Korsved

Viburnum opulus

Korsved vokser vilt over store deler av Sør-Norge. Busken er både vakker og nyttig, så hvorfor brukes den ikke mer som hageplante?

Startside > Urtemedisin > ArtiklerKORSVED

 

Innledning

Norsk natur byr på mange planter som vi gjerne kan plante inn i hagen som prydplanter og ha like stor glede av disse som av vekster som stammer fra andre himmelstrøk. Av trær og busker finnes det arter som både har vakre blomster og dekorative og nyttige frukter, tenk bare på rogn, hagtorn og svarthyll. En art som ikke brukes så mye som hageplante er korsved, og det er litt dumt da korsved er en både dekorativ og nyttig busk. I andre land blir dens medisinske egenskaper lovprist, mens den her i Norge mest blir sett på som giftig og ikke særlig anvendelig.

Korsved opptrer vanligvis som en to-tre meter høy busk, men kan i enkelte tilfeller nå en høyde av omkring fem meter. De store, flate blomsterstandene med hvite og gulhvite blomster står i fin kontrast til det rent grønne bladverket. Bladene er brede, 3-5-lappete, og øverst på bladstilken sitter det noen grønnaktige honningkjertler, eller nektarier som de vanligvis kalles. Hos de fleste planter som produserer nektar foregår nektaravsondringen i blomstene for å tiltrekke pollinerende insekter. Å finne nektarier på de vegetative delene av planten er ikke vanlig, men forekommer altså hos korsved.

Korsved foretrekker varme vokseplasser, og i naturen følger den ofte de varmekjære løvtrærne, sjøl om den ikke er så kravfull som mange av edelløvtrærne. I Sør-Norge er arten rimelig vanlig i lavlandet, og den naturlige utbredelsen stopper i Nordland.

Blomstene

Blomsterstanden hos vanlig korsved har to slags blomster. De midterste er små, gulhvite og tvekjønnete, mens de ytterste er store, rent hvite og helt uten befruktningsorganer. De store, sterile randblomstene tjener altså bare som et visuelt lokkemiddel for pollinerende insekter, og til glede for oss mennesker. Det er de sterile randkronene som gir korsved den største prydverdien når den blomstrer.

En hage- og kulturform av korsved er snøballkorsved, Viburnum opulus var. roseum. Den har kulerunde blomsterstander med utelukkende sterile blomster. Disse blomsterklasene ruver enda mer enn blomstene hos vanlig korsved, og blomstringen varer lengre enn hos den rene arten. Snøballkorsved kan imidlertid ikke skilte med frukter seinere på høsten.

Fruktene

De glinsende røde ”bærene” er egentlig steinfrukter. De ser svært lekre ut, men smaker surt og vondt sjøl om de etter sigende blir bedre når de har vært utsatt for frost noen ganger. De går for å være giftige, og har en del nedsettende dialektnavn av den grunn. Fruktene bør man derfor ikke spise rå. Det kan medføre irritasjon av fordøyelsessystemet, og plagene kan arte seg som betennelse i mage og tarm, diaré, svimmelhet og brekninger. Blir noen forgiftet av rå korsvedbær, kan en aktuell behandling være å fremkalle brekninger, og i tillegg innta medisinsk kull og mye drikke. Er symptomene alvorlige, kontaktes selvfølgelig lege.

Når fruktene er kokt skal de imidlertid være uskadelige, og i utlandet er de tidligere blitt brukt bl.a. til gelé. Det angis også at de kan brukes i sauser som erstatning for tranebær. Det er kjent at frukter fra flere arter i kaprifolfamilien, som tradisjonelt går for å være giftige, har vært brukt til mat i andre land, særlig i Øst-Europa.

Fra Marina Gamborg, som opprinnelig er russisk, har jeg fått opplysninger om at i østeuropeiske land blir bærene mye brukt. Fra en e-post jeg mottok fra henne 27.07.2006 gjengir jeg følgende:

"Jeg har bodd i Norge i 2 år og har plukket masse korsvedfrukt og laget syltetøy av dem. De er meget gode på seinhøsten, spesielt etter første frost. På russisk har man et ordtak: "Kto s kalinoj druzjen, tomu vratsj ne nuzjen!", som oversatt til norsk betyr: "Den som er venn med korsved trenger ikke lege!" Det finnes også mange russiske sanger som forteller om denne nyttige planten. Det er mange i Øst-Europa som har korsvedplanter i hagen slik at de slipper å gå og finne fruktene ute i skogen.

Litt om hva fruktene til korsved inneholder når de er modne og ferdige til å plukkes: Det er funnet ut at de inneholder flavonoider, karoten (provitamin A), askorbinsyre og andre organiske syrer, blant dem valeriansyre. Fruktene inneholder 1,5-2 ganger mer vitamin C og jern (som er bloddannende) enn for eksempel bringebær, og gjør at de kommer i klasse med nype, blåbær og teiebær. Hvis man skal sammenlikne korsvedfrukter med sitrusfrukter, så har korsved 1,5 ganger mer vitamin C, 5-10 ganger mer jern og 4-5 ganger mer fosfor. Det er noen som ikke liker planten for dens litt bitter smak, men de stoffene som gjør fruktene bitre beskytter oss mot sukkersyke og hjerte-karsykdommer. Fruktene inneholder også glykosid og viburnin, som øker koaguleringen hvis man bruker korsvedsaft når man har blødninger. Det er litt trist at man ikke bruker det som var skapt som spiselig".

I vår folkemedisin har fruktene vært benyttet som middel mot halskatarr, hoste og astma. Te av blomstene har vært brukt ved forkjølelse og halsvondt, men slik anvendelse av korsved er mindre kjent fra andre land.

Den nyttige barken

Det er barken på stammer, greiner og røtter av korsved som primært brukes medisinsk og som er høyt verdsatt av urteleger i mange land. Det er som et krampeløsende middel at korsvedbark anvendes, både ved muskelkramper og ved kramper i livmor og eggstokker. Det engelske navnet på planten, Cramp bark, viser nettopp til slik bruk av planten. Barken, som samles fra buskene i april-mai, hakkes i biter, tørkes og lagres til man eventuelt får behov for den. Tørket korsvedbark er svært holdbar og kan oppbevares i mange år uten at kvaliteten forringes nevneverdig.

Krampeløsende middel

Korsved lindrer altså spente muskler og kan tas innvortes som urtete eller tinktur, eller brukes utvortes i form av en lotion eller hudvann. Urten er særlig effektiv mot muskelkramper og menstruasjonssmerter, men kan også hjelpe mot astma. Korsved kan gi betydelig lindring i tilfeller hvor svake ledd og smerter har fått musklene til å trekke seg sammen til de nesten har stivnet. Når musklene får slappe av, vil blodtilstrømmingen til området øke, avfallsstoffer som melkesyre fjernes, og den normale funksjonen vil vende tilbake. Ved en så alminnelig plage som spenningshodepine kan også korsved være verdt å prøve.

På grunn av plantens muskelavslappende egenskaper, kan den også brukes i behandlingen av irritabel tykktarm og forstoppelse. Korsved kan dessuten benyttes i behandling av høyt blodtrykk ved at den virker avslappende på muskulaturen i åreveggene, men for å regulere blodtrykket finnes det andre urter som er minst like anvendelige.

Kvinneplager

Det er kvinner som nok kan ha den største nytten av korsvedbark. Stoffer i barken virker  avslappende på livmoren og demper smerter knyttet til menstruasjonen. Plantens sammentrekkende virkning gjør at den også spiller en rolle ved for sterke menstruasjonsblødninger, særlig i tilknytning til menopausen. Tradisjonelt har korsved dessuten vært brukt ved tendenser til abort, som fødselsforberedende middel og ved falske veer og etterveer. Mot problemer knyttet til menstruasjonen inntas korsved i form av urtete, og en fornuftig dosering kan være ½ kopp te inntil tre ganger daglig.

Vanlig korsved er mest brukt i Europa. I Nord-Amerika finnes en nærstående art med lignende egenskaper, Viburnum prunifolium. Den kalles Black haw på amerikansk, og brukes mer spesifikt mot kramper i tilknytning til menstruasjonen, og ofte sammen med vanlig korsved. Det er et lite tre eller en stor busk, og vokser vilt over store områder i det østlige og sentrale USA. Planter av denne arten kan det nok være vanskelig å skaffe i Norge.

Dyrking

Korsved er lite krevende som hageplante. Den kan vokse på både solrike og skyggefulle plasser, men står den i for mye skygge blir det lite av de vakre blomstene og fruktene. Småplanter for å flytte inn i hagen kan du finne i naturen der korsved vokser vilt, eller du kan ta stiklinger.

Snøballkorsved kan kjøpes i planteskoler, eller stiklingformeres da stiklinger av korsved roter seg lett. Korsved blir i enkelte år angrepet av svart bladlus som suger plantesaft fra bladene slik at de krøller seg sammen, noe som kan virke svært skjemmende på buskene.

Vanlig korsved (Viburnum opulus) Frukter av vanlig korsved (Viburnum opulus)
Snøballkorsved (Viburnum opulus var. roseum) Blomster av snøballkorsved (Viburnum opulus var. roseum)
Vanlig korsved (Viburnum opulus) Viburnum prunifolium

For mer informasjon og litteraturhenvisninger, se faktaside om korsved.
Denne artikkelen ble skrevet 9/9 2002.

© Rolv Hjelmstad
Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Rolv Hjelmstad