 teskjeer oppmalte frø kan inntas 3 ganger
daglig, og det er særlig viktig å innta leverurter før man legger seg,
da leverens aktivitet er størst om natten. Ellers anvendes mariatistel
som alkoholisk tinktur eller tørr alkoholisk ekstrakt som lett lar seg
standardisere. Det finnes normalt flere ferdigpreparater med mariatistel
i helsekostbutikkene. Standard dosering for stoffet silymarin er 70-210
mg tre ganger daglig. Man kan også fremstille mariatisteltinktur selv:
Hele eller knuste frø dekkes med 60 % alkohol og står lunt i 2-3 uker. Glasset bør
ristes en gang iblant, og når tinkturen er ferdig siles den gjennom
filtrerpapir eller kaffefilter. Doseringen av en slik tinktur kan være
15-35 dråper i litt vann eller annet drikke 3-4 ganger daglig.
En kraftig
antioksidant
Mariatistel er nå
anerkjent som en kraftig antioksidant. I følge James A. Duke er den
antioksidative virkningen av silymarin 10 ganger kraftigere enn av
vitamin E. For personer med leversykdommer, eller for de som søker
ekstra leverbeskyttelse på grunn av alkohol, medisiner eller kjemiske
stoffer, bør det daglige inntaket av silymarin tilsvare 420 mg, fordelt
på tre inntak gjennom dagen.
Mengde silymarin i
frøene kan variere
Mariatistelpreparater
er mest brukt i Europa, men mye av frøet som omsettes kommersielt kommer
fra Argentina. Planter som dyrkes langt sør inneholder mer silymarin enn
planter som dyrkes i nord. Dette er vist ved å sammenligne
silymarin-innholdet i planter dyrket i Tyrkia og Tyskland. Faktorer som
nedbør, temperatur og den genetiske opprinnelsen av plantematerialet
influerer også på innholdet av silymarin. Jo modnere frøene er, desto
høyere er silymarininnholdet. Av plantens deler er det bare frøene og
frøstanden som inneholder silymarin (4-6 %).
Mariatistel i homeopatien
Det homeopatiske middelet Carduus
lages av frøene til mariatistel. Middelet brukes både ved akutte og
kroniske leverproblemer. Symptomene kan være kraftige lever- og
magesmerter som er tydeligst når man ligger på venstre side, eller det
kan dreie seg om smerter i galleblæren og gallesteinskolikk. På grunn av
feilfunksjon i leveren, kan avføringen være blek eller misfarget, eller
den kan være mørk på grunn av indre blødninger i fordøyelsessystemet.
Carduus brukes også ved lungelidelser som astma. Middelet passer
best for personer som føler seg fullstendig utkjørt, med både fysisk og
psykisk utmattelse, eller når tomhet og likegyldighet skyldes
alkoholisme.
Dyrking av mariatistel
Mariatistel kan gjerne dyrkes i Norge, men bør få en kort
forkultur innendørs. Plantes ut når faren for nattefrost er over. I gode
strøk av landet kan planten sås direkte på friland. Foretrekker kalkholdig jord og
en solrik vokseplass. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ved bruk i anbefalte doser er mariatistelekstrakt
praktisk talt uten bivirkninger og kan brukes av en rekke mennesker,
også gravide og ammende kvinner. Silymarin har ingen akutt giftvirkning og
er ufarlig i svært store doser. Halveringstiden er ca. 24 timer og
stoffet akkumuleres ikke i kroppen. Siden silymarin stimulerer lever og
galleblæreaktiviteten, kan stoffet ha en svakt avførende virkning hos noen
personer, men dette forsvinner normalt etter to til tre dager.
Silibinin, et av de naturlig forekommende
stoffene som kalles flavanolignaner i mariatistel, er kjent for å
binde seg til jern og redusere jernopptaket i tarmen. Dette kan
høres ut som en negativ virkning av mariatistel, men er blitt
studert og funnet å kunne være en gunstig effekt for å redusere
jernopptaket hos pasienter med for mye jern i blodet. Lignende
effekt er sett etter inntak av silymarin, en flavonolignan-blanding
fra mariatistelfrø. |
|
Les også en artikkel om mariatistel, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
Frø av mariatistel.
Flere bilder av
mariatistel |
|
KILDER |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Brown, Donald J.: Herbal
Prescriptions for Health and Healing. Roseville,
Prima Health 2000. |
Carper, Jean: Mirakelkurer. Oslo,
Hilt
& Hansteen / Energica 1998. |
Duke, James A.: The
Green Pharmacy. Emmaus, Rodale
Press 1997. |
Duke, James A.: Herbs
of the Bible. 2000 Years of Plant Medicine. Loveland, Interweave
Press 2000. |
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.
Springhouse, Pennsylavania,
Springhouse
Corporation 1999. |
Foster, Steven and Rebecca L.
Johnson: Desk Reference to Nature's Medicine. Washington D.C., National
Geographic 2006. |
Gafner, Stefan &
Gayle Engels: Clinically Relevant Herb/Food Interactions with
Conventional Drugs and Nutrients. American Botanical
Council, Austin, Texas, USA 2020. |
Grey-Wilson,
Christopher og Marjorie Blamey: Teknologisk Forlags Store Illustrerte Flora
for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn a.s - Teknologisk
Forlag 1992. |
Hobbs, Christopher: Milk
Thistle, the liver herb. Santa
Cruz, Botanica Press 1995. |
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.
Gamleby, Artaromaförlaget 1999. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Lucas, Richard M.: Miracle
Medicine Herbs. Englewood
Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991. |
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.
London, Churchill Livingstone 2000. |
Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition. London,
Little,
Brown and Company 1998. |
Pharmaceutical Press Editorial: Herbal Medicine, Fourth Edition.
London, Pharmaceutical Press 2013. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.03.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|