Urtekildens tips ved

PROSTATA-PLAGER

(godartet forstørrelse av prostata og prostatitt)

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > Prostata-plager

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av prostata-plager. Både anerkjent bruk av urter og folkemedisinske råd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Prostata (blærehalskjertelen) finnes bare hos menn og ligger omkring øverste del av urinrøret, like under blæren. Kjertelen blir ofte forstørret med alderen og det kan føre til forsnevring av urinrøret slik at det blir vanskelig å tisse. Prostata kan også blir sete for svulster, både godartede og ondartede. Betennelse i prostata kalles prostatitt og kan oppstå som følge av lidelser i urinrøret. Les mer om prostata-plager.

Urter som kan anvendes ved prostata-plager

Dvergpalme (Serenoa repens)

Dvergpalmefrukter eller preparater med disse fruktene regnes som det beste urtemedisinske alternativet for langtidsbehandling av godartet prostataforstørrelse (benign prostata hyperplasi = BPH). Dvergpalme blir brukt for å unngå behovet for operasjon, da den reduserer størrelsen på en forstørret prostatakjertel, og demper betennelser. Stoffer i dvergpalme har innflytelse på de mannlige kjønnshormoner. De hemmer omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron ved å hemme enzymet 5-alfa-reduktase. I tillegg har dvergpalme kraftige betennelseshemmende egenskaper som også bidrar til å bedre effektiviteten av urten.

En rekke studier bekrefter effekten og sikkerheten ved bruk av dvergpalme. Urtepreparater med dvergpalme er vist å ha minst like god effekt som prostatamedisinen finasterid (Proscar), og er uten bivirkninger. Dvergpalme har vist seg å kunne være effektiv hos 90% av mennene som anvendte urten i 4-6 uker, men dvergpalme bør brukes i 6-12 måneder for å få full effekt. I en undersøkelse hvor det deltok 2000 menn, ble det dokumentert at 320 mg standardisert ekstrakt av dvergpalme daglig var nok til å dempe symptomene betraktelig. Resultater man kan oppnå ved bruk av dvergpalme er at urinstrømmen blir bedre, smertene dempes, det blir mindre behov for å stå opp om natten for å tisse, det blir mindre tilbakeholdt urin og etterdrypp, og man får mindre problemer med å få i gang urineringen. Bruk av dvergpalme kan også dempe faren for kreft i prostata. Urten kan videre være til hjelp ved svinn i testiklene, impotens og redusert sexlyst. Vanlig dosering er 160-200 mg av en fettløselig ekstrakt standardisert til å inneholde 85-95% fettsyrer og steroler, inntatt to ganger daglig i mange måneder. Det kan ta lang tid før man får full virkning av dvergpalme, men urten regnes som svært trygg å bruke i anbefalte doser. Den gir sjelden noen form for bivirkninger, men noen få personer har opplevd oppblåst mage.

Kilder: U143, U146, U173, U206, U226, U259, U266, U284, U299, U309, U323, U350, U425, U426, U439, U457, U504, U532, U540, U561, U592, U594, U597, U610, U623, U629, U646, U656.


Pygeum (Pygeum africanum)

Dette alltidgrønne treet i kirsebærslekta vokser i fjellområder i Afrika. Ekstrakter laget av barken på treet har betennelseshemmende og slimhinnesammentrekkende egenskaper, og vært brukt i Europa i mer enn 30 år for å behandle godartet forstørrelse av prostatakjertelen. Barken inneholder stoffer som reduserer størrelsen på prostata både ved akutte opphovninger og ved kronisk prostatitt. Urten virker på tilsvarende måte som dvergpalme ved å redusere virkningen av testosteron på prostata. Pygeum-ekstrakter senker konsentrasjonen av luteiniserende hormon og testosteron som sirkulerer i blodstrømmen. Dette hindrer en oppsvulmet prostatakjertel å absorbere disse stoffene, som stimulerer celledeling og vekst av prostatavevet. Pygeum beskytter også mot virkningen av leukotriner, betennelsesstoffer som produseres av immunsystemet. Dessuten reduseres nivåene av hormonet prolaktin, og det blokkeres for kolesterol i prostata. Til forskjell fra mange andre behandlinger av forstørret prostata, stimulerer ikke pygeum østrogenproduksjonen hos menn. Dette reduserer muligheten for bivirkninger som brystsmerter og impotens. Mange publiserte studier, som har omfattet hundrevis av menn, har vist at pygeum bedrer urinstrømmen, reduserer antall toalettbesøk om natten, og øker livskvaliteten til de som har godartet prostataforstørrelse. Kontrollerte kliniske forsøk har vist statistisk signifikante forbedringer også på flere symptomer knyttet til prostatitt.

Pygeum er tilgjengelig i kapselform, ofte sammen med dvergpalme (Serenoa repens). Vanlig dosering er 50-100 mg av et produkt som er standardisert til å innholde 14% triterpener og 0,5% n-docosanol, inntatt to ganger daglig, eller man følger produsentens anbefalinger. Mulige bivirkninger ved bruk av pygeum er irritasjoner i magetarmkanalen, inklusive kvalme og magesmerter.

Kilder: U173, U259, U266, U284, U299, U425, U439, U457, U464, U512, U532, U542, U561, U592, U594, U623, U646, U656.


Gresskarfrø (Cucurbita pepo)

Gresskarfrø har i de seinere år blitt et populært middel for å lette symptomene ved godartet forstørrelse av prostatakjertelen, og ved irritert blære. Bulgaria, Tyrkia og Ukraina er land hvor menn tradisjonelt har inntatt gresskarkjerner for å redusere forstørrelsen av prostata, men som med mange lovende urtepreparater er virkningen ikke blitt etterprøvd vitenskapelig, selv om det finnes erfaringer fra praktisk bruk som tilsier at det har en effekt.

Frøene av gresskar inneholder cucurbitin, fytosteroler i fri og bundet form, tokoferoler og mineraler, inkl. sink og selen. Man mener at virkningsmekanismen bygger på at stoffet delta-7-sterol i den fete oljen blokkerer dihydrotestosteron fra androgene reseptorer og beskytte mot for rask deling av cellene i prostatavevet. Videre inneholder en halv kopp gresskarfrø opptil 8 mg sink, og mye tyder på at sink er et vesentlig mineral for å forhindre at prostata vokser ukontrollert. Sink og selen er også funnet å senke risikoen for prostatakreft. Gresskarfrø er dessuten unike ved at de inneholder noen viktige aminosyrer: alanin, glycin og glutaminsyre. Disse aminosyrene har vist seg nyttige mot prostataproblemer. Dr. Murray og dr. Pizzorno fra Bastyr-universistetet i Seattle har i en undersøkelse av 45 menn vist at 200 mg av hver at disse aminosyrene er nok til å dempe symptomene på godartet cellevekst i prostata. En halv kopp gresskarfrø inneholder fra 1000-2000 mg av disse aminosyrene, og derfor dekker 1-2 spiseskjeer frø om dagen den anbefaling som de to forskere peker på.

Gresskarfrø kan man kjøpe i poser som snacks, eller man kan kjøpe preparater som inneholder ekstrakt av gresskarfrø i helsekostbutikker. Vanlig daglig dosering er tre spiseskjeer med malte frø (eller hele frø som man tygger godt), og som man inntar i tre måneder. Alternativt inntar man 500-600 mg gresskarfrøolje i form av kapsler daglig. Ingen kontraindikasjoner, bivirkninger eller interaksjoner med andre medisiner er kjent ved bruk av gresskarfrø.

Kilder: U078, U095, U160, U223, U226, U284, U296, U299, U323, U350, U354, U425, U439, U457, U464, U512, U532, U592, U594, U597, U610, U646, U656.


Brenneslerot (Urtica dioica)

Ekstrakt av røtter av brennesle kan være et utmerket middel mot prostataproblemer. Brenneslerot inneholder plantesteroler som kan hjelpe til å dempe veksten av prostata. Den virker dessuten betennelseshemmende og avgiftende, og inneholder mye bioflavonoider og jern. Brennesle har en urindrivende virkning, men på grunn av det høye inneholdt av kalium, risikerer man ikke kaliummangel.

Det finnes forskningsresultater som støtter bruk av brenneslerot til behandling av tidlige stadier av forstørret prostatakjertel (BPH), med symptomer som vanskelig og hyppig urinering og urinering om natta. I en stor multisenter studie utført med 4051 pasienter med BPH i ulike stadier fant man en reduksjon i behovet for å stå opp om natta for å urinere på 50% etter 8-9 uker. I en annen lignende multisenter studie viste resultatet for 4396 pasienter bedring hos 78% av pasientene etter tre måneders bruk og hos 91% av pasientene etter seks måneder. Vannlatingshyppigheten og styrken på urinstrålen bedret seg betraktelig. Pasientene fikk 1200 mg neslerotekstrakt (5:1) daglig i tre måneder og 500 mg per dag i resten av perioden. I en ukontrollert studie av 253 pasienter som mottok neslerotekstrakt (1200 mg 5:1 ekstrakt per dag i 12 uker) ble det observert en reduksjon i volumet av prostatakjertelen og også en reduksjon i resturin etter urinering. Etter langtidsbehandling over 8-10 år av 226 pasienter med BPH fant man at en terapi med neslerotekstrakt forhindret at 50% av dem slapp å gjennomgå operasjon. Ved langtidsbruk var videre vekst av prostatakjertelen ikke tydelig. I en placebokontrollert klinisk studie som omfattet 79 pasienter, viste neslerotekstrakt (600 mg (5:1) per dag i 6-8 uker) å være bedre enn placebo i alle målte parametre (styrken på urinstrømmen, urinmengde og resturin i blæren). I en ukontrollert studie ble effekten og toleransen til et kombinasjonsprodukt med neslerot og dvergpalme (Serenoa repens) på 2080 pasienter med BPH stadium I og II vurdert som ”meget god” eller ”god” av legene. 15 pasienter (0,7%) anga milde bivirkninger. Brenneslerot har tilsynelatende noen av de samme virkningene som dvergpalme og gresskarfrø. Urten hjelper til å redusere produksjonen av dihydrotestosteron og beskytte mot at hormonet festet seg til reseptorene på prostatacellene.

Vanlig dosering er 300-600 mg neslerotekstrakt daglig, eller ½-1 teskje tinktur daglig i to-tre måneder. Man kan også lage urte-te av brennesle ved å la 1-2 teskjeer malt rot trekke i varmt vann i 15 minutter før teen siles og drikkes. Inntak av brenneslerot kan hos enkelte forårsake milde fordøyelsesproblemer eller diaré.

Kilder: U160, U195, U218, U259, U260, U266, U284, U309, U350, U353, U407, U425, U439, U457, U464, U512, U532, U540, U594, U597, U610, U623, U629, U656.


Dunmjølke (Epilobium parviflorum) og andre småblomstrede mjølkearter

Eksakte farmakologiske data om de ulike mjølkeartenes innhold av virksomme stoffer foreligger visstnok ikke, men man har praktiske erfaringer fra tusentalls tilfeller med bruk av dunmjølke og andre småblomstrede mjølkearter mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen (BPH), ofte med bemerkelsesverdige resultater. Maria Trebens mye leste bøker er årsaken til den flittige bruken av dunmjølke. Hun skriver i sin bok ”Helse fra Guds apotek” at man kan bruke alle de småblomstrede mjølkeartene mot BPH, men advarer mot stormjølke (Epilobium hirsutum) og geitrams (Epilobium angustifolium), som hun påstår ikke har samme virkning ved prostataproblemer. Treben påstår at urtens legende kraft er så stor at prostatasykdommer ofte forsvinner helt plutselig. Det finnes eksempler på pasienter som skulle opereres fordi urinen bare kom dråpevis, og som fikk hjelp av dunmjølkete. Teen må drikkes over en lengre periode hvis man skal regne med varig resultat. Mange som lider av prostatasykdommer blir friske med dunmjølke, ofte uten operasjon. Hvis personen har vært operert, hjelper dunmjølke mot svie og andre plager etter operasjonen. Dunmjølke anbefales også til kvinner som lider av kronisk irritert urinblære eller akutt blære- eller urinveisinfeksjon. Urten virker betennelseshemmende og lett urindrivende.

Tilberedning av te skjer ved å la én toppet teskje urt trekke i 2,5 dl varmt vann en liten stund. Vanligvis drikker man to kopper daglig, den første på fastende hjerte, den andre ½ time før kveldsmåltidet.

Kilder: U036, U149, U161, U430, U512.


Kveke (Elytrigia repens)

Kvekerøtter har et høyt innhold av slimstoffer og er et eldgammelt middel mot problemer i urinveiene. Urten brukes hovedsakelig som et urindrivende og lindrende middel ved smertefulle urinveisplager med betennelser, som blærekatarr, urinlederbetennelse og prostatitt (betennelse i prostatakjertelen). Kvekerøtter er fine å bruke sammen med bukko (Agathosma betulina) ved blærekatarr og vierhortensia (Hydrangea arborescens) ved prostatitt. En te kokt på røttene har også vært brukt mot godartet forstørrelse av prostata. Anbefalt dosering er én kopp kvekerot-te tre ganger daglig.

Kilder: U116, U143, U148, U195, U299, U402, U425, U456, U464, U540.


Tomat (Lycopersicum esculentum)

De røde og delikate tomatene kan være ”mirakel-mat” for å holde prostata frisk. Tomater inneholder mye lykopen, en antioksidant som ligner betakaroten, men som er mye mer potent, i alle fall med tanke på prostata. Modne tomater kan beskytte kroppen mot degenerative sykdommer som lungekreft og prostatakreft. Minst 35 vitenskapelige studier har funnet at lykopen minsker risikoen for prostatakreft. Lykopen i friske tomater synes ikke å bli tatt opp særlig godt i kroppen, men når tomatene blir kokt, øker opptaket, særlig når de kombineres med olje. Særlig gode kilder for lykopen kan være ketchup og tomatsaus laget av økologiske tomater. Man kan også få lykopen i tablettform, og anbefalt dose er 10-30 mg daglig. Forekomsten av prostatakreft er langt lavere i middelhavsland enn i Nord-Europa, og dette mener man kan skyldes at man spiser mer tomatsaus i områdene rundt Middelhavet. Personer med artritt, eller de som er allergiske mot planter i søtvierfamilien, bør konsultere lege før de begynner å bruke lykopen.

Kilder: U425, U439, U457, U532, U561, U592, U629, U656.


Rødkløver (Trifolium pratense)

Rødkløver er en tradisjonell blodrenser og bekjemper av frie radikaler. Urten er gunstig ved prostataforstyrrelser og menns helse generelt, da den inneholder 10 ganger så mye isoflavoner som soya. Urten kan hemme dannelsen av dihydrotestosteron, fjerne pestisider og bidra til å bekjempe kreft. Rødkløvers bruk som kreftmedisin har liten støtte i kliniske undersøkelser på mennesker. Urten inneholder imidlertid isoflavoner som har østrogenlignende effekt, inkludert genistein, diadzen, formononetin og biochanin A. Fytoøstrogener aktiverer østrogenreseptorene hos pattedyr, og rødkløver er en av de rikeste kildene til disse stoffene. Disse fytoøstrogenene har tiltrukket seg oppmerksomhet i forbindelse med epidemiologiske studier, da den nesten vegetariske maten som benyttes i asiatiske land synes å redusere antall tilfeller av kreft i bryst, endetarm og prostata. Man vet at enhver kreftsvulst danner en masse nye små blodkar for at den skal kunne vokse. Rødkløver har den egenskapen at det bremser nydannelsen av alle disse blodkarene, og på den måten kan rødkløver bremse veksten av kreftsvulster.

Kilder: U259, U338, U350, U353, U426, U561, U629, U656.


Lakrisrot (Glycyrrhiza glabra)

Isoflavonene i lakrisrot er kjent for sin østrogenlignende virkning, og bidrar til å forhindre omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron. På den måten  kan lakrisrot være nyttig ved godartet prostataforestørrelse. Hvis man spiser lakris i større mengder gjennom lengre perioder, kan man oppleve hodepine, væskeopphopninger, forstyrrelser i blodets saltbalanse og muligens forhøyet blodtrykk. Bruk av lakris i moderate mengder har neppe skadelig virkning.

Kilder: U350, U439.


Bukko (Agathosma betulina)

Bukko har godt ry som et urindrivende og antiseptisk middel som er nyttig til behandling av infeksjoner i urinveiene. Urten avhjelper også prostatabetennelse og irritabel blære, og brukes da ofte i kombinasjon med melbærblad (Arctostaphylos uva-ursi) og maissilke (Zea mays). Urten kan være til nytte ved inkontinens knyttet til sykdommer i prostata. Stoffet diosfenol i bukko har urindrivende virkning, og er delvis ansvarlig for plantens antiseptiske virkning på urinveiene.

Kilder: U143, U218, U407, U415, U439, U464, U540.


Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Urten fremviser kraftig antibiotisk virkning ved prostatitt, og virker på en rekke bakterier. Beroliger og heler urinveiene, og bidrar til å krympe en opphovnet prostatakjertel. Styrker slimhinnene i prostata, noe som hjelper til å beskytte mot angrep av mikroorganismer. Hydrastinurt er vanskelig å skaffe i Norge.

Kilder: U597, U630, U656.


Vierhortensia (Hydrangea arborescens)

Vestlige urtekyndige anser at den urindrivende og antiseptiske urten vierhortensia er særlig nyttig ved behandling av nyre- og blærestein. Den antas både å bidra til utskillelsen av stein og til å løse opp de som er tilbake. Planten ordineres også mot mange andre lidelser i urinveiene, som blærebetennelse, nyrebekkenbetennelse, forstørret prostata og prostatabetennelse. Preparater med vierhortensia kan neppe skaffes i Norge.

Kilder: U439, U456, U464, U540, U630.


Åkersnelle / kjerringrokk (Equisetum arvense)

Te av kjerringrokk kan være til hjelp ved milde prostataplager, inklusive prostatitt. Menn med prostatakreft bør imidlertid unngå urten, da den inneholder beta-sitosterol og campesterol som i laboratorieforsøk er vist å fremme veksten av kreftceller. Kjerringrokk-te lages ved å koke urten i vann i ca. 15 minutter før den siles.

Kilder: U003, U143, U161, U257, U439, U457, U464, U540, U630.


Røsslyng (Calluna vulgaris)

Røsslyng virker antiseptisk, astringerende (sammentrekkende) og urindrivende, og anvendes primært ved søvnløshet og sykdommer i nyrene og urinveiene, men angis også å være god ved forstørret prostata.

Kilder: U010, U093, U223, U327.


Gullris  (Solidago virgaurea)

Gullris er et effektivt middel for å styrke urinveiene, stimulere nyrefunksjonen og øke urinstrømmen, og brukes både ved alvorlige sykdommer som nyrebetennelse og ved mer vanlige lidelser som blærekatarr. Planten har også ry for å kunne skylle ut nyre- og blærestein. Gullris anbefales også for å styrke prostatakjertelen, og til å dempe betennelser i prostata (prostatitt). Urten er særlig virksom når den brukes sammen med dvergpalme (Serenoa repens). Av gullris lages det også et homeopatisk preparat som kalles SOLIDAGO. Dette middelet brukes bl.a. ved infeksjonsskader i nyrene, blærebetennelse og forstørret prostata.

Kilder: U158, U247, U257, U327, U415, U464.


Klengemaure (Galium aparine)

Klengemaure er et godt urindrivende middel som virker antiseptisk på urinveiene, og urten har i tillegg en meget god virkning på lymfesystemet. Urten kan benyttes til behandling av bl.a. urinveisinfeksjoner og nyregrus, og ved kjertelplager generelt.

Kilder: U066, U172, U415.


Mais (Zea mays)

Maissilke er det ”skjegget” som sitter på toppen av maiskolben, og er den delen av maisplanten som brukes i urtemedisinen. Denne maissilken virker beroligende, avslappende, antimikrobiell og urindrivende, og et bra middel ved akutte betennelser og irritasjoner i kjønnsorganer og urinveier, bl.a. blærekatarr, urinlederkatarr og betennelse i prostatakjertelen (prostatitt).

Kilder: U003, U439, U464, U540, U597.


Melbær (Arctostaphylos uva-ursi)

Melbærblad har antimikrobiell virkning, og kan brukes ved betennelse i prostata (prostatitt). Bladene inneholder arbutin og metylarbutin som blir omdannet til hydroquinon i tarmene. Etter at dette stoffet er absorbert av tarmene, binder det seg til andre stoffer i urinen (hvis urinen er alkalisk) og danner to nye kjemiske stoffer som dreper eller hemmer bakteriene i urinveiene. Advarsel: Melbær har høyt innhold av garvestoffer som kan fremkalle magesmerter, kvalme og oppkast. Hvis man har svak mage, bør man unngå å bruke melbær.

Kilder: U309, U439, U540.


Nattlysolje (Oenothera biennis)

Nattlysolje, som inneholder mye gammalinolensyre, kan beskytte mot forstørrelse av prostata fordi den virker som en kraftfull 5-alfa-reduktase type II hemmer. Oljen kan gjerne kombineres med dvergpalme (Serenoa repens) som forebyggende middel mot godartet forstørrelse av prostatakjertelen.

Kilder: U286, U439.


Ginseng (Panax ginseng)

I tradisjonell kinesisk medisin blir ginseng anbefalt ved prostataproblmer.

Kilder: U173, U630.


Tribulus (Tribulus terrestris)

Brukes til å behandle prostatitt, forstørret prostata og ufrivillig sædavgang. Hjelper ved lav sexlyst, impotens, infertilitet. Styrker hjerte, lever og nyrer. Stimulerer markant mannlig libido, og øker testosteronmengdene. Tribulus er klassifisert som legemiddel og kan neppe skaffes i Norge.

Kilde: U656.


Hestekastanje (Aesculus hippocastanum)

De sammentrekkende garvestoffene, flavonoidene og saponinene i hestekastanje styrker veneveggene og minsker deres gjennomtrengelighet. Ekstrakter av hestekastanje er i første rekke brukt til behandling av åreknuter, skjøre kapillærårer og hemoroider, men urten kan også anvendes til behandling av forstørret prostata og prostatitt. Hestekastanje er vanskelig å tilberede på egenhånd, men det finnes preparater som kan kjøpes på apotek. Urten er imidlertid lite aktuell å anvende ved prostata-plager.

Kilder: U143, U323, U425, U439.


Papaya (Carica papaya)

Stoffet papain i papaya demper akutte prostatabetennelser, noe som er blitt underbygd av en studie utført i Russland. Mer dokumentasjon trengs imidlertid før man kan nyttiggjøre seg denne erfaringen i praksis.

Kilde: U457.


Yerba mate (Ilex paraguariensis)

På samme måte som roten av brennesle (Urtica dioica), er mate en aromatasehemmer. Dette gjør at mate er en gunstig drikk for de som lider av østrogenavhengig kreft i formeringsorganene, inklusive noen former for brystkreft og prostata-kreft. Også elder menn som plages av godartet prostataforstørrelse (BPH) har kunnet erfare bedring etter inntak av mate, så det kan være lurt av mannfolk som har denne plagen å gå over fra å drikke kaffe og vanlig te til å innta mate i stedet.

Kilde: U728.


Andre råd og midler ved prostata-plager

Sink og selen

Mineralet sink er vist å hemme et enzym som bidrar til forstørrelse av prostata. Underskudd på sink i kroppen er ikke uvanlig, og eldre er mer utsatt enn yngre. Som en konsekvens av for lite sink, kan eldre menn derfor få forstørret prostata. I en studie hvor menn med prostataproblemer inntok 150 mg sink daglig i to til fire måneder, bedret symptomene seg merkbart hos flere av mennene. Det anbefales å spise mat som inneholder mye sink, som f.eks. skalldyr, ingefær, egg, nøtter, frø og korn. Eksperter anbefaler ofte at menn med godartet prostataforstørrelse inntar 60 mg sink daglig de seks første månedene, for så å redusere til 15-30 mg daglig. Ta 50 mg vitamin B6 daglig samtidig med inntak av sink, da dette er viktig for opptaket av sink i kroppen.

Innta i tillegg 150-200 mikrogram selen daglig hvis du har fått påvist prostatakreft. Kreften utvikler seg raskere hos menn som har lave selenverdier i kroppen. Forskere ved Stanford University i USA fant i 2001 at menn med lave verdier av selen hadde 4-5 ganger større sjanse for å utvikle prostatakreft enn menn med normale verdier av dette mineralet.

Kilder: U173, U260, U266, U299, U301, U532, U457, U597, U623, U630, U646.


Bipollenekstrakt

Bipollen er vist å kunne krympe en forstørret prostata, særlig hvis det inntas i tidlige stadier. Effektivt ved prostatitt, og helbreder 40%, og gir forbedringer hos 80% i løpet av seks måneder. Reduserer milde til moderate urineringsproblemer, og nattlig vannlating. Cernilton er navnet på et blomsterpollenekstrakt. 500-1000 mg av dette preparatet inntas to-tre ganger daglig, eller man følger anvisningene på forpakningen.

Kilder: U226, U284, U296, U299, U425, U457, U623, U646, U656.


Vitaminer

Innta 200-800 IE vitamin E daglig. Vitamin E aktiverer de krefthemmende egenskapene til lykopen. Det er bedre å ta tilskudd av dette vitaminet enn å satse på å få nok gjennom egg og nøtter i kostholdet. Det er alfa-tokoferol, og ikke så mye de andre tokoferolene, som har denne virkningen.

Prøv å daglig bli eksponert for 20-30 minutter med sollys. Sollyset hjelper til å danne vitamin D, som hemmer veksten av kreftceller i prostata. Vitamin D er særlig viktig for å kontrollere prostatakreft som ikke blir stimulert av testosteron. Når det ikke er mulig å få sollys, kan man få vitamin D gjennom kosttilskudd. Innta 200-1000 IE daglig.

Spis ofte mat som er rik på vitamin A, slik som grønne bladgrønnsaker, og gule og oransje frukter og grønnsaker. Beta-karotenet fra disse matvarene kan kompensere for lave verdier av lykopen, og det arbeider sammen med vitamin D for å stoppe celledelingen i prostatakreftceller.

Vitamin B6 reduserer økte nivåer av prolaktin, som ofte finnes hos pasienter med godartet prostataforstørrelse. Anbefalt dosering er 25-50 mg daglig.

Kilder: U457, U594, U597, U629, U630.


Spis mat med mye proteiner

Et kosthold som er rikt på proteiner (der 45% av daglig kaloriinntak kommer fra proteiner) er vist å blokkere det samme enzymet som sink påvirker, mens et kosthold som inneholder mindre enn 10% proteiner øker mengden dihydrotestosteron, det ”dårlige testosteronet". Soyaproteiner er særlig verdifulle. De inneholder mye hormonlignende stoffer som kalles isoflavoner, som blokkerer virkningen av for mye østrogen, i tillegg til å hemme stoffene som bygger opp dihydrotestosteron. De inneholder også stoffer som kalles fytosteroler som er vist å stimulere urinstrømmen.

Kilder: U425, U532, U623.


Spis mat som er rik på essensielle fettsyrer

Essensielle fettsyrer fra fet fisk eller linfrø kan lindre symptomene på godartet prostataforstørrelse. Oljene i disse matvarene synes å kunne dempe betennelser, som kan være en medvirkende årsak til prostataforstørrelse. Linfrø inntas best gjennom mat som er laget med friskt malte frø. Vanlig dosering kan være 2-4 spiseskjeer i en smoothie, eller man bruker det som et daglig dryss over maten. Andre kaldpressede organiske oljer som kan brukes som tilskudd av essensielle fettsyrer er sesamolje, tistelolje og olivenolje. Hvis man ønsker å spise fet fisk i stedet, er 3-4 fiskemåltider i uka anbefalt.

Ved prostatakreft bør man spise mindre animalsk fett, særlig rødt kjøtt, egg og meieriprodukter. Inntak av for mye kalsium gjennom meieriprodukter synes å kunne øke risikoen for prostatakreft. Dette kan skyldes at kalsiumet kan redusere mengden vitamin D, som forsinker veksten av prostatakreftceller. Kreften synes å utvikle seg raskere når man inntar animalsk fett, og saktere når man spiser vegetabilsk fett og omega-3 fettsyrer. Når det gjelder anbefalingen om å innta linfrø mot godartet prostataforstørrelse (som er nevnt over), gjelder ikke denne anbefalingen ved kreft i prostata. Et par kilder (U561 og U629) angir at økt inntak av alfa-linolensyre (som finnes i linfrø) muligens kan gi økt risiko for prostatakreft. Med bakgrunn i tilgjengelig forskning rådes menn med påvist prostatakreft å unngå linfrø og tilskudd av alfa-linolensyre.

Kilde: U457, U532, U561, U597, U623.


Kolesterolsenkende produkter

Unngå kolesterolsenkende produkter som er laget av konsentrert beta-sitosterol. Disse produktene inneholder store mengder campesterol og stigmasterol, som er knyttet til økt risiko for å utvikle prostatakreft, og slike produkter bør kanskje unngås helt hvis kreft er påvist.

Kilde: U457.


Drikk mye vann

Drikk minst åtte glass vann daglig. Dehydrering stresser prostatakjertelen.

Kilde: U457, U594.


Andre tiltak

Regelmessig mosjon er et forebyggende tiltak ved symptomer på forstørret prostata. Trening hjelper deg ikke bare til å gå ned i vekt (overvektige menn har doblet risiko for å oppleve prostataproblemer), men kan også bidra til å holde prostatakjertelen frisk. Til og med mindre mengder trening kan redusere urineringsproblemene som forårsakes av forstørret prostata.

Regulære ejakulasjoner kan hjelpe til å holde prostatakjertelen frisk, da det renser kjertelen og kanalene som sæden passerer gjennom.

Reduser bruken av alkohol, sterk te og kaffe. Øl øker prolaktin-nivåene, og et høyt inntak av alkohol har klar sammenheng med godartet prostataforstørrelse.

Homeopati kan være til hjelp ved prostatabesvær. Ved homeopatisk behandling kan det være aktuelt å anvende midler som Thuja occidentalis, Chimaphila umbellata, Selenium, Pareira, Lycopodium, Pulsatilla, Staphysagria, Ferrum pincrinum og Sabal serrulata. Oppsøk alltid en homeopat som kan finne fram til det mest aktuelle middelet for deg.

Kilder: U299, U301, U594, U597, U623.


Litt om prostata

Prostata (blærehalskjertelen) er en kjertel på størrelse med en valnøtt som ligger på undersiden av urinblæren og omslutter urinrøret, og hører med til mannens kjønnsorganer. Etter hvert som menn blir eldre, vokser kjertelen. Svært mange menn over 60 år er plaget med godartet forstørrelse av prostata (prostatahyperplasi). Selv om det er en tilstand som regnes som godartet, er den like fullt plagsom for de mange som rammes. Prostatahyperplasi er et av de vanligste helseproblemene hos menn. Det er anslått at 50-60% av alle menn mellom 40 og 60 år, og opptil 90% av menn over 80 år har en eller annen grad av forstørret prostata. Behandlingen av lidelsen krever mye ressurser, og bare i USA alene bruker man mer enn en milliard dollar årlig på operasjoner og sykehusinnleggelser i forbindelse med prostataplager.

Når prostata vokser, vil urinrøret (som passerer gjennom kjertelen) bli klemt sammen. Dette kan føre til vannlatingsproblemer. Det blir vanskelig å tisse og til slutt kan problemet bli så stort at man ikke får tømt urinblæren. Når blæren blir sprengfull av urin, gir det store smerter, og det blir da nødvendig å tømme urinblæren med et kateter som stikkes opp gjennom urinrøret. Når man ikke kan tømme blæren fullstendig, fører det også til at man lett kan få urinveisinfeksjoner. Videre kan en kronisk fylt blære gjøre at urintrykket i urinveiene forplanter seg til nyrene, slik at det svampaktige nyrevevet blir sammentrykt og skadet.

Symptomene som melder seg ved godartet forstørrelse av prostata, er økt trang til vannlating. Man føler at man til stadighet er tissetrengt, og ofte må man opp tre til fire ganger om natten for å tisse. Man opplever også at det er mindre kraft på strålen, og det er vanskelig å komme i gang med tissingen. Tømmingen tar lengre tid, og ofte er det et langvarige og plagsomme etterdrypp. Andre symptomer på godartet forstørrelse av prostata (og prostatakreft) kan være tidvis impotens, smerter i prostataområdet og korsryggen, ubehag når man sitter, smertefull urinering og smertefull ejakulasjon.

Ved en betennelse i prostata (prostatitt) kan det forekomme smerter, og man kan oppleve blødninger under tissingen. Prostatitt kommer vanligvis fra en infeksjon, særlig klamydia, som normalt overføres seksuelt. Stress og uregelmessig ejakulasjon kan være medvirkende årsaker. Oppstår det akutt stans i tissingen slik at man ikke får tømt blæren (urinretensjon), er dette en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig legebehandling.

Hvorfor er denne plagen så vanlig? Eksperter tror at det særlig er to faktorer spiller en rolle, nemlig normale hormonforandringer og miljøfaktorer. Hos menn midt i livet forandrer hormonnivåene seg, på samme måte som hos kvinner. Forskning har vist at mengden testosteron (det dominerende mannlige hormonet) begynner å avta, mens østrogen og prolaktin (de ”feminine” hormonene) viser en relativ økning. Etter hvert som blodverdiene av testosteron minker, øker omdanningen av dette hormonet til et stoff som kalles dihydrotestosteron, noe som særlig skjer i prostatakjertelen. En forstørret prostata kan inneholde 4-6 ganger den normale mengden av dihydrotestosteron. Og det er her problemet ligger, da dihydrotestosteron får prostatacellene til å vokse. Godartet forstørrelse av prostata oppstår altså når testosteron blir omdannet til dihydrotestosteron som samler seg opp i kjertelen. Årsaken til omdannelsen av testosteron til dihydrotestosteron, kan skyldes både kostholdet (mangel på sink, vitamin B6 og essensielle fettsyrer), og giftstoffer (kadmium, rester av industrielle løsemidler og hormonhermende pestisider). Kroniske bakterie- eller parasitt-infeksjoner kan også spille en rolle. Mekanismen bak virkningen til de midlene som finnes mot prostataproblemer, er at de forhindrer celledelingen i kjertelen, slik at den ikke vokser seg større.

Hvis man har mistanke om at prostata er forstørret, kan man oppsøke lege for undersøkelse. Legen kan gjennom endetarmen undersøke kjertelen med pekefingeren. Blodprøver, røntgenbilde av urinveiene og cytoskopi gir god informasjon om tilstanden.

Omkring halvparten av alle menn vil oppleve prostataproblemer med alderen, og mange gjennomgår prostataoperasjon. Bivirkninger ved slike operasjoner, som nedsatt sexlyst, impotens, orgasmeproblemer og inkontinens (ukontrollert urinavgang) er vanlig. Strålebehandling kan også bli foreslått, men også dette kan gi bivirkninger som impotens, blæreirritasjon og diaré. I Tyskland blir de fleste tilfellene av godartet forstørrelse av prostata behandlet med urter og andre naturpreparater. Sink, essensielle fettsyrer, bipollen og urter som dvergpalme er vist å kunne redusere størrelsen på prostata hos 90% av mennene, hvis midlene brukes fast et helt år. Det syntetiske stoffet finasterid (Proscar), som brukes mye i skolemedisinsk behandling av godartet prostataforstørrelse, kan også redusere blodverdiene av dihydrotestosteron og dermed størrelsen på prostatakjertelen, men dette er effektivt bare hos ca. 30% av mennene. Vær også oppmerksom på at det kan gå opptil tre måneder før du merker virkningen av finasterid, og at stoffet kan gi redusert sexlyst eller impotens. Legen vil også kunne foreskrive alfa-blokkere for å slappe av urinrøret slik at urinstrømmen bedres, men bivirkningene kan omfatte søvnighet, svimmelhet, kvalme og hodepine.

Urter kan altså være ganske effektive ved prostataproblemer. Dvergpalme er den mest utforskede og mest brukte urten ved godartet forstørrelse av prostata, mens pygeum kommer på andreplass, og den er en utmerket urt også ved betennelser i kjertelen (prostatitt). Disse kan kombineres med andre urter for å oppnå maksimal virkning. For optimal effekt trenger man å ta disse urtene i 3-12 måneder. Det man kan forvente ved urtemedisinsk behandling, er forbedringer av symptomer som drypping, smertefull urinering og seksuell svekkelse eller impotens. Husk at du bør informere legen din om hvilke naturmidler du bruker hvis du tar ansvar for egen helse og velger naturlige behandlingsformer ved prostataplager, i stedet for å stole på det skolemedisinen har å tilby.

Kreft i prostatakjertelen er den hyppigste kreftsykdommen blant menn, og utgjør ca. 20% av alle krefttilfellene i Norge. Denne kreftformen forekommer sjelden hos menn under 50 år. Svulsten vokser sakte og gir få plager, men noen kan ha lett vannlatingsbesvær, som dårlig kraft på strålen og hyppig vannlating. Kreften kan spre seg til andre organer og skjelettet, hvor den forårsaker smerter og etter hvert blodmangel (anemi). Man kan ikke selv avgjøre om vannlatingsproblemer skyldes en godartet eller ondartet forstørrelse av prostata. Derfor bør man ikke behandle seg selv for prostataproblemer uten at legen først har undersøkt forholdene. Ved prostatakreft gis ofte hormonell behandling som hemmer veksten av prostata, men denne behandlingen kan gi bivirkninger og er ikke bestandig effektiv. I et tidlig stadium kan selve kjertelen fjernes ved kirurgi, men for ca. 70% av de som gjennomgår en slik operasjon fører det til impotens. Den langsomme utviklingen av kreft i prostata gjør imidlertid at flere dør med sykdommen, enn av den.

Kilder: M010, U301, U350, U532, U656.


Kilder
M010 Bjertnæs, Aage: Knipetak. Praktiske legeråd for store og små plager. Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1991.
U003 McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
U010 Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
U036 Treben, Maria: Helse fra Guds apotek.  Steyr, Østerrike, Verlag Wilhelm Ennsthaler 1993.
U066 McIntyre, Anne: Vanlige urter for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1993.
U078 Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
U093 Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
U095 Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
U116 Hoffmann, David: The Complete Illustrated Holistic Herbal.  Shaftesbury, Element Books 1996.
U143 Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U148 Robbins, Christopher: The Household Herbal.  London, Bantam Books 1995.
U149 Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
U158 Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U161 Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
U172 Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
U173 Kessler, David: The Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.  New York, Berkley Books 1996.
U195 Bruun, Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.  Oslo, Aschehoug 1998.
U206 Carper, Jean: Mirakelkurer.  Oslo, Hilt & Hansteen / Energica 1998.
U218 Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
U223 Blumenthal, Mark: The Complete German Commission E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 1998.
U226 Bruset, Stig & Dag Tveiten: Helse på grønn resept.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag ASA 1999.
U247 Bartram, Thomas: Bartram's Encyclopedia of Herbal Medicine.  London, Robinson 1998.
U257 Hobbs, Christopher: Herbal Remedies for Dummies.  Foster City CA, IDG Books Worldwide 1998.
U259 Foster, Steven: 101 medicinal herbs.  Loveland, Interweave Press 1998.
U260 Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
U266 Netzer, Corinne T.: Corinne T. Netzer's Big Book of Miracle Cures.  New York, Dell Publishing 1999.
U284 Foster, Steven & Varro E. Tyler: Tyler's Honest Herbal. A Sensible Guide to the Use of Herbs and Related Remedies. Fourth edition. New York & London, The Haworth Herbal Press 1999.
U286 Duke, James A.: Dr. Duke's Essential Herbs.  Rodale Reach 1999.
U296 Santelmann, Kirsten: Kjerringråd for kropp og sjel.  Oslo, Ex Libris Forlag AS 1999 5.oppl.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U301 Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U309 Foster, Steven: Herbs for Your Health. A handy guide for knowing and using 50 common herbs.  Loveland, Colorado, Interweave Press 1996.
U323 Fetrow, Charles W. & Juan R. Avila: Professional's Handbook of Complementary & Alternative Medicine.  Springhouse, Pennsylvania, Springhouse Corporation 1999.
U327 Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
U338 Castelman, Michael: The Healing Herbs.  New York, Bantam Books 1995.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U353 McCaleb, Robert, Evelyn Leigh & Krista Morien: The Encyclopedia of Popular Herbs.  Roseville, Prima Health 2000.
U354 Blumenthal, Mark: Herbal Medicine. Expanded Commision E Monographs.  Austin, Texas, American Botanical Council 2000.
U402 Geelhoed, Glenn & Jean Barilla (redaktører): Natural Health Secrets From Around the World.  New Canaan, Keats Publishing, Inc., 1997.
U407 Mills, Simon & Kerry Bone: Principles and Practice of Phytotherapy.  London, Churchill Livingstone 2000.
U415 Hoffmann, David: The New Holistic Herbal.  Boston, Element Books Ltd. 1990.
U425 Skidmore-Roth, Linda: Mosby's Handbook of Herbs & Natural Supplements.  St. Louis, Mosby 2001.
U426 Rotblatt, Michael & Irwin Ziment: Evidence-Based Herbal Medicine.  Philadelphia, Hanley & Belfus Inc., 2002.
U430 Weiss, Rudolf Fritz & Volker Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded.  Stuttgart, Thieme 2000.
U439 Duke, James A.: The Green Pharmacy Herbal Handbook.  Rodale / Reach 2000.
U456 Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
U457 Balch, Phyllis A.: Prescription for Herbal Healing.  New York, Avery 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U504 Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2002.
U512 van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines.  New York, Signet 2002.
U540 Hoffmann, David: Medicinal Herbalism. The Science and Practice of Herbal Medicine.  Rochester, Healing Art Press 2003.
U542 Mills, Simon & Kerry Bone: The Essential Guide to Herbal Safety.  St. Louis, Elsevier 2005.
U561 Basch, Ethan M.: Natural Standard Herb & Supplement Handbook. The Clinical Bottom Line.  St. Louis, Missouri. Elsevier Mosby 2005.
U592 Atkins, Rosie, et al.: Herbs. The Essential Guide for a Modern World.  London, Rodale International Ltd. 2006.
U594 Mindell, Earl: Dr. Earl Mindell's Natural Remedies for 150 Ailments.  North Bergen, Basic Health Publications, Inc. 2005.
U597 Integrative Medicine Communications: Quick Access. Consumer Guide to Conditions, Herbs & Supplements.  Newton, Integrative Medicine Communications 2000.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U623 Pizzorno, Joseph E. jr, Michael T. Murray & Herb Joiner-Bey: The Clinician's Handbook of Natural Medicine. Churchill Livingstone 2002.
U629 Braun, Lesley: Herbs & natural supplements, an evidence-based guide. 2nd edn. Marrickville. Elsevier Australia 2007.
U630 Balch, Phyllis A.: Prescription for Nutritional Healing. Fourth edition. New York. Avery 2006.
U646 Wilen, Joan & Lydia Wilen: Moderne kjerringråd. Oslo, Bok & Bilde AS 1993.
U656 Hershoff, Asa & Andrea Rotelli: Herbal Remedies. A Quick and Easy Guide to Common Disorders and Their Herbal Treatments. New York, Avery 2001.
U728 Kane, Charles W.: Herbal Medicine. Trends and Traditions.  Lincoln Town Press2009.

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal

Tel. 72 42 46 72,  e-post: urtekilden@oppdal.com


 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016