Urtekildens tips ved

GALLESTEIN

og GALLEBLÆREBETENNELSE

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Gallestein og galleblærebetennelse

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av gallestein og galleblærebetennelse. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Generelt om gallestein

På samme måte som ved mange andre sykdommer, er det lettere å forebygge dannelsen av gallestein enn å bli kvitt steiner som allerede finnes. Risikofaktorene for, og årsakene til at gallesteiner dannes, er godt kjent, og mye kan oppnås ved et fornuftig kosthold. Ved gallestein benyttes det i urtemedisinen primært bitre urter som skal stimulere gallestrømmen og dempe eventuelle betennelser i galleblæren. Midlene tas oftest som urtete eller tinktur. Vær forsiktig med galledrivende urter (f.eks. peppermynte og lakrisrot) hvis gallesteiner blokkerer gallegangene, da det kan forverre situasjonen. Siden noen lever- og galleblærestimulerende midler også kan stimulere livmormuskulaturen, bør gravide alltid forhøre seg med lege før de bruker noen av disse. Mariatistel og løvetannrot er trygge å bruke under graviditet. Les mer om gallestein og galleblærebetennelse.


Urter som kan anvendes ved gallestein

Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie er svært nyttig til å forebygge og behandle gallestein. Urten inneholder curcumin, som forbedrer oppløseligheten av gallen, noe som betyr at det ikke så lett utfelles stein og krystaller i gallegangen. Ved gallestein kan man spise mye karriretter (karri inneholder gurkemeie) og kanskje tilsette gurkemeie til ulike matretter. Det er visstnok færre tilfeller av gallestein i India, noe som blir sagt skyldes inntaket av gurkemeie i maten. Dyrestudier har vist at curcumin kan minske forekomsten av gallestein. Begrenset forskning på mennesker antyder at curcumin kan stimulere sammentrekningen av galleblæren og stimulere gallestrømmen, men det mangler troverdige studier på dette området.

Den galleproduserende virkningen av gurkemeie og beslektede arter er hovedsakelig knyttet til den eteriske oljen, mens den galledrivende virkningen, i tillegg til den betennelseshemmende effekten, tror man skyldes curcuminoidene. Vitenskapelige studier har vist at curcumin, det gule fargestoffet i gurkemeie, har lignende leverbeskyttende virkning som silymarin i mariatistel (Silybum marianum). Dyrestudier har også vist en leverbeskyttende virkning, i tillegg til at gurkemeie har antimutagen og krefthemmende effekt, men bekreftelser på virkningen ved bruk av urten ved leversykdommer og som et kreftbeskyttende middel for mennesker, er heller mangelfulle.

Da både den eteriske oljen og curcuminoidene i gurkemeie er lite løselige i vann, blir urtete laget av gurkemeie sjelden brukt terapeutisk. I stedet bruker man alkoholbaserte flytende ekstrakter eller tinkturer av urten, eventuelt pulver i kapselform. Normal daglig dose av gurkemeie er 1,5-3,0 g, eller preparater med tilsvarende innhold (100-200 mg curcumin, tre ganger daglig). Brukt sammenhengende over lang tid, kan gurkemeie føre til fordøyelsesforstyrrelser. Personer som har gallestein som blokkerer gallegangene bør unngå å bruke gurkemeie (og karri, som inneholder omkring 28 % gurkemeie).

Kilder: U167, U283, U298, U350, U472, U561, U594.


Mariatistel (Silybum marianum)

Frø av mariatistel virker rensende på leveren og senker kolesterolinnholdet i gallen. Frøene er rike på stoffet silymarin, og innen folkemedisinen har de har vært et kjent middel til beskyttelse av leveren og styrking av dens utrensende funksjon. På samme måte som en del andre urter, er mariatistel også med på å forbedre gallens oppløselighet. Det er lite hensiktsmessig å lage urtete av mariatistel, da de virksomme innholdsstoffene i frøene er lite løselige i varmt vann. Man kan imidlertid spise oppmalte frø, eller lage tinktur (sprituttrekk) av frøene. Mariatistel finnes ellers i form av ferdigprodukter som kjøpes i helsekostbutikker, og man følger doseringsanvisningene på forpakningen.

Kilder: U167, U226, U260, U298, U299, U304, U350, U370, U402, U457, U472, U594.


Løvetann (Taraxacum officinale)

Løvetann er velkjent i folkemedisinen som en gallerensende og gallestyrkende urt. Den brukes til å fremme dannelsen av galle, til å stimulere leveren og virke avgiftende, og til å fjerne overskudd av vann i kroppen ved ødemer som skyldes leversykdommer. Løvetann er også effektiv til behandling av gulsott og hepatitt. Ved galleblæreplager er roten av løvetann mest effektiv, og brukes i form av urtete (avkok). Man bruker 4 g tørket og opphakket rot til en stor kopp vann, og lar det småkoke i ca. 10 minutter før rotbitene siles fra. Av dette avkoket drikkes én kopp, tre ganger daglig. Løvetannblad kan også brukes, da som varmtvannsuttrekk (skal ikke koke), men blad regnes som mindre effektive enn roten. Man kan også anvende ferdigpreparater med løvetann som fås kjøpt i helsekostbutikker.

Kilder: M007, U167, U226, U260, U298, U299, U300, U472, U594.


Artisjokk (Cynara scolymus)

Artisjokk er klassifisert som et galledrivende middel, med et godt ry ved behandling av en rekke leverlidelser. Planten har et stort innhold av bitterstoffer, som har en generelt gunstig virkning på fordøyelsen. Den øker leverens evne til å produsere mer galle, og stoffer i urten sørger for en grundig tømming av galleblæren gjennom galleblæregangen. Dette kan forklare den tradisjonelle bruken av planten som middel mot treg fordøyelse, svekket lever, hepatitt og andre leverproblemer. Stoffet cynarin i artisjokk har også vist seg å kunne senke innholdet av kolesterol og triglyserid i blodet, noe som forklarer hvorfor planten i Europa er vanlig brukt til behandling av åreforkalkning. Urten virker dessuten urindrivende og brukes til behandling av nyresykdommer og protein i urinen.

Preparater med artisjokk fås kjøpt i helsekostbutikker. Normal dosering er en til to 320 mg kapsler tre ganger daglig, eller man følger doseringsanvisningen på forpakningen.

Kilder: M007, U078, U143, U156, U160, U167, U298, U353.


Peppermynte (Mentha x piperita)

Peppermynte (i form av urtete) og peppermynteolje (helst i form av kapsler) kan hjelpe til å løse opp gallesteiner. Alternativt kan man ta et par dråper av den eteriske peppermynteoljen i et glass vann, morgen og kveld i to dager på fastende hjerte. Har du høy kroppsvekt, kan du øke til tre-fire dråper olje om gangen. Bruk peppermynteolje på denne måten to dager per uke i en måneds tid, så vil gallesteinen kanskje ha løst seg opp. I peppermynte-teen, som lages av peppermynte og/eller grønnmynte (Mentha spicata), kan man ha litt kardemomme (som er rik på borneol, og som også virker på gallestein). Mynte-arter viker krampeløsende på glatt muskulatur, inkl. galleblæren og gallegangen, men både peppermynte og peppermynteolje stimulerer også utskillingen av galle, og må derfor ikke brukes hvis gallegangen er blokkert.

Kilder: U077, U226, U304, U350, U362, U370, U457, U588, U594, U597.


Boldo (Peumus boldo)

Boldo er en urt som er spesifikt knyttet til galleblæreproblemer, som gallestein og galleblærebetennelse. Urten stimulerer galleproduksjonen og vasker små gallesteiner ut av gallegangene. Tørkede blad brukes som urtete, én teskje (1,5 g) tørket urt til en kopp kokende vann. Drikk én kopp, tre ganger daglig. Alternativt kan man bruke 1-2 ml av en 1:5 tinktur. Ikke ta boldo under graviditet. Urten må heller ikke brukes under akutt gallesteinskolikk. Boldo er klassifisert som ’Legemiddel’, og kan være vanskelig å skaffe i Norge.

Kilder: M007, U298, U300, U457, U540.


Svaleurt (Chelidonium majus)

Stimulerer galleproduksjonen og letter kramper i gallegangene. Svaleurt er i Norge klassifisert som ’Reseptpliktig legemiddel’, og er derfor lite aktuell å bruke som urtemedisin, men kan brukes i homeopatisk form ved gallestein. Urten regnes nemlig som en effektiv urt ved gallestein og gallesteinskolikk. Får man tak i flytende ekstrakt av svaleurt, er anbefalt dosering 15-30 dråper i litt vann etter måltidene, tre ganger daglig. Brukes det homeopatiske middelet Chelidonium, vil en homeopat kunne gi doseringsanvisning. Hvis man bruker svaleurt mot gallestein, kan urten gjerne kombineres med inntak av urtete av virginiasommersnø (Chionanthus virginicus), men denne urten kan også være temmelig vanskelig å få tak i her i landet. Svaleurt må ikke brukes under akutt gallesteinskolikk.

Kilder: U167, U457, U504.


Blålusern / Alfalfa (Medicago sativa)

Inntas som kapsler eller tabletter, 1000 mg sammen med et glass varmt vann to ganger daglig. Virker rensende på leveren og tilfører kroppen nødvendige vitaminer og mineraler. Må ikke brukes under akutt gallesteinskolikk.

Kilder: U226, U457.


Berberis (Berberis vulgaris)

Berberis inneholder berberin, et gult, krystallinsk, bittert stoff som fremmer utskillelsen av galle, letter leverproblemer og virker avførende. Rotbarken brukes av urtemedisinere ved migrene knyttet til galle, gulsott, generell svakhet, gallestein og funksjonell svekkelse av leveren. I Russland brukes den ved gallekolikk, galleblærebetennelse og til å stimulere gallestrømmen. Anvendes i form av avkok, tinktur eller flytende ekstrakt. ½ -1 teskje av rotbarken kokes i en kopp vann i ett minutt, så fjernes den fra varmen og får trekke i fem minutter. ½ -1 kopp av dette avsilte avkoket tas i løpet av dagen, en stor munnfull om gangen. Av tinktur brukes 5-10 dråper i et lite glass vann, 3-4 ganger daglig. Av ekstrakt ½ -1 teskje i vann, 2-3 ganger daglig. Berberis skal ikke brukes under graviditet.

U146, U167, U299, U415, U540.


Virginiasommersnø (Chionanthus virginicus)

Stimulerer gallestrømmen og leverfunksjonen, og virker avførende og rensende. Innta avkok i doser på 1 spiseskje, eller ta opp til 5 ml tinktur daglig. Kombiner med bitterdroger, leverstyrkende urter eller stimulerende urter som løvetann, mariatistel, sikori, artisjokk eller skjermgyllen, pluss betennelseshemmende urter som ringblomst. Virginiasommersnø kan være vanskelig å skaffe i Norge.

U146, U512, U456, U464, U540.


Noen andre urter som er angitt å kunne være til nytte ved gallestein er bl.a.:

Sikori (Cichorium intybus) Sikori er i likhet med løvetann et mildt, men effektivt bittertonikum som øker utskillelsen av galle. Det er også særlig virksom mot gallestein, og derfor kalte Galen den for "leverens venn". Kilder: U069, U143.

Rosmarin (Rosmarinus officinalis) Ikke ta rosmarin ved høyt blodtrykk. Kilder: M007, U300.

Salvie (Salvia officinalis) Ikke ta terapeutiske doser av salvie under graviditet. Kilder: U007, U300.

Skjermgylden (Centaurea erythraea) Kilder: U299, U300.

Rogn (Sorbus aucuparia) Hvis du plages med hyppige gallesteinsanfall kan du spise noen tørkede rognebær før du inntar måltider med fet mat. Da unngår du å få anfall. Kilde: Personlig meddelelse fra Per Hagen i Hallingby.


Kjerringråd og andre råd ved gallestein

Kostholdsråd

Det finnes støtte i forskningen for at hovedårsaken til gallestein er et kosthold fattig på fiber og rikt på fett og raske karbohydrater. En fiberrik kost (som særlig inneholder vannløselige fiber som finnes i grønnsaker og frukt) er svært viktig for å forhindre og reversere dannelsen av gallestein. Det er imidlertid interessant å vite at bønner, som inneholder mye vannløselige fiber, er knyttet til økt risiko for gallestein. Dette forklares med at erteplanter inneholder mye saponiner.

Følgende kostholdsråd kan gis i forbindelse med gallestein:

Reduser fettinntaket, særlig mettet fett fra kjøtt og meieriprodukter, unngå stekt mat, rødt kjøtt, egg og ost. Innta en mest mulig vegetarisk diett (vegetarianere har generelt færre gallesteiner enn ikkevegetarianere!). Spis mer fiberrike planteprodukter, som f.eks. linfrø og havregryn, men ikke for mye bønner og andre erteplanter. Drikk 6-8 glass rent vann hver dag for å opprettholde vanninnholdet i gallen. (Å drikke mye vann er et råd som gjelder for mange plager, ikke bare for gallestein). Unngå sjokolade og andre raske karbohydrater, fiberfattig kost og for mye mettet fett, da slik mat er nærmest å regne for råstoffer til gallesteinproduksjonen. Kaffe kan forverre symptomene ved gallestein fordi den gjør at galleblæren trekker seg sammen.

Sjekk også om du er allergisk overfor enkelte matvarer, og sørg for å fjerne disse fra kostholdet. Forklaringen kan være at allergener gir opphovning av gallegangene, noe som fører til reduksjon av galleflyten fra galleblæren. En særlig viktig matvare i så måte er egg.

Som kosttilskudd kan man innta soyalecitin (100 mg tre ganger daglig) for utskilling av kolesterol, cholin (1000 mg daglig) og L-methionin (1000 mg per dag), vitamin E (200-400 IE per dag) og vitamin C (1000 mg 2-3 ganger daglig).

Kilder: M007, U298, U300, U301, U304, U472, U588, U594, U597.


Oljekur mot gallestein

For å fjerne gallestein mener mange at en ”oljekur” være til stor nytte. Denne kuren går ut på å drikke 3-5 dl olje på en gang. Dette stimulerer til økt galleutsondring, og det påstås at små og mellomstore steiner dermed spyles ut. Oljen bør være en uraffinert olje, da slike oljer er mer effektive enn raffinerte oljer. Oljer som egner seg til en "oljekur" skal være olivenolje, valnøttolje, solsikkeolje eller valmueolje. Om de flerumettede fettsyrene som finnes i ubehandlede oljer spiller noen rolle, er usikkert, men det er ikke utenkelig at de gjør det. Man får best resultat hvis man først rengjør tarmen. Til det kan man bruke bløtlagte svisker eller fikener, linfrø eller loppefrø. Det anbefales også å legge varme kompresser over leveren et par timer før kuren. Når tarmen er tømt, inntas oljen. Deretter legger man seg på høyre side og prøver å være rolig og avspent i to timer. Hvis man inntar oljen sammen med f.eks. fruktkaffe, skiftevis en slurk av hver, føles det lettere å få oljen ned. 

Det finnes flere andre varianter av denne ”oljekuren”, bl.a. en som går ut på å blande en halv kopp olivenolje med en halv kopp sitronsaft. Dette røres sammen og drikkes på én gang. Det skal hjelpe gallesteinen til å passere ut av kroppen uten smerte, men behandlingen har lett for å gi kvalme.

Det er flere betenkeligheter med disse kurene. Å innta store mengder av enhver form for olje vil føre til sammentrekking av galleblæren, noe som kan øke sannsynligheten for at en gallestein vil blokkere gallegangen. Dette kan føre til galleblærebetennelse som kan kreve operasjon. Oleinsyre, hovedkomponenten i olivenolje, er vist å øke dannelsen av gallestein hos rotter, ved at innholdet av kolesterol i galleblæren økte. Selv om dette ikke er vist hos mennesker, kan det synes uklokt å bruke olivenolje til en ”oljekur” som behandling av gallestein. Dette betyr ikke at en slik ”lever-vask” er feil hvis hensikten er å avgifte leveren, men den er ikke å anbefale for personer med gallestein.

Kilder: U088, U099, U298.


Tran og eple

Det hevdes at en blanding av levertran og eple kan løse opp gallesteiner.

Kilde: U099.


Banan

Gallesmerter kan lindres ved å spise en banan daglig. Det fjerner nok ikke gallesteinen, men smertene kan dempes.

Kilde: U161.


Potetskall

Hvis det produseres for lite galle, kan man prøve å koke potetskall og drikke avkoket avkjølt i små slurker utover dagen.

Kilde: U077.


Gammelost

Å spise gammelost kan kanskje hjelpe til å få steinene til å forsvinne.

Kilde: U161.


Konjakk eller safran-konjakk

Ved gallesteinsanfall kan det lindre hvis man drikker et egg-glass med konjakk. Alternativt kan man lage safrankonjakk. Kjøp 2 hele flasker konjakk og tilsett hver flaske 1½ gram safran. La så i en uke, men rist og snu litt på flaskene av og til. Hver morgen tar man et egg-glass safran-konjakk, deretter 1 spiseskje tran og en kopp avsilt byggsuppe. Fortsett kuren til begge flaskene er brukt opp, men ta aldri større doser enn anbefalt. Mannen som gir rådet, forteller at han har hjulpet to personer på denne måten.

Kilder: U077, U161, U587.


Reddiker

I sin bok ”Helbredende urter” nevner M. Marcussen at reddiker er gunstig ved fordøyelsesbesvær og ulike sykdommer i galleveiene. Friskpresset reddiksaft virker som et naturlig antibiotikum og kan drikkes ren eller blandes med sitronsaft. Det påstås å gjøre gallen tyntflytende og å fjerne urinansamlinger. En mann hevder at han ble kvitt sin gallestein ved å spise en hel bunt reddiker daglig. Bedring merket han allerede etter tre dager.

Kilder: U022, U075, U402.


Omslag med lakserolje

Påfør lakserolje direkte på huden, dekk med et rent og mykt klede (f.eks. flanell) og plastikkdekke. Plasser en varmeflaske over forpakningen og la det sitte på i 30-60 minutter. For å oppnå best resultat bør man bruke dette i tre påfølgende dager. Dette legges over galleblæreområdet for å hjelpe til å redusere opphovning.

Kilde: U597.


Litt om gallestein og galleblærebetennelse

Galleblæren er lager for gallen, som produseres i leveren. Galle er en tykk, bitter væske, som inneholder avfallsstoffer fra leveren, kolesterol og salter som deltar i nedbrytningen av fett. Leveren produserer omkring én liter galle per døgn. I galleblæren blir den konsentrert ned til mindre enn en tiendedel av væskemengden, og lagres der til det er behov for den. Etter et måltid, spesielt hvis det er fettrikt, trekker galleblæren seg sammen og sprøyter galle ut i tolvfingertarmen, der den er nødvendig for fordøyelsen. Gallen blander seg med maten og aktiverer samtidig bukspyttkjertelen som skiller ut fordøyelsessafter, og dette fører til at maten fordøyes videre. Jo mer fett maten inneholder, jo mer galle frigjøres. De vanligste plagene som er knyttet til galleblæren, er gallestein (cholelithiasis) og galleblærebetennelse (cholecystitt).

Overskudd av fettrik mat kan skade galleblæren og øker sjansene for at det dannes gallesteiner. Gallestein oppstår når det er en ubalanse i gallens komponenter. Steinene kan ha forskjellig innhold, og kan bestå av rent kolesterol, rent pigment (kalsiumbilirubinat), rene mineralsalter, eller en blanding av kolesterol og dets derivater sammen med ulike mengder gallesalter, gallepigmenter og uorganiske kalsiumsalter (denne siste typen steiner er den vanligste i vestlige land). Gallesteiner kan variere i størrelse fra sandkorn til en liten plomme, men oftest er de på størrelse med perler. Urteleger rapporterer at steiner av kolesteroltypen har størst mulighet til å bli oppløst. Hvis gallesteinene holder seg i ro i galleblæren, gir de ingen symptomer eller plager. Noen ganger blir imidlertid gallesteinen trykket ut av galleblæren og setter seg fast i gallegangen. Dette forårsaker kraftig smerte kjent som gallesteinskolikk, med plutselige, sterke smerter i øverste del av magen, vanligvis på høyre side, og smertene kan også stråle ut i høyre skulder og skulderblad. De følges ofte av kvalme, oppkast, frysetokter og svetting. Smerten går over når steinen som har utløst kolikken, enten presses ut i tarmen eller faller tilbake i galleblæren. Etter anfallene kan det i flere dager være litt ømhet på galleblærestedet. Hvis gallestrømmen blokkeres på grunn av gallestein, kan gallen bli presset tilbake til leveren. Det fører til at gallens fargestoffer går over i blodet, slik at man blir gul i huden og øynene (man får et snev av gulsott), mens avføringen blir påfallende lys, fordi den ikke inneholder gallefargestoffer. Akutte anfall av gallekolikk behandles med smertestillende og krampeløsende midler. Hvis man har steiner som blokkerer gallegangene, må de fjernes.

Galleblærekolikk som skyldes gallestein oppstår sjelden uten at man har fått noen indikasjoner på at en galleblæresykdom har eksistert en stund. Maten har kanskje bestått av mye fett som ikke har blitt skikkelig fordøyd, og resultert i ubehag i magen, halsbrann, tarmgass og raping. Om man har hatt gallekolikk, kan det ta flere år før neste anfall bryter ut, men i mellomtiden plages pasienten gjerne av fordøyelsesbesvær, forstoppelse og oppblåst mage, særlig etter måltider med tung, fet mat. Gallestein er en vanlig sykdom, som later til å øke i hyppighet. Man regner med at 20 % av den voksne befolkningen har gallestein, og at frekvensen stiger i høyere aldersklasser. Sykdommen er mer utbredt blant overvektige, hos personer med sukkersyke, kvinner som har vært gravide en eller flere ganger og hos kvinner som bruker p-piller eller av andre årsaker har forhøyede østrogennivåer i kroppen.

Overvekt kan øke sekresjonen av kolesterol til gallen som et resultat av økt kolesteroldannelse. Derfor er overvekt assosiert med økt risiko for gallestein. Det er imidlertid viktig å vite at under en slankekur kan mengden kolesterol i gallen øke midlertidig. Sekresjonen av alle gallekomponentene minsker under slanking, men gallesyren reduseres mer enn mengden kolesterol. Siden en av funksjonene til gallesyren er å holde kolesterolet oppløst, vil dette øke risikoen for dannelse av gallestein eller påskynde veksten av allerede eksisterende steiner. Så snart vekten er stabilisert, vil dannelsen av gallesyre returnere til det normale, mens kolesteroldannelsen vil forbli lav. Resultatet av vektreduksjon vil til slutt bli en bedret oppløselighet i gallen. Overvekt kan også medføre at fettvev gir et økt press på galleblæren, som gjør at den ikke tømmer seg på normal måte. Vær oppmerksom på at raske vektforandringer (jojo-slanking) øker risikoen for å utvikle gallestein med så mye som 70 %.

Normalt vil omkring 98 % av gallesyren som skilles ut ved fordøyelse av mat bli reabsorbert i den siste delen av tynntarmen. En svekking av gjenopptaket av gallesyre reduserer gallesyrelageret og sekresjonen av galle. Dette medfører at risikoen for dannelse av gallestein øker mye. Sykdommer som er knyttet til dette fenomenet kan være Crohn's sykdom og cystisk fibrose. I tillegg til p-piller og andre østrogenpreparater, vil noen kolesterolsenkende medisiner øke risikoen for gallesteiner. Selv om slike medisiner reduserer nivåene av kolesterol i blodet, vil de øke mengden kolesterol i gallen betydelig. Det er viktig å vite at mengden med kolesterol i gallen ikke henger sammen med totalkolesterolet i blodet. Det synes imidlertid å være en sammenheng mellom økte nivåer av serum triglyserider og mindre oppløselig galle.

En komplikasjon av gallestein kan være galleblærebetennelse (cholecystitt) og infeksjon i de gallegangene som fører til leveren. Ved galleblærebetennelse er galleblæren hoven og betent. Årsaken er som oftest at en gallestein blokkerer avløpet fra galleblæren til tarmen, men i sjeldne tilfeller kan betennelsen skyldes en infeksjon som har spredt seg fra tarmene. Gallestein finnes hos 95 % av de som får galleblærebetennelse. Typiske symptomer ved galleblærebetennelse er kvalme, brekninger og feber. På forhånd kan det være voldsomme gallekolikker i øvre høyre del av buken, og smerter mellom skulderbladene. Lidelsen kan utvikle seg til gulsott. I sjeldne tilfeller kan det gå hull på galleblæren, og det fører til en særlig alvorlig form for bukhinnebetennelse, som krever øyeblikkelig hjelp. De som har gallestein, har også større risiko for å rammes av akutt bukspyttkjertelbetennelse, fordi også bukspyttkjertelens utførselsgang kan bli stengt av gallestein. Hvis du har hatt problemer med galleblæren før, og har mistanke om at du har fått galleblærebetennelse, bør du ta kontakt med lege snarest mulig.

Kilder: M003. M007, M011, U167, U298, U299, U301, U350, U457, U472, U594, U597.


Kilder
M003 Smith, Anne-Marie (oversetter) og Geir Stene-Larsen (fagkonsulent): Legebok for alle. Oslo, J.W. Cappelens Forlag AS 1998.
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
M011 Gomez, Joan: Familiens legebok. Oslo, Den norske bokklubben 1984.
U022 Marcussen, M.: Helbredende urter, deres virkning, sammensætning og anvendelse. 14. utg.  Allerød, Forlaget Ny Tid og Vi 1974.
U069 McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
U075 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
U077 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
U078 Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
U088 Vogel, A.: Den lille doktor.  Teufen, Verlag A. Vogel 1984.
U099 Stanway, Andrew: Naturlegen.  Oslo, Hilt & Hansteen 1995.
U143 Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U156 Christensen, Oscar: Slik virker din naturmedisin.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U161 Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
U167 Lucas, Richard M.: Miracle Medicine Herbs.  Englewood Cliffs, New Jersey, Prentice Hall 1991.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U260 Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
U283 Robbers, James E. & Varro E. Tyler: Tyler's Herbs of Choice. The Therapeutic Use of Phytomedicinals.  New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U304 Murray, Michael T.: The Healing Power of Herbs. The Enlightened Person's Guide to the Wonders of Medicinal Plants.  Rocklin, Prima Health 1995 (2.ed).
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U353 McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
U362 Fisher, Kathleen: Herbal Remedies. Dozens of safe, effective treatments to grow and make.  Emmaus, Rodale Press, Inc., 1999.
U370 Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
U402 Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
U415 Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
U456 Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing. New York, Avery 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo, N.W. Damm & Søn 2003.
U472 Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook. New York, Twin Streams 2001.
U512 van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2004.
U540 Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine. Rochester, Healing Art Press 2003.
U561 Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line. St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U587 Santelmann, Kirsten: Man tar det man har. Kjerringråd fra fjern og nær. Oslo, Noras Ark, 2001.
U588 Gjerstad, Aksel: Kjerringråd fra A til Å. Godt krydret med homeopatiske husråd. Oslo, Orion Forlag AS, 2006.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments. North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements. Newton, Integrative Medicine Communications 2000.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal

Tel. 72 42 46 72,  e-post: urtekilden@oppdal.com


 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016