Startside > Urtemedisin > Artikler > MATREM

Innledning

Matrem, Tanacetum parthenium, er en plante som kan opptre i mange ulike former, og noen av dem har fått egne sortsnavn. Det finnes blant annet planter med fylte blomster. Alle sortene har en rik og langvarig blomstring, og klarer seg godt sjøl om du bor på en plass med mye ruskevær. Matrem er en fleråring plante, men mange vil oppleve at den dør om vinteren. Nå er det ikke noe problem med foryngelsen, for matrem produserer massevis av frø, så om våren pipler det ofte opp frøplanter både på ønskede og uønskede steder. Frøspredningen er så effektiv at man ofte finner matrem også utenfor hagegjerdet, men da helst i nærheten av steder hvor den dyrkes som hageplante. Matrem er med andre ord en enkel plante å ha med å gjøre, og i mange hager vil den kunne overleve år etter år uten at man trenger å ofre plantene den minste omtanke.

Matrem er lite kravfull når det gjelder jorda på vokseplassen, men trives best på solåpne og varme steder. Gjødsles plantene kraftig blir det mye bladverk og desto mindre med blomster. Og skal du anvende blad av plantene til medisin, bør du imidlertid ikke ha brukt for mye kunstgjødsel.

Migreneplante

Matrem har de siste 20 årene vært gjenstand for mange vitenskapelige undersøkelser. Det begynte med at flere engelske aviser i 1978 brakte en beretning om en kvinne som hadde kurert seg selv for alvorlig migrene ved hver dag å spise blad av matrem. I oktober samme året kom den første av en serie artikler om matrem i det prestisjefylte engelske medisintidsskriftet Lancet, og siden er det gjort mange undersøkelser som kan bekrefte virkningen av matrem. I et nyhetsbrev fra Harvard-universitetet skrives det: ”Matrem er blitt en meget respektert behandling ved migrene i England – især i de tilfellene hvor annen, konvensjonell medisinsk behandling ikke slår til. Her har matrem vist virkelig lovende resultater”.

Slik tror man at matrem virker

Da matrem i folketradisjonen var blitt brukt som et middel til å senke feber, og fordi planten altså hadde rykte for å være et effektivt middel mot hodepine og leddbetennelser, trodde forskerne at virkningsmekanismen ved bruk av matremblad måtte ligne den vi finner hos aspirin. Aspirin, som inneholder det virksomme stoffet acetylsalisylsyre, er en medisin som har vist seg å virke effektivt ved behandling av de nevnte plagene. Siden det er kjent at aspirin virker ved å hemme produksjonen av de stoffene i kroppen som kalles prostaglandiner, syntes det naturlig at matrem kunne ha en lignende virkning.

Prostaglandiner er kjemiske substanser som er tilstede i svært små mengder i kroppen. Det er mange typer prostaglandiner, og de har flere forskjellig funksjoner og er blant annet involvert ved betennelsesprosesser. På samme måte som salisylater, virker de kjemiske stoffene i matrem (særlig stoffet parthenolid) hemmende på produksjonen av prostaglandiner. Dette reduserer betennelsesreaksjoner i kroppen bl.a. ved å avgjøre hvor mye blod som skal strømme til det aktuelle vevet. Da det er kjent at migrene skyldes sammentrekninger og utvidelser av blodårene i hjernen, er dette viktig å kjenne til. Innsnevringen av blodårer reduserer blodtilførselen til hjernen, for eksempel til synssenteret, og forårsaker symptomer som tåkesyn. Utvidelse av blodårene kan gi en følelse av press og banking i hodet, noe de fleste med migreneplager har erfart.

Det er interessant å merke seg at stoffet parthenolid i matrem ikke bare hemmer prostaglandinene, men også andre funksjonsregulerende substanser i kroppen. Forskere antar at dette kan forklare en rekke av de andre nyttevirkningene som er knyttet til matrem. Kliniske undersøkelser har nemlig avslørt at planten også kan hemme kvalme og giktsmerter, fremme en fredfylt søvn, stimulere fordøyelsen og dempe styrken av astmaanfall. Noen brukere hevder at matrem har hjulpet dem over depresjoner, noe som er i overensstemmelse med den tradisjonelle bruken av planten. Nicholas Culpeper (1616 – 1654) skrev nemlig at matrem i vin kunne hjelpe den som ”led av melankoli og tungsinn eller dårlig humør”.

Matrem virker ikke for alle migrenetilfeller

I en klinisk undersøkelse erklærte syv av ti pasienter som hadde fått matrem, at deres migreneanfall var blitt både mindre hyppige og mindre smertefulle. I gjennomsnitt fikk en av tre pasienter som deltok i undersøkelsen aldri flere anfall. Men planten virker altså ikke på alle migrenepasienter, og følgende tommelfingerregel kan gis: Noen menneskers migrene blir bedre av kalde omslag, andres av varme. De mennesker som hjelpes av varme vil ha nytte av planten. De mennesker som hjelpes av kulde bør unngå den. Det er en rasjonell forklaring på dette da kalde omslag får de små blodårene på hodets ytterside til å trekke seg sammen, og varme får dem til å utvide seg. Matrem har en utvidende effekt på disse blodårene.

Ikke akuttmedisin

Matrem må inngå i en langsiktig behandling av migrene og kan bare i liten grad være til øyeblikkelig hjelp ved et migreneanfall. Kliniske erfaringer viser at det trengs fire til seks ukers bruk av for å merke noen effekt, men hvor lenge det tar før virkningen melder seg vil variere mye fra person til person. Hvis du er en migrenepasient som matrem virker på, vil du kunne merke virkningen ved at anfallene kommer sjeldnere og at styrken og varigheten av anfallene blir mindre. Man bør ikke bruke matrem under svangerskap og amming, og hvis man bruker annen migrenemedisin bør man konsultere med lege før man begynner med matrem.

Dosering

Det beste er å bruke friske blad, men gjør deg endelig ikke opp forhåninger om at de smaker godt. For å skjule den bitre smaken blir det anbefalt å legge bladene sammen med annet pålegg mellom to brødskiver. Den anbefalte daglig dose er beregnet til 125 mg tørkede blad, forutsatt et minimum parthenolid-innhold i bladene på 0,2 %. Dette tilsvarer mengden av innholdsstoffer som finnes i to middelstore, friske blad. Mengden av de viktige innholdsstoffene i matrem kan imidlertid variere mye, avhengig av hvor planten dyrkes, når den høstes og hvordan bladene behandles. Kapsler, tabletter eller tinktur kan også benyttes. Ofte fremstilles kapsler og tabletter av frysetørret matrem, og da trengs en daglig dose på 50 til 100 mg. Slike preparater er blitt brukt med suksess i en dobbelblindtest med migrenepasienter, og reduserte hodepinen og andre ubehaglige migrenesymptomer like effektivt som friske blad. Frysetørket matrem i kapsler eller tabletter har også den fordelen at det er enkelt å innta og greit å ta med seg når man er på farten, og er dessuten lett tilgjengelig hele året. Forsiktig tørking av matremblad på vanlig måte kan også være effektivt, men hvis de brukes i urtete og dermed blir varmet opp, kan den gunstige virkningen av matrem utebli.

For å bygge seg opp et lager av friske matremblad til bruk gjennom vinteren er det lurt å plukke en neve i ny og ne gjennom sommeren, legge dem i et glass med tett lokk og putte det i fryseren. Oppbevar ellers alle matremprodukter på en kjølig og mørk plass da lys og varme raskt reduserer parthenolidinnholdet.

Matrem er trygt å bruke

Å bruke matrem ved behandling av migrene og leddgikt har en stor fordel. Til forskjell fra aspirin, som er en vanlig medisin ved slike plager og som kan forårsake blødende magesår, så har matrem få eller ingen bivirkninger. Selv etter bruk av matrem gjennom seks år har man ved undersøkelser ikke funnet forandringer i blodtrykket, leverfunksjonen eller andre viktige kroppsfunksjoner. Ved bruk av friske blad har den eneste ubehagelige effekten vært irritasjoner i munn og svelg hos omkring 10% av brukerne. I sjeldne tilfeller kan planten gi allergiske reaksjoner, hudirritasjoner eller eksem ved kontakt.

Vær varsom med å bruke matrem hvis du bruker antikoagulerende midler, da plantens noe blodfortynnende egenskaper kan samvirke med disse midlene og i sjeldne tilfeller forårsake blødninger. Det er av den grunn også et godt råd å ta en pause i matreminntaket hvis du skal gjennomgå en operasjon, så minsker risikoen for blødning fra operasjonssåret.

Når matrem er såpass effektiv til å lindre smerter hos migrenepasienter, noe som nå også er akseptert av legevitenskapen, kan man lure på hvorfor den ikke i større grad foreskrives av leger. Svaret kan være at siden planten vokser nærmest hvor som helst, og at det er et helplanteprodukt og ikke et enkelt kjemisk stoff som kan syntetiseres, vil ikke den profitthungrige legemiddelindustrien ofre mye oppmerksomhet på den. En plante som naturen sjøl har skapt kan det ikke tas patent på, og da hvem som helst kan produsere matremprodukter for en billig penge, er det lite å tjene på slike produkter for industrien. Og siden mesteparten av den informasjonen som legene får om legemidler blir gitt av den farmasøytiske industrien selv, får de lite kunnskap om slike naturmidler som matrem.

Matrem i folkemedisinen

Den tradisjonelle bruken av matrem er hovedsakelig som et kvinnemiddel. Den engelske legen Nicholas Culpeper priser den som en plante som allment styrker livmoren: ”Den renser livmoren, utstøter etterbyrden og gjør alt det gode som en kvinne måtte ønske seg av en urt." Den kan brukes for å få gang i forsinket eller uteblitt menstruasjon, for å lindre menstruasjonssmerter og redusere symptomer forbundet med PMS, for eksempel hodepine, irritabilitet og anspenthet. Tradisjonelt har urten også vært brukt under overgangsalderen. I overensstemmelse med plantens engelske navn, feverfew, er den også blitt anvendt som et febernedsettende middel.

Men også som middel mot hodepine har planten vært kjent i lange tider. På 1600-tallet erklærte britiske leger den for å være "meget effektiv mot alle smerter i hodet", og i sin bok "The Family Herbal" fra 1772 erklærte legen John Hill: "Mot den verste hodepinen overgår denne urten alt annet som er kjent."

I Norge har matrem vært brukt, i frisk og oppvarmet form, til å legge på magen for å lindre kolikk. Og i  svartebøkene kunne man finne råd for hvordan man kunne avgjøre om en kvinne var møy: ”Tag Matrem Urt til Snus. Lad hende drikke Snus deraf. Nyser hun eller lader sit Vand, da er hun ikke Møy”.

Matrem som insektmiddel

For å bekjempe skadeinsekter kan man sprøyte med et uttrekk av matrem i vann. Planten har samme insektbekjempende virkning som pyretrum og kan derfor også brukes innendørs som flue- og møllmiddel. Bier synes å være ganske følsomme overfor duften, noe som birøkterne har utnyttet. Og skulle biene likevel stikke, vil det dempe kløen hvis du gnir med et matremblad på stedet.