Urtekildens tips ved

AVGIFTNING

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Avgiftning

 

I kroppen vår pågår det avgiftningsprosesser hele tiden. Det er nødvendig, fordi vi kontinuerlig utsettes for giftige stoffer i form av bl.a. helseskadelige kjemikalier, tungmetaller, mikroorganismer og deres giftstoffer. Helseskadelige stoffer finnes i luft, mat og drikke (f.eks. fargestoffer og konserveringsmidler), rus- og nytelsesmidler (f.eks. alkohol og tobakksrøyk), medisiner, tannfyllinger, hårfarger, klær vi har på oss, osv. Vårt eget stoffskifte produserer dessuten avfallsstoffer som kroppen må skille ut for å opprettholde helsen.

De organene og organsystemene som er involvert i avgiftning, er leveren, galleblæren, tarmene, lymfesystemet, nyrene, lungene og huden.

Kroppen er i utgangspunktet selvhelbredende og streber etter homeostase (opprettholdelse av det indre miljøet i kroppen), og urtebaserte terapier må søke å støtte de normale prosessene for å fjerne avfall og giftstoffer. Ved avgiftning er det viktig at man har fokus på alle utskillingsprosessene. Men det er også viktig at man støtter spesielt de områdene som er mest belastet med giftstoffer, som lungene hos røykere og leveren hos personer med alkoholrelaterte problemer.

Vi kvitter oss med mye avfall når vi går på do. Avføring består av ufordøyelig mat, døde tarmceller og bakterier, tilsetningsstoffer og miljøgifter. Utåndingsluften består av unyttig nitrogen og avfallsgassen karbondioksid, som gjør blodet surt. Svetten inneholder gifter som er lagret i underhudsfettvevet og gifter som sirkulerer i blod og lymfe.

Utvalgskriteriene når man skal velge urter til avgiftning må ta hensyn til hvilket system de primært er tilknyttet, men også deres sekundære virkninger. 

Kroppssystem:

Virkningene av urtene:

Fordøyelsessystemet

Avføringsmidler og bitterstoffer

Urinveissystemet med nyrer

Urindrivende

Lever, galleblære og blod

Leverstyrkende og blodrensende

Lymfesystemet

Lymfestyrkende og blodrensende

Huden

Svettedrivende og blodrensende

Luftveissystemet

Slimløsende og lungestyrkende

Man bør etterstrebe å bruke mildt virkende urter, da urter med kraftig virkning kan gi ubehagelige avgiftningsreaksjoner (husk Hippokrates sitt råd om først og fremst å ikke forvolde skade).

Virkning:      

Urter:

Blodrensende

Storborre, klengemaure, brennesle

Avførende

Krushøymol, løvetannrot

Svettedrivende

Ryllik, svarthyll, kamille, bjørk

Urindrivende

Løvetannblad, bjørk, klengemaure

Slimløsende, lungestyrkende

Apotekerkattost, peppermynte, hestehov

Leverrensende, leverstyrkende

Løvetannrot, gurkemeie, mariatistel

Lymfestyrkende

Klengemaure, rødkløver, ringblomst

I tillegg til å bruke urter, har man innen naturmedisinen også mange andre metoder for å understøtte kroppens egne avgiftningssystemer:

-  Massasje og lymfedrenasje
-  Tørrbørsting av huden
-  Kalde og varme bad
-  Damp- og svettebad
-  Vann- og juicefaste
-  Råkostkurer og fiberrik mat
-  Yogaøvelser som stimulerer detox
-  Tarmskylling (klyster)

Basisk mat og mineralrike basepulver gjør det mulig for kroppen å kvitte seg med overskudd av syreavfall. Supermat i form av grønne gresspirer og alger (Chlorella og Spirulina) har et godt renommé som en rengjører, noe som bl.a. skyldes det rike innholdet av klorofyll.

Det kan være krevende for kroppen å avgifte. Selv om kuren er balansert og helhetlig, kan man oppleve såkalte detox-reaksjoner som hodepine og influensalignende symptomer. For å minimere mulighetene for slike reaksjoner, kan det anbefales å starte med minimal dosering av urtekuren og øke gradvis til maksimumsdosering i løpet av 7-14 dager. Dette er spesielt viktig for eldre mennesker og de som er tungt belastet med helseproblemer.

En typisk avgiftningskur kan vare fra 6-12 uker. Opphopninger av tungmetaller kan det imidlertid ta lang tid å bli kvitt, i alvorlige tilfeller flere år. Friske, unge og sunne mennesker kan klare seg med en 10-30 dagers detox-kur én til to ganger i året.

Symptomer på at man trenger avgiftning

Et typisk tegn er tretthet (gjerne etter måltider) som ikke skyldes mangel på søvn. Nedsatt lever- og gallefunksjon kan føre til symptomer som magesmerter, kvalme, diaré, forstoppelse, mye tarmgass, lys/grå eller fettholdig avføring, gulsott, mørk urin, motvilje mot fet og stekt mat, ubehag etter å ha spist frukt, eller hudproblemer som kløe, eksem og uren hud. Andre symptomer kan være hodepine, ømme muskler, problemer med blodsukkerreguleringen, stor tørst og øyentretthet.

Når man tester blodet på en «gjennomsnittsperson» er det ikke uvanlig å finne forekomster av 50-100 kjente miljøgifter.

Leveren som avgiftningsorgan

Alle cellene i kroppen kan i større eller mindre grad bryte ned og skille ut giftstoffer ved hjelp av ulike enzymer, men det er særlig leveren som er ansvarlig for at vi ikke blir forgiftet av de mange avfallsstoffene som vi hver dag belastes med. Selv den mest velfungerende leveren kan bli overbelastet av en usunn livsstil. Mange personer lider av følgene av en nedsatt eller langsom avgiftningskapasitet, noe som kan føre til alvorlige sykdommer (f.eks. kreft), da immunsystemet med tiden blir overbelastet av giftstoffene som hoper seg opp.

Hvert minutt strømmer ca. 1,5 l blod gjennom leveren, som ved hjelp av såkalte kupfferceller filtrerer blodet for giftstoffer og ulike skadelige mikroorganismer gjennom å fange dem opp og bryte dem ned. Leveren produserer også galle som binder giftstoffene og fører dem gjennom gallegangen og ut i tarmen. Her suges mange av giftstoffene opp av tarmens fiberinnhold og føres ut med avføringen. Hvis det finnes for lite fiber i tarmen, kan det medføre at giftstoffene forblir i tarmen der de forverrer tarmmiljøet, og de kan også tas opp igjen gjennom tarmveggene og trenge ut i blodet.

Avgiftning (detox)

De fleste giftstoffene er fettløselige og oppkonsentreres i næringskjeden. I kroppen lagres de i fettvev i hjernen, leveren og kroppsfettet. Hvis vi spiser mye animalsk mat og bruker nytelsesmidler som alkohol, tobakk og kaffe, får vi lett et syreoverskudd som lagres i muskler og annet vev, ofte i armer og ben. Slike syredepoter kan gi ømme og harde muskler og vonde ledd. Under en utrensningsperiode kan vi bli kvitt disse avfallslagrene, særlig hvis man passer på å mosjonere samtidig slik at lungene luftes godt ut og man får i gang blodomløpet.

I kroppen finnes det et enzymkompleks som kalles cytokrom P450 (CYP450) som står for det kontinuerlige rengjøringsarbeidet i cellene. Disse enzymene består av membranproteiner som omdanner tusenvis stoffer av endogen (lagd av organismen selv) og eksogen (generert utenfor kroppen) natur. For at CYP450 skal fungere optimalt, må næringstilførselen være god og avfallsstoffene kunne fjernes effektivt.

De største konsentrasjonene av CYP450-enzymer finnes i leveren og tarmveggen. Leveren er selve rengjøringssentralen, idet den renser blodet som kommer fra cellene med avfallsstoffer og den mottar næringsstoffene fra tarmen. Leveren syntetiserer proteiner og danner antioksidanter, kolesterol og en rekke andre forbindelser.

Leveravgiftningens to faser

En av leverens aller viktigste oppgaver, er å gjøre fettløselige gift- og avfallsstoffer vannløselige så de kan skilles ut via nyrene. Dette skjer i to faser:

I Fase 1 aktiviserer leverens CYP450-enzymer de fettløselige giftstoffene for at det skal bli mulig å koble dem sammen med andre stoffgrupper slik at de kan utskilles. I denne fasen blir giftstoffer ofte enda mer giftige enn de var på forhånd. Da er det viktig at det finnes tilstrekkelig mengder antioksidanter og andre stoffgrupper som sikrer en rask prosessering av giftstoffene.

I Fase 2, som kalles konjugeringsfasen (konjugering = sammenbinding av kjemiske stoffer), kobler leveren de aktiverte giftstoffene sammen med ulike stoffgrupper (f. eks. metyl- og sulfatgrupper) som gjør dem vannløselige. De sendes deretter videre til nyrene der de skilles ut i urinen.

De restene leveren ikke blir kvitt på denne måten, kan skilles ut via gallen. Stoffene kobles til gallesalter og føres ut gjennom gallegangene til tolvfingertarmen. Der blir de absorbert av plantefibre som fører dem ut av kroppen med avføringen. Artisjokk er en av de beste plantene til å stimulere gallefunksjonen, og den fremmer også fettfordøyelsen.

Det som er viktig å forstå omkring denne to-trinns leveravgiftningen, er at det er Fase 2-enzymene som står for den virkelige oppryddingen. Dersom man bruker Fase 1-urter alene, aktiviserer man giftstoffene uten å forsikre seg om at de blir effektivt utskilt fra kroppen. Derfor må Fase 1-urter alltid brukes sammen med Fase 2-urter.

De fleste Fase 1 mellomprodukter er svært reaktive og kan være opptil 60 ganger mer giftige enn de opprinnelige fettløselige giftstoffene, og kan være kreftfremkallende. Siden mange mennesker har en rask Fase 1 og en langsom Fase 2 i leveravgiftningen, er de mer utsatt for kreft, vevsskade, betennelser og cellemembranskader på grunn av høye nivåer av ofte reaktive mellomprodukter som blir frigjort i Fase 1. De reaktive mellomproduktene kalles epoksider og superoksidradikaler, og disse blir nøytralisert av ulike antioksidanter som glutation, vitamin A, C og E og andre næringsstoffer, mineraler og urter. I noen tilfeller kan det være aktuelt å bremse ned Fase 1 og påskynde Fase 2 av leverens avgiftning.

Mange planter, som alle kål- og løk-arter, sikrer leveren tilgang på både antioksidanter og organiske svovelforbindelser som kan brukes til konjugeringen av giftstoffer. Dessuten fremmer de leverens egen produksjon av antioksidanter. Noen urter stimulerer bare Fase 1, andre bare Fase 2, og noen få både Fase 1 og Fase 2 samtidig. Mariatistel er det fremste eksempelet på en Fase 1-urt, mens løvetannrot er en Fase 2-urt. Eksempler på urter som stimulerer både Fase 1 og Fase 2, er schisandra og rosmarin.

Som hovedregel bør man ikke bruke urter enkeltvis til utrensning. Bruk alltid flere urter sammen, slik at man styrker både Fase 1 og Fase 2 av leveravgiftningen. Rikelig vann og te av vanndrivende urter som løvetannblad, bjørk, brennesle og kjerringrokk kan hjelpe nyrene med å «spyle ut» avfallsstoffene med urinen. Et fiberrikt kosthold er avgjørende for å få de fettløselige avfallsstoffene som er bundet til gallesalter ut av kroppen med avføringen. Kroppens avgiftende prosesser fremmes ellers av mange ulike vitaminer og mineraler, så et balansert multivitamin- og mineraltilskudd av god kvalitet er et viktig bidrag i en detox-kur.

Det er gunstig å ta en utrensningskur én til to ganger i året, og våren er en spesielt godt egnet årstid. En detox-kur kan være en god start på en varig omlegging av kostholdet og livsstilen i sunnere retning. Mange opplever at «sug» etter søtsaker og annen usunn mat blir borte etter en avgiftningskur.

En avgiftningskur er ikke nødvendigvis en slankekur, men er en bra start på en periode med vektreduksjon. Når man mister fettvev, vil det frigjøres fettløselige avfalls- og giftstoffer til blodet, og det er meget viktig at disse føres ut av kroppen slik at de ikke resirkuleres til cellene og leveren.

Gravide skal ikke bruke utrensningskurer, da giftstoffer som frigis til blodet kan passere morkaken og gå over i barnets blod. Ammende kvinner bør heller ikke bruke utrensningskurer fordi enkelte av giftstoffene som aktiveres, kan skilles ut i morsmelken. De som bruker medisiner fast, må diskutere dette med legen sin. De aller fleste legemidler omsettes av leverens CYP450-kompleks, og når man stimulerer leveren, kan det føre til raskere omsetning av legemidler slik at de får dårligere effekt. Det motsatte kan også skje, at leveren er så opptatt med å skille ut andre stoffer at legemidler hoper seg opp og etter hvert får en toksisk (giftig) virkning.

OBS! Mennesker som tar legemidler bør være forsiktige med grapefrukt og spise maksimum ½ frukt av gangen og ikke mer enn 1-2 frukter i løpet av en uke. Grapefrukt og grapefruktjuice inneholder et flavonoid som kalles naringenin som kan bremse virkningen av Fase 1 enzymene med så mye som 30 %. Dette er grunnen til at man ikke bør spise grapefrukt sammen med visse medikamenter, da det kan endre effekten av medisinene.

 

Urter som kan anvendes ved avgiftning

Løvetann (Taraxacum officinale)

Løvetann er et av de mest effektive avgiftende midlene man har i urtemedisinen. Urten har stor terapeutisk virkning ved en rekke sykdommer og plager, heriblant forstoppelse, revmatiske sykdommer, væskeansamlinger i kroppen, høyt blodtrykk og hudlidelser som kviser, eksem og psoriasis. Urten er kjent som et mildt, utrensende styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillelsen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene. Som urindrivende middel fjerner løvetann ikke bare væskeoverskudd, men stimulerer også saltutskillelsen. Bitterstoffene i løvetann stimulerer dannelsen av fordøyelsesvæsker, garvestoffene virker bindende og de organiske syrene virker, sammen med slimstoffer i urten, mildt avførende. Ettersom urten har en vanndrivende virkning og stimulerer utskillingen av urinsyre fra kroppen, er den nyttige i bekjempelse av urinsyregikt, leddbetennelse og revmatisme. Den stoffskiftestimulerende virkningen av løvetann har dessuten en svært gunstig effekt på bindevevet i kroppen, og på dette området er løvetann bedre enn de fleste andre medisinplanter.


Storborre (Arctium lappa)

Storborre er som medisinplante først og fremst en blodrenser som virker avgiftende på kroppen og som kan løse opp forstoppelser i hjertekarsystemet, lymfesystemet, åndedrettssystemet og urinveissystemet. Den kan hjelpe til med å fjerne overskudd av væske i kroppen, og den stimulerer utskillelsen av giftige avfallsstoffer, noe som letter belastningen på leveren. Storborrerot virker avgiftende på nyrene og galleblæren, i tillegg til at den øker svettingen, noe som også bidrar til å fjerne giftige avfallsstoffer. I denne sammenhengen er storborrerot brukt til å behandle lidelser som har oppstått etter overbelastning av giftstoffer, f.eks. infeksjoner og hudlidelser som kviser, byller og furunkler. Storborre virker ellers generelt stimulerende på fordøyelsen. Langvarig bruk av en urtete med storborrerot kan lette leddbetennelser, gikt og isjias ved å redusere opphovningen rundt leddene og hjelpe kroppen med å løse opp forkalkninger. Urteleger i både Asia og Europa har lenge brukt rot og frø av storborre ved behandling av kroniske hudsykdommer, særlig eksem.


Krushøymol (Rumex crispus

Antrakinonene i røttene av krushøymol stimulerer galleflyten og fremmer utskillingen av giftstoffer. Plantens milde avførende virkning gjør den til et godt middel mot forstoppelse, spesielt hvis inntak av krushøymol kombineres med en omlegging av kostholdet slik at det inneholder mer fiber. Når tykktarmens funksjon stimuleres, utskilles avføringen lettere. Samtidig hindrer dette at kroppen tar opp giftstoffer som gjerne finnes i tykktarmen når denne fungerer dårlig.

Krushøymol vil kunne øke gallesekresjonen, noe som bidrar til plantens avgiftende virkning ved at avfallsprodukter fjernes gjennom leverens gallegang. Krushøymol brukes, i kombinasjon med andre rensende og avgiftende planter, til å behandle en lang rekke lidelser som skyldes et for høyt nivå av giftstoffer i kroppen. Sykdommene omfatter hudlidelser som kviser, byller, eksem og psoriasis, så vel som treg mage, forstoppelse, soppinfeksjon, artritt og revmatiske lidelser, særlig osteoartritt. Krushøymol brukes sammen med blad av koriander i preparater som skal bidra til å fjerne kvikksølv i kroppen som stammer fra amalgamfyllinger i tennene.

Den vanndrivende virkningen av krushøymol bidrar til å øke urinproduksjonen og utskillelsen av avfallsstoffer gjennom urinen, noe som forklarer bruken fra gammelt av mot urinsyregikt, blærekatarr, vann i kroppen og nyregrus. Krushøymolens evne til å fjerne opphopet blod og lymfe og til å trekke ut og utskille giftstoffer fra vevet, gjør den til et ypperlig utrensende tillegg til midler mot hudlidelser, leddbetennelser, revmatisme og kronisk lymfestase. I tradisjonell medisin er roten også brukt til å drive ut innvollsparasitter. For å lage en god utrensende og leverstyrkende te, kan krushøymol gjerne kombineres med urter som storborrerot, løvetann og rødkløverblomst.


Schisandra (Schisandra chinensis

De mer enn 40 ulike lignanene som er funnet i schisandrafrukter har beskyttende effekt på leveren. Planten kan framvise en tilsvarende leverbeskyttende virkning som mariatistel, og i Kina brukes den, i tillegg til å behandle hepatitt, også når leveren er blitt belastet etter eksponering for skadelige kjemikalier.

Nedbrytning og utskilling av giftstoffer gjennom leveren foregår gjennom to faser. I Fase 1 omdannes giftstoffene til mer vannløselige stoffer, som aktiverer utskillingen via Fase 2. Fase 1 gjør imidlertid stoffene mer giftige, så det er viktig å støtte begge fasene ved avgiftning og samtidig sørge for at utskillingen via galle og tarmer skjer effektivt. Schisandra er en urt som på en utmerket måte stimulerer begge disse fasene, samtidig som den støtter leverens funksjon og hemmer betennelser og andre immunologiske reaksjoner som kan skade leveren.

Det er som et adaptogen at schisandra har fått størst oppmerksomhet, et middel som har evnen til å øke kroppens motstandskraft mot stress. Det påstås at schisandra kan balansere kroppsfunksjonene, noe som gir seg uttrykk i økt mental klarhet og større fysisk yteevne og utholdenhet. Schisandra normaliserer blodsukkeret og blodtrykket, reduserer høye kolesterolverdier og styrker binyrene. Schisandra er også en antioksidant som har vist seg mer effektiv enn vitaminer i å bekjempe frie radikaler.


Rødkløver (Trifolium pratense)

Rødkløver har lange historiske tradisjoner som en blodrensende urt, som også fortynner blodet, fremmer fordøyelsen og stimulerer avgifting av kroppen gjennom leverens og galleblærens funksjon. Planten er blitt brukt i rensende styrkemidler som ble inntatt om våren for å gi økt energi etter en vinter med liten aktivitet. Rødkløver er spesielt rik på jern og vitamin K, i tillegg til kumariner, stoffer som er kjent for å virke blodfortynnende. Urtekyndige anser rødkløver for å være en urt som hjelper blodet med å fjerne giftstoffer og andre avfallsstoffer, samtidig som den tilfører blodet et rikt utvalg av næringsstoffer. Rødkløver kan derfor karakteriseres som et "medisinsk næringsmiddel".


Sarsaparilla (Smilax spp.)

Sarsaparilla regnes som en blodrensende urt. En mulig virkningsmekanisme er at sarsaparilla binder kolesterol og bakteriegifter (såkalte endotoksiner) i tarmene. Endotoksiner er stoffer fra celleveggene til bakterier, som kan absorberes fra tarmen. Normalt vil leveren filtrere bort disse og andre skadelige stoffer i tarmen før de når blodbanen, men hvis mengden endotoksiner er stor, eller hvis leveren ikke fungerer optimalt, kan leveren bli overbelastet og endotoksiner vil havne i blodet. Hvis endotoksiner får mulighet til å sirkulere i blodet, vil kroppen aktivere andre beskyttelsesmekanismer, noe som bl.a. kan forverre betennelsesprosesser og være ansvarlig for mange av de betennelsene og celleskadene som oppstår ved en del sykdommer, inklusive urinsyregikt, artritt og psoriasis. Det er vist at pasienter med psoriasis ofte har høye verdier av sirkulerende endotoksiner. Ved å binde endotoksinene i tarmen, kan man oppleve kliniske forbedringer hos disse individene. Sarsaparilla kan også framvise noe antibiotisk virkning, men dette er muligens underordnet den endotoksinbindende virkningen.


Klengemaure (Galium aparine)

Klengemaure er en svært verdifull urt for lymfesystemet, og hører i så måte med blant de beste rensende og styrkende urtene som finnes. Den har en blodrensende og urindrivende virkning, og kan trygt brukes ved en rekke plager knyttet til lymfesystemet. Det kan være oppsvulmede lymfekjertler hvor som helst i kroppen, hovne bryst, opphovnede mandler eller kjertelplager generelt. Kroppen er avhengig av et lymfesystem som fungerer og som kan drenere bort giftstoffer og avfallsprodukter. Ved bruk av klengemaure vil man stimulere utskillingen av disse stoffene gjennom urinen. Å drikke en urtete med klengemaure og andre blodrensende urter er nyttig når kroppen har behov for å renses, og når man lider av sykdommer som urinsyregikt. Den utrensende effekten er også bakgrunnen for at klengemaure kan være til hjelp ved hudplager, særlig tørre typer som flass, seborré, eksem og psoriasis.


Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie inneholder curcumin, et stoff som forbedrer oppløseligheten av gallen, noe som betyr at det ikke så lett utfelles stein og krystaller i gallegangen. Den galleproduserende virkningen av gurkemeie og beslektede arter er hovedsakelig knyttet til den eteriske oljen, mens den galledrivende virkningen, i tillegg til den betennelseshemmende effekten, tror man skyldes curcuminoidene. Vitenskapelige studier har vist at curcumin, det gule fargestoffet i gurkemeie, har lignende leverbeskyttende virkning som silymarin i mariatistel (Silybum marianum).

Indiske healere anbefaler dette smakfulle krydderet for å bli kvitt innvollsparasitter, særlig nematoder. Gurkemeie inneholder fire forbindelser med antiparasittisk virkning. Hver for seg har disse forbindelsene ingen virkning, men når de er blandet sammen har de kraftige ormedrepende egenskaper.

Da både den eteriske oljen og curcuminoidene i gurkemeie er lite løselige i vann, blir urtete av gurkemeie sjelden brukt terapeutisk. I stedet bruker man alkoholbaserte flytende ekstrakter eller tinkturer av urten, eventuelt pulver i kapselform. Normal daglig dose av gurkemeie er 1,5-3,0 g, eller preparater med tilsvarende innhold (100-200 mg curcumin, tre ganger daglig). Brukt sammenhengende over lang tid, kan gurkemeie føre til fordøyelsesforstyrrelser. Personer som har gallestein som blokkerer gallegangene bør unngå å bruke gurkemeie.


Mariatistel (Silybum marianum)

Frø av mariatistel virker rensende på leveren og senker kolesterolinnholdet i gallen. Frøene er rike på stoffet silymarin, og innen folkemedisinen har de har vært et kjent middel til beskyttelse av leveren og styrking av dens utrensende funksjon. På samme måte som en del andre urter, er mariatistel også med på å forbedre gallens oppløselighet. Det er lite hensiktsmessig å lage urtete av mariatistel, da de virksomme innholdsstoffene i frøene er lite løselige i varmt vann. Man kan imidlertid spise oppmalte frø, eller lage tinktur (sprituttrekk) av frøene. Mariatistel finnes ellers i form av ferdigprodukter som kjøpes i helsekostbutikker, og man følger doseringsanvisningene på forpakningen.


Artisjokk (Cynara scolymus)

Artisjokk er klassifisert som et galledrivende middel, med et godt ry ved behandling av en rekke leverlidelser. Planten har et stort innhold av bitterstoffer, som har en generelt gunstig virkning på fordøyelsen. Den øker leverens evne til å produsere mer galle, og stoffer i urten sørger for en grundig tømming av galleblæren gjennom galleblæregangen. Dette kan forklare den tradisjonelle bruken av planten som middel mot treg fordøyelse, svekket lever, hepatitt og andre leverproblemer. Stoffet cynarin i artisjokk har også vist seg å kunne senke innholdet av kolesterol og triglyserid i blodet, noe som forklarer hvorfor planten i Europa er vanlig brukt til behandling av åreforkalkning. Urten virker dessuten urindrivende og brukes til behandling av nyresykdommer og protein i urinen.


Ingefær (Zingiber officinale)

Ingefær er en urt som påvirker mange av kroppens systemer, men anses primært for å være en god kvalmedemper og et godt middel for fordøyelsen og luftveiene. Urten virker varmende og styrkende på fordøyelseskanalen. Den setter fart i magesekk og tarmer, bedrer appetitten og fremmer fordøyelsen ved at den stimulerer til økt utskillelse av fordøyelsesenzymer. Ingefær øker produksjonen og sekresjonen av galle fra lever og galleblære. Dette bedrer fordøyelsen av fett, og hjelper til å senke innholdet av kolesterol i blodet. Ingefær forbedrer også fordøyelsen av proteiner, og virker effektivt mot enkelte tarmparasitter. Ingefær virker ellers svettedrivende og febersenkende, og kan være bra ved forkjølelse, influensa og katarrer idet den fremkaller en rennende svette. Urten har videre milde betennelseshemmende og smertestillende egenskaper, og forskning har vist at inntak av ingefær kan ha en gunstig effekt på leddgikt.


Brennesle (Urtica dioica)

Brennesle er en urt med kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet, og samtidig stimulerer den nyrene til å øke urinutskillelsen. Tradisjonelt har brennesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og næringsomsetningen, og forberede kroppen på en travel tid etter en vinter med inaktivitet. Farmakologiske studier viser at brennesle øker utskillingen av klorider og urinstoff gjennom nyrene. Å innta brennesle kan derfor være bra når det gjelder å løse opp urinsyre i leddene og på den måten lindre smertene ved urinsyregikt. Den rensende virkningen av te av brennesle kan man lett se ved at urinen ofte er mørkere enn vanlig og lukter stramt de første dagene etter at man startet en utrenskingskur. Brennesle virker dessuten stimulerende på fordøyelsessystemet og er gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsormer. En annen verdifull egenskap hos brennesle er at den reduserer sukkerinnholdet i blodet, noe som er gunstig for diabetikere.


Stemorsblomst (Viola tricolor)

Stemorsblomst virker blodrensende og urindrivende, noe som bidrar til å gi den en god effekt ved gikt og andre revmatiske lidelser, blærebetennelse og vannlatingsproblemer. Stemorsblomst er dessuten slimløsende og brukes mot bronkitt, kikhoste, katarrer og infeksjoner. Grunnen til alle disse virkeområdene, finner vi i plantens høye innhold av stoffer som virker spesielt stimulerende på kroppens utskillingsfunksjoner, som urin, svette og slimhinner. Te av stemorsblomst forbedrer også evnen til opptak av kalsium, formodentlig også av sink og selen.

 


Ringblomst (Calendula officinalis

Ringblomst-te har en rekke helsebringende egenskaper. Teen virker bl.a. krampeløsende, galledrivende og blodrensende, noe som er en god grunn til å la ringblomster inngå i teblandinger ved mage-, lever- og gallebesvær. Det er bitterstoffene i planten som stimulerer lever og galle, og bidrar til å rense kroppen for giftstoffer. For gallesykdommer anbefales en kopp te tatt to til tre ganger daglig. Ringblomst virker som et urindrivende middel og fjerner dermed giftstoffer også via urinen, noe som kan utnyttes ved leddbetennelse og urinsyregikt. Et varmt uttrekk av ringblomst stimulerer dessuten blodomløpet og gir økt svetting, og dette bidrar også til utrensing av giftstoffer.


Einer (Juniperus communis)

Einer er et godt urindrivende antiseptikum som kan være til hjelp ved urinveisinfeksjoner. Å drikke te av einerbær er dessuten et vanlig husråd også mot plager som forkjølelse, nyrestein, revmatisme, gikt, podagra og blærekatarr, og har i tillegg vært brukt mot astma, kikhoste, vattersott, diaré og luft i magen. Einerbær har et høyt innhold av en eterisk olje som er effektiv til å rense ut giftstoffer som er lagret i kroppen, og er spesielt gunstige mot gikt som skyldes oppbygging av urinsyre i leddene. Einebærolje er særlig kjent for sin urindrivende egenskap og sin antiseptiske virkning på urinveiene. Den kan ha en gunstig virkning ved tallrike plager, f.eks. forgiftninger, væskeansamlinger, blærekatarr, nyrestein, utflod, sparsom eller uregelmessig menstruasjon, hemoroider, kviser, dårlig appetitt, revmatisme, podagra og artritt. Oljen virker også styrkende på immunforsvaret, og kan være med å bekjempe infeksjoner, forkjølelse og influensa.


Boldo (Peumus boldo)

Boldo stimulerer leveren og utskillelsen av galle, og i våre dager brukes boldoblad primært til behandling av gallestein og galleblærebetennelse. Urten blir også brukt ved dårlig næringsopptak, halsbrann og når det er innvollssmerter knyttet til andre problemer i lever og galleblære. Innholdsstoffet boldin virker beskyttende på leveren og stimulerer produksjon og utskilling av galle, men styrker også sekresjonen av andre fordøyelsesvæsker. Det har også en mild vanndrivende, slimhinnebeskyttende, antiseptisk og svakt beroligende virkning, og stimulerer utskillingen av urinsyre. Derfor kan boldo også brukes ved urinveisinfeksjoner og revmatiske plager.

Mange fordøyelsesplager skyldes for liten utskilling av galle og andre fordøyelsesvæsker, noe som resulterer i en treg fordøyelse med plager som oppblåsthet, tarmgass, gjæring i tarmene, raping og dårlig opptak av næringsstoffer i mage og tarmer. Boldo er en av de beste urtene for slike fordøyelsesplager, da den stimulerer produksjonen og utskillingen av galle og andre fordøyelsesvæsker i magen, galleblæren og leveren, og får dermed fart på fordøyelsesprosessen. Urten er også et av de primære midlene som naturterapeuter bruker for å styrke avgiftningen av leveren og beskytte mot leverskader fra giftstoffer og medisiner som er kjent for å ha en skadelig virkning på leveren. Men boldo er en kraftfull urt, så man skal ikke overdrive bruken av den.


Urtekildens avgiftende tinktur

En tinktur som består av en kombinasjon av urter som kan hjelpe kroppen med å kvitte seg med avfallsstoffer. Mange av urtene i teen har såkalt "blodrensende" effekt og tinkturen vil kunne støtte leveren og andre utskillingsorganer i deres arbeid med å nøytralisere og skille ut avfallsstoffer fra blod og lymfe. Dette kan bidra til å lindre mange plager, og tinkturen vil f.eks. kunne være til hjelp for personer som sliter med kroniske hudproblemer.

 

Tinkturens innhold (i volumprosent):

Storborre rot (Arctium lappa)  15 %

Sarsaparilla rot (Smilax utilis)  15 %

Klengemaure (Galium aparine)  15 %

Mariatistel (Silybum marianum)  15 %

Schisandra (Schisandra chinensis) 10 %

Krushøymol (Rumex crispus)  10 %

Brennesle blad (Urtica dioica)  10 %

Rødkløver blomst (Trifolium pratense)  5 %

Løvetann blad (Taraxacum officinale)  5 %

 

Har du andre tips om bruk av urter ved leveravgiftning, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal

Tel. 72 42 46 72,  e-post: urtekilden@oppdal.com


 

Denne siden ble sist oppdatert 30.03.2017