Mørkkongslys er en toårig eller flerårig urt som kan bli opptil 1 m høy. Stenglene er kantete, rødbrune, med stjernehår nederst og spredt finhåret lenger oppe. De nedre bladene har bladskaft og er eggrunde med hjerteformet grunn. Bladene har runde tenner i kanten, er mørkegrønne og nesten snaue på oversiden, mens undersiden er grått filthåret. De øvre stengelbladene er mindre og nesten sittende. Blomsterstanden er lang, ugreina eller litt greina, med blomster som sitter i tette grupper. De gule (sjelden hvite, f. albiflorum) blomstene er 18-25 mm brede og sitter på 5-12 mm lange blomsterskaft. Blomstene har 5 pollenbærere der pollentrådene har fiolette ullhår (se bildet nederst på denne siden). Mørkkongslys blomstrer fra juli til september. Frøkapslene er eggrunde og 4-5 mm brede. Mørkkongslys kan krysse seg med filtkongslys der begge artene vokser sammen.

Mørkkongslys har sin naturlige utbredelse fra Vest-Europa til Kaukasus og Sibir. I Norge finnes mørkkongslys nordover til Trøndelag, og er vanligst på Østlandet. Planten vokser på tørr og gjerne litt næringsrik mineral- eller morenejord, og er vanlig i veikanter, åkerkanter, bakker, langs jernbaner, på industriområder og strandvoller.

Blomstene plukkes en og en for hånd. De må tørkes raskt og forsiktig for ikke å miste sine medisinske egenskaper.

Blomster og blad har mykgjørende, slimløsende, sårhelende, astringerende (sammentrekkende), antiseptisk, smertestillende, hostedempende, beroligende, stoppende og urindrivende egenskaper.

Hoste, bronkitt, astma, halskatarr, halsirritasjoner, søvnløshet, urinveisbetennelser, diaré, øreverk, eksem, sår, skader og byller.

Mørkkongslys har lignende egenskaper som de mer brukte Verbascum-artene filtkongslys (Verbascum thapsus) og prydkongslys (Verbascum densiflorum). Som medisin er det primært blomstene som anvendes. De inneholder slimstoffer og saponiner som til sammen gir kongslysblomster mykgjørende, slimløsende og hostedempende egenskaper. En urtete av blomstene kan derfor brukes til å lindre luftveisplager som hoste, bronkitt, astma, halskatarr og irritasjoner i halsen. Avkok av blomstene har blitt brukt som middel mot hoste også hos husdyr. 

En urtete av kongslysblomster kan ha en beroligende virkning og er derfor verdt å forsøke ved søvnløshet, i tillegg til at teen virker urindrivende og kan avhjelpe betennelser i urinveiene. Garvestoffene i urten gjør at slik urtete dessuten kan ha en viss stoppende effekt ved diaré, men det finnes mange andre urter med større innhold av garvestoffer som er mer anvendbare hvis man har løs mage.

Et uttrekk av friske eller tørkede kongslysblomster i olivenolje kan brukes til å behandle øreverk, eksem, sår, skader og byller. Les mer om anvendelsesområder for kongslysarter i monografien om filtkongslys (Verbascum thapsus).

Det er ikke funnet opplysninger om mulige bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med andre medisiner ved bruk av kongslysblomster. Se ellers monografien om filtkongslys. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.