Viltvoksende norske medisinplanter

 

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Norske medisinplanter

 

Her er en oversikt over noen av de medisinske plantene som du kan treffe på i norsk natur. Ved hver art finner du lenker til en faktaside og bildeside av planten. 

 

Følgende planter er omtalt på denne siden: 

(Klikk på navnet for å komme til arten)

 

Bjørk   Blåbær   Bukkeblad   Filtkongslys   Groblad   Gullris   Gåsemure   Hestehov   Humle   Karve   Kvann   Løvetann   Melbær   Mjødurt   Myk kråkefot   Ormetelg   Perikum   Rosenrot   Ryllik   Rødkløver   Røsslyng   Soldogg   Stemorsblomst   Stornesle   Tepperot   Torvmoser   Tranebær   Vendelrot   Åkersnelle

Planter på myr og hei:

BLÅBÆR (Vaccinium myrtillus)

Stikkord: Diaré, blodsukkersenkende, diabetes, øyensykdommer, nattsyn, åreknuter.

Tørkede bær: Garvestoffene er ansvarlig for de medisinske virkninger. Uttrekk med kokende vann eller sprit kan drikkes ved diaré og lignende eller brukes til gurglevann. Bladene: Den svakt blodsukkersenkende effekten tilskrives neomyrtillin.

Blåbær har vist seg å virke gunstig mot forskjellige øyelidelser. Grunnen til dette er at flavonoidene i blåbær styrker blodsirkulasjonen og dermed oksygentilførselen til øynene. Videre kan blåbær brukes som støttebehandling ved diabetes, både fordi urten reduserer blodsukkeret og fordi den kan forebygge øyelidelser og blodkarlidelser som kan følge med diabetes. Blåbær kan også brukes ved skjøre blodkar, som ved åreknuter, ved at den virker stabiliserende og styrkende på karveggene. Dessuten bedrer blåbær dårlig nattsyn.

Faktaside om blåbær     ► Bilde av blåbær

      Til toppen

MELBÆR (Arctostaphylos uva-ursi)

Stikkord: Urinveisinfeksjoner.

Virker desinfiserende på urinveiene. Vellykket behandling av urinveisinfeksjoner krever tilstrekkelig basisk urin; pH-verdien må holdes over 8,0-8,5. Melbær har et høyt innhold av garvestoffer som kan føre til magesmerter, kvalme og oppkast. Hvis man har en svak mage, bør man ikke bruke melbær, og drogen er generelt ikke anbefalt til barn. Langvarig bruk kan føre til leverskader, og urten bør ikke brukes ved nyreforstyrrelser.

Faktaside om melbær      Bilde av melbær

      Til toppen

TEPPEROT (Potentilla erecta)

Stikkord: Garvestoffdroge, diaré, mage/tarmkatarr, indre blødninger, blødende tannkjøtt.

Tepperot er vår mest virksomme garvestoffdroge. Den anvendes innvortes ved diaré, mage- og tarmkatarr og for å stoppe indre blødninger. Den er særlig anvendelig der forstoppelse og diaré veksler, siden den inneholder tormentillarødt som virker bakteriehemmende. Utvortes brukes tepperot til å skylle munn og svelg ved betennelser og blødende tannkjøtt. Den brukes også ved væskende eksem og utslett.

Faktaside om tepperot     ► Bilde av tepperot

      Til toppen

SOLDOGG (Drosera sp.)

Stikkord: Vorter, liktorner, kikhoste, bronkitt, astma.

Soldogg har størst anvendelse ved behandling av krampepregede brystlidelser som kikhoste, bronkitt og astma. Ved å slappe av respirasjonssystemets muskler letter planten åndedrettet og minsker krampene ved kikhoste. Soldogg blandet med timian i sirup er et nyttig middel mot hoste til barn. Planten ordineres også mot magelidelser. En te av planten antas å være et afrodisiakum og virke foryngende. Utvortes blir frisk saft påført vorter og liktorner for å få dem til å forsvinne.

Faktaside om rundsoldogg     ► Bilde av rundsoldogg

      Til toppen

TORVMOSER (Sphagnum sp.)

Stikkord: Sårforbinding, sårheling.

Torvmoser har vært brukt i mange hundre år til sårforbinding, til å suge opp blod og påskynde heling. Den kan males og gi et sterilt, sykdomsmotstandig middel for sårheling. Pulverisert, frisk torvmose er fint på strø over såpotter for å hindre alge- og mosevekst.

Faktaside om torvmoser     Bilde av torvmoser

      Til toppen

TRANEBÆR (Vaccinium oxycoccus)

Stikkord: Blærekatarr, urinveisinfeksjoner, nyreinfeksjoner, bakteriehemmende, nyrestein.

Som medisinurt brukes tranebær i dag nesten bare til behandling av nyre- og urinveisinfeksjoner. Tidligere mente forskere at tranebær hadde god effekt på disse plagene fordi urten gjorde urinen sur. Senere har man funnet ut at effekten skyldes fruktosens og et ukjent polymerisk  stoffs lammende virkning på bakterienes evne til å feste seg på slimhinnen i urinveiene. Tranebær hemmer særlig E. coli, den bakteriene som oftest gir urinveisinfeksjoner, spesielt hos kvinner. Brukes også for å motvirke dannelsen av nyrestein.

Brukes både som forebyggende og i behandlingen av en akutt blærekatarr. Kan gjerne brukes sammen med solhatt for å styrke immunsystemet, melbær for å rense urinen og kjerringrokk for å øke urinproduksjonen og tilføre silisium.

Faktaside om tranebær      Bilde av tranebær

      Til toppen

BUKKEBLAD (Menyanthes trifoliata)

Stikkord: Fordøyelsen, appetittvekkende, galledrivende, urindrivende, feberstillende, kvalme.

Virker appetittvekkende og fordøyelsesbefordrende. Feberstillende. Bukkeblad øker appetitten, fremmer produksjonen av fordøyelsesvæsker i magesekken og næringsopptaket. Den motvirker gjæring og påskynder tømming av magesekken. Den virker krampeløsende, galle- og urindrivende. Teen brukes som appetittstimulerende middel, spesielt ved betennelse i magens slimhinne, ved halsbrann, dårlig næringsomsetning, gjæring i tarmen og som allment styrkende middel. Te laget av bukkeblad hjelper godt mot kvalme og omgangssyke. Man bør være klar over at for store doser kan virke irriterende og gi oppkast og diaré.

Faktaside om bukkeblad     ► Bilde av bukkeblad

      Til toppen

ORMETELG (Dryopteris filix-mas)

Stikkord: Bendelorm, hekseskudd, revmatisme, åreknuter.

Ormetelg har særlig vært brukt mot bendelorm, og før i tiden kunne man på apotekene få kjøpt kapsler med ekstrakt av denne bregnen på resept. I folkemedisinen betraktes ormetelg som et utmerket middel mot hekseskudd og revmatisme. Man fyller tøyposer med ormetelgblad og legger dem i sengen direkte under det ømme punktet. Posens innhold byttes av og til med nye blad. Mot åreknuter brukte man varme fotbad i sterkt avkok av frisk rot og friske blad. Samme avkok kunne brukes oppvarmet tre ganger.

Faktaside om ormetelg     ► Bilde av ormetelg

      Til toppen

MYK KRÅKEFOT  (Lycopodium clavatum)

Stikkord: Revmatisme, gikt, hvileløse ben, åreknuter.

"Kråkefot la dei i ei skål med vatn; om nokre dagar var vatnet medisin mot gikt" (Bjelland). Har vært tillagt enkelte magiske egenskaper og er dermed også kommet med i folkemedisinen. I tidligere tider brukte jentene å lage belte av de meterlange stilkene. Slike belter brukte de for sikkerhets skyld ved midtsommerfesten, ettersom det skulle hindre graviditet. Beltene ble gjerne kalt johannesbelte (Johannes = Sankt Hans). Innen homeopatien ved lever- og gallesykdommer, fordøyelsesbesvær, nyre- og blære-sykdommer, revmatisme og gikt.

Faktaside om myk kråkefot     ► Bilde av myk kråkefot

      Til toppen

RØSSLYNG (Calluna vulgaris)

Stikkord: Antiseptisk, urinveisinfeksjoner, søvnløshet, beroligende, mage- og tarm-katarr, diaré, prostata, Bachmiddel: Heather: Selvopptatt, snakkesalige, hypokondere, søker oppmerksomhet.

Virker antiseptisk, astringerende og urindrivende. Brukes ved urinveisinfeksjoner og ved søvnløshet. Te av røsslyng har en gunstig virkning ved mage- og tarmkatarr og ved diaré. Den er god mot betennelser i uringangene, og mot prostataplager og blærestein. Den virker også mot forstyrrelser i fordøyelsen, lindrer revmatiske besvær og virker beroligende. Lyngblomst-te på kvelden brukes som innsovningsmiddel. Tilberedning: 1-2 ts urt pr. tekopp kokende vann.

Faktaside om røsslyng     Bilde av røsslyng

      Til toppen

Planter på engbakker, veikanter og lignende:

RØDKLØVER (Trifolium pratense)

Stikkord: Oppmyknende, fordøyelsen, appetitt, lever, galle, forstoppelse, kreft, bronkitt, kikhoste.

Utvortes som varme våtomslag: Oppmyknende på harde kjertler, f.eks. mot tette melkekjertler. Virkningen forbedres om man samtidig drikker teen.

Te: Kløver-te kan man drikke for å øke lever- og gallefunksjonen og for å bedre appetitten. Den har god virkning på kronisk forstoppelse og er et utmerket næringsmiddel ved sterk avmagring. Tilberedning av te: Ta 2 ts blomstrende urt til 1 tekopp kokende vann og la trekke i 10 min. Sammen med ryllik til ansiktsvann og som middel mot kløe av insektstikk. Mange herbalister påstår at å ta rødkløver som en urtete kan beskytte mot, og til og med helbrede kreft. I sin legendariske bok Back to Eden skriver Jethro Kloss: ”rødkløver er et eksepsjonelt godt remedium for kreft i ethvert område av kroppen.” Rødkløver er også effektivt for bronkialproblemer, kikhoste og mageproblemer.

Faktaside om rødkløver     ► Bilde av rødkløver

       Til toppen

STEMORSBLOMST  (Viola tricolor)

Stikkord: Blodrensende, urindrivende, slimløsende, hudsykdommer, luftveisplager, urinveisplager.

Urteleger har erfart at stemorsblomst er virksom ved forskjellige hudsykdommer, f.eks. eksem, kløe, melkeutslett hos spedbarn og barneeksem. Ved hudsykdommer hos spedbarn og småbarn kan man erstatte vannet som brukes i barnematen med stemorsblomstte, samtidig som utslett og eksem vaskes med uttrekket. Større barn og voksne anbefales en kur med urtete over flere uker. Etter en slik kur kan man av og til se forbedring hos pasienter som plages sterkt av kviser. Omslag og pakninger fuktet med stemorsblomstte er også virkningsfullt, og anbefales i tillegg til tekuren, eller alene.

Stemorsblomst virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende, og brukes mot tørrhoste, bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner.

Faktaside om stemorsblomst     Bilde av stemorsblomst

        Til toppen

GULLRIS (Solidago virgaurea)

Stikkord: Sårmiddel, forstuvninger, blære- og nyresmerter, vannansamlinger i kroppen, slimløsende, hostebefordrende.

Får sår til å gro og hindrer at sykdomsbakterier trenger inn. Planten kan også benyttes utvortes ved forstuinger, da flavonoidene har en lokalt blodfordelende virkning - i likhet med arnika. Stoffene i gullris er virksomme ved smertefull vannlating, krampelignende blæresmerter og ved blære- og nyrebetennelser. Også vannansamlinger i kroppen (vattersott) kan behandles med en kur gullriste. Dessuten stimulerer teen hele stoffskiftet, foruten at den har en viss virkning ved hudlidelser, galle- og leverbesvær. Gullris anvendes som slimløsende og hostebefordrende middel. Den er krampeløsende og urindrivende, virker hemmende på betennelser og styrker kapillærårenes vegger.

Faktaside om gullris     ► Bilde av gullris

      Til toppen

RYLLIK (Achillea millefolium)

Stikkord: Fordøyelse, nervestyrkende, stoffskifte, blodstillende, sårlegende, hoste, urindrivende, svettedrivende.

Mot fordøyelsesbesvær (mage- og tarminfeksjoner), galle- og leversykdommer, nervestyrkende og stoffskiftestimulerende. Øker sekresjonen av fordøyelsesvæsker og virker krampeløsende og betennelseshemmende på tarmen, menstruasjonsøkende. Blodstillende og sårlegende virkning både ut- og innvortes: fremmer blodets koagulering og virker sammentrekkende på blodkar (også gunstig innvirkning på årebrokk og hemorroider). Dessuten hostedempende, urin- og svettedrivende egenskaper. I større mengder er drogen giftig ved innvortes bruk.

Faktaside om ryllik      Bilde av ryllik

      Til toppen

PERIKUM (Hypericum sp.)

Stikkord: Depresjon, betennelseshemmende, sårhelende.

Den perikum-arten som i våre dager brukes som medisin, er prikkperikum (Hypericum perforatum), men den vanligere forekommende firkantperikumen (Hypericum maculatum) kan nok brukes som en erstatning. Man benytter perikum innvortes ved lettere depresjoner av ytre årsaker. Perikum har en antidepressiv virkning og brukes mot melankoli, migrene, psykosomatiske problemer, klimakteriebesvær, nervøs uro og sengevæting. Utvortes benyttes perikum som betennelseshemmende og sårhelende middel.

Faktaside om prikkperikum     Bilde av prikkperikum

      Til toppen

FILTKONGSLYS (Verbascum thapsus)

Stikkord: Luftveisinfeksjoner, hoste, bronkitt, sår, mellomørebetennelse, hemoroider.

Filtkongslys tilhører de planteslimholdige legeplantene, og dette gjør den til en av de mest hostelindrende. I filtkongslys forenes saponinenes slimløsende egenskaper med slimstoffenes lindrende virkning, noe som gjør den til en av de mest anvendelige planter ved behandling av heshet, hard hoste, bronkitt, astma og kikhoste. Skader og hemoroider responderer godt når filtkongslys brukes utvortes i kompresser. En te fremstilt av blomstene sies ellers å være beroligende og kan brukes mot søvnløshet. Bladene blir lagt på forbrenninger, skader og brukne bein for å fremme heling og lindre nervesmerter. Kongslysolje er utmerket å bruke ved betennelse i mellomøret og eksem i øregangene, og kan eller gnis inn på giktplagede ledd for å lette smertene.

Faktaside om filtkongslys     Bilde av filtkongslys

      Til toppen

KARVE (Carum carvi)

Stikkord: Fordøyelse, tarmgass, kolikk, halsbrann, melkestimulerende, appetitt, hoste.

Karve skulle hjelpe mot mye, f.eks. trolldom og magi, tannpine, blærekatarr og oppblåst mage. Fruktene virker krampeløsende i mage-tarmkanal og gallevegger. Hindrer ansamling av gass i tarmen. Brukes ved appetittløshet og i hostemiksturer. Karve virker styrkende på magen, luftutjevnende og beroligende ved tarmkolikk. Den stimulerer produksjonen av galle og andre fordøyelsesvæsker og øker melkeproduksjonen hos ammende mødre. Urten motvirker livmorkrampe og kramper i mage og tarm. Karve-te motvirker halsbrann, kolikk og illebefinnende. Teen kan også gis til meget små barn mot kolikk.

Faktaside om karve     ► Bilde av karve

      Til toppen

STORNESLE (Urtica dioica)

Stikkord: Blodfattighet, urindrivende, blodsukkersenkende, diabetes, revmatisme, avgiftende, urinsyregikt, prostata, vitaminer, mineraler.

Brukes innvortes ved anemi (jern) og virker svakt urindrivende og blodsukkersenkende ved revmatiske lidelser, ødem og mild diabetes. Jordstenglene er urindrivende og blæresammentrekkende. Rota av stornesle anses som et bra middel mot forstørret prostata (ofte sammen med Saw Palmetto). Nesle er først og fremst en avgiftende urt som øker urinutskillelsen og dermed fjerner avfallsprodukter. Den er derfor verdifull ved urinsyregikt, særlig når nyrefunksjonen er svak. Ingen annen viltvoksende urt kan konkurrere med neslen i innhold av vitaminer og næringssalter. Den inneholder ikke mindre enn 2,3 % næringssalter. Te på nesleblad er en utmerket varm eller kald drikk som tilfører organismen så godt som samtlige livsviktige mineraler i en vel avstemt mengde.

Faktaside om stornesle     Bilde av stornesle

      Til toppen

MJØDURT (Filipendula ulmaria)

Stikkord: Feber, revmatisme, influensa, blære- og nyrelidelse, diaré, hodepine.

Te mot forkjølelse og feber, reumatiske plager og ødem, te av roten ved diaré. Te på blomstene lindrer hodepine. Salisylsyreforbindelsene virker febersenkende og antirevmatisk, dessuten svette- og urindrivende. Mjødurt anvendes ved influensa, ødem, blære- og nyrelidelser, gikt og revmatisme. Hele planten er et tradisjonelt middel mot for mye magesyre.

Faktaside om mjødurt     Bilde av mjødurt

        Til toppen

BJØRK (Betula pubescens)

Stikkord: Vanndrivende, revmatisme, gikt, håravfall, flass.

Te av bjørkeblad er et av de beste urin- og svettedrivende midler vi har i urtemedisinen. Den virker mildt, men er pålitelig. Virkningen er langvarig, og viktigst av alt, den har ingen irriterende virkning på nyrene slik tilfellet er med for eksempel einerbær. Drogen brukes derfor ved forskjellige stoffskiftesykdommer som revmatisme og gikt, og ved væskeansamlinger i kroppen. Bjørkeavkok i badevannet virker lindrende og velgjørende. Bjørkeavkok hjelper også mot håravfall og flass, samtidig som det gir lyst hår et vakkert gullskimmer.

Faktaside om bjørk     Bilder av bjørk

      Til toppen

HUMLE (Humulus lupulus)

Stikkord: Appetittstimulerende, beroligende, søvndyssende, sårmiddel.

Virker beroligende ved nervøs uro, søvnforstyrrelser, lette depresjoner og appetittløshet. Kan dessuten brukes ved vanskeligheter i overgangsalderen og migrene. Ved appetittløshet er det bitterstoffene som er ansvarlige for å stimulere matlysten, mens det er den flyktige oljen som fremmer søvnen, beroliger nervene og hjelper mot depresjon. Dessuten tilskrives humle en gunstig virkning på menstruasjonssyklusen.

Faktaside om humle      Bilde av humle

      Til toppen

Ugrasplanter:

HESTEHOV (Tussilago farfara)

Stikkord: Hostestillende, sårlegende, luftrørskatarr, hodepine, øreverk (bladsaft i øret).

Slimet virker hostestillende, garvestoffet sårlegende. Man ordinerte før te av hestehov, ofte sammen med andre urter som filtkongslys, lungeurt, nesle, kamille og flere mot hoste og luftrørskatarr. Mot hodepine kan man legge friske hestehovblad på pannen med undersiden mot huden. Bytt blad fra tid til annen. Mot øreverk kan man dryppe friskpresset bladsaft i øret.

Faktaside om hestehov     ► Bilde av hestehov

        Til toppen

LØVETANN (Taraxacum officinale)

Stikkord: Levermiddel, giktsmerter (te av rota), dårlig fordøyelse, grønnsak.

Løvetann har blitt brukt med hell som et urindrivende middel og et middel for leveren. Fortsatt har både løvetannrot og blad en plass i folkemedisinen. Drukket som te var det først og fremst giktsmerter den lindret, men den var også et middel mot dårlig fordøyelse. Bladene ble bleket til salat eller kokt som grønnsak. Blomsterknoppene blir stekt og brukt i omlett (delikatesse). Blomstene kan brukes til vinlegging.

Faktaside om løvetann     Bilde av løvetann

      Til toppen

GROBLAD (Plantago major)

Stikkord: Sårheling, insektstikk, brannsår, leggsår, hemoroider.

Bladene ved sårheling, framsiden leger, baksiden trekker. Den friskpressede saften brukes på bitt, stikk, brannsår, leggsår, på betente mandler og hemoroider.

Faktaside om groblad     ► Bilde av groblad

      Til toppen

ÅKERSNELLE (Equisetum arvense)

Stikkord: Blærekatarr, gikt, fordøyelse, forstoppelse, blodstillende ved indre blødninger, hår nagler, åreforkalkning, gulsott, kreft.

Urindrivende middel ved blærekatarr og andre urinveislidelser. Teen er også et gammelt, populært råd mot gikt. Et kjent og mye brukt middel både ved dårlig fordøyelse, forstoppelse og diaré. Teen er hyppig drukket som blodstillende middel ved indre blødninger og ved for rikelig menstruasjon. Et helsebringende universalmiddel brukt for de fleste plager og lidelser; fra glansløst hår, slapphet og fedme til gallestein, åreforkalkning, gulsott og kreft.

Faktaside om åkersnelle / kjerringrokk     ► Bilde av åkersnelle

        Til toppen

Planter i fjæra:

VENDELROT (Valeriana sambucifolia)

Stikkord: Søvnløshet, nervøsitet, angst.

Legevendelrot (Valeriana officinalis), som er en annen art, er en av de mest brukte i avslappende nervemedisiner, og brukes ofte sammen med humle, sitronmelisse, pasjonsblomst, amerikansk skjoldbærer eller andre urter som har beroligende virkning. Legevendelrot er sjelden i viltvoksende tilstand i Norge, og som en erstatning kan vanlig vendelrot benyttes. Om denne arten har like god virkning som legevendelrot, er usikkert, men den er i alle fall ikke skadelig å bruke. Av vendelrot er det bare roten og de underjordiske delene (rhizomene) som brukes i medisin. Vendelrot anvendes ved søvnløshet, nervøsitet og angst.

Faktaside om legevendelrot     ► Bilde av legevendelrot

     Til toppen

GÅSEMURE  (Potentilla anserina)

Stikkord: Astringerende, krampeløsende, diaré, indre sår og blødninger, katarrer.

Gåsemure er primært kjent for sin astringerende virkning. Den er mindre astringerende enn tepperot og krypmure, men har også en mildere virkning på magetarmkanalen. Likheten mellom gåsemure og tepperot har gjort at de ble brukt på samme måte ved diaré og blødninger. Virkningen av gåsemure er imidlertid mye svakere enn av tepperot. Gåsemure fungerer ellers som en katarrdempende urt, og kan brukes der det er overproduksjon av slim. Ved plager i munn og svelg, som f.eks. betennelser, tannpine, løse tenner eller sår hals, vil en munnvask eller gurgling med en sterk gåsemure-te kunne være effektivt. Medisinsk har planten hovedsakelig vært brukt i form av urtete, tinktur, salve eller som kompress. Av den friske, blomstrende urten fremstilles det homeopatiske preparatet Potentilla anserina. Ristet, kokt eller spist rå har den stivelsesholdige rotstokken gjennom mange år blitt brukt som mat av nordamerikanske indianere, eskimoer og folk i Nord-Europa.

Faktaside om gåsemure     Bilde av gåsemure

        Til toppen

KVANN (Angelica archangelica)

Stikkord: Appetitt, nervestyrkende, hoste, likør.

Mot fordøyelsesbesvær, er appetitt- og nervestyrkende. Hosteløsende middel. Virker urin- og svettedrivende. Stoffskiftefremmende. Til krydder, likørfremstilling (Benediktiner) og parfyme.

Faktaside om kvann     ► Bilde av kvann

      Til toppen

ROSENROT (Rhodiola rosea)

Stikkord: Hårvask, håravfall, ginseng-virkning.

Rosenrot kalles mange steder hårvokster o.l., og avkok av den duftende jordstengelen ble brukt til hårvask. På Nordmøre laget man før en velluktende olje til å gni i hodebunnen mot håravfall. Det blir hevdet at rosenrot ligner ginseng i virkemåte, men at den virker raskere.

Faktaside om rosenrot       ► Bilde av rosenrot

 

  © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal