Urtekildens tips ved

HIV og AIDS

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > HIV og AIDS

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av HIV og AIDS. Både anerkjent bruk av urter og andre råd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå om du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Generelt om HIV og AIDS

AIDS forårsakes av HIV-viruset, et retrovirus som har den sjeldne og farlige evnen å formere seg inne i immunceller. Det kan raskt mutere, noe som gjør det til en stor medisinsk utfordring. HIV angriper selektivt hjelper-T-cellene og ødelegger deres evne til å aktivere andre deler av immunsystemet. Dette tillater at virus kan vokse og formere seg uhindret. HIV er ikke dødelig i seg selv, men det ødelegger immunforsvaret slik at personen kan dø av alvorlige infeksjoner eller kreft. HIV-infeksjon spiller en hovedrolle for utvikling av AIDS, men andre faktorer, særlig næringsstatus, livsstil og mental eller følelsesmessig tilstand, spiller også en betydelig rolle. Det finnes ikke, så vidt jeg kjenner til, noe effektivt middel i urtemedisinen som kan helbrede denne sykdommen. Man bør følge skolemedisinsk behandling, men kan bruke urter og andre terapier som støttebehandling. Les mer om HIV og AIDS.


Urter som kan anvendes ved HIV og AIDS

Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)

Lakrisrot kan normalisere funksjonen til de hvite blodlegemene og øke produksjonen av antistoffer. Glycyrrhizinet i lakris kan hemme en rekke av de prosesser som får virus til å dele seg i kroppen, og i laboratorieforsøk er det vist at glycyrrhizin også kan hemme veksten av HIV-virus. Det finnes noen kliniske studier på mennesker som har vist bemerkelsesverdige resultater. I en japansk undersøkelse deltok mennesker som var HIV-positive, men som ikke var AIDS-syke. Forskerne viste at glycyrrhizin forsinket utviklingen av AIDS-symptomer hos disse menneskene. I en annen undersøkelse av bløderpasienter som var blitt HIV-smittet gjennom blodoverføringer, viste det seg at glycyrrhizin minsket mengden HIV i blodet. Dette er funn som kan tyde på at det i lakrisrot finnes stoffer som kan hemme formeringen av HIV. Glycyrrhizin ser dessuten ut til å minske bivirkningene av konvensjonelle antivirale medisiner som i dag brukes mot AIDS. Lakrisrot kan også hjelpe til å gjenskape ødelagte leverceller. Personer som er HIV-positive, kan tygge på roten eller bruke pulverisert rot i ulike urteteer. Drikk opptil tre kopper te om dagen. Hvis man tar mer, kan man risikere å få hodepine, forstyrrelser i blodets saltbalanse og væskeopphopninger i kroppen. Bruker man lakrisrot over lang tid kan det være nødvendig å øke inntaket av mat med høyt innhold av kalium. Ikke bruk mye lakrisrot hvis du har høyt blodtrykk.

Kilder: M007, U298, U300, U350, U597.


Hvitløk (Allium sativum)

Hvitløk er en kraftig antioksidant, og den øker produksjonen og stimulerer aktiviteten av T-lymfocytter hos mennesker med AIDS. Spiser man 3-5 fedd frisk hvitløk om dagen er det til god hjelp til immunforsvaret og bidrar til å beskytte mot infeksjoner. Kliniske undersøkelser har vist at hvitløk er effektivt til å bekjempe mange av de infeksjoner som oppstår i kjølvannet av HIV-infeksjon, f.eks. herpes, cytomegalovirus og lungebetennelse. Forskere har funnet ut at det muligens er stoffet ajoen i hvitløk som kan tenkes å forhindre delingen av HIV i kroppen.

Kilder: M007, U300, U350, U472, U597.


Løk (Allium cepa)

Løk er en av de beste kilder til antioksidanten quercetin, som særlig sitter i løkskallet. Løk er nært beslektet med hvitløk, og har mange av de samme egenskapene.

Kilde U350.


Prikkperikum / johannesurt (Hypericum perforatum)

Prikkperikum hemmer bindingen til og tilgangen for HIV til vertsceller, og bedrer sinnsstemningen. Urten har i flere forsøk vist seg å bedre allmenntilstanden til enkelte AIDS-pasienter. Denne planten inneholder flere verdifulle stoffer, bl.a. hypericin og pseudohypericin, som har antiviral virkning. Begge stoffene har man vist kan drepe HIV, i hvert fall i reagensglassforsøk. Faktisk har man patentert en blanding av hypericin og nedbrytningsprodukter av hypericin som en behandling mot cytomegalovirus, som er et annet virus som hyppig opptrer i forbindelse med AIDS.

Ønsker man å drikke perikum-te for å bedre den psykiske tilstanden, kan man bruke 1-2-teskjeer perikum til en kopp kokende vann og drikke to kopper av dette daglig. I teen kan man gjerne også tilsette nærende urter som brennesle. Ellers er anbefalt dose av prikkperikum 250 mg urt tre ganger om dagen, eller man følgen doseringen på forpakningen.

Kilder: M007, U299, U350, U597.


Solhatt (Echinacea spp.)

Solhatt-arter er blant de mest effektive immunstimulerende plantene vi kjenner til innen vestlig urtemedisin. Stoffene echinacein og echinacosid i plantene besitter den samme virkningen som kroppens eget virusbekjempende stoff, interferon. Echinacea øker dessuten kroppens innhold av et annet stoff, properdin, som hjelper de hvite blodlegemer til å nå fram til de områder hvor de skal bekjempe infeksjon.

Det er motstridende oppfatninger om bruk av solhatt er å anbefale ved HIV-infeksjoner. Denne tvilen bygger på at å stimulere formeringen av T-celler og å øke mengdene av tumor nekrose faktor (TNF) med solhatt (eller andre midler) også kan stimulere formeringen av viruset. Mange urtekyndige hevder også at immunsystemet på en måte kan bli vennet på solhatten slik at virkningen etter hvert blir dårligere. Det kan motvirkes med å gjøre et opphold i inntaket av solhattekstrakt en gang imellom. Av solhattekstrakt kan man følge doseringen som er angitt på forpakningen (som ofte oppgis til 10-20 dråper tinktur i et glass væske, 2-3 ganger daglig). Doseringen kan etter min mening gjerne være høyere, men husk å gjøre opphold i inntaket.

Kilder: U298, U299, U300, U350.


Kinesisk mjelt (Astragalus membranaceus)

Denne urten er Østens svar på Vestens solhatt. Planten har en kraftig antiviral virkning. Det finnes forsøk som viser at planten stimulerer immunforsvarets celler og gjør dem mer aktive overfor infeksjoner. Kinesisk mjelt øker produksjonen av interferon, som er en gruppe proteiner som regulerer cellenes immunitet.

Kilder: M007, U300, U350, U597.


Aloe vera (Aloe vera)

Det finnes en viss dokumentasjon for at aloe kan ha en gunstig virkning ved HIV. Det skyldes stoffet acemannan, som er immunstyrkende og i laboratorieforsøk er vist å kunne forhindre formeringen av HIV. Den anbefalte doseringen av acemannan er opptil 250 mg fire ganger daglig. Høyere doser har heller ikke vist seg å være giftige, og ifølge det amerikanske AIDS-fondet er det ved pilotforsøk ikke vist noen skadelige bivirkninger av aloe vera hos mennesker. Det kreves 1 liter aloe vera juice for å fremstille ca. 1600 mg acemannan. Det kan imidlertid være vanskelig å drikke nok aloe vera juice til at man får i seg 250 mg acemannan. Aloe vera-juice kan kjøpes bl.a. i helsekostbutikker.

Kilder: M007, U300, U350, U353.


Gurkemeie (Curcuma longa)

Gurkemeie er en viktig ingrediens i karri. Urten inneholder stoffet curcumin, som er en kraftig antioksidant, men kan påvirke HIV/AIDS også gjennom andre mekanismer. Foreløpige studier der HIV/AIDS er behandlet med curcumin, har vist lovende resultater. Det finns ca. 1 % curcumin i gurkemeierot. For å oppnå effektiv dose curcumin (2000 mg per dag), vil en person måtte spise nesten 100 g gurkemeie daglig, noe som anses umulig. Derfor anbefales rene curcumin-preparater fremfor å spise karri. Men å øke inntaket av gurkemeie gjennom å bruke mer karri i maten, kan også gjøre nytte. Ved bruk av ferdigpreparat med curcumin anbefales 2000 mg daglig fordelt på fem inntak av 400 mg.

Kilde: U298.


Islandslav (Cetraria islandica)

Forskere ved universitetet i Illinois har funnet et enzym i islandslav som kan forhindre delingen av HIV på en lignende måte som man finner med andre medisinske preparater som i dag finnes til behandling av AIDS. Islandslav er ikke giftig for de normale cellene i kroppen, og mer forskning i framtida vil vise om det er noen framtid for islandslav i behandlingen av AIDS.

Kilde: U350.


Kjempenattlys (Oenothera biennis)

Oljen fra denne planten, nattlysolje, er svært rik på den viktige flerumettede fettsyren gammalinolensyre (GLA). I en afrikansk undersøkelse har man rapportert at livslengden ble fordoblet hos HIV-rammete som fikk ekstra tilskudd av GLA og oljer med høyt innhold av omega-3 fettsyrer. GLA finnes blant annet i agurkurt, kjempenattlys, solbær og humlekopper. 2-4 kapsler nattlysolje om dagen ser ut til å være et godt tilskudd. Dessuten kan man kombinere det med omega-3 fettsyrer, f.eks. fra fisk (evt. fiskeoljekapsler), eller fra plantekilder som linfrø, portulakk og valnøtter.

Kilder: U350.


Svarthyll (Sambucus nigra)

Hyllebær har århundre lang tradisjon bak seg som middel mot virusinfeksjoner, og blir nå også undersøkt for virkning mot HIV. Bærene kan brukes som en velsmakende saft som kan drikkes kald, eller varm som en toddy.

Kilder: U350.


Russisk rot / sibirsk ginseng (Eleutherococcus senticosus)

Russisk rot er et adaptogen som øker funksjonen til T-celler, NK celler og cytotoksiske dreperceller. Anbefalt dosering av russisk rot er 30-60 dråper tinktur, eller en kopp urtete tre ganger daglig.

Kilde: U597.

Det finnes også andre planter med tilsvarende adaptogen virkning som russisk rot, og jeg mener at rosenrot (Rhodiola rosea) er en urt som må kunne være til nytte ved HIV / AIDS. Det samme gjelder reishi (Ganoderma lucidum) og de andre medisinske soppene som er nevnt under.


Medisinske sopper

Noen sopparter har vist immunstyrkende virkning som gjør at de kan ha stor verdi for HIV-positive. Det gjelder reishi (Ganoderma lucidum), shiitake (Lentinula edodes) og maitake (Grifola frondosa). Den aller mest spennende medisinske soppen for HIV-positive, er imidlertid chaga / kreftkjuke (Inonotus obliquus).

Reishi og maitake inneholder immunstimulerende polysakkarider som kan være til nytte for folk som er HIV-positive. Soppene er vist å ha anti-HIV virkning både i laboratorieforsøk og i forsøk med mennesker. Shiitake brukes medisinsk ved sykdommer som er knyttet til en undertrykt immunfunksjon, inklusive kreft, AIDS, allergier, candida-infeksjoner (i motsetning til vanlig oppfatning i moderne vestlig medisin, som påstår at sopp fremmer gjærsoppinfeksjoner), og hyppige influensaer og forkjølelser.

Kilder: U457, U516, U641. 


Katteklo (Uncaria tomentosa / Uncaria guianensis)

Virker immunstyrkende og hindrer HIV-viruset å spre seg i blodet. Inntas som tabletter / kapsler, eller som urtete. Følg produsentens anvisninger. Katteklo er i Norge klassifisert som legemiddel og kan være vanskelig å få tak i. Egenimport fra et EU-land er mulig, men det kan være vanskelig å vite om det man kjøper er et produkt av høy kvalitet.

Kilder: U261, U543, U714.


Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Hydrastinurt øker produksjonen av interferon, som er en gruppe proteiner som regulerer cellenes immunitet. For sekundære infeksjoner, spesielt trøske, anbefales to tabletter med tørket rot av hydrastinurt to ganger daglig. Mot magelidelser anbefales ca. 20 dråper hydrastinurt-rot i flytende form tre ganger daglig mellom måltidene. Produkter med hydrastinurt kan være vanskelige å skaffe i Norge.

Kilder: M007, U299, U300.


Bergmynte / oregano (Origanum vulgare)

Å dø av AIDS betyr til slutt at kroppen bukker under for et kolossalt oksidativt stress fra en massiv dannelse av frie radikaler i kroppen, sier aidsforskeren i New York, Howard Greenspan. Dette stresset i kroppen skyldes frie radikaler som oppstår på grunn av den cellenedbrytningen som HIV er årsak til. Dr. Greenspan foreslår derfor at man skal øke sitt inntak av antioksidanter kraftig hvis man er HIV-positiv, da antioksidantene fanger opp de frie radikalene og forhindrer deres celleødeleggende virkninger. Derfor anbefales å drikke urtete med mye antioksidantrike krydderurter, f.eks. bergmynte og blåkoll (Prunella vulgaris), og selvsagt lakrisrot (Glyzyrrhiza glabra), både for å forbedre smaken og få med den gode virkningen av glycyrrhizinet.

Kilde U350.


Isop (Hyssopus officinalis)

Isopte inneholder et stoff, MAR-10, som i reagensrørforsøk har vist seg å forhindre HIV i å dele seg, mens det ikke har noen virkning på normale cellers livssyklus. Derfor er det mange forskere som nå overveier en eventuell nyttig virkning av isop i forbindelse med AIDS. Isop er trygg å bruke i urteteer.

Kilder: U350.


Mariatistel (Silybum marianum)

Støttebehandling ved giftskader av leveren. Særlig viktig ved de medisinene som brukes mot HIV / AIDS. Løvetann (Taraxacum officinale) er en annen urt som tradisjonelt er brukt ved leverskader. Denne urten er galledrivende og leverstyrkende, stimulerer fordøyelsen og beskytter mot diaré.

Kilde: U597.


Andre råd ved HIV og AIDS

Generelle kostholdsråd

Hos AIDS-pasienter er fordøyelsen gjerne angrepet, slik at maten blir dårlig absorbert. Et sunt kosthold vil alltid være viktig i enhver sykdomsforebygging, og det samme gjelder for AIDS. Et forskningsprosjekt kalt H.A.R.P. (Healing Aids Research Project) foreslår disse grunnleggende rådene:

Spis friske råvarer med så mange livsviktige næringsstoffer og så få tilsetningsstoffer som mulig. Det kan være friske, biodynamiske grønnsaker, frukt og proteiner (fisk og kjøtt). Unngå ferdigmat og hermetikk, reduser inntaket av raffinerte karbohydrater (sukker, hvitt mel, osv.) og erstatt dem med sammensatte karbohydrater som er rike på næringsstoffer, som grønnsaker, fullkorn og bønner. Reduser forbruket av både flerumettet og mettet fett. Bruk enumettede oljer (olivenolje, peanøttolje) med spesiell vekt på omega-3 oljer (fisk, tran, visse planteoljer). Spis mindre porsjoner, og spis flere ganger i løpet av dagen for å optimalisere næringsopptaket fra maten. Forsøk å ha et variert og balansert kosthold slik at man unngår at kroppen blir overfølsom for enkelte matvarer. Sørg for å rense frukt og grønnsaker grundig for parasitter og bakterier ved å dampe dem lett før de spises. Sløyf sjokolade, koffeinholdige drikker og alkohol.

Kilder: U300, U301.


Vitaminer og mineraler

Mye tyder på at det er like viktig å innta et ordentlig tilskudd av vitaminer og mineraler fra maten, som det er å få medisin hver dag til å holde immunsystemet i orden slik at det kan bekjempe den tæringen på kroppen som skjer i forbindelse med AIDS. Det er særlig antioksidantene betakaroten, vitamin C og E, lycopen og mineralet selen som er vesentlig. Det er å foretrekke å få alle disse stoffene som kosttilskudd eller sterke vitaminpreparater, særlig hvis appetitten ikke er stor. Tas et generelt multivitamintilskudd er anbefalt dose oppgitt til 2-6 kapsler daglig. Husk å ta kapsler sammen med måltid for å få det beste opptaket av vitaminene i kroppen.

Mer spesifikke anbefalinger (som er funnet i ulike bøker) kan være:

Vitamin E: En kraftig antioksidant (100-600 mg daglig).

Av alle antioksidanter som har seg vist å kunne være til nytte, er vitamin E det som har gitt best effekt. HIV-positive og AIDS-pasienter har ofte alt for lite inntak av vitamin E.


Vitamin C: (0,5-10 g daglig, avhengig av toleranse og bivirkninger).

Hos HIV-positive med et høyt inntak av vitamin C skjer utviklingen av AIDS normalt saktere enn hos de med lavt inntak av dette vitaminet.


Vitamin A og beta-karoten (provitamin A): (50.000-100 000 IE karotenkompleks daglig)

Mangel på vitamin A er svært vanlig ved en HIV-infeksjon, og er nært knyttet til lave nivåer av sirkulerende T-hjelpeceller. Økt inntak av beta-karoten er den beste måten for HIV-pasienter å øke mengden vitamin A. Lave beta-karotenverdier er vanlig hos personer med HIV / AIDS (særlig barn), muligens på grunn av dårlig omsetning av fettet i maten. Det er foretatt noen få kliniske studier som viser at tilskudd av beta-karoten har gitt en positiv virkning på immunfunksjonen både hos HIV-positive og hos AIDS-pasienter.


Vitamin B: (gjerne i form av tilskudd av vitamin B kompleks, 50 - 100 mg daglig).

Lav vitamin B6 status er sett hos HIV-positive pasienter, og sammenfaller ofte med svekket immunfunksjon. Lave nivåer av vitamin B12 er knyttet til en raskere utvikling fra HIV til AIDS. Lave verdier av dette vitaminet hos HIV-positive kan skyldes både for lavt inntak, redusert opptak i kroppen eller antagonisme ved bruk at medisinen AZT. Aktuell dosering kan være 1000 mikrogram vitamin B12 som intramuskulær injeksjon en gang i måneden, for å motvirke bivirkninger av medisinering. Alternativt inntas metylkobalamin (aktivt vitamin B12) i en dose på 2 mg to ganger daglig.


Selen: (100-400 mikrogram daglig)

Selen er en viktig antioksidant. Tilskudd av selen er en absolutt nødvendighet ved behandling av HIV-positive og AIDS-pasienter. Paranøtter er små selenbomber, hvor du får tilført nesten hele den anbefalte dagsdosen i en enkelt nøtt.


Sink: (15-100 mg, avhengig av hvilken mineralbærer som brukes).

Sink er muligens det viktigste sporstoffet for immunfunksjonen. Det er også et av de stoffene som det vanligvis er underskudd på hos AIDS-pasienter, noe som kan skyldes for lite inntak, dårlig opptak i kroppen og økt behov for sink.


Magnesium: (500 - 750 mg daglig). Viktig for biosyntesen av proteiner.

 

Andre aktuelle kosttilskudd
N-acetyl cystein: (1500 - 2000 mg daglig). Beskytter lungene.

Coenzym Q10: (10 mg daglig). Kan bedre forholdene mellom cellene.

L-glutamin: (30 - 40 g per dag i fem doser på 6 - 8 g hver i minst 7 - 10 dager). Næring for celleveggene i fordøyelseskanalen.

Karnitin: (2-6 g daglig). Mange rapporter antyder at karnitin-mangel kan være et problem hos pasienter med AIDS. Å øke karnitin-innholdet i de hvite blodcellene kan forbedre deres funksjon, og viser at karnitin er viktig for immunsystemet. I forsøk er det brukt 6 g L-karnitin daglig til AIDS-pasienter som ble behandlet med AZT. Karnitin er trygt å innta, og tilskudd anbefales til AIDS-pasienter.

DHEA (dehydroepiandrosteron): Ifølge en amerikansk studie fra 1993 kan det steroide hormonet DHEA som finnes naturlig i kroppen, men som minker med økt alder, mangle hos folk med langt fremskreden HIV. Tilskudd kan derfor anbefales. Vær oppmerksom på at DHEA er klassifisert som legemiddel, og stoffet står i tillegg på den internasjonale dopinglisten. Derfor kan det oppstå problemer (politianmeldelse) hvis man forsøker å importere dette hormonet fra utlandet.

Propolis fra bier: Virker mot bakterier og virus, og kan gis for å bedre immunsystemet.

Alle disse tilskuddene bør inntas under kyndig veiledning.
Kilder for opplysninger om vitaminer, mineraler og andre kosttilskudd: M007, U298, U300, U350, U597.

 

Andre terapier

Bachs blomstermedisin kan gi følelsesmessig støtte for pasienter som er redde, deprimerte, sinte eller har andre negative holdninger. Midlene bør alltid velges ut i fra pasientens humør. Hvis man får diagnosen HIV-positiv, kan Bach-midler hjelpe pasienten gjennom de tyngste stundene. Aktuelle midler kan være:

MIMULUS mot frykten for å bli syk
MIMULUS og ASPEN mot usikkerhet og frykt for døden.
HOLLY og WILLOW mot sinne, bitterhet og hevntrang.
SWEET CHESTNUT hvis pasienten er motløs og fortvilet, eller har en følelse av håpløshet.
WHITE CHESTNUT mot ekstrem fortvilelse.
WALNUT som støtte i omlegging av livsførselen.
PINE mot skyldfølelse.
WILD ROSE mot apati, resignasjon og sammenbrudd.
HONEYSUCKLE mot anger over fortiden.
Kilder: U106, U299, U301.

Homeopati: Kan være til nytte som støttebehandling.
Fysioterapi: Vekttrening kan være til nytte for å opprettholde muskelmassen.
Akupunktur: Kan være til god nytte for å behandle infeksjoner og stimulere immunsystemet.

Massasje: Kan bedre immunforsvaret og redusere angst.

Kilde: U597.

Litt om HIV og AIDS

AIDS (acquired immune deficiency syndrom = ervervet immundefekt-syndrom) er et verdensomspennende helseproblem. AIDS er forårsaket av HIV-viruset (human immunodeficiency virus = humant immunsvikt-virus), som angriper de hvite blodcellene og som har den sjeldne og farlige evnen å formere seg inne i immunceller. HIV angriper selektivt hjelper T-cellene og ødelegger deres evne til å aktivere andre deler av immunsystemet. Dette tillater at virus kan vokse og formere seg uhindret. HIV er ikke dødelig i seg selv, men kan tilføye immunsystemet fatale skader, slik at kroppen blir svært sårbar overfor infeksjoner i lungene, huden, nervesystemet og mage/tarmsystemet, samt overfor flere kreftformer. Når slik sykdom oppstår, sier man at AIDS har brutt ut. HIV-infeksjon spiller en hovedrolle for utvikling av AIDS, men andre faktorer, særlig næringsstatus, livsstil og mental eller følelsesmessig tilstand, spiller også en betydelig rolle. Blodprøver som viser mengden av de ulike typer immunceller i forhold til hverandre kan fortelle om immunforsvarets tilstand.

Det er ennå ikke funnet noe botemiddel mot sykdommen, som har spredd seg over hele verden siden de første tilfellene ble diagnostisert i USA i 1981. Man har anslått at omkring 20 millioner mennesker, både heteroseksuelle og homoseksuelle, er infisert av HIV. Selv om AIDS er utbredt over hele verden er enkelte områder, som deler av Sentral- og Sør-Afrika, særlig sterkt rammet. Her er hovedtyngden av de smittede heteroseksuelle. En massiv forskningsinnsats er gjort for å finne bedre behandlingsmetoder, noe som har resultert i lengre overlevelse og økt livskvalitet for de som har tilgang på behandling. Men det finnes ennå ingen vaksine eller effektiv medisin. Den eneste reelle forsvaret mot AIDS er å beskytte seg mot å bli smittet av HIV.

Hovedrisikofaktorene for å bli smittet av HIV er seksuell kontakt med en HIV-positiv person, deling av sprøyter blant sprøytenarkomane, eller å bli født av en mor som er HIV-positiv. I 70 % av tilfellene skjer overføring HIV-viruset gjennom seksuell kontakt. Blodoverføringer forårsaket tidligere mange infeksjoner, men bedre kontrollprosedyrer har nesten eliminert risikoen for smitte ved blodoverføring i industriland. Fra man blir smittet tar det mellom tre uker og tre måneder før HIV kan påvises i blodet.

Infeksjonen viser seg oftest som milde influensasymptomer med oppsvulmede lymfekjertler. Symptomene er der i noen få uker, for så å forsvinne. Dette er vanligvis det eneste symptomet man får når HIV-viruset kommer inn i kroppen. Mange måneder seinere vil den infiserte personen teste positivt for antistoffer mot HIV, men det kan ta flere år før infeksjoner begynner å oppstå, og som gir signal om at man har utviklet AIDS. Etter at viruset har brukt den tiden det trenger til å bryte ned immunforsvaret, kan man få symptomer som sterk svetting om natten, voldsom tretthet, vekttap, diaré, candidiasis, herpes, munnsår og blødende tannkjøtt. Når AIDS har brutt ut, kan man også oppleve nevrologiske problemer som fører til demens og hukommelsestap, krampeanfall og forvirring. Videre vil man kunne se vekttap, utmattelse, diaré, feber, spesielle former for lungebetennelse, samt hovne kjertler i lysken, armhulene og halsen. Noen AIDS-syke utvikler Kaposis sarkom, en sjelden form for hudkreft. Andre får mindre alvorlige symptomer som trøske, forkjølelsessår, mildere hudlidelser eller magelidelser. Det er imidlertid vanskelig å beskrive et ensartet symptommønster, da det kan variere fra person til person, fra land til land og mellom forskjellige grupper i risikosonen.

I gjennomsnitt tar det 11 år fra man smittes av HIV-viruset til utbrudd av AIDS. Selve AIDS-sykdommen regnes fremdeles som en i siste instans dødelig sykdom. Den kan likevel utvikle seg svært sakte, særlig hvis man gjør alt som står i ens makt for å styrke helsen med nok hvile, avslapning, et sunt kosthold og alternative behandlingsformer.

Sterke medisiner er brukt for å forsinke utvikling av HIV-infeksjon til AIDS, mens antibiotika og andre terapier kan brukes mot komplikasjoner. Komplementære og alternative terapier kan være effektive til å forsinke utviklingen av HIV til AIDS, og til å behandle noen relaterte infeksjoner. Urtemedisiner kan være effektive til å dempe ulike symptomer ved HIV og AIDS, slik som kvalme, dårlig fordøyelse og forstyrrelser i fettomsetningen. Slik urtebehandling bør tilpasses individuelt for å passe til type og alvorlighetsgrad av symptomene. Innen kinesisk urtemedisin finnes det styrkede urteblandinger som styrker immunforsvaret og kan lette kliniske symptomer.

Ingen vet med sikkerhet hvorfor HIV-smittede som ikke utvikler AIDS holder seg friske, men det er en vanlig oppfatning (både blant konvensjonelle og alternative terapeuter) at sunn livsførsel, en positiv innstilling og mestring av stress kan hjelpe. Underernæring eller mangelfull ernæring er vanlig hos pasienter med HIV / AIDS, og viser et det er en nær sammenheng mellom ernæringsstatus, immunfunksjon og utviklingen fra HIV til AIDS. Siden immunforsvaret er avhengig av mange næringsstoffer, er det uhyre viktig å tilføre en optimal mengde av alle nødvendige næringsstoffer til pasienter med HIV / AIDS.

Til tross for forskning verden over, er det fremdeles mye man ikke vet om sykdommen. Det er også beskrevet avvik fra det som er normalt. Enkelte som har levd lenge med HIV, viser ingen tegn til å utvikle AIDS, og noen få som har avgitt en positiv HIV-test, er testet negativt seinere. Noen mennesker som har AIDS, er testet negativt for HIV. Vær oppmerksom på at det finnes personer som har en annen oppfatning av hva AIDS er, og hvordan sykdommen kan behandles. Se gjerne følgende nettsted: http://www.virusmyth.net/aids/.

Kilder: M007, U299, U301, U350, U472, U597.


Kilder
M007 Woodham, Anne og Dr. David Peters: Gyldendals store bok om alternativ medisin. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U106 Granrud, Lill: Bachs blomstermedisin.  Oslo, Ex Libris 1994.
U261 Elkins, Rita: Cat's Claw.  Pleqasant Grove, Woodland Publishing Inc., 1995.
U298 Murray, Michael and Joseph Pizzorno: Encyclopedia of Natural Medicine. Revised 2.nd edition.  London, Little, Brown and Company 1998.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U353 McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U472 Tillotson, Alan Keith: The One Earth Herbal Sourcebook.  New York, Twin Streams 2001.
U516 Hobbs, Christopher: Medicinal Mushrooms. An Exploration of Tradition, Healing & Culture.  Summertown, Botanica Press 1986.
U543 Blumenthal, Mark (senior editor): The ABC Clinical Guide to Herbs.  Austin, American Botanical Council 2003.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U641 Stengler, Mark: The Health Benefits of Medicinal Mushrooms.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U714 Phaneuf, Holly: Herbs Demystified.  Philadelphia, PA, Da Capo Press 2005.

Har du andre tips om bruk av urter ved HIV og AIDS, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal

Tel. 72 42 46 72,  e-post: urtekilden@oppdal.com


 

Denne siden ble sist oppdatert 07.11.2016