Startside > Urtemedisin > Artikler > GYNOSTEMMA

Innledning

Rundt omkring i verden brukes det lokale urter mot et utall sykdommer og plager. Mange av disse vekstene er aldri undersøkt vitenskapelig for å fastslå hva de inneholder av kjemiske forbindelser, og hvilke virkningsmekanismer som gjør dem virksomme som medisinplanter. I folkerike land som India og Kina er tusenvis av plantearter omtalt i farmakopéene, og her finnes det ofte god vitenskapelig dokumentasjon av virkningene, men som regel er den på språk som svært få i Vesten kan lese. Mange av de plantene som er mye brukt i tradisjonell kinesisk medisin eller i den ayurvediske tradisjonen, er ofte svært lite kjent i Europa og USA. Noen planter, som f.eks. ginseng, har imidlertid oppnådd stor anerkjennelse, og flere andre er nå i ferd med å vinne aksept. I Øst-Asia finnes det en plante som så langt er svært lite kjent hos oss, men som har minst like mange anvendelsesområder som ginseng. Den er billig og enkel å dyrke, og kan brukes i store mengder uten at det er fare for bivirkninger. Plantens vitenskapelige navn er Gynostemma pentaphyllum, og siden arten er helt ukjent for folk flest i Europa, har den ennå ikke fått noe norsk navn. Derfor må jeg benytte det latinske slektsnavnet som midlertidig norsk navn når jeg omtaler denne planten. I engelsk og amerikansk litteratur omtales urten ofte som jiaogulan, og det kan godt tenkes at dette navnet også blir tatt i bruk i Norge når urten etter hvert blir bedre kjent.

Historisk bakgrunn

I 1972 ble det rapportert at gynostemma var brukt i det sørlige Kina til å behandle bronkitt på en effektiv måte. Dette vakte særlig japanske forskeres oppmerksomhet. Japanere besøkte Kina for å studere de påståtte virkningene, og fant at rapportene stemte. Videre undersøkelser indikerte at folk i Sør-Kina brukte gynostemma ikke bare til å kurere bronkitt, men også ved en rekke andre helseplager. Og enda viktigere var bruken av planten for å gi menneskene et langt liv. De japanske forskerne oppdaget at mange kinesiske åttiåringer drakk te av gynostemma daglig. Dette inspirerte japanerne til å gjøre undersøkelser omkring plantens innholdsstoffer og farmakologi. Disse studiene viste at urten har et stort spekter av innholdsstoffer som kan gi gunstige helseeffekter.

Fra 1980-tallet og utover gjorde både japanske og kinesiske forskere storstilte undersøkelser av planten og dens saponiner. Japanske botanikere fant også fram til en spesielt søt variant av gynostemma. Den japanske urtemedisinindustrien sendte frø av denne til Kina for masseproduksjon, og på slutten av 1980-tallet var mesteparten av den dyrkede gynostemma i Kina planter av denne søte varianten. Seinere har en rekke kommersielle produkter basert på gynostemma blitt utviklet både i Japan og Kina. Japanere har patentert dusinvis av produkter som er laget av gynostemma og plantens aktive innholdsstoffer. Gynostemma ble faktisk rangert som en av de ti viktigste styrkende urtene på en internasjonal konferanse om tradisjonell kinesisk medisin i Beijing i 1991.

Plantens innholdsstoffer

Det er spesielt det store innhodet av saponiner som gjør gynostemma interessant. Planten inneholder mer enn 80 forskjellige såkalte gypenosider, og er derfor den planten i verden som inneholder størst spekter av saponiner. Ginseng har 36 saponiner (ginsenosider) og Astragalus omkring 32 (astragalosider). Gypenosidene er svært like ginsenosidene i ginseng og eleutherosidene i Eleutherococcus. Faktum er at fire av gynostemmas saponiner har nøyaktig samme struktur som saponiner funnet i ginseng, og elleve er nesten identiske. At gynostemma inneholder større mengder saponiner enn ginseng, fører til at planten kan ha en mer kraftfull effekt på mange kroppssystemer, f.eks. på blodtrykket, reproduksjonssystemet, fordøyelsessystemet, immunsystemet og mentale funksjoner. For lokalbefolkningen som dyrker og bruker den, går den under navnet ”sørlig ginseng”, ”magisk gras”, eller Xiancao, som betyr ”udødelighetens urt”.

I tillegg til saponinene, inneholder gynostemma mange aminosyrer, vitaminer og mineraler som kan virke helsebringende, f.eks. selen, magnesium, sink, kalsium, jern, kalium, mangan og fosfor.

Gynostemmas egenskaper

Nærmere 300 vitenskapelige publikasjoner som omhandler gynostemma og dens saponiner har blitt trykt i respekterte tidsskrifter, og informasjon om urten er blitt publisert i den moderne ”Dictionary of Chinese Materia Medica”. Gynostemma er i våre dager en både velkjent og akseptert urt hos den stadig økende kinesiske befolkningen.

Gynostemma pentaphyllum ble først beskrevet i tradisjonell kinesisk urtemedisin under Ming-dynastiet (1368-1644) som et folkelig remedium mot hepatitt, bronkitt og magesår. I Kina har gynostemma ry for også å ha mange andre positive helseeffekter. Den skal forsinke aldringsprosessene, beskytte mot svakhet i alle aldre og virke spesielt beskyttende mot senilitet. Den motvirker tretthet og øker livskraften, stimulerer fordøyelsen, gir bedre hukommelse, bedrer seksuallivet, roer nervene og virker smertestillende. I tillegg demper den plager i forbindelse med opphold i store høyder (høydesyke).

Styrken til gynostemma ligger i urtens bredspektrede adaptogene kvaliteter. Den har evnen til å skape balanse i kroppen under en rekke stressende situasjoner. Et daglig inntak av gynostemma synes å gi høy beskyttende effekt ved at den styrker den adaptive kapasiteten på ethvert nivå i livet. Japanske studier indikerer at den regulerende virkningen på sentralnervesystemet er tosidig. Urten virker beroligende når man er overstimulert, og stimulerende når man er deprimert. Gynostemma er klinisk anvendbar ved en rekke mentale og nevrologiske forhold, som f.eks. milde depresjoner, angst og schizofreni.

En urt som kan brukes mot de fleste plager

Selv om gynostemma primært er regnet som en toniserende urt, blir den av folk i Asia betraktet nærmest som et ”cure all”-remedium, altså en medisinplante som kan brukes ved de fleste plager. Gynostemma virker styrkende på immunforsvaret, og brukes til å behandle et vidt spekter av infeksjonssykdommer. Nyere medisinsk litteratur i både Kina og Japan er full av rapporter om de positive effektene av gynostemma i forbindelse med en rekke helseplager, inklusive høyt blodtrykk, hjertekarsykdommer, migrene, diabetes, søvnproblemer, forkjølelse, betennelser i munnen, magesår, magekatarr, hemoroider, leddbetennelser, revmatisme, nevralgier, forstørret prostatakjertel, kviser, vorter, gikt, allergier, astma, kronisk lungebetennelse, mellomørebetennelse, kronisk hodepine, for tidlig grått hår og håravfall. Studier omkring gynostemmas virkning på kreft har vist at urten kan gi en signifikant (20-80 %) hemming av veksten til en rekke typer kreftceller. Forskning viser også at gynostemma kan beskytte cellene mot å bli kreftceller.

Ellers har gynostemma i Asia fått svært godt rykte som et hjelpemiddel i slankeprogrammer. Den har en dobbeltsidig virkning med tanke på vekt. Den kan hjelpe til med å redusere vekten hos overvektige, men kan også, når den gis som et kosttilskudd, hjelpe idrettsutøvere, kroppsbyggere og svært slanke personer med å legge på seg. Urten øker kroppens metabolisme, og hjelper også til med å justere blodsukkeret og redusere fettinnholdet i blodet, alt sammen kritiske faktorer både når man ønsker å redusere vekten, eller å legge på seg. Det er ved forsøk vist at idrettsutøvere som inntar gynostemma får mer muskelmasse enn de som ikke bruker urten, noe som nok skyldes det høye innholdet av saponiner. Appetitten øker, og næringsomsetningen i kroppen blir mer effektiv.

Selv om gynostemma ikke er et avføringsmiddel, vil den kunne være nyttig ved forstoppelse, og urten bidrar til at man får en sunn tarmbevegelse. Den fungere som en renovatør i fordøyelsessystemet ved å rense ut giftstoffer, mikrober og avfallsstoffer som ellers ville lagres i tarmene.

Dyrking og tilgjengelighet

Gynostemma dyrkes over store områder i Asia, og totalinnholdet av saponiner i plantene brukes for å vurdere kvaliteten. På markedet finnes urten nemlig i flere kvaliteter. Den beste kommer fra viltvoksende planter som er høstet i artens naturlige utbredelsesområde i Sørøst-Kina, langt borte fra byer og industriforurensing. Viltvoksende gynostemma er mye sjeldnere enn den kommersielt dyrkede urten, og disse plantene har en heller bitter smak. Den brukes sjelden i drikker på grunn av den bitre smaken, men kjennere foretrekker viltvoksende planter på grunn av en bedre effekt. Vill gynostemma inneholder omkring 15 % gypenosider, og kan bare skaffes fra noen få eksklusive kilder.

Dyrket gynostemma er mye søtere enn de viltvoksende plantene. Varianten som japanere har foredlet fram kalles for søt gynostemma, og det er denne som primært dyrkes i Kina og som brukes i hele Øst-Asia. Dyrket gynostemma inneholder mellom fire og fem prosent gypenosider, og gir en velsmakende te med en lett bitter overtone.

Mesteparten av verdensproduksjonen av gynostemma selges til Japan og i dagligvarebutikker i Kina. I våre dager er gynostemma totalt sett et av de største helseproduktene i verden. Det er derfor mer enn merkelig at urten ennå ikke har dukket opp i helsekostbutikker i Norge, men jeg tipper at den blir en av de neste vidunderplantene som vestlige land kommer til å adoptere fra tradisjonell kinesisk urtemedisin. At gynostemma er godt kjent i andre deler av verden ser man av alle omtalene på internett.

En trygg urt

Å innta gynostemma vil ikke medføre bivirkninger, selv om den inntas i store mengder over lang tid. Det er en ideell urt å bruke på daglig basis. På det amerikanske markedet er den nå å få tak i både som teposer, pulver og kapsler, og er derfor lett å bruke. Urten er anvendelig både for syke og friske personer, for unge og gamle, for kvinner og menn. En kopp med gynostemma-te, eller to kapsler med konsentrert pulver (ca. 1000 mg) om dagen vil kunne gi mange helsegevinster. Ønsker man å innta gynostemma i standardiserte doser, ligger anbefalt dosering mellom 25 og 200 mg gypenosider om dagen. Det er ikke angitt noen kontraindikasjoner for gynostemma, og den regnes totalt sett for å være svært trygg å bruke.