Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > INGEFÆR  

INGEFÆR
Zingiber officinale
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Zingiber officinale Roscoe
Zingiber zingiber (L.) Karst.
Amomum zingiber L.
Amomum angustifolium Salisb.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Ingefära.
DANSK:  Ingefær.
ISLANDSK: Engifer.
FINSK:  Inkivääri.
ENGELSK:  Ginger, Common ginger, True ginger, Culinary ginger, Garden ginger, Jamaica ginger.
TYSK:  Ingwer.
FRANSK:  Gingembre, L'Amome des Indes.
SPANSK:  Gengibre, Jengibre.
KINESISK:  Sheng jian (frisk ingefær), Gan jiang (tørket ingefær), Chiang.
 
FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae).
Bilder av Ingefær
Ingefær avbildet på frimerker

BOTANISK BESKRIVELSE

Ingefær er en flerårig urt med en horisontalt krypende, mangeleddet rotstokk (jordstengel / rhizom). Fra rotstokken vokser det ut ca. 1 meter høye vegetative skudd som er dannet av fast sammenrullede bladslirer og som får lansettformede blad. I tillegg dannes det blomsterbærende skudd hvor blomstene sitter i tette aks. Hver enkelt blomst er gul med en brunfiolett, gulflekket leppe.

Drogen ingefær består av den tykke lysebrune eller gulaktige rotstokken, som graves opp etter at bladverket har visnet ned. Den er flattrykt fra sidene, tverrynket og vanligvis med forgreinte deler, og med en diameter på 2-4 cm. Greinene som går ut fra den ene kanten vokser i samme plan og er ofte bakoverbøyde. Rotstokken er gulhvit innvendig og den har en aromatisk duft og en brennende smak. Den er rik på fiber, og man trenger en solid kjøkkenrasp for å rive ingefær.

 
UTBREDELSE OG DYRKING

Ingefær har vært dyrket i årtusener og man vet ikke med sikkerhet hvor planten opprinnelig var viltvoksende, men man tror at arten hadde sin opprinnelse i de tropiske delene av Øst-Asia. Planten kom til Europa i middelalderen via "krydderruten" og ble introdusert i Sør-Amerika av spanjolene. Nå dyrkes det ingefær i svært mange land med tropisk klima. Blant de viktigste ingefærproduserende landene i verden, finner vi Jamaica (verdens største produsent av tørket ingefær), Indonesia, India, Kina, Japan, Australia, Mexico og en rekke afrikanske land. Det er anslått at den årlige produksjonen av ingefær i verden ligger på omkring 100 000 tonn. Det finnes utallige varianter av dyrkede ingefærplanter, alle med mindre variasjoner i aroma, smak og skarphet. Den medisinske og kulinariske bruken av ingefær overlapper hverandre.

Ingefærplanten er steril og formeres vegetativt ved at biter av rotstokken settes ned i jorda (på tilsvarende måte som med poteter). Planten trives i delvis skygge, i en næringsrik, fuktig, men veldrenert jord. I tempererte områder kan ingefær dyrkes som en potteplante, men plantene må tas inn når kaldperioden begynner. Rotstokken høstes når planten er 10 måneder gammel. Den vaskes og legges i vann, og blir noen ganger kokt og skrelt.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Zingiberis rhizoma: Friske rotstokker av ingefær. Zingiberis rhizoma siccatum: Tørkede rotstokker av ingefær. Ingefær er et av verdens mest brukte krydder, og rotstokkene (jordstenglene / rhizomene) brukes ferske eller tørkede som mat og medisin. Både ferske og tørkede rotstokker av ingefær er vanlig handelsvare i dagligvarebutikker. Urten kan også inntas som kandisert ingefær, som er vanlig å få kjøpt i bl.a. innvandrerbutikker. Tørket ingefær inngår også i blandingskrydderet karri.

Den eteriske oljen av ingefær (Zingiberis aetheroleum) utvinnes ved dampdestillasjon av de tørkede rotstokkene. Oljen er blek, svakt grønngul eller lyst ravfarget, men mørkner med alderen. Den har en varm, søt, skarp og krydret (pepperaktig) duft (dufter som frisk ingefærrot) og har topp note. Oljen er verken giftig, sensibiliserende (allergen) eller irriterende når den er fortynnet. En absolutt og et resinoid av ingefær produseres også til bruk i parfymeindustrien. Frisk ingefærrot har en sterk, litt sitronaktig smak.

Ingefær er i følge Urtelisten fra Statens legemiddelverk klassifisert som ikke legemiddel og kan omsettes fritt.

 
INNHOLDSSTOFFER

De tørkede rotstokkene (jordstenglene / rhizomene) av ingefær inneholder et oleoresin med gingeroler og shogaoler, og 1-4 % eterisk olje. Oljen består av alifatiske aldehyder (geranial, citronellal), ketoner (gingeron), seskviterpener (β-seskvifellandren, zingiberen, ar-curcumen), oksider (1,8-cineol), monoterpener (α-pinen, β-pinen, camfen, limonen, fellandren) og alkoholer (citronellol, linalool, borneol og gingerol). De skarpt smakende gingerolene og shogaolene i oleoresinet tilskrives den kvalmedempende og oppkasthindrende virkningen, mens den eteriske oljen er ansvarlige for ingefærens karakteristiske lukt og smak, og inneholder de fleste av de medisinsk aktive stoffene. Shogaolene dannes når roten tørkes og de er mer irriterende og har skarpere smak enn gingerolene i frisk rot. Ellers inneholder ingefær stivelse, slimstoffer, svovel, kalsium, fosfor, jern, eddiksyre, protein, proteolytiske enzymer (zingabin), B-vitaminer (særlig thiamin, riboflavin og niacin) og brukbare mengder med vitamin C.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Ingefær er en svært varmende urt med skarp og bitter smak. Den virker kvalmedempende (virker gjennom det autonome nervesystemet, og ikke gjennom sentralnervesystemet), appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, leverbeskyttende, kolesterolsenkende, øker sekresjonen av spytt og andre fordøyelsesvæsker (galledrivende), demper tarmgassproduksjonen (luftdrivende), styrker musklene i tarmene og fremmer peristaltikken, men virker også krampeløsende på magens glatte muskulatur. Videre stimulerer ingefær blodsirkulasjonen (mildt hjertestyrkende ved at den øker sammentrekkingen av hjertemuskelen), reduserer mengden blodlipider og beskytter mot sammenklebing av blodplatene. Ingefær virker ellers svettedrivende (noe som fører til avkjøling av huden), mildt urindrivende, slimløsende, luftveisrensende, hostedempende, febersenkende, avslappende, hudirriterende (rødmefremkallende), betennelseshemmende og smertelindrende (ved å hemme biosyntesen av prostaglandiner og leukotriner), bakteriehemmende, virushemmende, sopphemmende, antiparasittisk, ormedrepende, antiseptisk, avførende, afrodisierende og hjertestyrkende. Ingefær er ellers en antioksidant og et yang-tonikum. Fersk ingefær anses som best for luftveisproblemer, og tørket ingefær for fordøyelsesproblemer.

Den eteriske oljen virker oppmuntrende og oppløftende, men kan også virke jordende. Oljen kan skjerpe sansene og gi bedre hukommelse og være både varmende og kjølende. Den er angitt å ha følgende egenskaper: Afrodisierende, nervestyrkende, motvirker skjørbuk, antiseptisk, appetittstimulerende, fordøyelsesfremmende, magestyrkende, avførende, svettedrivende, avgiftende, febersenkende, generelt styrkende, hodestyrkende, hostestillende, krampeløsende, kvalmedempende, luftdrivende, hudirriterende, rødmefremkallende, slimløsende, smertestillende og stimulerende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes brukes ingefær kurativt og forebyggende mot kvalme og oppkast (som kan skyldes reisesyke, sjøsyke, svangerskapskvalme, medisinering og kvalme i forbindelse med operasjoner eller kjemoterapi). Videre ved dårlig fordøyelse og magesmerter uten at det er sår (oppblåsthet, tarmgass, mindre kramper, kolikk, halsbrann, lite magesyre, matforgiftning), betennelser i magetarmkanalen (kronisk diaré, slappe tarmer, irritabel tarm syndrom), betennelse i galleblæren (kolecystitt), luftveisplager (vanlig forkjølelse, influensa, bronkitt, laryngitt, heshet, tørrhoste, astma). Ingefær kan også brukes ved mindre tretthet, høyt blodtrykk, høyt kolesterol, revmatiske plager (f.eks. revmatoid artritt, akutte eller kroniske betennelser i ledd og muskler), leddgikt, ankyloserende spondylitt (sykdom med tiltakende stivhet i ryggraden), claudicatio intermittens (”vinduskikkersyke”), Raynauds sykdom, lumbago, hodepine, migrene, svimmelhet, Menieres sykdom, menstruasjonskramper, uteblitt, forsinket eller smertefull menstruasjon når det ikke foreligger sykdom, angina, åreforkalkning, angst, depresjon, erektil dysfunksjon, lav libido, overvekt, smerter, dårlig blodsirkulasjon, innvollsorm. Den brukes også til å forhindre sammenklebing av blodplater, som kan føre til hjerneslag og hjerteinfarkt.

Utvortes kan ingefær brukes i form av kompress og påføres på ledd med artritt, liktorner, såre muskler og tannpine for å lindre smerte, over nyrene for å lindre smerter og hjelpe til ved utskilling av nyresteiner, over brystet og ryggen for å lindre astmasymptomer, eller over tinningene for å lindre hodepine. Ingefær er kjempefint å bruke i badet ved kuldegysninger, muskelsårhet, revmatiske smerter, isjias og dårlig blodsirkulasjon. Det kan brukes i sokkene for å behandle fotsopp eller for å lette et tett hode i forbindelse med forkjølelse og influensa. Den kan også brukes i form av te og gurglevann for å lindre sår hals.

Eterisk olje av ingefær brukes i aromaterapi ved katarrer, bihulebetennelse, forkjølelse, influensa, bronkitt, tretthet, depresjon, lav libido, revmatisme, artritt, dårlig blodomløp, høyt kolesterol, generell svekkelse, dårlig fordøyelse, kolikk, bakrus, kvalme, sjøsyke, magekramper, forstoppelse, diaré, menstruasjonssmerter, frostknuter, muskelsmerter, muskelspenninger, forstuvinger, åreknuter, blåmerker, sår og byller.

 
OMTALE AV INGEFÆR

Ingefærens historie

Ingefær var kanskje en av de første plantene som ble dyrket av mennesker og har vært verdsatt av nesten alle de største kulturene i verden. Nest etter pepper, er kanskje dette det mest utbredte krydder i verden. Men ingefær er ikke bare et populært krydder, planten er også en av verdens mest brukte legeplanter. Ingefær har vært i sammenhengende bruk som mat og medisin i Asia i minst 5000 år og også i våre dager er ingefær en nøkkelingrediens i både tradisjonell kinesisk medisin og i den indiske ayurvediske medisinen. I India ble ingefær i eldre tider kalt wabhesaj, som betyr "universalmedisinen". I middelalderens Europa trodde man at ingefær kom fra Edens hage.

Allerede i antikken sørget arabiske handelsreisende for at ingefær fant veien til Hellas og Romerriket. Spanjolene tok med seg ingefær til Jamaica og andre Vestindiske øyer for å dyrke den, og så tidlig som i 1547 ble et anselig kvantum ingefær sendt fra Vestindia til Spania. Ingefær hører også med til de tropiske krydderene som har vært kjent lengst her i landet, minst 650 år, kanskje lenger. Hvis vi ser bort fra hvitløken, er det vel ingen annen urt som har krysset så mange grenser kulturelt, historisk og geografisk som ingefær. Den er både mat og medisin, vestlig og orientalsk, og brukes både i vitenskapelig medisin og folkemedisin.

Bruk av ingefær i kinesisk medisin

Tradisjonell kinesisk medisin har anbefalt ingefær i mer enn 2500 år. De fleste av de tusenvis av urteblandingene som brukes i kinesisk medisin er kombinasjoner av mange urter, og ingefær brukes i nær halvparten av dem for å ta bort eventuelle giftvirkninger, øke effektiviteten og balansere virkningen av de andre ingrediensene, og for å stimulere appetitten og berolige magen.

I tradisjonell kinesisk medisin er ingefær brukt ved enhver tilstand hvor kroppen ikke takler fuktighet, uavhengig av om fuktigheten kommer innenfra eller utenfra. Diaré og katarr er eksempler på dårlig evne til å takle innvendig fuktighet, mens revmatisme og mange av våre vintersykdommer blir forverret av utvendig fuktighet, og de varme egenskapene til ingefær brukes for å motvirke dette.

Kineserne betrakter frisk ingefær og tørket ingefær som to forskjellige droger med noe ulik vikning. Frisk ingefærrot (sheng jiang) blir hovedsakelig brukt for å fremkalle svetting ved feber, for å fjerne giftstoffer fra kroppen, som et slimløsende middel ved forkjølelse, som et varmende middel ved kalde tilstander, og som en lindrende urt ved hodepine, tannpine, revmatisme og smertende muskler. Den anvendes også for å styrke hjertet, og er god ved tilstander som er knyttet til forstyrrelser i væskebalansen. Frisk rot blir også ristet i varm aske og brukt til å stoppe diaré eller blødninger.

Tørket ingefærrot (gan jiang) brukes mot "indre kulde" med kalde hender, svak puls og blek ansiktsfarge, og til å varme og stimulere magen og lungene. Den er en effektiv yang-styrker og anses å være mer velegnet enn frisk rot ved fordøyelsessykdommer (bl.a. ved oppblåsthet og kvalme). Skallet av ingefærroten (jiang pi) brukes i Kina ved ødemer og oppblåsthet i buken.

I det moderne Kina er ingefær en ingrediens i nesten alle måltider og den er i tillegg en av de mest anvendte medisinene. Både frisk og tørket ingefær er godkjente droger i den kinesiske farmakopéen, det samme gjelder for flytende ekstrakt og tinktur av ingefær.

Ingefær i ayurvedisk medisin

Det botaniske navnet Zingiber kommer visstnok fra sanskritordet singabera, som betyr "formet som et horn". På samme måte som i Kina, betraktes frisk og tørket ingefær også i India som to droger med forskjellige egenskaper. Frisk ingefær blir brukt ved sykdommer som skyldes kulde, kvalme, astma, hoste, kolikk, hjertebank, opphovninger, dårlig fordøyelse og appetittmangel, altså til de samme formålene som i Kina. I Ayurveda klassifiseres ingefær som varmende og uttørkende, den øker pitta, og minsker vata og kapha.

På 1800-tallet observerte en engelsk forfatter at et populært middel mot hoste og astma i India besto av saften fra frisk ingefær sammen med litt frisk hvitløksaft som var blandet med honning. Ellers er en av de viktigste tradisjonelle anvendelsene av ingefær innen den ayurvediske tradisjonen, å redusere smerter og betennelser ved artritt. Ingefær blir noen ganger langt utenpå kroppen som en pasta på smertefulle ledd, eller på tinningene for å lindre hodepine. Ayurvediske leger bruker dessuten ingefær til behandling av nevrologiske plager, inklusive migrene. Ingefær synes derfor å være et like populært middel i India i dag som det var for 2000 år siden.

Virkning av ingefær på fordøyelsen

I den vestlige verden har urteleger, helt fra den greske Dioskorides (1. århundre e.Kr.) til de amerikanske eklektiske legene (en viktig gruppe leger som praktiserte sent på 1800-tallet og tidlig på 1900-tallet), betraktet ingefær som et fremragende fordøyelsesmiddel. Generelt har ingefær en sterk tradisjon for å kunne roe magen, hjelpe til å frigjøre tarmgass og lindre kramper i fordøyelsessystemet.

Ingefær virker varmende og styrkende på fordøyelseskanalen. Den setter fart i magesekk og tarmer, bedrer appetitten og fremmer fordøyelsen ved at den stimulerer til økt utskillelse av fordøyelsesenzymer. Ved å gi styrke til musklene i tarmene, letter ingefær også transporten av maten gjennom fordøyelsessystemet og minsker irritasjonene på tarmveggene. Ingefær øker produksjonen og sekresjonen av galle fra lever og galleblære. Dette bedrer fordøyelsen av fett og hjelper til å senke innholdet av kolesterol i blodet. Ingefær forbedrer også fordøyelsen av proteiner og virker effektivt mot enkelte tarmparasitter.

Den smertestillende og avslappende effekten som urten har på fordøyelsessystemet lindrer kolikk og kramper, magesmerter og oppblåsthet, og hjelper også ved diarésmerter. Ingefærens antiseptiske virkning gjør at urten brukes ved mage-tarminfeksjoner samt visse typer matforgiftning. I et kinesisk forsøk ble 70 % av pasientene med dysenteri på grunn av en bakterieinfeksjon helt friske når de inntok ingefær.

I dyrestudier utført i Saudi-Arabia ble det vist at ingefær beskytter magen mot skadelige virkninger av ikkesteroide betennelsesdempende medisiner (f.eks. Ibuprofen) og alkohol. En studie fra Japan fant lignende resultater hos en gruppe rotter som forskerne skjenket fulle! Det er interessant at i motsetning til lakrisrot (Glycyrrhiza glabra), som virker på overflaten av magens slimhinner, økte ingefær produksjonen av beskyttende slim i de dypere lagene av mageslimhinnene. Disse resultatene viser at ingefær, på tilsvarende måte som lakrisrot, er en urtemedisin som kan hjelpe mot magesår.

Urtens virkning på blodårene

Ingefær stimulerer hjertet og blodomløpet, især blodtilførselen til legemets overflate. Urten skaper varmefølelse og velbehag, særlig hos dem som fryser mye om vinteren. Å spise mat med ingefær eller drikke ingefærte, kan derfor være bra for de som plages med kalde hender og føtter. Hånd- og fotbad med ingefær kan likeså avhjelpe denne lidelsen.

På samme måte som urter som hvitløk (Allium sativum), tempeltre (Ginkgo biloba) og gurkemeie (Curcuma longa) hemmer ingefær sammenklebingen av blodplater, noe som har innvirkning på en rekke tilstander, f.eks. hjertesykdommer, allergier, astma og betennelsessykdommer som psoriasis, og bidrar til å redusere risikoen for åreforkalkning og blodpropp. Ingefær gjør dette ved å øke nivåene av et stoff som er kjent som prostacyclin. Dette stoffet hemmer virkningen av thromboxan, et stoff som er knyttet til økt sammenklebing av blodplater.

I en studie som omfattet 20 friske menn, undersøkte man virkningen av ingefær på sammenklebingen av blodplater når de spiste store mengder fett. Mennene som ble studert ble gitt 100 g smør daglig i sju dager. Ikke overraskende så man økt sammenklebing av blodplater. Men når de i tillegg inntok 2,5 g ingefær to ganger daglig, førte det til en betydelig minskning i blodplatesammenklebing. Dette viser at det kan være lurt å innta ingefær til fet mat for dermed å redusere risikoen for hjertekarsykdommer.

Ingefær bidrar også til at blodårene slapper av og utvider seg, og på den måten senkes blodtrykket, noe som videre tillater hjertet å slå sterkere og saktere når det pumper blodet rundt i kroppen. Dette betyr at blodet blir pumpet mer effektivt. Japanske forskere har funnet at blodtrykket senker seg 10-15 % etter at man har inntatt ingefær. Studier har vist at ingefær også kan redusere kolesterolet og avleiring av plakk i arteriene ved å transportere lipoproteiner til leveren, hvor de kan bli omdannet og utskilt.

Betennelsesdempende og smertestillende virkning av ingefær

I det ayurvediske medisinske systemet blir ingefær brukt til behandling av sykdommer med betennelser i leddene, inklusive artritt. Ingefær motvirker dannelsen av betennelsesfremmende stoffer som leukotriner og enkelte prostaglandiner. Gingerolene synes å være de mest effektive stoffene med tanke på denne virkningen.

Studier på forsøksdyr viser at ingefær også kan virke som en mild smertestiller. Shogaolene virker faktisk på lignende måte som capsaicin, det brennende skarpe stoffet i kayennepepper (Capsicum frutescens). Capsaicin er mye brukt i kremer mot artritt og til behandling av smerter som følger utbrudd av helvetesild.

En effektiv urt mot reisesyke

En rekke kontrollerte kliniske studier har dokumentert ingefærens effekt når det gjelder å beskytte mot reisesyke. Ingefær virker ikke for alle, men i noen av de kliniske studiene var urten like effektiv eller mer effektiv enn vanlig brukte reisesykemedisiner som den ble testet mot. I studiene fjernet eller reduserte ingefær intensiteten til alle symptomene, inklusive kvalme, oppkast, svimmelhet og kaldsvetting. Ingefær har den fordelen fremfor syntetiske reisesykemedisiner, at urten er mye tryggere å bruke. Vanlige reisesykemedisiner kan gi bivirkninger som døsighet og synsforstyrrelser, noe som er potensielt farlig for sjåfører, piloter og andre som trenger å være klare i hodet.

En stor studie utført i 1994 viste at ingefær var like effektiv som et utvalg av syntetiske sjøsyketabletter til å beskytte mot de typiske symptomene på sjøsyke, inklusive illebefinnende, kvalme, oppkast og kaldsvetting. Den randomiserte, dobbelt blinde studien involverte 1741 turister som deltok på norske hvalsafarier, en sekstimers tur i urolig sjø. Ifølge turoperatøren ville omkring 80 % av deltagerne oppleve sjøsyke hvis de ikke tok forebyggende medisinering. Studien sammenlignet effekten av ingefær mot sju vanlig brukte sjøsykemedisiner. Deltagerne tok enten ingefær eller en av testmedisinene to timer før de gikk ombord i båten og rapporterte symptomene på et spørreskjema som ble samlet inn på slutten av turen. 82-85,5 % av deltagerne rapporterte at de følte seg vel under turen. Selv om ingen av testmedisinene beskyttet alle av de studerte deltagerne mot sjøsyke, viste det seg at ingefær var like god som de andre medisinene. Dosen med ingefær som ble brukt i studien var 250 mg.

Ingefær mot kvalme og oppkast i tilknytning til graviditet

Ingefær blir av både urtemedisinere og leger ofte anbefalt mot morgenkvalme som mange gravide opplever under de tre første månedene i svangerskapet. Urten blir ofte anbefalt inntatt som te, men kapsler med ingefær kan virke bedre for de kvinnene som er følsomme for smaken på ingefær. Ingefær som kvalmedempende middel skal bare brukes når behovet er tilstede. Under graviditet bør ingefær bare brukes i korte perioder og dosen bør ikke overstige 1 g tørket og pulverisert ingefær daglig.

Kvalme og oppkast i tilknytning til graviditet kan enkelte ganger være mer alvorlig enn bare morgenkvalme. Alvorlig oppkast kan i noen tilfeller føre til sykehusinnleggelse. Tilstanden er kjent som hyperemesis gravidarum, og er en ekstremt alvorlig og noen ganger livstruende form for morgenkvalme. Heldigvis opptrer denne tilstanden bare i 0,3 % av svangerskapene. En dansk studie fant at 1 gram ingefær daglig (fordelt på fire doser) var svært effektivt mot hyperemesis gravidarum. 19 av de 27 kvinnene som tok ingefær opplevde at kvalme og oppkast forekom mindre hyppig etter fire dagers behandling og ingen bivirkninger ble registrert. Behandling av hyperemesis gravidarum bør bare skje under oppsyn av lege eller jordmor.

Ingefær mot kvalme og oppkast etter operasjoner

Mange erfarer kvalme og oppkast etter operasjoner, særlig når man har vært i narkose. Selv etter at det er utviklet nye antikvalmemedisiner, opplever omkring 30 % av pasientene slike plager. To studier har funnet at ingefær kan være den mest effektive og trygge behandlingen av disse tilstandene. I den første studien ble tilfellene av kvalme og oppkast etter operasjoner mer enn halvert hos de kvinnene inntok 1 g ingefær før narkosen og som gjennomgikk laparoskopioperasjon (laparoskopi er undersøkelse av bukhulens indre ved hjelp av et rørformet instrument som stikkes inn gjennom bukveggen). Den andre studien, som var en klinisk, dobbelblind og placebokontrollert studie utført i 1990, omfattet 60 kvinner som gjennomgikk større gynekologiske operasjoner. Her viste det seg at ingefær virket betydelig bedre enn placebo og var like effektiv som den intravenøse kvalmedempende medisinen metoclopramide til å beskytte mot kvalme og oppkast forårsaket av narkosen. Kvinnene i studien var tilfeldig blandet i tre studiegrupper med 20 deltagere i hver. En gruppe fikk behandling med ingefærkapsler pluss en placeboinjeksjon, en fikk placebo kapsel pluss injeksjon med metoclopramide, og den tredje med placebo kapsel og placebo injeksjon.

Sammenlignet med placebo var det signifikant færre tilfeller av kvalme og oppkast blant kvinner som fikk ingefær. Tilfellene med kvalme og oppkast var lik blant pasienter som fikk ingefær eller den syntetiske medisinen (spesifikt 28 %, 30 % og 51 % i ingefær-, metoclopramide- og placebo-gruppen). Forskerne konkluderte med at "ingefær har betydelig fordel framfor andre stoffer ved at det ikke har noen registrerte bivirkninger". Siden ingefær også har betennelseshemmende egenskaper, kan urten brukes forebyggende både som et betennelseshemmende og kvalmedempende middel ved mindre operasjoner som skal utføres samme dag.

Hvis du bestemmer deg for å bruke ingefær før en operasjon, bør du snakke med legen om dette først. Mange mener at det kan være betenkeligheter knyttet til at ingefærens blodfortynnende virkning kan gi økt blødningstendens, men denne effekten ble ikke sett i noen av de refererte studiene som ble gjort på kvalme etter operasjoner.

Ingefær mot kvalme ved kjemoterapi

Ingefær synes også å være en lovende behandling for kvalme som følger av kjemoterapi. Det trengs imidlertid større studier både for å få bekreftet virkningen av ingefær og for å se om det kan ha noen negativ interaksjon med medisinene som brukes ved kjemoterapi. Hvis du bestemmer deg for å bruke ingefær i forbindelse med cellegiftbehandling, er dette noe du absolutt bør diskutere med legen din før du begynner med selvmedisinering.

I en japansk studie hvor man brukte frosker, fant man at shogaoler og gingeroler isolert fra ingefær beskyttet mot oppkast som var fremkalt med kjemikalier. Noe som er særlig interessant ved disse funnene, er at i det minste en del av ingefærens virkning går på sentralnervesystemet, og ikke bare på fordøyelsessystemet. Denne observasjonen støtter tidligere studier på mus som viste at virkningen av gingerol og shogaol delvis var sentrert til sentralnervesystemet.

Ingefær har god virkning på luftveiene

I mange kulturer er ingefær hovedremediet ved forkjølelse og brukes til å lage en lindrende og slimløsende te ved hoste. Ingefær har en varmende og slimløsende virkning på lungene og hjelper til å skille ut slim, lindre kraftig hoste og infeksjoner i luftveiene. Et omslag av friske ingefærrøtter på brystet øker blodsirkulasjonen, aktiverer respirasjonen og begynner å bevege slim ut av lungene. Et slikt omslag kan derfor brukes ved lungebetennelse, på samme måte som løk- og sennepsinnpakning.

Ingefærte er svettedrivende og febernedsettende, og er godt mot forkjølelse, influensa og katarrer idet den fremkaller en rennende svette. Skjær opp tynne skiver av frisk ingefærrot, hell over kokende vann og la det stå og trekke i minst 10 minutter. Med litt honning, smaker dette svært godt og brukes i tradisjonell kinesisk medisin som en beskyttelse mot vintersykdommer. Et slikt uttrekk uten honning kan brukes som gurglevann for sår hals. Alternativt kan man bruke to dråper av eterisk olje av ingefær til en teskje vodka og fortynne dette med varmt vann. Husk også at biter med kandisert ingefær kan være en god "halspastill" hvis man har halskatarr.

Forskere har isolert flere aktive bestanddeler (seskviterpener) fra ingefær som er særlig gode til å bekjempe det mest vanlige forkjølelsesvirus som finnes (rhinovirus). Gingeroler og shogaoler er andre virksomme bestanddeler i urten som er gode mot feber, smerter og hoste, og som samtidig virker beroligende.

Den menstruasjonsregulerende virkningen til ingefær

For kvinner vil ingefær kunne virke menstruasjonsdrivende. Den virker krampeløsende og lindrende ved smertefull eggløsning og menstruasjon, og anbefales som styrkemiddel for hele forplantningssystemet. Ingefær kan være til nytte ved smertefulle menstruasjoner når det ikke foreligger sykdom, og den bør da inntas fra et til to døgn før menstruasjonen setter inn og tilsvarende lenge inn i syklusen.

Ingefær mot revmatiske lidelser

Ingefær har milde betennelseshemmende og smertestillende egenskaper. En publikasjon rapporterte om 56 tilfeller av pasienter med revmatiske plager og forstyrrelser i muskler og skjelett som behandlet seg selv med ingefær i perioder som strakte seg fra 3 måneder til 2½ år. 28 av disse pasientene hadde revmatoid artritt, 18 osteoartritt og 10 hadde muskelplager. Mer enn 75 % av personene med artritt rapporterte om lindring i smerter og betennelser, og alle med muskelplager noterte en markert reduksjon i smertene. Dette var ikke en kontrollert studie, men resultatene er overbevisende. Dansk forskning har vist en meget gunstig effekt på leddgikt ved inntak av to spiseskjeer frisk, revet ingefær to ganger daglig.

I en vitenskapelig undersøkelse var det noen indiske forskere som prøvde ut en dose på 3-7 gram frisk ingefær (tilsvarende 1½-3½ teskjeer tørket ingefær) hos 18 forsøkspersoner med slitasjegikt og 28 personer med revmatoid artritt. Mer enn 75 % av de som deltok i undersøkelsen kunne rapportere i hvert fall noe forbedring av smerter og hevelser omkring leddene. Selv etter å ha inntatt disse høye dosene i et par år, var det ingen rapporter om bivirkninger. Denne undersøkelsen gjorde så stort inntrykk på Jean Carper (forfatter av boken Mat - din mirakelmedisin) at hun i dag ikke vil unnvære sin daglige ingefærte mot slitasjegikt.

Urtens betennelsesdempende virkning

Ingefær inneholder zingibain, som er et proteinnedbrytende enzym. Kliniske undersøkelser har ifølge naturopaten Michael Murray vist at proteinnedbrytende enzymer kan motvirke betennelser. Det betyr at ingefær også vil kunne hjelpe ved autoimmune sykdommer. Proteinnedbrytende enzymer spiller nemlig en viktig rolle ved slike sykdommer ved at de kan løse opp noen av de klumpene av celler (immunkomplekser) som strømmer rundt i blodbanen og avleirer seg forskjellige steder i kroppen, hvor de irriterer vevet. Paul Schulick, forsker og forfatter av boken Ginger: Common Spice and Wonder Drug, mener at zingabain (som utgjør minst 2 % av den friske ingefærroten) er et likeså kraftig virkende enzym som bromelain i ananas (Ananas comosus) eller papain i papaya (Carica papaya). Schulick skriver at ingefær er en av naturens viktigste kilder til proteinnedbrytende enzymer og at ingefær inneholder 180 ganger mer enzym enn papayaplanten.

Ingefær, og den nært beslektede urten gurkemeie (Curcuma longa), er dessuten velkjent fra skandinavisk og indisk forskning for sine betennelseshemmende egenskaper. Ingefær inneholder mer enn 12 forskjellige antioksidanter som nøytraliserer skadelige frie radikaler og som spiller en rolle når betennelser og autoimmune sykdommer oppstår. Schulick lovpriser i sin bok ingefær som en betennelseshemmende medisin med mange vesentlige fordeler, og urten overgår vanlig brukte medisiner som Aspirin og Ibuprofen. Begge de sistnevnte kan gi mageproblemer ved lengre tids bruk, en bivirkning som ikke er observert ved ingefær.

Ingefær mot hodepine og migrene

Ingefær kan også være nyttig for de som lider av hodepine eller migrene. Man kan bli kvitt hodepinen ved å tygge på en liten bit fersk ingefærrot og svelge det hele ned. Tørket ingefær kan også brukes. Innta 500-600 milligram tørket og oppmalt ingefær oppløst i vann hver fjerde time så snart du kjenner at et migreneanfall er i ferd med å bygge seg opp og drikk dette så lenge du føler at det trengs. Å bruke ingefær mot hodepine, er et gammelt råd som har vært kjent i Østen i århundrer, og i en europeisk urtebok fra 1600-tallet anbefales det å blande en halv teskje ingefærpulver i et glass hvitvin for å lindre hodepine. Det trengs imidlertid mer forskning før man kan fastslå om ingefær har like god virkning ved migrene som urten matrem (Tanacetum parthenium).

Annen anvendelse av ingefær

Ved sår i munnen og Sjøgrens syndrom (sicca-syndrom), sier et kjerringråd at man kan ha en bit ingefær i munnen hele dagen. Både tørket og fersk ingefær kan brukes. I Kina sies det at friskpresset saft eller te av ingefær som masseres inn i hodebunnen styrker hårveksten (ved å stimulere blodtilførselen til hårrøttene). Der brukes også friskpresset ingefærsaft på slangebitt. I tillegg kan ingefær virke kreftforebyggende ved at urten blokkerer tendensen hos en del kreftfremkallende stoffer til å skape mutasjoner i arvestoffet.

Friskpresset saft av ingefær har i Kina vært brukt i tusenvis av år for å behandle revmatisme, dysenteri og malaria. Urten ble også ansett for å være effektiv ved impotens, noe som sikkert beror på den åreutvidende virkningen. Allerede Avicenna forsikret på 1000-tallet at ingefær i honning fungerte som afrodisiakum, og i Asia brukes urten fremdeles til dette formålet. I magisk tradisjon sies det at ingefær tiltrekker seg kjærlighet, velstand og suksess.

I laboratorieforsøk har ingefær vist antioksidantaktivitet og evne til å drepe mange ulike bakterier og sopparter. I varme tropiske land, hvor ingefær er en del av det daglige kostholdet, virker disse antioksidative og antimikrobielle egenskapene konserverende og bidrar til at mat ikke så lett blir skjemt. I tropiske strøk blir ingefær ellers verdsatt fordi den utvider de ytre blodkarene og øker svettesekresjonen, noe som videre fører til en avkjøling av huden.

Slik virker ingefær

De skarptsmakende stoffene gingerol og shoagol i ingefær antas å være ansvarlig for mesteparten av urtens terapeutiske virkning. Forskere tror at ingefærens effekt mot sjøsyke skyldes en direkte virkning på fordøyelsessystemet. Syntetiske reisesykemedisiner virker derimot på sentralnervesystemet og gir ofte bivirkninger som sløvhet og synsforstyrrelser. Studier har vist at ingefær bedrer peristaltikken i tarmene, reduserer kramper, og absorberer og nøytraliserer giftstoffer i fordøyelseskanalen. Ingefær øker også utskillelsen av fordøyelsesvæsker, inklusive spytt og galle. Ingefærens effekt på kolesterolet synes å være tosidig. I studier er det vist at ingefær både hemmer absorpsjonen av kolesterol i kroppen og fremmer utskillingen ved å stimulere omdannelsen av kolesterol til gallesyre.

Ingefær deler to viktige virkninger med ikkesteroide betennelseshemmende medisiner (NSAID) som vanligvis blir brukt til behandling av artritt og andre smertefulle tilstander. På samme måte som NSAID hemmer ingefær syntesen av prostaglandiner og leukotriner, stoffer som spiller en nøkkelrolle ved smerter, betennelser og feber. Men til forskjell fra NSAID, blokkerer ingefær selektivt bestemte prostaglandiner slik at mengden av de gunstige prostaglandinene blir uberørt.

Den andre effekten som ingefær deler med NSAID, er virkningen på blodet, ved at de hindrer blodplatene å klebe seg sammen og danne klumper. Denne virkningen støtter den friske funksjonen til blodåresystemet og hjelper blodet slik at det flyter greit til alle delene av kroppen og beskytter mot dannelsen av plakk i blodårene som gir åreforkalkning. Aspirin har også slik virkning, og det er grunnen til at leger ofte anbefaler små daglige doser acetylsalisylsyre (virkestoffet i Aspirin) for å hjelpe til med å beskytte mot hjertesykdommer. Men i motsetning til Aspirin og andre NSAID, vil en terapeutisk dose med ingefær forhindre sammenklebing av blodplater uten å påvirke blodets evne til å koagulere. I en studie på friske deltagere hadde 2 g tørket ingefær ingen virkning når man testet blødningstiden, en test som gjenspeiler blodets evne til å koagulere. Mengden ingefær som ble brukt i denne studien var dobbelt så stor som det som vanligvis brukes i kliniske studier. Ingefær virker ved å hindre dannelsen av thromboxaner, stoffer som fremmer sammenklebingen av blodplater, mens den fremmer syntesen av prostacyclin, en hemmer av blodplatesammenklebing.

Når det gjelder smertelindring, virker ingefær på samme måte som capsaisin fra kayennepepper (Capsicum frutescens) når urten brukes utvortes. Det skjer gjennom en blokkering av virkningen av en nevrotransmittersubstans som kalles substans P, som er ansvarlig for å overføre smerteimpulser i nerveendene.

Eterisk olje av ingefær

Ingefærolje har blitt brukt både i Østen og Vesten i minst 400 år. I aromaterapien brukes ingefærolje for å gi orientalske og maskuline dufter varme og dybde. Oljen anvendes også i stor utstrekning som smakstilsetning i mat og drikkevarer.

Ingefær er en varm, drivende og styrkende olje som brukes ved kalde, svake og tilstoppede tilstander. Den gir en utmerket varmende massasjeolje. Den kan også brukes i fotbad, men da den kan irritere følsomme slimhinner bør den helst ikke brukes i vanlige badeoljer. Ingefær går spesielt godt sammen med oljene sedertre, koriander, virak, einer, palmarosa, sandeltre, vetiver og alle sitrusoljene.

Et av de hovedområdene som ingefær virker på, er luftveiene. De styrkende egenskapene hjelper på kroniske, kalde lidelser hos mennesker som har en tendens til å bli forkjølet og få influensa. Oljen tørker ut overflødig væske ved katarr og rennende nese, og lindrer også sår hals, såre mandler og bihulebetennelse. Ingefæroljen stimulerer kroppen til å produsere varme og svette, og dermed bli kvitt feber, og den virker slimløsende når slimet er hvitt (noe som tyder på en kald lidelse). Ingefærens drivende egenskaper bidrar til å lindre hodepine som kommer av forstoppelse og blokkerte bihuler.

Ingefæroljens stimulerende egenskaper gjør den til en av de viktigste oljene for styrking av immunforsvaret. Den kan brukes i fotbad eller ved inhalasjon på begynnelsen av vinteren for å styrke immunforsvaret mot forkjølelse og influensa. Den stimulerer og styrker binyrebarken og kan blandes i en massasjeolje og masseres inn i nyreregionen for å bedre vitaliteten hvis du fryser og er slapp. Massert inn i nyreområdet, virker ingefæroljen også som et afrodisiakum. Det er en elskovsfremmende olje som anbefales hvis sexlysten er lav. Oljen kan øke den vitale kraften og virke gjenoppbyggende på prestasjonsevnen.

Ingefær er videre en utmerket olje ved kretsløpsproblemer og den kan bidra til å lindre angina. Den går godt sammen med sypress for å behandle frostknuter, eller den kan brukes alene i et fotbad for å lindre kronisk kalde føtter.

En av ingefæroljens viktigste bruksområder, er imidlertid mot fordøyelsesplager. Den er svært god hvis man har treg og svak fordøyelse, den lindrer oppblåsthet og bidrar til å bedre næringsopptaket og styrke fordøyelsesprosessen, samtidig som den kan lindre diaré forårsaket av kulde.

Da ingefæroljen virker hudirriterende kan den hjelpe til å varme opp kalde og betente ledd. Aromaterapeutisk behandling med ingefærolje kan derfor brukes ved leddbetennelse og revmatisme når symptomene blir verre i kaldt og fuktig vær. Takket være sine dyptvirkende egenskaper, passer den bedre for en langtidsbehandling enn ved akutte lidelser. Den er for eksempel virksom for eldre personer som har besvær med ledd- og muskelsmerter gjennom den kalde årstiden. Oljen virker fint hvis den kombineres med peppermynte og einer i en baseolje og masseres inn i leddene. Ingefær kan også brukes mot muskelsvekkelse eller muskelverk og smerter etter overanstrengelse, og den hjelper ved forstuinger og forstrekninger.

Som førstehjelpsmiddel kan man bruke ingefærolje mot reisesyke, morgenkvalme og vanlig kvalme. Ha et par dråper av den eteriske oljen på et lommetørkle og inhaler dampen med jevne mellomrom.

På den psykiske siden, virker ingefær varmende, jordende, sentrerende, klarnende og oppløftende. Oljen kan bidra til å skjerpe hjerneaktiviteten og bedre hukommelsen. Ingefær virker aktiviserende på viljestyrken, stimulerer initiativet og gjenoppbygger besluttsomheten. Den er fin for de som har klare planer og gode intensjoner, men som mangler handlekraft og optimisme til å få dem gjennomført.

Ingefær virker videre oppmuntrende når man er følelsesmessig utslått. Oljen er også fin ved manglende motivasjon, apati, forvirring og ubesluttsomhet. Ingefær er fin for de som mangler jording, som er drømmende og som lever for mye i en fantasiverden. De som lever for mye i hodet og ikke har kontakt med beina sine, har ofte kalde føtter, noe ingefær kan hjelpe mot.

Anvendelse og dosering av ingefær

Ingefær kan brukes på mange måter. Mot kulde og forkjølelse med mye slim, kan man lage et avkok av 1-2 skiver frisk ingefær til en kopp vann og la det småkoke i 10 minutter. Litt kanel kan gjerne tilsettes. Som et varmende og stimulerende middel for blodsirkulasjonen, og ved tarmgass, dårlig fordøyelse og kvalme, kan man anvende urtete av frisk eller tørket ingefær flere ganger daglig, eller man bruker 2-10 dråper ingefærtinktur i vann. For å styrke fordøyelsen generelt kan man ta 30 dråper ingefærtinktur med vann to ganger daglig.

For å nyttiggjøre seg den betennelsesdempende virkningen av ingefær må man opp i et daglig inntak på 2-3 g tørket ingefær. Behandlingen må gjerne vare i flere uker, men det er viktig å ta 1-2 ukers pauser i inntaket innimellom. Ved leddgikt og andre betennelsestilstander kan man samtidig bruke omega-3 fettsyrer og antioksidanter.

Som beskyttelse mot og behandling av reisesyke, kan man ta 500 mg ingefær ½ til 1 time før man skal ut på reise, og videre 500 mg hver andre til fjerde time under reisen, hvis det trengs. Samtidig kan man øke inntaket av B-vitaminer, spesielt vitamin B6. Barn under seks år kan bruke halv voksendose av ingefær. For behandling av kvalme under graviditet, kan kvinner ta opptil 1 g daglig, men bør bare bruke ingefær når det trengs og ikke kontinuerlig. Bruk av ingefær mot kvalme ved narkose eller kjemoterapi bør bare skje under oppsyn av lege.

Av den eteriske oljen av ingefær, kan man tilsette 5-10 dråper olje til 25 ml mandelolje og gni inn oljeblandingen ved revmatisme, leddsmerter eller lumbago. Ingefærolje kan ved slik bruk gjerne kombineres med eterisk olje av einer eller eukalyptus. 1-2 dråper ingefærolje kan også dryppes på en sukkerbit som man suger på, eller brukes i en urtete ved tarmgass, menstruasjonskramper, kvalme eller oppblåst mage.

Ingefær i matlagingen

Rotstokker av ingefær blir solgt friske, tørket, lagt ned hermetisk, malt eller syltet i sirup eller eddik. Ingefær er en viktig ingrediens i asiatisk mat. Både karriretter, pikkels, kjøtt, fisk, ris og grønnsakretter blir gjerne krydret med ingefær. Kinesiske kokker bruker fersk ingefær i de fleste retter, fordi de tror den nøytraliserer uønskede egenskaper ved andre ingredienser (spesielt fisk og kjøtt) som kan føre til dårlig fordøyelse. Oppskåret og sursyltet ingefær blir derfor ofte servert sammen med sushi.

Med sin kombinasjon av aroma og skarp smak, brukes ingefær i mange ulike sammensetninger, f.eks. i søte retter, bakverk, konfekt, likør og sauser. Svært ofte blir ingefær brukt sammen med andre sterke kryddere. Det blir også brukt som smakstilsetning i øl.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Frisk ingefær anses som trygg å bruke når den inntas i anbefalte mengder. Det er ingen rapporter i vitenskapelig litteratur som beskriver fare for abort eller skader på fosteret som kan være relatert til inntak av ingefær under graviditet. Som mat har ingefær vært spist av millioner av gravide kvinner gjennom historien uten at man har erfart noen negativ effekt. I den tyske Commission E monografien om ingefær er urten kontraindikert under graviditet, men denne advarselen synes ikke å være reell. Langvarig bruk av store mengder ingefær under graviditet er imidlertid ikke å anbefale.

På grunn av sine varmende egenskaper, anbefales ikke ingefær hvis magen allerede er varm og overstimulert, eller for mennesker med magesår eller som har for mye magesyre. I Commission E monografien om ingefær anbefales det at personer med gallestein bør konsultere lege før de bruker ingefær terapeutisk, og ved tilfeller av gallestein som stenger gallegangen bør ingefær inntas bare i kulinariske mengder. Hvis du sliter med akner, eksem eller herpes bør du unngå å spise for mye ingefær.

Da ingefær virker blodfortynnende, kan den teoretisk påvirke effekten av andre blodfortynnende medisiner. En studie har imidlertid vist at 2 g tørket ingefær ikke hadde noen virkning på blødningstiden hos normale personer. Husk imidlertid å informere legen din hvis du bruker blodfortynnende og antikoagulerende medisiner (f.eks. Marevan eller Aspirin) og samtidig ønsker å bruke terapeutiske doser med ingefær. Man anser at inntak av frisk ingefær i doser opptil 5 g er trygt for de aller fleste. Noen personer kan være sensitive for smaken og oppleve halsbrann når de inntar ingefær.

Den eteriske oljen av ingefær må brukes innvortes bare under kvalifisert veiledning. Hvis du har følsom hud, må du passe på å fortynne denne oljen godt før du bruker den i en massasje eller i badevannet. Oljen er svært varmende og brukes derfor sterkt fortynnet (1-1,5 %) for å unngå hudirritasjoner. Aromaterapeuter vil ofte ikke tilsette mer enn én dråpe med ingefærolje i en oljeblanding.

 

Frisk ingefærrot. Foto ©: Rolv Hjelmstad   Flere bilder av Ingefær
LITTERATUR
Alm; Torbjørn: Sterke saker: 2. Ingefær Zingiber officinale og galanga Alpinia galanga i folketradisjonen i Norge.  Blyttia 67 (2009) s. 249-263.
Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
Brown, Donald J.: Herbal Prescriptions for Health and Healing.  Roseville, Prima Health 2000.
Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
Buhner, Stephen Harrod: The Natural Testosterone Plan for Sexual Health and Energy.  Rochester, Vermont, Healing Art Press 2007.
Caddy, Rosemary: Aromatherapy. Essential Oils in Colour.  Kent, Amberwood Publishing Ltd. 2005.
Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Curtis, Susan: Aromaterapi.  Oslo, Hilt & Hansteen as / Bokklubben Energica 1998.
Davis, Patricia: Aromatherapy. An A-Z.  London, Vermilion 2005.
Duke, James A.: The Green Pharmacy.  Emmaus, Rodale Press 1997.
Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Foster, Steven & Yue Chongxi: Herbal Emissaries. Bringing Chinese Herbs to the West.  Rochester, Healing Arts Press 1992.
Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.
Hepburn, Bernie: Aromaapoteket.  Oslo, Hilt og Hansteen / Bokklubben Energica 1994.
Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments.  New York, Avery 2001.
Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995. 
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Ody, Penelope: Joint Pains.  London, Souvenir Press 2001.
Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
Price, Shirley & Len Price: Aromatherapy for Health Professionals.  Philadelphia, Elsevier Ltd. 2007.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
Santelmann, Kirsten: Naturens beste hjelpere - og gode kurer mot helseplager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1999.
Sellar, Wanda: The Directory of Essential Oils.  London, Vermilion 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Walters, Clare: Aromaterapi. En illustrert håndbok.  Köln, Könemann 2001.
Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa.  Köln, Könemann 1999.
Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
Wood, Matthew: The Earthwise Herbal.  Berkeley, California, North Atlantic Books 2008.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn
 
 
Denne siden ble sist endret 07.05.2017