Verdt å vite når man bruker urtemedisin

URTEKILDEN

Startsiden > Urtemedisin > Verdt å vite når man bruker urtemedisin

Når de brukes forskriftsmessig, er urter av de tryggeste og mest pålitelige medisiner som finnes. Man må imidlertid være oppmerksom på kraften urtene har, både til å helbrede og til å skape ubalanser hvis de misbrukes.

Urter gir svært sjelden bivirkninger når de gis i de doseringer som trengs for å kurere. Negative effekter oppstår bare når man ikke bryr seg om de forsiktighetsreglene som praktiserende urteleger har kommet fram til gjennom mange års erfaring. Her omtales noen forhold som man bør være oppmerksom på når man skal bruke urter som medisin.

Vær forsiktig med eteriske oljer

Mange medisinske urter inneholder eteriske (flyktige) oljer som en viktig ingrediens. Rene eteriske oljer er svært konsentrerte substanser som virker irriterende. Utvortes bør man unngå kontakt med øyne, nesen, munnen og alle slimhinner. Mange av de eteriske oljene er hudirriterende og kan brukes for å gi en mild irritasjon som stimulerer blodsirkulasjonen i området. Hvis de påføres huden i store mengder, kan de forårsake brennende irritasjon. For utvortes bruk kan man bruke 2 dråper ren eterisk olje i 15 ml baseolje som f.eks. mandelolje. Lavendelolje og tetreolje kan påføres huden ufortynnet, men ikke større mengde enn 5 dråper om gangen. Man bør unngå å bruke eteriske oljer under svangerskap.

Innvortes brukes eteriske oljer bare i mengder av én eller noen få dråper om gangen, fortynnet i en kopp te. I større mengder kan de forårsake alvorlige forgiftningsreaksjoner. Teer som lages av urtene som inneholder disse oljene vil imidlertid ikke forårsake forgiftninger.

Litt om brekkmidler og avføringsmidler

Noen urter kan forårsake temmelig kraftige reaksjoner i kroppen og disse kan være nyttige som del av en terapi. Brekkmidler er ment å skulle medføre oppkast, og avføringsmidler skal gi sterke tarmbevegelser. (Laksativer er et annet navn for avføringsmidler, og ekstra kraftige avføringsmidler blir kalt purgativer). Styrken på disse reaksjonene er avhengig av mengden urt som inntas. Når disse reaksjonene er forventet, er det sjelden noe problem, men langvarig bruk av sterke laksativer som sennes eller trollheggbark vil, for de som ignorerer disse plantenes kraftige effekt, kunne føre til svært ubehagelige situasjoner. Mange av de sterkt bittersmakende urtene vil oppføre seg som brekkmidler når de tas i store nok doser.

Man må huske på at både brekkmidler og avføringsmidler, i tillegg til å tømme mage og tarm for uønskede stoffer, også reduserer kroppens energi. Derfor bør de ikke brukes av personer som i utgangspunktet er svake, og må heller ikke brukes sammenhengende over lengre tid.

Ta pause i inntaket av medisinske urter

En generell regel ved bruk av urter som medisin, er at man tar pauser i inntaket som er halvparten så lange som den perioden man har inntatt urten. Har man f.eks. brukt en urt i to måneder, bør man gjøre et opphold i én måned før man begynner på en ny to-månedersperiode med den samme urten. Dette rådet bygger på at hvis man ikke har en livstruende eller alvorlig sykdom som krever kontinuerlig medisinering, skal man ikke venne kroppen på å få en daglig dose av bestemte medisinsk virksomme stoffer. Ved kontinuerlig inntak av et medisinsk preparat, vil kroppen etter hvert venne seg til de aktuelle virkestoffene og de vil gradvis kunne miste sin medisinske virkning for den aktuelle personen. For at medisinen fortsatt skal virke, må man da enten øke doseringen eller begynne med en annen type medisin. Dette er et kjent fenomen ved bruk av f.eks. smertestillende medisiner. En annen grunn til at man bør gjøre et opphold i inntaket av ikke livsnødvendige medisiner, er at kroppen (særlig leveren) skal få mulighet til å bryte ned og skille ut et eventuelt overskudd av virkestoffer og nedbrytningsprodukter av medisinen. Hvis man til tross for disse forholdsreglene ønsker å bruke en urt fast over lang tid, vil man neppe oppleve dette som skadelig, men kanskje erfare at virkningen av den dosen man går på etter hvert avtar.

Kumulativ effekt

Mange urter kan brukes i små mengder over en lang periode, men det er noen som kan framvise en kumulativ (opphopende) effekt, noe som kan være skadelig hvis urten tas regelmessig uten avbrudd. Dette kan gjelde hydrastinurt som vil påvirke blodtrykket og fordøyelsen hvis den tas kontinuerlig, og kava som inneholder et stoff som kan lagres i leveren og som, hvis den tas i store doser over lengre tid, kan forårsake hudplager. Åkersnelle (kjerringrokk) kan ved bruk over lengre tid irritere nyrene og medføre noen giftreaksjoner. Når disse urtene skal brukes i en langvarig behandling, bør det tas et kortere eller lengre opphold i inntaket etter ca. seks dagers bruk.

Når det offentlige vurderer sikkerheten til urtemedisin

De offentlige myndigheters kontroll med medisinplanter er i Norge tillagt Statens legemiddelverk. Når kontrollmyndighetene har søkt i tilgjengelige databaser og litteratur for å kartlegge den kjemiske sammensetningen og farmakologien til urter, har resultatet blitt at de har erklært noen urter for usikre å bruke. Ofte er det ikke med bakgrunn i erfaringer fra daglig bruk at disse urtene er definert som usikre, men beslutningen baserer seg kun på tilstedeværelsen av kjente, giftige innholdsstoffer, eller på uheldige bivirkninger som har oppstått etter inntak av overdoser. I virkeligheten inneholder alle medisiner stoffer som er giftige i store nok doser, så dette gir ikke noe sikkert bilde av den virkelige giftigheten til urtene. Eksempler på urter som tidligere har vært mye brukt, men som nå betraktes som giftige ved innvortes bruk, er kalmusrot, hestehov og valurt.

Ved forsøk der man har ekstrahert enkelte ingredienser fra urter og gitt dem i svært store doser til forsøksdyr, så har det vært eksempler på at kreftsvulster har utviklet seg hos disse dyrene. Disse stoffene er i utgangspunktet svært svake karsinogener og det er ingen grunn til å tro at det medfører fare å bruke et helplantepreparat av den urten som de aktuelle stoffene er ekstrahert fra.

Urtemedisin under graviditet

Gravide rådes til å utvise forsiktighet ved bruk av urtemedisiner og bør i alle fall ikke bruke urter som er kjent som menstruasjonsfremmende eller livmorsammentrekkende. Generelt frarådes det å bruke urteprodukter og aromaterapi de tre første månedene i svangerskapet. Vær imidlertid oppmerksom på at advarslene som gis mot å bruke bestemte urter under graviditet sjelden er bygd på undersøkelser som viser at de er skadelige for fosteret, men er kort og godt gitt fordi man foreløpig ikke vet nok om hvilken virkning de eventuelt vil kunne ha.

Urtemedisin ved høyt blodtrykk

Personer med høyt blodtrykk bør unngå urter som stimulerer hjerteaktiviteten eller virker sammentrekkende på blodårene. Generelt bør slike personer bare bruke små mengder av stimulerende stoffer, og heller anvende mer krampeløsende, nerveberoligende og avslappende urter. Unntak er cayennepepper og hvitløk, som til tross for at de virker stimulerende, også synes å være verdifulle for å redusere blodtrykket.

Urter til barn

Når man gir urter til barn, skal dosen reduseres i forhold til det som angis for voksne. Som en generell regel skal man ta utgangspunkt i barnets vekt når man doserer, slik at et barn på 20 kg skal ha bare en tredjedel av mengden som en voksen på 60 kg kan innta. Ved behandling av svært unge barn må bare bruke mildtvirkende urter, som f.eks. sitronmelisse og kamille.

  © URTEKILDEN, Rolv Hjelmstad, Fagerhaugvegen 55, 7347 Oppdal