Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > BLÅBÆR   

BLÅBÆR
Vaccinium myrtillus
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Vaccinium myrtillus L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Blåbär.
DANSK:  Blåbær.
ISLANDSK:  Aðalbláberjalyng, Bláber.
FINSK:  Mustikka.
ENGELSK:  Bilberry, Huckleberry, Hurtleberry, Whortleberry, Wimberry, Airelle, Blueberry, Blaeberry.
TYSK:  Heidelbeere, Blaubeeren.
FRANSK:  Petit myrte, Baies de myrtille.
SPANSK:  Arándano.
 
FAMILIE
Lyngfamilien (Ericaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av blåbær

BOTANISK BESKRIVELSE

Blåbær er en flerårig, bladfellende busk med underjordiske utløpere, og kan bli opptil 30 år gammel. Planten har tallrike grønne, trekantete og opprette stengler som blir opptil 60 cm høye, og flate, ovale blad som er tannete i kanten. Bladene faller av om høsten og på fjellet får de ofte vakre røde høstfarger. Blåbær er den eneste av lyngartene våre som har grønne stammer og greiner, og plantene kan derfor ha fotosyntese også i de periodene av året de står uten blad. De urneformede blomstene er lysegrønne til rosa eller rødaktige, 4-6 mm lange og sitter normalt enkeltvis. Blomstringen starter allerede i mai, og de nektarfylte blomstene pollineres av humler. Bærene, som modner fra månedsskiftet juli-august, er kulerunde og blå, en farge som kommer av et vokslag som beskytter bærene mot uttørking. Enkelte ganger finner man planter der bærene mangler dette vokslaget og da er de glinsende svarte. I folketroen ble disse svarte bærene gjerne ansett som giftige, da man trodde at bjørn, frosk eller orm hadde slikket på dem. Disse bærene er imidlertid like søte og gode som "vanlige" blåbær.

 
UTBREDELSE
Blåbær er naturlig utbredt i Europa, det vestlige Asia og i Rocky Mountains i det vestlige Nord-Amerika. Blåbær er en av Norges vanligste planter og finnes over nesten hele landet, i fjellet opp til 1700 moh. Planten vokser først og fremst i granskog, men er også vanlig i bjørkeskog og furuskog, og på næringsfattig lyngmark.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Myrtilli fructus: Tørkede blåbær. Myrtilli folium (Myrtilli herba): Blåbærblad. Bladdrogen består av unge blad som plukkes fra juni til september. De modne bærene tørkes, først i solen, deretter i skyggen.

Blåbær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Bærene inneholder pektin, garvestoffer av tannintypen (5-12 % i tørkede bær), organiske syrer (eple-, sitron- og kinasyre), flavonglykosider inklusive antocyanpigmenter (cyanin, delfinidin, peonidin, malvidin og petunidin), quercetin, foruten vitamin A, B-kompleks og C. Bladene inneholder garvestoffer, flavonglykosider, neomyrtillin, litt arbutin og hydrokinon, organiske syrer og mye mangan.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Bærene: Antioksidant, desinfiserende, stoppende, avførende, blodårestyrkende og allergihemmende. Dosering: 20-60 g tørka frukt eller 240-480 mg av ekstrakt standardisert til 25 % anthocyanosider. Bladene: Svakt blodsukkersenkende, astringerende, styrkende, betennelseshemmende og antiseptisk.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Diaré (tørkede bær), forstoppelse (friske bær), gjæring i tarmene, svekket syn, dårlig nattsyn, netthinneforkalkning, grå stær, grønn stær, åreforkalkning, dårlig blodsirkulasjonen, hemoroider, åreknuter, diabetes, hudutslett, halsbetennelse, betennelse i munn og svelg og blærekatarr.
 
OMTALE AV BLÅBÆR

Blåbærblad mot høyt blodsukker

Et varmtvannsuttrekk av blåbærblad har vært brukt i folkemedisinen ved sukkersyke. Den svakt blodsukkersenkende effekten tilskrives stoffet neomyrtillin. Blåbærblad inneholder også arbutin, og te av bladene virker derfor antiseptisk og kan drikkes ved betennelser i urinveiene, særlig ved blærekatarr. Ved denne plagen regnes imidlertid te av melbærblad (Arctostaphylos uva-ursi) for å være mer effektiv. Urteteen lages ved å bruke 1 spiseskje tørkede blåbærblad til en stor kopp kokende vann. Dette skal trekke i 5-10 minutter før bladene siles fra og teen drikkes.

Ved urinveisinfeksjoner drikkes en kopp med noen timers mellomrom, mens det holder med en kopp daglig til blodsukkerregulering. Ved høy dosering eller lengre tids bruk kan inntak av denne teen imidlertid gi forgiftninger, blodmangel og gulsott. Derfor bør man ikke bruke te av blåbærblad i mer enn tre uker om gangen.

Blåbær mot diaré

Blåbær inneholder mye garvestoffer og pektin. Med bakgrunn i disse stoffene, kan blåbær brukes for å regulere avføringen. Tørkede blåbær kan være et effektivt middel mot diaré, mens inntak av større mengder friske bær kan gi løs avføring. Ved diaré tygger man simpelthen 15-20 tørkede bær, eller man inntar et avkok av bærene. Dette avkoket er også fint å bruke som gurglemiddel ved betennelser i munn og svelg. Et kjerringråd mot mye slim i halsen går ut på å gurgle halsen med sterk blåbærsaft. Hvis man vil bruke blåbær for mineralenes og vitaminenes skyld, er det best å drikke blåbærsaft eller spise friske bær.

Godt for øynene

Inntak av blåbær har vist seg å være gunstig ved forskjellige øyelidelser. Grunnen til dette er at flavonoidene i blåbær styrker blodsirkulasjonen og dermed oksygentilførselen til øynene. Blåbær er også en kraftig antioksidant, noe som gjør at de kan ha en positiv virkning på øyelidelser som netthinneforkalkning, nedsatt nattsyn, grå stær, grønn stær og nedbrytning av makula. Ved nedsatt nattsyn kan blåbær kombineres med betakaroten, og for å bedre blodsirkulasjonen anbefales en kombinasjon av blåbær og omega-3-fettsyrer. I en imponerende undersøkelse opplevde 48 av 50 pasienter som ble behandlet med blåbærekstrakt og vitamin E at utviklingen av grå stær stoppet opp. Tilsvarende fant italienske forskere på slutten av 1980-tallet at en blanding av blåbær og vitamin E stoppet utviklingen av grå stær i 9 av 10 tilfeller. Ved synsproblemer som skyldes for dårlig blodtilførsel til øynene, er det fint å kombinere inntak av blåbær med et preparat med tempeltre (Ginkgo biloba), som også er en urt med god virkning på de tynneste blodårene i kroppen.

Blåbær ved diabetes

Blåbær kan brukes som støttebehandling ved diabetes, både fordi bærene reduserer blodsukkeret og fordi de kan forebygge øyelidelser og blodkarlidelser som kan følge med diabetes. Det er trolig flavonoidet quercetin som i så måte er det viktigste stoffet i blåbær. Quercetin hemmer et enzym som kalles aldosereduktase. Dette enzymet finnes normalt i øyet og flere andre kroppsdeler. Det omdanner glukose til sorbitol, men for mye sorbitol i øynene eller nervene gir henholdsvis retinopati (sykdom i netthinnen) og nerveskader. Dette er et problem særlig for personer med høyt blodsukker, da overskudd av glukose i blodet lettere omdannes til sorbitol av aldosereduktase. Noen diabetikere bruker derfor en aldosereduktase-hemmer for å forebygge synsproblemer knyttet til sykdommen. Dette er bakgrunnen for at blåbær med sitt innhold av det aldosereduktase-hemmende stoffet quercetin virke beskyttende på øynene.

Ved at stoffer i bærene virker stabiliserende og styrkende på blodåreveggene, kan blåbær også inntas ved skjøre blodkar, som ved åreknuter og hemoroider. Brukt før operasjoner, kan blåbær redusere risikoen for kraftige blødninger. Videre vil antocyanfargestoffene i blåbær minske blodplatenes (trombocyttenes) klebrighet, noe som gjør at risikoen for blodpropper i hjernen kan bli noe redusert.

Blåbær til mat og drikke

Friske blåbær med sukker og melk er en svært velsmakende dessert. Blåbær egner seg godt til saft, syltetøy og grøt, og friske eller frosne bær er en utmerket ingrediens i smoothier. Det er praktisk å fryse ned hele blåbær i plastposer, så kan man ta ut det man trenger for hver gang, og legge resten tilbake i fryseren. Blåbær kan gjerne brukes i paier og muffins, og pannekaker med blåbærsyltetøy er en tradisjonsrik rett i Norge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Blåbær kan påvirke blodkoaguleringen, så vær oppmerksom på mulig interaksjon med blodfortynnende og antikoagulerende preparater. Inntak av friske bær i store mengder kan irritere tarmslimhinnene og virke avførende, ellers gir bruk av blåbær ingen eller minimale bivirkninger.

Blåbærblad som blodsukkersenkende medisin må brukes med forsiktighet og ikke over lang tid, da det kan gi forgiftning med allmenn svekkelse, anemi og gulsott. Ekstrakt av blåbærblad er kontraindikert for diabetespasienter som bruker insulin.

 

Flere bilder av blåbær
LITTERATUR
Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Burton-Seal, Julie & Matthew Seal: Backyard Medicine. Harvest ang Make Your Own Herbal Remedies.  New York, Skyhorse Publishing 2009.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.  Rodale Reach 1999.
Ekløf, Marie-Louise: Gröna apoteket. Att bruka och bereda terapeutiska örter.  Stockholm, Prisma 2007.
Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylavania, Springhouse Corporation 1999.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Ingmanson, Inger och Pelle Holmberg: Stora bärboken.  Rabén & Sjögren 1986.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krissta Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medicinal Plants.  Rocklin, Prima Health 1995 (2.ed).
Phaneuf, Holly: Herbs Demystified.  Philadelphia, PA, Da Capo Press 2005.
Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
Ulltveit, Gudrun: Ville bær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1995.
Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart, Thieme 2000.
Winge, Kirsten og Ove Bergersen: Norske bær fra natur og hage.  Oslo, Tun Forlag 2009.
Örtagubben: Örtagubbens 25 underbara läkeörter. Elfte upplagen.  Stockholm, Litteraturförlaget 1977.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 14.11.2014