Abelmoskus er en ett- eller toårig, alltidgrønn og busklignende urt som blir rundt 1,5 m høy. Planten har hårete stengler og greiner, som gjerne er mer eller mindre rødfargete. Bladene har varierende form, er 6-30 cm lange, vanligvis håndflikete med 3-7 fliker med tydelige nerver, og de er dunhårete på begge sider. De store hibiskuslignede blomstene er gule med purpurfarget sentrum, men det finnes også dyrkede varianter med andre blomsterfarger. Blomstene etterfølges av 5-8 cm lange, hårete frøkapsler som har form som en femkantet pyramide og som inneholder gråbrune til svarte, flattrykte og nyreformete, 3-5 mm lange frø som har en sterk duft av moskus (musk). Frøkapslene modner og høstes etter seks måneder, og når de tørkes sprekker de og frigjør frøene.

Planten er hjemmehørende i Asia og Oseania, hvor den bl.a. vokser i fjell og åser i Sør- og Sørøst-Asia, i sørlige og vestlige Kina og i Australia. Abelmoskus dyrkes i alle tropiske områder, inklusive Indonesia, Afrika, Kina, Madagaskar, Vestindia og Sør-Amerika, og brukes som mat, medisin og som prydplante. Destillering av en eterisk olje fra frøene foregår primært i Europa og USA.

Abelmoskus dyrkes som grønnsakplante, da nye skudd, bladene og umodne frukter kan spises. Men i første rekke dyrkes planten på grunn av frøene som har duft og smak av musk (moskus). Frøene blir ofte kalt bisam- eller moskuskorn, og brukes som medisin og på grunn av sin spesielle aroma i parfymer og kosmetikk. Frøkapslene har en aromatisk smak og brukes i noen områder i Midtøsten til å smaksette kaffe og tobakk. Også blomstene har blitt tilsatt tobakk. Abelmoskus brukes både i tradisjonell kinesisk medisin og ayurvedisk medisin.

Frøene, som minner om og kan forveksles med bukkehornfrø, tørkes under åpen himmel. De oppbevares adskilt fra andre varer for å unngå den gjennomtrengende musk-duften. Ved vanndampdestillering av knuste frø utvinnes en eterisk olje, kjent som Musk seed oil eller Ambretta seed oil (Ambretteolje). Frøene kan også legges i en vegetabilsk olje som kan brukes utvortes.

Frøene av abelmoskus inneholder en eterisk olje (ambrette oil) med farnesylacetat som hovedkomponent. Videre finnes beta-sitosterol og dets glykosider, kampesterol, stigmasterol, kolesterol, ergosterol, estere av eddik- og ambrettolin-syrer, ambrettolid (med moskuslignende duft), slimholdige polysakkarider, fosfolipider (inkl. fosfatidylkolin), et alkaloid (alfacefaelin), harpiks og en fet olje med fettsyrene palmitinsyre, linolensyre og stearinsyre.

Frøene av abelmoskus og den eteriske oljen som utvinnes av dem er angitt å ha følgende egenskaper: Aromatisk, stimulerende, bittertonikum, appetittstimulerende, karminativ (tarmgassdempende), magestyrkende, fordøyelsesfremmende, krampeløsende, nervestyrkende, urindrivende, afrodisierende og insektavskrekkende.

Appetittløshet, dårlig fordøyelse, mye tarmgass, mindre kramper, nervøs dyspepsi og andre nervøse plager, dårlig ånde, heshet og tørrhet i halsen (ved inhalasjon), gonoré og veneriske sykdommer (bladene og roten), hodepine (i Kina), dårlig ånde og kløe (i Egypt), fordøyelsesplager og slangebitt (i Afrika).

Utvortes brukes den eteriske oljen i aromaterapien ved kramper, muskelsmerter, verkende ledd, dårlig blodsirkulasjon, tretthet, angst, depresjon, nervøse spenninger, stress og stressrelaterte tilstander.

Planteslekta Abelmoschus inneholder rundt 15 arter av ettårige og flerårige planter. Artene er viltvoksende i tropiske områder av Øst-Asia, Sørøst-Asia og nordlige Australia. Flere av artene dyrkes og brukes som grønnsaker, og de er nå utbredt i mange tropiske områder utenfor de opprinnelige voksestedene. Den mest kjente arten i Abelmoschus-slekta er okra (Abelmoschus esculentus), som har frukter som hovedsakelig brukes som grønnsak. Også abelmoskus (Abelmoschus moschatus) dyrkes fordi fruktene og bladene brukes som grønnsak, men også på grunn av at frøene inneholder aromatiske stoffer som har duft av moskus (musk). Denne duften gjenspeiles i navnet abelmoskus, som kommer fra arabisk abu-l-mosk, og betyr "far til musk". Fibrene i planten kan spinnes på samme måte som hamp og fibrene fra den nærbeslektede arten Hibiscus cannabinus.

Abelmoskus dyrkes i tropene og er et populært matkrydder i hele Orienten, og ellers som et smaks- og duftstoff. I Vesten brukes urten som smaksstoff i bl.a. likører og godteri.

Tradisjonell bruk av abelmoskus i ulike land

Frøene av abelmoskus blir brukt som et stimulerende middel og for å lindre dårlig fordøyelse, kramper og nervøs dyspepsi. I kinesisk medisin anvendes urten til å behandle hodepine, i Egypt blir frøene brukt til å dempe dårlig ånde, og blir blandet med melk til en emulsjon som kan smøres på for å dempe kløe. I Afrika brukes urten ved slangebitt og som et krampeløsende middel ved fordøyelsesplager. Frøene brukes i tradisjonell indisk medisin bl.a. ved hjerte- og mageplager og fordøyelsesproblemer. På 1700-tallet ble frøene brukt som et afrodisiakum. Bladene og roten av planten skal være effektive ved gonoré og veneriske sykdommer, men mer spesifikk beskrivelse av slik bruk mangler.

Abelmoskus med medisinplante

Abelmoskus er en aromatisk og stimulerende urt som virker krampeløsende, særlig i fordøyelsessystemet. Frøene kan inntas som et fordøyelsesmiddel og for å friske opp åndedrettet. Innvortes brukes de i form av te ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (med mye tarmgass og milde kramper).

Utvortes brukes abelmoskus ved kramper, dårlig blodsirkulasjon, verkende ledd, og i aromaterapien ved angst og depresjon. Oljen av abelmoskus kan også brukes som et insektavskrekkende middel.

Eterisk olje av abelmoskus

En eterisk olje utvinnes ved vanndampdestillering av knuste frø, og denne oljen er kjent som Musk seed oil eller Ambretta seed oil. Oljen blir stort sett destillert i Europa og USA av frø som er importert fra Asia (India og Java), Amerika (Brasil og Martinique) eller Afrika (Seychellene). Den rene oljen, som stivner i romtemperatur, er gulbrun til lett rød, med en rik, søt, blomster- og moskusaktig duft som er svært vedvarende. Destilleringen gir 0,2-0,6 % eterisk olje, og ulike fraksjoner skilles fra under destillasjonsprosessen. Viktige innholdsstoffer i oljen er ambrettolid, ambrettolinsyre, palmitinsyre og farnesol. Den eteriske oljen er framfor alt en eksklusiv parfymeartikkel.

Det er ikke mye som er kjent om oljen, bortsett fra at duften kommer fra et par terpenalkoholer. Det som er ettertraktet er ambrein (ambrain, ambretolid, ambrafett), et derivat av kolesterol som også finnes i ambra. Duftstoffet er direkte koblet til fettet som finnes i oljen. Dette harskner lett og ofte tilsettes 10-50 % alkohol for å forhindre harskning og samtidig holde oljen flytende. Oljen er verken giftig, irriterende eller allergen. Et konkret og en absolutt blir også utvunnet fra frøene ved løsemiddelekstraksjon, og disse fraksjonene av oljen (noen ganger kalt ambrette absolute) brukes gjerne i parfymer.

Oljen virker stimulerende, krampeløsende, magestyrkende, tarmgassdempende (karminativ), nervestyrkende og afrodisierende. Den eteriske oljen har ingen anvendelse innen hudpleie, men kan brukes i aromaterapeutisk massasje for sin krampeløsende virkning på smertefulle muskler, og brukes ved kramper, tretthet, muskelsmerter og dårlig blodsirkulasjon. Oljen kan ha en gunstig effekt på nervesystemet og kan være nyttig ved angst, depresjon, nervøse spenninger og stressrelaterte tilstander. Duften har siden gammel tid blitt ansett som et afrodisiakum med "erogene" kvaliteter.

Abelmoskus i mat, drikke og kosmetikk

Unge blad og nye skudd av abelmoskus kan spises som grønnsak, likeså de umodne frøkapslene som er kjent som "musk okra". Frøene blir brukt for å smaksette kaffe, alkoholholdige og alkoholfrie drikker, konfekt, brød og annen mat, og er en ingrediens i en nordafrikansk krydderblanding, ras-el-hanout.

Blomstene av abelmoskus brukes til å smaksette tobakk, mens frøene anvendes i likørindustrien og ved produksjon av noen bitre drikker. De brukes også i parfymer og kosmetikk som musk-erstatning, da den ikke har lukten av avføring som noen ganger finnes i musk av animalsk opprinnelse.

Den eteriske oljen brukes av kosmetikk- og parfymeindustrien i produkter som skal ha orientalske dufter, og for å forfalske duften av musk (moskus), eller brukt som en erstatter for denne. Oljen brukes i duftstoffer som tilsettes ansiktskremer, leppestifter, ansiktslotion og pudder, med mere. Den kan også anvendes i parfymer for menn og har vært en vanlig ingrediens i aftershave lotioner, men siden oljen kan forårsake fotosensibilitet er slik bruk nå begrenset.

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig, men den eteriske oljen kan i sjeldne tilfeller forårsake allergiske hudreaksjoner.

Vetlesen, Kari: Frukt- og grønnsaksleksikon.  Oslo, Vega Forlag AS 2018.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.