Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STEMORSBLOMST   

STEMORSBLOMST
Viola tricolor
 
ANDRE NORSKE NAVN
Dag og natt, sol og måne, stømorblom, styggmorblom, sjukmorblom, skjereblom, kattaue, kjerkefolk, maikatt, blåbjølle.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Viola tricolor L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Gieddeviola.
SVENSK:  Styvmorsviol, Natt och dag, Trefaldighetsblomster.
DANSK:  Almindelig Stedmoderblomst, Stedmoderblomst, Vild Stedmoderblomst.
ISLANDSK:  Þrenningarfjóla, Þrilit fjóla.
FINSK:  Keto-orvokki, Äidinsilmä.
ENGELSK:  Heartsease, Heart's ease, Wild pansy, Johnny jump up, Three-color violet, Trinity violet.
TYSK:  Stiefmütterchenkraut, Wildes Stiefmütterchen, Ackerveilchen, Dreifaltigkeitskraut.
FRANSK:  Pensee, Pensée tricolore, Pensée sauvage.
SPANSK:  Pensamiento.
 
FAMILIE
Fiolfamilien (Violaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av stemorsblomst

BOTANISK BESKRIVELSE
Stemorsblomst er som regel ettårig, men planter som har vokst på ettersommeren og høsten er såkalt overvintrende ettårige med blomstring allerede i mai. Det er gjerne en pause i blomstringen midt på den tørreste sommeren, men når høstregnet kommer kan man få en ny blomstringsperiode som varer til kulden kommer. Blomstene har blå, gule og hvite farger (tricolor = trefarget), men fargesammensetningen kan variere mye, til og med på en og samme plante. De to øverste kronbladene har vanligvis sterkest farge og er dypt purpurfiolette, de sidestilte er gjerne noe lysere fiolette, gulhvite eller nesten rent hvite. Det nederste, sporebærende kronbladet varierer mest i farge, og kan være gult, hvitt, lyseblått eller mørkt blåfiolett, men det har alltid en klart gul flekk ved inngangen til sporen.
 
UTBREDELSE
Stemorsblomst er viltvoksende i Europa, Vest-Sibir, Lilleasia, Nord-Afrika. Arten er dessuten innført til Nord-Amerika. I Norge forekommer stemorsblomst i nesten hele landet, men er relativt sjelden i nord. Man kan finne stemorsblomst på mange ulike voksesteder, men arten vokser gjerne på tørre bergrabber, sanddyner, i skog og åpent lende, langs jernbaner, veier og gjerder, og ikke minst langs kysten.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Violae tricoloris herba: Stemorsblomst-urt. Violae tricoloris flores: Stemorsblomst-blomster. Drogen er luktløs og har en slimaktig, søtlig smak. Blomstene må plukkes tidlig om morgenen, så snart duggen har fordampet. Tørkes varsomt og oppbevares lufttett. Brukes som uttrekk (urtete) eller tinktur.

Det homeopatiske middelet Viola tri. blir laget av stemorsblomst, ved at de friske, overjordiske delene av planten hakkes og trekkes i alkohol før løsningen filtreres og potenseres.

Stemorsblomst er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER
Saponiner, salisylsyreetylester, garvestoffer, slimstoffer, spor av alkaloidet violin, forskjellige mineralstoffer og andre stoffer. I blomstene finnes også flavonfargestoffet rutin og anthocyaniner.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Slimløsende, urindrivende, svettedrivende, blodrensende, betennelseshemmende, utrensende og lymfestimulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Kløende utslett, eksem, impetigo, melkeskurv, ringorm, revmatisme, gikt, luftveisproblemer, katarrer, infeksjoner, urinrørsbetennelse, vannlatingsproblemer, syfilis, tørrhoste, bronkitt, kikhoste, sår og kviser.
 
OMTALE AV STEMORSBLOMST

Opprinnelsen til navnet stemorsblomst

Navnet stemorsblomst kan knyttes til oppbyggingen av blomsten. Stemoren (det nederste kronbladet) sitter på to stoler (to begerblad), de to sidestilte kronbladene er hennes egne barn, som har hver sin stol (hvert sitt begerblad), mens de to øverste kronbladene er stebarna, som må finne seg i å sitte på én stol sammen (det femte begerbladet).

Tradisjonell bruk av stemorsblomst

I folkemedisinen har stemorsblomst vært i bruk mot mange ulike sykdommer. Den ble ansett som effektiv mot gikt og revmatisme, nervøst hjerte, hysteri og kramper hos barn. K'Eogh skrev i sin Irish Herbal (1735) at stemorsblomster "kurerer barns krampetrekninger, renser lunger og bryst, og er meget god mot feber, indre betennelser og sår". Noen av disse bruksområdene finner vi igjen i nåtidens bruk av urten.

Stemorsblomst har ikke blitt brukt så mye i Norge som i andre land. I Tyskland har man erfart at den er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Det har imidlertid vist seg at den også virker bra ved sykdommer i åndedrettsorganene, da spesielt ved tørrhoste.

Stemorsblomst ved hudplager

Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomst-te, samtidig som utslett eller eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker. Etter en slik kur kan man av og til se forbedring hos pasienter som plages sterkt av kviser. Omslag og pakninger fuktet med stemorsblomst-te er også virkningsfullt, og anbefales i tillegg til te-kuren, eller alene. Også revmatikere og pasienter med luftveisproblemer bør prøve en slik kur.

Annen medisinsk anvendelse av stemorsblomst

Stemorsblomstdrogen virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Urten er dessuten slimløsende, og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av kalsium, formodentlig også av sink og selen.

Dosering

Stemorsblomst-te lages ved å ta to teskjeer knust droge som overhelles en stor kopp kokende vann og får trekke tildekket i 10 til 15 minutter før teen siles. Vanlig dosering er to til tre kopper daglig.

Stemorsblomst i homeopatien

Det lages et homeopatisk middel av stemorsblomst som heter Viola tricolor eller Viola tri.. Det er den friske, blomstrende urten som brukes til fremstilling av preparatet, og middelet anvendes bl.a. ved magetarmbesvær, unormal urinering, og ved eksem i ansiktet og omkring ørene. Andre hudproblemer som kan behandles med middelet kan være brennkopper, utslett, rosacea og pustler. Viola tricolor passer best til hudsymptomer som er knyttet til urinveisproblemer, som kan være uklar, illeluktende urin, hyppig og rikelig vannlating, sengevæting om natten og skarpe smerter i urinrøret.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen kjente bivirkninger, kontraindikasjoner eller interaksjoner med legemidler er kjent ved bruk av stemorsblomst.

 

Flere bilder av stemorsblomst
LITTERATUR
Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
Chevallier, Andrew: Politikens bog om lægeplanter.  København K, Politikens Forlag A/S 1998.
Christensen, Oscar: Slik virker din naturmedisin.  Reklametrykksak.
Forlaget Stella: Homeopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 6.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 18.11.2015