Det homeopatiske middelet Viola tri. blir laget av stemorsblomst, ved at de friske, overjordiske delene av planten hakkes og trekkes i alkohol før løsningen filtreres og potenseres.

Navnet stemorsblomst kan knyttes til oppbyggingen av blomsten. Stemoren (det nederste kronbladet) sitter på to stoler (to begerblad), de to sidestilte kronbladene er hennes egne barn, som har hver sin stol (hvert sitt begerblad), mens de to øverste kronbladene er stebarna, som må finne seg i å sitte på én stol sammen (det femte begerbladet).

Tradisjonell bruk av stemorsblomst

I folkemedisinen har stemorsblomst vært i bruk mot mange ulike sykdommer. Den ble ansett som effektiv mot gikt og revmatisme, nervøst hjerte, hysteri og kramper hos barn. K'Eogh skrev i sin Irish Herbal (1735) at stemorsblomster "kurerer barns krampetrekninger, renser lunger og bryst, og er meget god mot feber, indre betennelser og sår". Noen av disse bruksområdene finner vi igjen i nåtidens bruk av urten.

Stemorsblomst har ikke blitt brukt så mye i Norge som i andre land. I Tyskland har man erfart at den er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Det har imidlertid vist seg at den også virker bra ved sykdommer i åndedrettsorganene, da spesielt ved tørrhoste.

Stemorsblomst ved hudplager

Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomst-te, samtidig som utslett eller eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker. Etter en slik kur kan man av og til se forbedring hos pasienter som plages sterkt av kviser. Omslag og pakninger fuktet med stemorsblomst-te er også virkningsfullt, og anbefales i tillegg til te-kuren, eller alene. Også revmatikere og pasienter med luftveisproblemer bør prøve en slik kur.

Annen medisinsk anvendelse av stemorsblomst

Stemorsblomstdrogen virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Urten er dessuten slimløsende, og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av kalsium, formodentlig også av sink og selen.

Dosering

Stemorsblomst-te lages ved å ta to teskjeer knust droge som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i 10 til 15 minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig.

Stemorsblomst i homeopatien

Det lages et homeopatisk middel av stemorsblomst som heter Viola tricolor eller Viola tri.. Det er den friske, blomstrende urten som brukes til fremstilling av preparatet, og middelet anvendes bl.a. ved magetarmbesvær, unormal urinering, og ved eksem i ansiktet og omkring ørene. Andre hudproblemer som kan behandles med middelet kan være brennkopper, utslett, rosacea og pustler. Viola tricolor passer best til hudsymptomer som er knyttet til urinveisproblemer, som kan være uklar, illeluktende urin, hyppig og rikelig vannlating, sengevæting om natten og skarpe smerter i urinrøret.

Stemorsblomst er spiselig

Stemorsblomster er spiselige, og de har en litt søtlig vaniljesmak. Friske eller kandiserte blomster er fine å bruke som pynt på desserter og kaker. Både blomstene og bladene til stemorsblomst kan brukes i salater.

Ingen kjente bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med legemidler er kjent ved bruk av stemorsblomst.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.