Urtekildens tips ved

TANNKJØTTPROBLEMER

(Gingivitt og periodontitt)

Startside > Urtemedisin > Sykdommer og plager > TANNKJØTTPROBLEMER

 

På denne siden finner du tips om urtemedisinsk behandling av tannkjøttproblemer. Både anerkjent bruk av urter og kjerringråd er angitt, og rådene er hentet fra mange forskjellige kilder. Urtekilden kan ikke ta ansvar for eventuelle skader eller bivirkninger som måtte oppstå dersom du velger å prøve noen av rådene. Vi anbefaler at du får stilt en sikker medisinsk diagnose før du starter med egenbehandling med urter, og at du holder din lege orientert hvis du velger å anvende urtemedisin ved dine plager.


Både gingivitt og periodontitt kan føre til at tennene løsner og faller ut. Dette skyldes hovedsakelig dårlig munnhygiene. Utilstrekkelig tannpuss fører til et belegg (plakk) på tennene. Hvis det ikke fjernes, blir tannkjøttet betent (gingivitt). I mer alvorlige tilfeller dannes det lommer hvor bakterier kan ete seg inn i tannemaljen og forårsake tannråte og betennelse i benhinnen rundt tannen (periodontitt). Det kan angripe tennene, slik at de løsner og faller ut, enten fordi tannfestet (periodontiet) er betent og løser seg fra tennene, eller fordi tannkjøttet trekker seg tilbake, slik at tannhalsene legges fri og baner vei for tannråte. Les mer om tannkjøttproblemer.

Urter som kan anvendes ved tannkjøttproblemer

Myrra (Commiphora myrrha)

Myrra brukes hovedsakelig som et antiseptisk og betennelseshemmende middel for utvortes behandling av tannkjøttbetennelse og andre munn- og halsbetennelser som betente mandler og munnsår. Hvis man har begynnende tannkjøttbetennelse, eller man kjenner at en tann er i ferd med å løsne, kan den festne seg igjen hvis man pensler tannkjøttet og tannhalsene regelmessig med myrratinktur. Mot ulike sår i munnen og såre lepper kan man fortynne én teskje myrratinktur med én desiliter vann og bruke det som gurglemiddel. I et slikt gurglevann kan man sammen med myrra gjerne bruke andre urter som har en gunstig virkning på tannkjøttet, som tepperot, kamille, salvie og peppermynte. Myrratinktur har en sopp- og bakteriedrepende virkning, samtidig som den har en astringerende (sammentrekkende) effekt. Myrra har få kjente bivirkninger, men må ikke brukes over lange perioder, da den kan være giftig. Myrra må heller ikke anvendes under graviditet eller hvis du har en nyresykdom.

Kilder: M004, U003, U010, U013, U065, U077, U143, U160, U161, U168, U172, U173, U299, U301, U456, U464, U490, U492, U512.


Ratanhia (Krameria lappacea)

Ratanhia brukes i tannpasta og som tinktur til pensling av tannkjøttet (2-3 ganger daglig), gjerne i kombinasjon med salvie og myrra. Dessuten brukes den sammen med stoffer som f.eks. thymol ved tannkjøttbetennelser og betennelse i svelgets slimhinner. Fortynnet tinktur kan også brukes som munnskyllevann og gurglemiddel ved blødende og betent tannkjøtt. Den tyske Commission E anbefaler ratanhiebark mot tannkjøttbetennelser. Barken inneholder en mengde garvestoffer som har en desinfiserende og oppstrammende virkning på tannkjøttet. Hvis man bruker urten i form av te, anvender man én teskje tørket og pulverisert rot per kopp kokende vann.

Kilder: U082, U090, U350, U464, U610, U625, U660.


Ormerot (Bistorta officinalis)

Ormerot er en av våre mest sammentrekkende urter, og brukes for å stramme opp vev og stanse blødninger. Den er fin til munnskyll og gurglevann ved blødende tannkjøtt, munnsår og sår hals. Ormerot har tilsvarende virkning på tannkjøttet som ratanhia, og kan fungere som en erstatningsurt for denne.

Kilder: U182, U183, U456, U464, U512, U520, U625, U660.


Salvie (Salvia officinalis)

I den europeiske folkemedisinen har man gjennom århundrer gnidd tennene med salvieblad for å rense og desinfisere tannkjøttet. Det hjelper, antagelig takket være salviebladenes innhold av oppstrammende garvestoffer og eteriske oljer. Salvietinktur er et klassisk middel til munnpenslinger ved tannkjøttbetennelse, og noen tannkremer tilsettes av den grunn uttrekk av salvie. Ved tannkjøttbetennelse kan man pensle tannkjøttet med en kraftig salvie-te. Teen lages ved å helle en stor kopp kokende vann over 2-3 teskjeer tørkede salvieblad og lar det trekke i minst 5 minutter før urten slies fra. Salvie-te er også utmerket som munnvann mot dårlig åndedrett. Man skal ikke overdrive inntaket av salvie-te, da salvie inneholder en del av stoffet thujon som i store doser kan gi kramper. Ved hyppige behandlinger med en salvie-te er det derfor kanskje best å bruke teen bare til å skylle munnen med. Man kan alternativt gurgle munnen med en kopp varmt vann som er tilsatt 3 dråper eterisk olje av salvie. Man kan også få god virkning ved bare å stryke tannkjøttet med et salvieblad, eller ved å tygge på bladet. Innholdet av garvestoffer, sammen med plantens antiseptiske egenskaper, gjør at salvie egner seg ypperlig i gurglevann og til munnskylling. Den helbreder effektivt betent og blødende tannkjøtt.

Kilder: U010, U070, U075, U082, U093, U095, U099, U149, U350, U378.


Ringblomst (Calendula officinalis)

Munnskylling med en fortynnet tinktur (evt. en sterk urtete) av ringblomst virker lokalt betennelseshemmende ved infeksjoner i slimhinnene i munn og svelg, og er dessuten legende ved ulike sår. Innholdsstoffene i ringblomst er både sopphemmende, bakteriehemmende og virushemmende, i tillegg til at de virker astringerende (sammentrekkende) på kapillærårene, noe som også bidrar til den terapeutiske virkningen. Ringblomst er en av få urter som har lavt garvestoffinnhold, men som likevel virker astringerende. Virkningen skyldes innholdet av resiner. Munnskyllevannet lages ved å bruke to teskjeer tinktur til 2½ dl vann, og man kan skylle med dette 3-4 ganger daglig. Man kan også smøre ufortynnet ringblomsttinktur direkte på det såre tannkjøttet. Vær oppmerksom på at enkelte mennesker kan være overfølsomme for blomster i kurvplantefamilien, og disse må vær oppmerksomme på om de får allergisymptomer når de bruker ringblomst.

Kilder: U077, U149, U160, U168, U218, U260, U299, U301, U350, U512, U532.


Kamille (Matricaria recutita)

Den tyske Commission E som gir råd til tyske helsemyndigheter omkring bruken av urtemedisin har godkjent kamille som et effektivt middel mot tannkjøttbetennelse. Det brukes enten som te, til gurgling eller som munnskyllevann. Kamille inneholder en lang rekke antibakterielle og desinfiserende stoffer, og er dobbelt virksom, den hindrer tannkjøttbetennelse og dreper sykdomsfremkallende bakterier i munnhulen. Brygg deg et par sterke kopper te av kamilleblomster om dagen (2-3 teskjeer blomster per kopp kokende vann). Teen skal trekke i minst 10 minutter. Drikk den etter måltidene eller bruk den som munnskyllevann. Kamille kan virke allergifremkallende hos noen få, så hold øye med om du får allergisymptomer med kløe i øynene og tett nese.

Kilder: U010, U095, U160, U350, U496.


Hydrastinurt (Hydrastis canadensis)

Et av innholdsstoffene i hydrastinurt er berberin, som er et kraftig antibiotisk stoff. I tillegg virker urten astringerende, noe som bidrar til å styrke tannkjøttet. Urten har både antiseptisk og betennelseshemmende virkning når den brukes i form av vask. Derfor kan urten brukes i form av munnskyllevann eller gurglevann ved betent tannkjøtt, munnsår og sår hals. Man kan alternativt påføre pulverisert rot på det betente tannkjøttet. Bruk ikke hydrastinurt under graviditet og amming. Hydrastinurt kan være vanskelig å skaffe i Norge.

Kilder: U003, U168, U344, U464, U532, U625. 


Tepperot (Potentilla erecta)

Tepperot er kraftig astringerende og vil kunne være til god hjelp ved tannkjøttbetennelser. Gurgle munnen med et sterkt avkok av roten, eller med en tinktur av tepperot fortynnet med vann. Tinkturen kan gjerne brukes sammen med like deler salvietinktur eller myrratinktur. Et tredje alternativ er å blande tinktur av tetterot med Arnika-tinktur og bruke det som skyllevann, men siden solblom (Arnica montana) er giftig, må man være svært påpasselig så man ikke svelger noe av skyllevannet. Man kan også pensle tannkjøttet med ufortynnet tepperot-tinktur.

Kilde: U078, U496.


Blåbær (Vaccinium myrtillus)

Lag et avkok av tørkede blåbær og bruk det som munnvask. Det kan bidra til å dempe en tannkjøttbetennelse. Alternativt kan man bruke fortynnet blåbærtinktur til munnskylling.

Kilder: U078, U168.


Solhatt (Echinacea spp.)

Den kjente amerikanske planteekspert Christopher Hobbs anbefaler solhatt til mange tilstander, ikke minst mot tannkjøttbetennelse. Planten innholder mange desinfiserende stoffer, og den beste måten er faktisk å innta solhatt som ca. 30 dråper tinktur i vann som munnskyllevann eller i en kopp te. Alternativt kan du dryppe litt solhatt-tinktur på tannbørsten når du pusser tennene.

Kilder: U160, U161, U350, U496, U532, U558, U586.


Fargebelg (Baptisia tinctoria)

En munnvask med en sterk urtete eller tinktur av fargebelg kan lindre og hele munnsår og betennelser i tannkjøttet. Urten kan i tinkturform gjerne brukes sammen med myrra og ringblomst.

Kilder: U172, U299, U301, U378, U464.


Bjørnebær (Rubus fruticosus)

Garvestoffene virker sterkt astringerende og stoppende, og te av bladene brukes innvortes mot diaré, mage- og tarmkatarr. Avkok brukes som gurglevann ved betennelser i munn og svelg, og til bading av sår som har vanskelig for å gro. Bjørnebærblad virker svært sammentrekkende, og et avkok av bladene kan brukes i munnvann for å styrke tannkjøttet når dette er sårt, og ved munnsår og sår hals.

Kilder: U010, U327, U456, U464, U555, U620.


Legebetonie (Stachys officinalis)

Det høye innholdet av garvestoffer i legebetonie gjør urten til en effektiv sårheler. Urten kan derfor brukes i form av munnvask eller gurglevann til behandling av munnsår, tannkjøttbetennelse og sår hals.

Kilder: U146, U173, U569, U620, U660.


Gullris (Solidago virgaurea)

Urtete av gullris kan brukes til munnskylling ved tannkjøttbetennelser og tannløsning.

Kilder: U010, U093.


Boswellia (Boswellia serrata)

Boswellia (salaitre) gir et effektivt munn- og gurglevann. Den antiseptiske og sammentrekkende harpiksen bidrar til å hele og stramme opp betente slimhinner. Urten er fin å bruke ved sår hals, halsbetennelser, munnsår og tannkjøttbetennelse.

Kilde: U464.

Tetre (Melaleuca alternifolia)

Tetre-olje er et desinfiserende middel. Det er allerede vist i flere vitenskapelige undersøkelser. Hvis du bruker det som munnskyllevann, så pass på at du ikke svelger det. Du kan tilsette noen dråper olje til et glass vann og skylle munnen i det.

Kilde: U350.


Mastikstre (Pistacia lentiscus)

Mastiksharpiks (mastiksgummi) inneholder en eterisk olje som er rik på bl.a. pinen. Når den tygges, blir den myk som voks og kleber seg til tennene. På grunn av den betennelsesdempende og bakteriedrepende egenskapen har den god effekt på periodontitt og gingivitt. Mastiksharpiks gir også en følelse av friskere og renere pust.

Kilder: U625, U660, U686.


Te (Camellia sinensis)

På samme måte som salvie, inneholder vanlige teblad også garvestoffer som virker oppstrammende på tannkjøttet. Videre inneholder te minst fem forskjellige antibakterielle stoffer som kan ta knekken på bakterieveksten nede i tannkjøttlommene. For å unngå sukker, kan man søte teen med lakrisrot.

Kilde: U350.


Krushøymol (Rumex crispus)

Den pulveriserte rotstokken i vann kan brukes som gurglemiddel ved halskatarr og som tannpulver ved tannkjøttbetennelse.

Kilder: U017, U065, U620.


Kjerringråd, kostholdsråd og generelle råd mot tannkjøttproblemer

Hvitløk og vin

En kvinne har rapportert at hun ble varig kvitt tannkjøttbetennelse ved pusse tennene med hvitløks-vin, uten å skylle munnen etterpå. En hel hvitløk hakkes og legges på et lite glass som fylles opp med hvitvin eller rødvin. Etter et døgns tid er blandingen ferdig til bruk. Dypp tannbørsten i hvitløk-vinen og puss tennene i denne daglig. Når all væske er oppbrukt, skal også tannkjøttet være helbredet.

Kilde: U161.


Gammelost

En kvinne som fikk en løs tann som følge av tannkjøttbetennelse satte i gang med å spise gammelost, noe hun hadde hørt skulle hjelpe. Tannen festet seg i løpet av kort tid.

Kilde: U161.


Kål

Det fortelles at kål er virksomt mot tannkjøttbetennelse. Hun kvinne med opphovnet tannkjøtt tygde på rå kål utover dagen, mens hun om natten lot en flik av et kålblad ligge over hevelsen. Dette ble gjentatt i fire dager, og da var alle spor av betennelse borte.

Kilder: U161, U586.


Salt

Begynnende tannkjøttbetennelse skal også kunne kureres ved å pusse tennene i fint salt. Det svir litt, og tannkjøttet blør, men man blir bra ganske raskt. Hvis man bruker salt til tannpuss ofte, kan tannemaljen slites.

Kilde: U161.


Svenskdråper

Et kjerringråd mot tannkjøttbetennelse er å skylle munnen med svenskdråper, og puss tennene med svenskdråpeoppløsning.

Kilde: Personlig meddelelse fra brukeren av rådet.


Koenzym Q10 (ubiqinon)

Koenzym Q10 har vist seg å hjelpe enkelte tilfeller av tannkjøttsykdommer. Bruk Q10 kapsler om du har periodontitt. Forskning viser at dette supervitaminet har god effekt på denne sykdommen. I en artikkel rapporteres det om at utvortes påføring av Q10 ga en betydelig bedring ved periodontitt.

Kilder: M004, U299, U301, U370, U586.


Vitamin C

C-vitamin er viktig for produksjon av kollagen, som de fleste vevstyper i kroppen er laget av. Inntak av store mengder C-vitamin kan ikke helbrede gingivitt, men det kan være med å stanse blødninger i tannkjøttet.

Kilder: M004, U301, U586.


Reduser inntaket av all stivelses- og sukkerholdig mat og drikke

Det bidrar til å hindre dannelsen av plakk og tannråte.

Kilder: U299, U300, U301.


Spis sunt, tygg hard mat regelmessig

God tannhelse og et friskt tannkjøtt sikres først og fremst ved at man spiser råkost og lite bearbeidet mat. Spis f.eks. rå gulrøtter eller stangselleri. Harde og fiberrike matvarer renser og stimulerer tennene og tannkjøttet, og tyggingen stimulerer spyttproduksjonen, som bidrar til å bekjempe plakk.

Kilder: M004, U299, U300.


Puss tennene regelmessig, og lær å pusse tennene riktig

Det er viktig å pusse tennene godt, særlig etter et måltid. Skaff deg gjerne en elektrisk børste. Undersøkelser har vist at en elektrisk roterende tannbørste fjerner 98% av belegget, mot 48% men en håndbørste. Det lønner seg også å skifte tannbørse ofte, slik at ikke bakterier som sitter i tannbørsten blir innført i munnen på nytt. Det er også lurt at man veksler mellom flere tannbørster slik at hver og en får tørke godt opp før den brukes på ny. Da vil bakteriene som finnes på tannbørsten dø.

Kilder: M004, U299, U300, U301, U716.


Bruk tanntråd regelmessig

Det vil fjerne skadelig plakk.

Kilder: U299, U300, U301.


Gå regelmessig til tannlegen

La tannlegen foreta en skikkelig tannrens hver sjette måned.

Kilder: U300, U301.


Litt om tannkjøttproblemer

Tannkjøttbetennelse (gingivitt)

Tannkjøttet (gingiva) er et bindevevslag som omgir alle tannhalsene og dekker en del av kjevebeina. Friskt tannkjøtt danner en tett pakning rundt tannkronen og beskytter den følsomme roten under mot bakteriebelegg og tannråte. Det beskytter også periodontiet, fibervevet som fester tannen til kjevebeinet. Utilstrekkelig rensing av tennene gir et belegg som er en blanding av matrester, spytt og bakterier på tannflatene. Mange voksne har en lett grad av sykdommer i tannkjøttet. Hvis de ikke gjør noe med det, kan det føre til at tennene løsner og faller ut. De fleste lidelsene i tannkjøttet kan unngås ved god munnhygiene. Uten behandling trekker tannkjøttet seg tilbake fra tennene, så det blir en lomme mellom tannkjøttet og tannen. Der kan det danne seg enda mer belegg. Bakterier i dette belegget kan få betennelsen til å spre seg. Etter hvert kan det føre til kronisk periodontitt eller tilbaketrukket tannkjøtt. I alvorlige tilfeller kan du miste en eller flere tenner.

Betent tannkjøtt er en svært vanlig lidelse, som opptrer hos nesten alle voksne. Friskt tannkjøtt er lyserødt og fast. Ved betennelse blir det blårødt, mykt og blankt, og det blør lett, særlig når man pusser tennene. Det skyldes vanligvis et belegg av matrester, spytt og bakterier i randen der tennene og tannkjøttet møtes. Personer som ikke pusser tennene regelmessig, og ikke bruker tanntråd eller tannstikkere er mest utsatt. Men man kan få tannkjøttbetennelse selv om man er omhyggelig med tannpussen. Bakterier kan feste seg så utilgjengelig og så dypt nede i tannkjøttlommene at selv ikke de beste tannkostene, tanntråden eller tannstikkene kan nå ned.

Betennelsen kan bli verre hvis du tar enkelte legemidler, f.eks. midler mot høyt blodtrykk. Det fører til at tannkjøttet vokser for mye, og da blir det vanskeligere å fjerne belegg. Noen p-piller kan også gjøre symptomene verre. Gravide kvinner er særlig utsatt for å få tannkjøttbetennelse på grunn av de store hormonendringene.

Periodontitt

Periodontitt rammer mange mennesker over 40 år og er en hovedårsak til at tennene løsner. Vevet som holder tennene fast i kjevebeinet blir betent, og til slutt kan tennene falle ut. Utviklingen kan ikke skrus tilbake, men du kan hindre ytterligere ødeleggelse ved behandling og ved bedre munnhygiene.

Den vanligste formen for periodontitt er kronisk periodontitt. Omkring 10% av dem som har betennelse i tannkjøttet (gingivitt), vil får kronisk periodontitt som komplikasjon. Hvis du ikke holder tennene rene, får du et belegg som består av matrester, spytt og bakterier på tannoverflatene, mest i randen der tannen møter tannkjøttet. Når belegget blir liggende lenge, blir det forkalket og blir til tannstein. Bakteriebelegget og tannsteinene gir betennelse i tannkjøttet. Etter hvert angriper bakteriene i belegget tannfestet, så det blir betent. Fibervevet blir brutt ned og løsner fra tennene. Betennelsen fører også til tap av beinvev. Tennene mister festet og kan falle ut. De fleste tannleger behandler tannkjøttbetennelse ved å putte desinfiserende midler ned i de dype tannkjøttlommene.

Kilder: M023, U350.


Kilder
M004 Bjertnæs, Aage (redaktør): Huslegen. 2000 råd om hvordan du selv kan takle dine helseproblemer. 2. utgave.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 1997.
M023 Sundar, Tom (red.): Familiens store helseleksikon.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2007.
U003 McIntyre, Anne: Kvinnens urtebok.  Oslo, Grøndahl og Dreyers Forlag AS 1995.
U010 Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
U013 Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
U017 Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
U065 McIntyre, Anne: Husråd for vanlige plager.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag 1994.
U070 Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin.  København, Klitrose 1991.
U075 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for små og store plager.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1989.
U077 Wicklund, Miriam: Kjerringråd for bedre helse.  Oslo, Tiden Norsk Forlag 1994.
U078 Weiss, Rudolf Fritz: Herbal Medicine.  Göteborg, AB Arcanum 1988.
U082 Pahlow, M.: Mitt eget planteapotek.  Oslo, Kolibri Forlag 1986.
U090 Borchorst, Georg: Urter og urtemedisin II.  København, Klitrose 1996.
U093 Hoppe, Elisabeth: Dyrking og bruk av urter.  Oslo, Mortensen 1992.
U095 Hillker, Li: Naturens egen legebok.  Oslo, Teknologisk forlag 1991.
U099 Stanway, Andrew: Naturlegen.  Oslo, Hilt & Hansteen 1995.
U143 Mabey, Richard: Politikens bog om helbredende urter.  Politikens Forlag 1989.
U146 Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
U149 Theiss, Barbara & Peter: Läkeörter för hela familjen.  Västerår, ICA Förlaget AB 1994.
U160 Granrud, Lill: Håndbok i urtemedisin.  Oslo, Hilt & Hansteen 1997.
U161 Wicklund, Miriam: Kjerringråd i lange baner.  Oslo, Tiden Norsk Forlag A/S 1997.
U168 Buchman, Dian Dincin: Ancient Healing Secrets.  Avenel, Crescent Books 1996.
U172 Elias, Jason & Shelagh Ryan Masline: The A to Z Guide to Healing Herbal Remedies.  New York, Dell Publishing 1995.
U173 Kessler, David: The Doctor's Complete Guide to Healing Herbs.  New York, Berkley Books 1996.
U182 Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
U183 Podlech, Dieter: Legeplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag A.S 1991.
U218 Chevallier, Andrew: Phytoterapy. Fifty Vital Herbs.  London, Amberwood Publishing Ltd. 1998.
U260 Ottariano, Steven G.: Medicinal Herbal Therapy.  Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999.
U299 Det Beste: Alternativ Medisinsk Leksikon.  Oslo, Det Beste A/S 1994.
U300 Pietroni, Patrick: Alternativ helseguide.  Oslo, Hjemmets Bokforlag 1996.
U301  Berg-Olsen, Bertil og Nikki Bradford (fagredaktører): Den store oppslagsboken om alternativ medisin.  Oslo, Notabene Forlag 1997.
U327 Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
U344  Antol, Marie Nadine: Healing Teas.  New York, Avery Publishing Group 1996.
U350 Duke, James A.: Det Grønne Apotek.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998.
U370 Graedon, Joe & Teresa Graedon: The People's Pharmacy. Home and Herbal Remedies.  New York, St. Martin's Press 1999.
U378 McKenna, John: Alternativer til antibiotika.  Oslo, Noras Ark as 1999.
U456 Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
U464 Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
U490 Salvesen, Anna & Finn Andersen: Aromaterapi - eteriska oljor för välbefinnande.  Artaromaförlaget AB Tredje utgåvan 2002.
U492 Whitton, Shirley: Eteriska oljor & essenser. En praktisk guide till aromaterapi och naturlig hälsa.  Köln, Könemann 1999.
U496 Heino, Raimo: Våra läkande växter. En naturlig väg till ett friskare liv.  Stockholm, Bokförlaget Prisma 2001.
U512 van Wyk, Ben-Erik & Michael Wink: Medicinal Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2004.
U520 Príhoda, Antonín, Ladislav Urban & Vera Nicová: The Healing Powers of Nature. Leicester, Blitz Editions 1998.
U532 White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines.  New York, Signet 2002.
U555 Juneby, Hans Bertil: Fytomedicin - en fickhandbok om medicinalväxter.  Gamleby, Artaromaförlaget 1999.
U558 Andersen, Finn: Skapa din egen naturkosmetika.  Artaromaförlaget 1998 / 2005.
U569 Wildwood, Chrissie: Mood Enhancing Plants.  Essex, Saffron Walden 2003.
U586 Bull-Gundersen, Anne B.: Enkle og gode kjerringråd.  Oslo, H. Aschehoug & Co (W. Nygaard), 2002.
U610 Kraft, Karin & Christopher Hobbs: Pocket Guide to Herbal Medicine.  Stuttgart / New York, Georg Thieme Verlag 2004.
U620 Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
U625 Pamplona-Roger, George D.: Frisk av urter.  Røyse. Norsk Bokforlag AS 2007.
U660 Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
U686 Gruenwald, Joerg et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
U716 Yarnell, Eric, Kathy Abascal & Robert Rountree: Clinical Botanical Medicine. Second Edition, Revised and Expanded.  New Rochelle, Mary Ann Liebert, Inc. 2009.
   

Har du andre tips om bruk av urter, eller kjerringråd for denne sykdommen / plagen, blir vi glad hvis du tar kontakt og formidler informasjonen eller dine erfaringer.


© Urtekilden, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal

Tel. 72 42 46 72,  e-post: urtekilden@oppdal.com


 

Denne siden ble sist oppdatert 08.10.2016