Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > KORSVED   

KORSVED
Viburnum opulus
 
ANDRE NORSKE NAVN
Krossved, beinved, ullraun, ulvebær, trollbær, giftbær, hundeved, hostebær, leved.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Viburnum opulus L.
Viburnum roseum (L.) Steud.
Viburnum trilobum Marsh.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Olvon, Skogsolvon, Ugglerönn, Ulvtry.
DANSK:  Kvalkved, Ulfsrøn, Ulvsrøn.
FINSK:  Koiranheisi. 
ENGELSK:  European cranberry bush, Cramp bark, Guelder rose, Wild guelder rose, High cranberry, Highbush cranberry, Cranberry tree, Dog rowan tree, King's crown, May rose, Rose elder, Silver bells, Water elder, Whitsun bosses, Whitsun rose, Whitten Tree,  Pempina, Pimpina, Snowball Tree.  
TYSK:  Gemainer Schneeball, Gewöhnlicher Schneeball, Wilder Schneeball.
FRANSK:  Boule-de-neige, Viorne obier.
SPANSK:  Bola de nieve, Mundillo.
 
FAMILIE
Korsved var tidligere ført til kaprifolfamilien (Caprifoliaceae), men er i siste utgave av Lids flora plassert i moskusurtfamilien (Adoxaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av korsved

BOTANISK BESKRIVELSE
Korsved er en løvfellende busk som vanligvis blir 2-3 m høy, men som kan nå en høyde på omkring 5 m. Buskene har glatte, gråaktige og kantete årsskudd. De brede bladene er håndflikete med 3- eller 5-tannete avsnitt, oftest håret på undersiden. Ved bladfoten sitter det to linjeformede akselblad, og øverst på bladstilkene er det 1 eller 2 grønnaktige, skållignende honningkjertler eller nektarier. De store, flate blomsterstandene står i fin kontrast til det rent grønne bladverket. Blomsterstanden har to typer blomster. De som sitter i midten av blomsterskjermen er små, gulhvite og tvekjønnete, mens de ytterste er store, rent hvite og helt sterile. Kantkronene fungerer derfor bare som lokkeorganer for pollinerende insekter. Korsved får røde, saftige steinfrukter.

I hager kan man ofte se en hageform av korsved som kalles snøballkorsved (Viburnum opulus var. roseum). Denne kultivaren har kulerunde blomsterstander som utelukkende består av hvite, sterile blomster og derfor vil man aldri se frukter på disse buskene. Blomstringen hos snøballkorsved varer imidlertid lenger enn hos den rene arten.

 
UTBREDELSE
Korsved er naturlig utbredt i Europa og nordlige Asia. I Norge er korsved viltvoksende nordover til Nordland, men mangler i de sentrale fjellstrøkene i Sør-Norge. Buskene vokser på moldrik og gjerne noe kalkholdig jord, i kanten på dyrket mark, skogbryn og lysninger i skogen.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Tørket bark av korsved brukes som medisin. Barken samles fra buskene i april-mai, hakkes i biter, tørkes og lagres for seinere bruk. Tørket korsvedbark er svært holdbar og kan oppbevares i mange år uten at kvaliteten forringes nevneverdig. Bærene går for å være svakt giftige når de er rå, men fruktene skal kunne spises etter at de er kokt.

Det homeopatiske middelet Viburnum lages av korsved. Den friske, unge barken samles om høsten, finhakkes og trekkes i alkohol, før middelet filtreres og potenseres.

Korsvedbark er ikke nevnt i Urtelisten fra Statens legemiddelverk og er således å betrakte som legemiddel.

 
INNHOLDSSTOFFER
Korsvedbarken er fylt med hydrokinoner (inkludert arbutin, metylarbutin og fri hydrokinon), garvestoffer (3 %), harpiks og kumariner (inkludert scopoletin og scopolin), de siste bare i svært små mengder.
 
URTENS EGENSKAPER
Krampeløsende, muskelavslappende, livmorstyrkende, fødselsforberedende, smertestillende, betennelseshemmende, mildt beroligende, nervestyrkende, astringerende, utvider de perifere blodårene og virker dermed blodtrykkssenkende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kramper, livmorsmerter, falske veer, etterveer, fare for abort, menstruasjonssmerter, for kraftige menstruasjonsblødninger, leggkramper, blærekrampe, muskelspenning, forstoppelse, kolikk, irritabel tykktarm, nervøse spenninger og høyt blodtrykk.
 
OMTALE AV KORSVED

Folkemedisinsk bruk av korsved

I vår folkemedisin har korsvedbær vært benyttet som middel mot halskatarr, hoste og astma. Te av blomstene har vært brukt ved forkjølelse og halsvondt.

Korsvedbark mot kramper

Det er barken på stammer, greiner og røtter av korsved som primært brukes medisinsk, og som er høyt verdsatt som et krampeløsende middel av urteleger i mange land. Den anvendes ved muskelkramper og ved kramper i livmor og eggstokker. Det engelske navnet Cramp bark viser nettopp til slik bruk av planten.

Korsved bidrar til å løse opp spente muskler og kan tas innvortes som urtete eller tinktur, eller brukes utvortes i form av lotion eller hudvann. Urten er særlig effektiv ved menstruasjonssmerter, men kan også hjelpe mot astma. Korsved kan gi betydelig lindring i tilfeller hvor svake ledd og smerter har fått musklene til å trekke seg sammen til de nesten har stivnet. Når musklene får slappe av, vil blodtilstrømningen til området øke, avfallsstoffer som melkesyre fjernes og den normale funksjonen vil vende tilbake. Ved en så vanlig plage som spenningshodepine kan korsved også være verdt å prøve.  På grunn av plantens muskelavslappende egenskaper, kan den dessuten brukes i behandlingen av irritabel tykktarm og forstoppelse. Ved at den virker avslappende på muskulaturen i åreveggene, kan korsved benyttes i behandling av høyt blodtrykk, men for å regulere blodtrykket finnes det andre urter som er minst like anvendelige.

Det er kvinner som nok har den største nytten av korsvedbark. Stoffer i barken virker avslappende på livmoren, og demper smerter knyttet til menstruasjonen. Plantens sammentrekkende virkning gjør at den også spiller en rolle ved for sterke menstruasjonsblødninger, særlig i tilknytning til menopausen. Tradisjonelt har korsved dessuten vært brukt ved tendenser til abort, som fødselsforberedende middel og ved falske veer og etterveer.

Anvendelse og dosering

Mot problemer knyttet til menstruasjonen inntas korsved i form av urtete. To teskjeer tørket bark brukes til en kopp vann. Dette kokes opp og får småkoke i 10-15 minutter før barken siles fra og teen drikkes varm. Dette kan man gjøre inntil tre ganger daglig. Den daglige mengden korsvedbark man bruker bør ligge mellom 6 og 12 g. Har man tilgang på en 1:5 tinktur av korsved, er doseringen 5-10 ml i vann tre ganger daglig. Av en flytende ekstrakt i styrken 1:1 kan man bruke 2-4 ml i vann tre ganger daglig.

Korsved som homeopatmedisin

Bark av korsved brukes til fremstilling av det homeopatiske middelet Viburnum. Dette er i første rekke et kvinnemiddel, og brukes til personer som sliter med livmorproblemer med smertefull menstruasjon, innbilt svangerskap, smerter etter fødsel, truende abort og gjentatte spontanaborter. Viburnum passer best til kvinner som føler seg deprimerte og desorienterte, og som ikke er i stand til å finne ut hvor de er og hva de skal gjøre.

Korsvedbær kan til nød spises

De glinsende røde bærene (som egentlig er steinfrukter) ser lekre ut, men smaker ikke særlig godt før de har vært utsatt for en frostnatt eller to. Fruktene kan nok spises, men det beste er nok å la dem få henge i fred på buskene. I Russland og andre land i Øst-Europa blir bærene brukt i en rekke matoppskrifter.

Dyrk korsved i hagen!

Korsved har vakre blomster og dekorative frukter, og egner seg godt som hageplante. Den kan vokse på både solrike og skyggefulle plasser, men står den for skyggefullt blir det lite av de vakre blomstene og fruktene. Snøballkorsved anses som en vakrere busk enn den rene arten. Korsvedbuskene kan i enkelte år være svært utsatt for å få angrep av svart bladlus.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Når fruktene er rå, går de for å være giftige, og de bør derfor ikke spises før de er varmebehandlet. Inntak av rå bær er ikke direkte farlig, men kan medføre irritasjoner i fordøyelsessystemet. Det er rapportert om tilfeller av milde forgiftninger hos barn som har spist umodne bær eller større mengder modne bær. Plagene kan arte seg som en svakt brennende følelse i munnen, betennelse i mage og tarm, svimmelhet, diaré og brekninger. Blir noen forgiftet av store mengder rå korsvedbær, kan en aktuell behandling være å fremkalle brekninger og i tillegg innta medisinsk kull og mye drikke vann. Er symptomene alvorlige, kontaktes selvfølgelig lege.

Korsvedbark regnes som en trygg droge å bruke, også når den anvendes over lang tid. Det er ikke angitt kontraindikasjoner for bruk av korsvedbark, og det er heller ikke gitt noen advarsler eller rapportert om bivirkninger ved bruk i anbefalte doser. Det er ikke påvist noen skadelig virkning på fosteret ved bruk av barken under graviditet, og drogen kan uten problemer brukes samtidig som man ammer.

 
Les også en artikkel om korsved, skrevet av Rolv Hjelmstad.
 

Flere bilder av korsved
LITTERATUR
Armfelt Hansen, Örjan: Bärboken.  Stockholm, P A Norstedt & Söners förlag 1969.
Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
Chevallier, Andrew: Legende urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn 2001.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Hoffmann, David: Herbs to Relieve Stress.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1996.
Hoffmann, David: Herbs for a Good Night's Sleep.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 8.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
Schar, Douglas: The Backyard Medicine Chest. An Herbal Primer.  East Sussex, Elliott & Clark Publishing 1995.
Tierra, Michael: The Way of Herbs. New York, Pocket Books 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 03.04.2011