Humle er en hurtigvoksende slyngplante

Humle vokser vilt over store områder i Norge og har dessuten vært dyrket her i landet i mange hundre år. Humle er en slyngplante med meget raskt vekst. Den visner ned til rota hver vinter, men kan i løpet av noen sommermåneder danne ranker på 5-6 meters lengde. Når veksten er på det kraftigste skal slike lianer visstnok kunne vokse nesten 20 cm i døgnet. Humlen er særbu, og når man dyrker humle, fjerner man alle hannplantene før hunnblomstene blir bestøvet. Dette fører til at hunnblomstene vokser seg ekstra store og utvikler nettopp de bitterstoffene man ønsker seg, og som gjør humle nyttig, bl.a. som ingrediens ved brygging av øl.

Humlens medisinske virkning

Til medisinsk bruk er humlen mest kjent for sin søvnbefordrende virkning. Dessuten stimulerer den appetitten og fordøyelsen, virker urindrivende og krampeløsende, foruten å styrke kapillærårenes vegger. Dens høye innhold av østrogenlignende hormoner gjør at humle kan brukes ved klimakteriebesvær.

Som beroligende middel i stedet for te kan en hodepute stoppet med tørkede humleblomster ha en tilsvarende virkning. Under første og andre verdenskrig fikk sårede soldater humle puttet i hodeputen i mangel på andre sovemedisiner.

Det finnes også mye av et østrogenlignende stoff i humleplanten. Det høye hormoninnholdet har blant annet ført til at humleplukkersker får hyppigere menstruasjoner enn normalt. Hormoninnholdet gjør også at humle kan være en nyttig plante for mange kvinner i overgangsalderen. Et litt spesielt bruksområde for humle er for demping av den mannlige kjønnsdriften. Forklaringen på dette er nettopp innholdet av østrogenstoffer, som er kjent for å motvirke effekten av det mannlige testosteronet. Det kan imidlertid også skjule seg andre hormonstoffer i planten som virker på samme måten.

Et humleomslag på sår som ikke vil gro, kan av og til ha større virkning enn tradisjonelle preparater, og det skyldes bl.a. at innholdsstoffene lupulon og humulon virker bakteriedrepende.

Anvendelse og dosering av humle

Humle anvendes som te eller kaldt uttrekk. Som søvngivende middel tar man to spiseskjeer humleblomster pr. tekopp kokende vann, lar det trekke 10-15 minutter og drikker teen varm ved leggetid. Teen kan blandes med roten av legevendelrot og blad av sitronmelisse som også virker beroligende og søvndyssende. Preparater med humle selges i dag både på apotek og i helsekostbutikker for bruk som et mildt innsovningsmiddel. Som appetittvekker tar man en til to teskjeer urt som man lar trekke i kaldt vann i 12 timer. Teen siles og drikkes en halv time før maten.

Humle som ølkrydder

Den bitre humlesmaken, som er velkjent for øldrikkere, skyldes hovedsakelig noen små, gule harpikskjertler på humlekonglene med innhold av bitterstoffet lupulin, som er et naturlig konserveringsmiddel. Opprinnelig var det lupulinet som gjorde at man begynte å bruke humle ved framstilling av øl. Stoffet hindret visse typer bakterier i å vokse i ølet eller vørteren.

Humleskuddene kan spises

For den som vil nyte humlens mangfoldighet fullt ut, kan vårens tidlige humleskudd anbefales som et alternativ til asparges. Dampet i ti minutter med en klatt smør eller fløte smaker de herlig.

Vær imidlertid oppmerksom på at humledrogen er giftig i større mengder. Kontakt med den ferske fruktstanden kan blant annet føre til hudutslett og ubehagsfølelse.