Startside > Urtemedisin > Artikler > FENNIKEL

Historisk anvendelse av fennikel

Fennikel er en gammel kulturplante som har vært brukt som mat, krydder og medisin i århundrer. Vi kjenner til at den har vært dyrket i Kina, Persia, India og i landene rundt Middelhavet helt siden oldtiden. Fra Hellas og Roma ble fennikel spredt over hele Europa, og som medisinplante ble den dyrket i klosterhager også her i landet. I Egypt, Kina, India og Hellas ble fennikel brukt for å oppnå et langt liv, mot, makt og styrke. Romerne trodde dessuten at urten forbedret synet, og grekerne mente at fennikel hadde slankende egenskaper. De kalte urten marathron, som er avledet av maraino og betyr å bli tynn. I det 17. århundre skrev den engelske botanikeren William Coles at "fennikel blir mye brukt av dem som er svært tykke, for å minske deres besværlige fedme og få dem slanke og tynne". Fennikel kan altså stille sulten og var tidligere brukt i middelalderens Europa til å dempe sultsmerter hos de fattige. (Fennikelte brukes også i våre dager som en fastedrikk for å minske sultfølelsen). På 800-tallet erklærte keiser Karl den store at fennikel var en nødvendig plante i enhver hage.

Culpeper sa at fennikel hjalp mot ormebitt og inntak av giftig sopp. Også i Kina og India ble fennikel brukt mot slangebitt. I middelalderen hengte man ved midtsommer fennikel, johannesurt og rosmarin over inngangsdøra for å holde onde ånder ute.

Med bakgrunn i alle de gode egenskapene til fennikel, har urten vært nevnt i nesten alle europeiske urtebøker fra oldtiden og fram til våre dager. I det første århundre etter Kristus anbefalte Plinius fennikel mot så mange som 22 lidelser, alt fra slanking til urtens urindrivende egenskaper og dens evne til å forlenge ungdommens virilitet. Han skrev at slanger som skiftet ham, spiste fennikel for å bedre synet. Dette kan være bakgrunnen både for urtens påståtte kraft til å bevare evig ungdom, og for dens bruk i øyevann.

Den tyske abbedissen, medisineren og mystikeren Hildegard av Bingen anbefalte i sitt legeverk Physica fra 1100-tallet fennikel framfor alle andre urter mot slitne øyne, mageproblemer, hoste, rennende nese, svakt hjerte, hudlidelser, dårlig ånde og for generell avgiftning. Hun brukte fennikel både som vannuttrekk og i form av et avkok av frøene i rødvin. I Shakespeares Hamlet forekommer fennikel nærmest som orakelurt, og planten har til alle tider vært bruk som elskovsmiddel.

Fennikel i folkemedisinen

Den gamle forestillingen om at slanger etter hamskifte skjerper synet med saften fra fennikel, finner vi også i gamle nordiske legebøker, hvor det heter at når hoggormen eldes, spiser den fennikel. Derfor, ble det sagt, bør også gamle folk spise fennikel. Mens det advares mot overdreven bruk av dill, sies det om fennikel at frøene gir lyst på kvinner. Fra gammel tid og helt fram til våre dager har fennikel i folkemedisinen vært anbefalt mot en rekke plager, alt fra nyrestein til kolikk. Siden fennikel er en urt som ikke er viltvoksende i Norge, finner vi relativt lite folkelig tradisjon knyttet til medisinsk bruk av urten her i landet.

Flere varianter av fennikel

Det finnes mange kulturformer av fennikel. Søtfennikel eller florentinsk fennikel (Foeniculum vulgare var. dulce, syn. Foeniculum vulgare var. azoricum) danner en løkformet knoll ved basis og dyrkes som grønnsak, mens bladverket og frøene kan brukes som krydder. Hos vanlig fennikel (Foeniculum vulgare var. vulgare) er disse bladslirene ikke så tydelig oppsvulmet, og plantene blir vanligvis også høyere (inntil 2 m) enn plantene av søtfennikel. Bronsefennikel (Foeniculum vulgare ’Purpureum’ eller Foeniculum vulgare 'Smokey') er kulturformer av vanlig fennikel med et mykt, bronsefarget bladverk. Andre fennikelvarianter er siciliansk fennikel (Foeniculum vulgare var. piperitum) og indisk fennikel (Foeniculum vulgare var. panmorium).

Fennikel er opprinnelig hjemmehørende i Midt-Østen, Nord-Afrika og det sørlige Europa (mest i middelhavsområdet), men er i århundrer blitt dyrket over store deler av verden, og har naturalisert seg mange steder. Fennikel dyrkes vanlig i Europa og Asia, men også noe i Afrika og Sør-Amerika. De største produsentene av fennikel er Kina, Egypt, Bulgaria, Ungarn og Romania.

Fennikel er enkel å dyrke. Selv om planten i utgangspunktet er flerårig, er den vanskelig å overvintre her i landet. Derfor dyrker vi fennikel som en ettårig urt, som gjerne må få en forkultur innendørs. Når frøene sås innendørs, tar spiringen 7-10 dager, sås de direkte på voksestedet om våren, kan spiringen ta 14-20 dager. Fennikel plantes fortrinnsvis på en varm og solrik vokseplass med næringsrik jord. Planter som står i dårlig jord blir lett bitre. Fennikel hører med blant hagens høyeste krydderurter og passer derfor best bakerst i urtebedet.

Fennikel i kinesisk urtemedisin

Det kinesiske navnet på fennikel, hui hsiang, betyr ”Muhammedansk krydder”, og viser til at urten kom til Kina første gang fra Midt-Østen. Kinesiske farmakopéer lister opp ”store” og ”små” varianter av fennikel, begge med lignende smak og farmasøytiske egenskaper. Fennikel har ry for å være et av de beste urtemidlene ved fysisk svekkelse og manglende vitalitet som skyldes for svak eller kald mage-energi.

Fennikel øker kroppens tilskudd av tilgjengelig energi ved å bedre fordøyelsessystemets kraft til å fordøye, ta opp og omsette viktige næringsstoffer fra maten. Den moderne vestlige angrepsvinkelen ved underernæring og fysisk utmattelse som skyldes dårlig mat, er å ta kraftige vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer for å kompensere for det som mangler i maten, mens dårlig fordøyelse ofte blir behandlet med syrenøytraliserende midler og andre kjemiske stoffer. Den kinesiske måten å angripe problemet på, er for det første å bedre kvaliteten på maten, både med tanke på næringsverdi og dens sammensetning for at den bedre skal bli tatt opp i kroppen. Videre inntas urter som retter opp forstyrrelsene i fordøyelsessystemet og bedrer fordøyelsesorganenes kapasitet til å ta opp og omdanne næringsstoffene og energien fra maten. 

Med bakgrunn i dette brukes fennikel i tradisjonell kinesisk medisin (TCM) ved dårlig fordøyelse, manglende appetitt, tarmkramper, tarmgass, kolikk, brokk, smerter i buken, kvalme og oppkast, plager som kineserne vil knytte til "kulde" i magesekken. Vanlig dosering av urten i Kina er avkok av 3-5 gram fennikelfrø daglig, som inntas i tre doser på tom mage. Overdreven bruk av fennikel sier kineserne kan være skadelig for øynene. Ellers brukes både stenglene og bladene av fennikel som mat i Kina.

Fennikel ved fordøyelsesproblemer

Selv om fennikelfrø for mange er best kjent som et smakfullt krydder, har de i matlagingen også en funksjon ved å dempe tarmgassproduksjonen av matvarer som ofte fører til gassdannelse. Fennikel er, på sammen måte som karve (Carum carvi), virksom mot oppblåst mage etter at man har spist visse matsorter, f.eks. kål. Urten virker avslappende på den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og dreper noen typer bakterier. Den kan derfor løse opp kramper i fordøyelseskanalen og lindre luftplager, kolikk og hikke. Fennikel kan også brukes ved generelt dårlig fordøyelse, halsbrann, forstoppelse og magesmerter. For å gi urtete av fennikel en enda mer beroligende virkning på tarmene, kan man gjerne blande inn litt blomster av kamille (Matricaria recutita). En teskje avkjølt urtete av fennikel kan fint gis til spedbarn med tremånederskolikk. I en studie ble det vist at kolikkbarn som ble gitt fennikelte fikk raskere lindring enn de som ble gitt placebo (narremedisin).

En fin urt for luftveiene

Fennikel har en mildt krampeløsende (spasmolytisk) virkning på glatt muskulatur også i luftrørene. Den eteriske oljen i frøene er betennelseshemmende, løser opp slim i luftrørenes fineste forgreininger og gjør flimmerhårene bedre i stand til å frakte slimet opp fra luftrørene. Derfor er det et utmerket middel mot snue, hoste, forkjølelser, luftrørskatarrer og lettere former for astma. Ved astma kan man bruke fennikelte samtidig med medisin som er foreskrevet av lege. I tillegg til sin gode medisinske virkning ved luftveisplager, har fennikel (og anis) en god lakrissmak som gjør at de brukes til å sette god smak på hostesaft. En sterk urtete av frøene kan også brukes som et antiseptisk munnvann og som gurglevann ved sår hals. Selv om fennikel ikke har noen direkte virkning på tuberkelbasillen, er det vist at urten øker virkningen av streptomycin som antibiotikum mot tuberkulose.

Fennikel stimulerer melkeproduksjonen

Allerede oldtidens urteleger Hippokrates og Dioskorides anbefalte fennikel for å fremme melkeproduksjonen hos ammende mødre, en virkning som sannsynligvis skyldes at urten har en mild østrogeneffekt. Noe av den eteriske oljen i urten overføres sannsynligvis til spedbarnet gjennom morsmelken, og kan bidra til å dempe kolikk og bedre barnets fordøyelse. Østrogenvirkningen er nok også årsaken til at fennikel kan bidra til å regulere menstruasjonen og lindre menstruasjonssmerter, PMS og plager i overgangsalderen.

Afrodisiakum

Fennikel kan også brukes til å øke sexlysten hos både kvinner og menn. I dyrestudier hvor man brukte både hann- og hunnrotter ble det vist at fennikel ga økt libido hos begge kjønn. På samme måte som anis (Pimpinella anisum), inneholder fennikel estragol, et østrogenlignende stoff som kan bidra til å øke sexlysten hos kvinner. På 1930-tallet ble fennikel vurdert som kilde for syntetisk østrogen. Hos menn samvirker fennikel med testosteron, som lindrer blære- og prostataproblemer og gjør sex mer gledesfylt. Fennikel modererer også orgasmen, noe som gjør at menn kan nyte sex lenger. Det er frøene som primært brukes til å øke sexlysten, men det skader ikke også å dampkokes fennikelknoller og serveres som dem som grønnsak i et afrodisierende måltid.

Virkning på urinveiene

Fennikelens urindrivende egenskaper hindrer væskeopphopning i kroppen. Sammen med den antiseptiske effekten til den eteriske oljen, gjør dette at fennikel kan brukes til behandling av urinveisinfeksjoner. Ved nyregrus kan det også være nyttig å innta fennikelfrø.

Fennikel som middel for øynene

Fennikel er et eldgammelt middel for å styrke synet, og er blitt brukt som øyevann ved såre, trette, hovne og betente øyne. Øyevann av fennikel kalles Aqua Foeniculi, og lages som et avkok av fennikelfrø i en 0,9 % koksaltoppløsning. Sammen med fennikel kan man i et slikt øyebad også bruke uttrekk av øyentrøst (Euphrasia officinalis). Når uttrekket er avkjølt til kroppstemperatur og filtrert gjennom et kaffefilter for å få fjernet alle partikler, kan det brukes både til øyebad og til øyekompress for å lindre hornhinnebetennelse, betennelser i øyelokkene (blepharitis), tette tårekanaler eller rennende øyne, og skal særlig være effektivt hvis infeksjonen er knyttet til allergi.

Anvendelse og dosering

Som legemiddel er det mest vanlig å bruke fennikel i form av urtete. Man koker opp en tekopp med vann sammen med 1-2 teskjeer fennikelfrø og lar det stå og trekke i 10-15 minutter før frøene siles fra og teen drikkes. En slik fennikelte kan drikkes tre ganger daglig. De fleste synes fennikelte smaker så godt at man ikke behøver å søte den med honning. Fennikel virker best om man drikker teen før man spiser, da motvirker den oppblåsthet. Har man tilgang på fennikeltinktur, er anbefalt dose 2-4 ml tinktur i vann, tre ganger daglig.

Eterisk olje av fennikel og bruk av denne i aromaterapien

Det er den eteriske oljen fra varianten søtfennikel (Foeniculum vulgare var. dulce) som brukes mest i parfymeri og aromaterapi, mens oljen av bitter fennikel (Foeniculum vulgare var. vulgare) er den som har vært mest anvendt medisinsk, bl.a. mot fordøyelsesbesvær. Fennikelolje er fargeløs eller blekgul og har en søt, krydret duft som minner om anis. Oljen utvinnes ved dampdestillering av knuste fennikelfrø. Den eteriske oljen av bitter fennikel har mange av de samme medisinske egenskapene som oljen fra søtfennikel, men er sterkere og mer allergifremkallende. Derfor brukes primært olje fra søtfennikel i aromaterapien.

Fennikelolje kan gjerne brukes sammen med andre eteriske oljer i massasjeblandinger og til inhalasjon, men må ikke anvendes i sterkere konsentrasjoner enn 1,5 %, da oljen i høyere konsentrasjoner kan være giftig. Fennikel går spesielt godt sammen med eterisk olje av geranium, lavendel, merian og rose. Man masserer med fennikelolje for å "drive ut" alle typer væsker fra kroppen. Det kan dreie seg om melk (brukes for å øke melkeproduksjonen og lindre ømme bryst hos ammende), slim (ved hoste og astma), avføring (ved oppblåsthet, mye tarmgass og kvalme), blod (ved PMS, sparsom menstruasjon og klimakteriebesvær) og urin (ved blærekatarr, nyrestein, revmatiske plager og gikt). Olje brukes sjelden til helkroppsmassasje, men bare på begrensede områder, f.eks. ved ødemer og cellulitt.

Fennikeloljen virker beroligende og stimulerende på fordøyelsen ved at den lindrer oppblåsthet og fordøyelseskramper. Den kan, gjerne kombinert med en liten mengde kanelolje, masseres inn på magen for å stimulere og styrke fordøyelsen. Den kan videre være nyttig ved nervøst fordøyelsesbesvær, som kan oppstå ved stress eller følelsesmessige påkjenninger. For en aromaterapeut kan fennikel være en viktig olje når man skal behandle en person med kolikk og mageknip, eller som har en hoven, oppblåst og utspilt mage etter et solid måltid med fet mat.

Fennikeloljens lukt og virkning ligner den eteriske oljen av anis. Anisoljen virker imidlertid primært på de øvre fordøyelsesveiene og magen, mens fennikel virker mer på de lavere fordøyelsesprosessene og tarmene, og kan derfor f.eks. brukes ved forstoppelse.

Eterisk olje av fennikel har også en god effekt på luftveiene. Den virker slimløsende og kan bidra til å lette hoste når den, kombinert med andre oljer i en baseolje, blir massert inn på brystet, eller brukt i en aromalampe. Siden fennikelolje har en bakteriedrepende virkning, kan den være nyttig i tannpleien, for eksempel i tannkrem og munnvann. Oljen kan også påføres lokalt for å lindre tannpine. Fennikel bidrar dessuten til å dekke over dårlig ånde.

Når oljen brukes i hudpleiemidler, virker den rensende og styrkende, særlig på matt, fet eller rynkete hud. Den kan bidra til å lege blåmerker og stanse blødninger, i tillegg til å rense ut gift fra insektstikk. Videre kan den være til hjelp ved revmatiske plager, og kan tilsettes oljeblandinger som brukes til å behandle muskelkramper, hevelser og smertefulle ledd. Siden fennikel virker vanndrivende og dermed øker utskillingen av væske fra kroppen, kan den brukes i en massasjeblanding til avgiftning av kroppen, for eksempel ved behandling av cellulitt.

Psykisk vil fennikelolje fremme styrke og mot, og den kan være bra for selvtilliten. Den roer ned nervesystemet og sies å kunne avverge vonde tanker fra andre.

Fennikel i matlagingen

Siden fennikel kommer fra middelhavslandene, forbindes urten ofte med det italienske kjøkken. Den milde, litt søte smaken minner om anis eller lakris, og den knollformede basisen av søtfennikel kan finsnittes og brukes rå i salater, eller kokes som en grønnsak. Rå fennikel er en utmerket kaliumkilde. De trådsmale bladene kan brukes til garnering av fisk, samt i salater, sauser, supper og sammenkokte retter. Noen mener at fennikelblad hører obligatorisk med til fiskeretter.

Fennikelfrø brukes til sursylting, i bakverk og ellers mye i indisk mat. Malte fennikelfrø er et fint krydder til lam, svinekjøtt og grønnsaker. I sørligere land serveres fennikelfrø eller biter av rå fennikel ofte etter måltider for å friske opp pusten.

Den eteriske oljen av både bitter og søt fennikel anvendes for å smaksette alle mulige slags næringsmidler, som bakverk, godteri, kjøtt og sauser. Oljene brukes også i en del alkoholholdige drikkevarer, som likører, akevitt og absint, og i tillegg som aromastoff i tobakk.