Hvorfor bruke urtemedisin ?

URTEKILDEN

Startside > Urtemedisin > Hvorfor bruke urtemedisin?

 

Urtemedisin (fytoterapi) kan være et alternativ ved mange sykdommer og plager. Urtene virker mildt, er trygge å bruke og har færre bivirkninger enn de fleste syntetiske medisiner.

Den dårlige helsetilstanden i de vestlige samfunn er kanskje den viktigste årsaken til den stigende interessen for komplementær medisin. Den ortodokse medisin har rett nok stort sett fått kontroll med alvorlige infeksjonssykdommer, selv om det er alarmerende tegn på at mange sykdomsfremkallende organismer er i ferd med å utvikle motstandskraft mot behandling med antibiotika, ikke minst på grunn av hemningsløs bruk av disse stoffene. Kroniske sykdommer ser derimot ut til å være tiltagende. Omkring 50 % av innbyggerne i vestlige land tar daglig ett eller flere medikamenter mot tilstander så forskjellige som høyt blodtrykk, astma, revmatisme og depresjon. 

Mange vestlige land, som f.eks. USA og Frankrike, bruker astronomiske summer på helsesektoren, men tross denne massive investeringen er en stor del av befolkningen demonstrativt syke. Selv den tydelige tendensen til økt livslengde er i ferd med å snu, kanskje som et resultat av økologiske forurensningsfaktorer og opphopning av giftstoffer i kroppen. 

Et generelt holdningsskifte har gjennom årene gitt anledning til en fornyet interesse for urtemedisin. Noen urtepreparater brukes i dag så ofte at de er blitt en del av hverdagen. Som eksempel kan nevnes nattlysolje mot PMS, peppermynteolje mot irritabel tykktarm, sennes mot forstoppelse og solhatt mot forkjølelse. 

Vår kropp består av over tre trillioner celler som skal samarbeide harmonisk hvis helsen skal være på topp. Hvis de brukes korrekt, vil legeplanter avstemme kroppen og stimulere, understøtte eller dempe forskjellige cellegruppers funksjoner. Dette hjelper kroppen til å gjenopprette en sunn tilstand. Målet med urtemedisin er å styrke pasientens motstandskraft, øke vitaliteten i svekket vev og styrke kroppens medfødte evne til å gjenopprette helbredet. 

Urtemedisinen opplever en renessanse fordi:

  • Farmasøytisk medisin (bl.a. antibiotika) gradvis er blitt mindre effektiv på grunn av mikroorganismenes motstandskraft. 
  • Den tåles godt ved kroniske lidelser.
  • Det mangler effektiv behandling med skolemedisin mot noen sykdommer som f.eks. astma, leddgikt og irritabel tykktarm.
  • Urter gir en mildere behandlingsform med mindre bivirkninger. (Det er anslått at 10-20% av de som er innlagt på sykehus i Vesten ligger der på grunn av bivirkninger av medisiner eller annen feilbehandling).

Ca 25% av preparatene i ortodoks medisin er plantebasert, og mange av disse er blant de mest effektive av alle konvensjonelle medikamenter (eks. opium, digitalis, kinin, efedrin, kokain) 

Vitenskapelig forskning viser at preparater fremstilt av hele planter ofte virker mildere og mer effektivt enn de isolerte aktive innholdsstoffene. Helplantepreparater er den medisinen vi har fått fra gudene og ikke fra kjemikerne. Plukker man fra hverandre en klokke og betrakter de enkelte delene er det vanskelig å si hvordan helheten virker. På samme måte kan man ved å studere et enkelt isolert plantestoff ikke sikkert si hvordan hele planten virker. Hele planten er noe annet og mer enn summen av de enkelte delene. Vitenskapelig forskning har vist at virkningen av forskjellige legeplanter, f.eks. ginkgo, oppstår ved at de aktive stoffenes innviklede samspill danner den terapeutiske effekten. 

Planter inneholder hundrer eller tusener av forskjellige kjemiske stoffer som innbyrdes påvirker hverandre. Selv om vi kjenner en medisinsk plantes fordeler, kan vi i mange tilfeller ennå ikke med sikkerhet si hvordan den virker. Å forklare en legeplantes virkning ut fra farmakologiske prinsipper, vil være det samme som å legge et puslespill der man kun har noen av brikkene. Dessuten kan det være misvisende i seg selv å bedømme en plante ut fra at den inneholder det eller det aktive stoffet. F.eks. inneholder te og kaffe stort sett samme mengde koffein. Men te inneholder en mye større mengde garvestoffer som reduserer den mengde næringsstoffer (og andre stoffer) som opptas i tarmen, og som konsekvens av dette opptas det mindre koffein. Derfor virker te mindre stimulerende enn kaffe, noe som mange vil ha opplevd. 

Dette eksemplet avspeiler et par grunnleggende sannheter om urtemedisin. For det første at behandlerens og pasientens erfaring er den viktigste kilde til viten om de enkelte urters virkninger. For det andre at en legeplantes verdi ikke kan reduseres til en liste over de aktive innholdsstoffene. 

Menneskets kropp er langt bedre egnet til å bli behandlet med plantepreparater enn med isolerte kjemikalier. I mange tilfeller kan organismen utnytte både plantenes ernæringsmessige verdi og deres medisinske egenskaper. 

Eksempler på planter som kan fungere både som mat og medisin:

  • Sitron: øker motstandskraften mot infeksjon

  • Papaya: brukes i noen deler av verden som innvollsorm- og parasittmiddel.

  • Kepaløk: lindrer infeksjoner i bronkiene

  • Havre: fremmer rekonvalesens etter sykdom.

  • Potet: potetsaft er et verdifullt middel mot gikt

  • Mais: avkok av maissilke er effektivt mot lidelser i urinveiene, f.eks. blærebetennelse. 

Plantemedisin kommer først til sin fulle rett når vi fjerner skillet mellom mat og medisin. Selv om vi verken tenker på eller kjenner til de medisinske fordelene til havreplanen når vi spiser en porsjon havregrøt , vil grøten øke energien, hjelpe nervesystemet til å fungere korrekt, gi en god dose B–vitamin og holde peristaltikken i orden. En lignende vifte av gunstige virkninger kan man se hos en rekke av mildt virkende planter.

 

  © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7340 Oppdal