Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STEVIA   

STEVIA
Stevia rebaudiana
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Stevia rebaudiana (Bertoni) Bertoni
Eupatorium rebaudianum Bertoni
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stevia, Sötstevia.
DANSK:  Stevia, Sød stevia.
FINSK:  Stevia.
ENGELSK:  Stevia, Candyleaf, Paraguayan sweet herb, Sweet leaf, Honey leaf, Sugar leaf, Sweet honey leaf.
TYSK:  Stevia, Süsskraut.
FRANSK:  Stevia.
SPANSK:  Caáché, Estevia, Hierba dulce, Yerba dulce, Stevia del norte de Paraguay.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stevia

BOTANISK BESKRIVELSE
Stevia er en flerårig plante som kan bli opptil 1 meter høy. Stenglene er rikt forgreinet, og de har mange blad som er 2-4 cm lange og sagtaggete i kanten. De små hvite blomstene sitter i knipper i toppen av stenglene. Planten er relativt lite hardfør, og hvis den skal dyrkes i Norge vil den trives best innendørs.
 
UTBREDELSE
Stevia finnes viltvoksende i grenseområdene mellom Paraguay og Brasil. Planten dyrkes kommersielt i Brasil, Paraguay, Uruguay, Sentral-Amerika, USA, Israel, Thailand, Japan og Kina.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Det er bladene av steviaplanten som benyttes til utvinning av stoffet steviosid. Steviosid fås som pulver eller et flytende ekstrakt. Steviablad kan også brukes friske eller tørket som et naturlig søtningsmiddel, f.eks. i te. Tørre blad kan knuses til et pulver og brukes som søtningsmiddel i ulike matretter og bakverk. Stevia er helt uten kalorier og vil derfor ikke påvirke blodsukkerverdiene.

Det var tidligere omsetningsrestriksjoner på stevia i Norge og mange andre land, men i 2011 ble stevia frigitt frigitt i EU som et lovlig søtningsmiddel for bruk i næringsmiddelindustrien. Før 2011 var det heller ikke lov å markedsføre stevia som et naturlig søtningsmiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Innholdsstoffene i stevia er godt kartlagt og det er funnet at urten bl.a. inneholder diterpenglykosidet steviosid (som er 150-250 ganger søtere enn sukker), rebaudiosid og krom.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Stevia er et naturlig søtstoff som kan erstatte sukker eller kunstige søtningsstoffer i en rekke matvarer og  drikkevarer. Stoffet demper søthungeren, virker blodsukkersenkende, styrkende, antibakterielt og urindrivende. 
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kan brukes når man ønsker å redusere mengden sukker i mat og drikke, men samtidig beholde søtsmaken. Stevia er vist å motvirke tannråte, tretthet, høyt blodtrykk, diabetes, overvekt, nedsatt bukspyttkjertelfunksjon, hjerteklapp og sug etter alkohol, tobakk og andre stimuli. 
 
OMTALE AV STEVIA

Litt om navnet på planten

Planteslekta Stevia omfatter et sted mellom 120 og 300 tropiske og subtropiske arter som alle vokser i Amerika, og planteslekta ble gitt navn etter P. J. Esteve, en botaniker fra Valencia i Spania. Artsnavnet rebaudiana ble gitt for å hedre kjemikeren Ovidio Rebaudi fra Paraguay, som var den første som ekstraherte plantens søte innholdsstoffer. Et av stoffene i urten, rebaudiosid, er også oppkalt etter Rebaudi. 

Tradisjonell bruk av stevia

Bladene på stevia har vært kjent og brukt av Guarani-indianerne i Paraguay i århundrer som et middel som kunne søte opp bitre drikker, for eksempel maté. Planten er også kalt "sugar grass". Den tradisjonelle måten å anvende stevia på er å la et par blad få trekke sammen med andre urter i en urtete, og bare ett til to blad er nok til at teen blir søt nok for de fleste. Alternativt kan bladene trekke i kokende vann i ti minutter før de siles fra, og så kan vannet brukes som et søtningsmiddel.

En urt med utrolig søtsmak

Stevia er en urt med en utrolig søtsmak. Dens evne til å virke søtende er beregnet til å være et sted mellom 70 og 400 ganger høyere enn for hvitt sukker. Stoffet steviosid i stevia har en mild, lakrisaktig smak, og er et helt naturlig forekommende kjemisk stoff. Noen personer liker ikke ettersmaken på stevia, andre sier at den ikke er på langt nær så dårlig som av kunstige søtningsstoffer. Moderne teknologi har nå funnet fram til metoder for å ekstrahere steviosid og tørke det, slik at det blir et pulver som kan brukes på samme måte som sukker. Noe av det som gjør stevia så interessant, er at det til forskjell fra andre naturlige søtstoff er helt uten kalorier og derfor ikke medfører økte blodsukkerverdier. Det vil heller ikke fungere som næringsstoff for bakterier og gjærsopper i fordøyelsessystemet.

Stevia ved ubalanser i blodsukkeret

For personer som lider av diabetes, for høyt blodsukker, høyt blodtrykk, overvekt eller kronisk soppinfeksjon, vil stevia være det ideelle søtningsmidlet. Det har alle de gode egenskapene til kunstig fremstilte søtningsmidler, men ingen av de negative. Stevia kan tilsettes en lang rekke forskjellige matvarer uten å tilføre kalorier eller påvirke bukspyttkjertelen og binyrene. Det kan hjelpe med å stille søthungeren uten å forandre blodsukkerverdiene eller tilføre ekstra kilo til kroppsvekten.

De innfødt i Paraguay bruker tradisjonelt stevia-te til å regulere blodsukkeret. Sliter man med diabetes kan man tilføre mat og drikke søtsmak med et uttrekk eller avkok av stevia. Kliniske tester, sammen med erfaringer fra brukere, kan tyde på at stevia faktisk kan hjelpe til å normalisere blodsukkeret. Av den grunn blir urten, eller ekstrakt av den, i noen land anbefalt som en aktuell medisin for personer som lider av diabetes eller for høyt blodsukker. Nylige undersøkelser har vist at stevia kan øke glukosetoleransen, samtidig som det reduserer blodsukkerverdiene. Det er antatt at det bare er forstyrrede blodsukkerverdier som responderer på steviaterapi, mens normale nivåer ikke blir påvirket. Men hvis du har diabetes og bruker dette søtningsmidlet, bør du nok holde et øye med blodsukkerverdiene dine, slik at du eventuelt kan regulere bruken av medisin.

Stevia gir ikke tannråte

Minst en studie har vist at stevia ikke forårsaker tannråte, men snarer virker beskyttende på tennene. Det betyr at stevia med fordel kunne vært brukt som et naturlig søtningsstoff i drops, tyggegummi, munnvann og til og med i tannkremer.

Dyrking av stevia

Mange indianerstammer i Sør-Amerika har brukt stevia i hundrevis av år, også før Columbus fant Amerika. Steviaplanten har vært dyrket som kulturplante i ca. 100 år, og i våre dager dyrkes den nå kommersielt i mange land i verden. Ekstrakter av stevia utgjør en viktig del av markedet for naturlige søtningsstoffer i Japan, og brukes der i en rekke matvarer, i sukkerfrie tyggegummier og i lettversjonen av Coca Cola.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Innholdsstoffet steviosid i stevia kan passerer gjennom menneskets fordøyelsessystem nesten uten å bli omsatt, og har vist seg ikke å være giftig. Det er heller ingen indikasjoner på at stevia kan være kreftfremkallende. Stevia regnes derfor som temmelig trygt å bruke. Ved dyreforsøk der dyrene er foret med store mengder stevia, fant man ingen bivirkninger. Dyreforsøk har også vist at steviosid ikke påvirker noen organer i nevneverdig grad. Som et eksempel kan det nevnes at i Japan ble det i 1987 konsumert 170 tonn stevia, uten at det ble rapportert om noen form for bivirkninger.

Likevel blir det anbefalt å bruke stevia med noe forsiktighet. Folk i Paraguay bruker urten som prevensjonsmiddel, og en rapport publisert i 1980 beskriver redusert fertilitet hos mus som ble behandlet med stevia. Så hvis du venter barn eller ønsker å bli gravid, bør du kanskje ikke bruke stevia. For alle andre bør stevia være et sikkert alternativ til sukker og kunstige søtningmidler.

 
Les også en artikkel om stevia, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av stevia
LITTERATUR
Bergh, Tonje: Vakkert og spiselig i krukker og potter.  Oslo, J.M. Stenersens Forlag AS 2014.
Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
Elkins, Rita: Stevia. Nature's sweetener.  Pleasant Grove, Woodland Publishing 1997.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Miller, Lucinda G. & Wallace J. Murray: Herbal Medicinals. A Clinican's Guide.  Binghamton, Pharmaceutical Products Press 1998.
Mindell, Earl: Earl Mindell's Herb Bible.  New York, Simon & Schuster / Fireside 1992.
Peirce, Andrea: The American Pharmaceutical Association Practical Guide to Natural Healing.  New York, William Morrow and Company, Inc. 1999.
Reader's Digest: Magic and Medicine of Plants.  Reader's Digest 1986.
Sahelian, Ray & Donna Gates: The Stevia Cookbook.  New York, Avery 1999.
Tucker, Arthur O. & Thomas Debaggio: The Big Book of Herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 2000.
INTRENETTSIDER
http://www.stevia.net/
http://www.rain-tree.com/stevia.htm
http://www.cspinet.org/foodsafety/additives_stevia.html
http://bio.kuleuven.be/biofys/ESC/ESC.htm
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.03.2017