Paternosterert er en busk med klatrende greiner som blir opptil 5 m lange og som er dekt av tiltrykte hår. Bladene er ulikefinnete med 8-15 par småblad som er elliptiske og opp til 2 cm lange. De smaker som lakris. Blomstene er rosa (eller sjelden hvite) og sitter i endestilte, 3-8 cm lange klaser. Frukten er en avlang, flat, ca. 5 cm lang ertebelg som deler seg i to og blottlegger frøene. Frøene sitter fast i belgen lenge etter at den har åpnet seg. De er glinsende røde med et svart felt i ene enden, 6-7 mm lange og 4-5 mm tykke. Frøene har en elliptisk form, er glatte, glinsende og harde. I tillegg til å bli brukt som pilegift og til medisin, er de blitt anvendt til å lage halskjeder og rosenkranser.

Frøene inneholder proteiner (toxalbuminer kjent som abrinene I, II og III, og agglutinene APA I og II). Videre alkaloider og aminer (precatorin, trigonellin, abrin, N-metyltryptamin, n-metyltryptofan og hypaforin), triterpener (inkl. abrus-saponin I og II, abrisapogenol, abricin, abrusgeninsyre, campesterol og andre), flavonoider og antocyaniner (abrectorin, precatorinene I, II og III, xyloglucosyldelfinidin, og andre). Roten og de overjordiske delene inneholder quinoner kjent som abruquinonene A-G (i roten), isoflavonoider (inkl. abrusalacton), triterpener (inkl. abrusosidene A-E og abrusalakton) i de overjordiske delene, og søtstofet glycyrrhizin i både rot og overjordiske deler. 

Paternosterert dyrkes ofte på grunn av de vakkert fargede, men ekstremt giftige frøene. Frøene har i India vært brukt til å veie edelsteiner, da ett enkelt frø veier 1,75 g, tilsvarende 1 karat. Kohinoor-diamanten ble opprinnelig veid på denne måten. Rundt omkring i verden er frøene populære å bruke i halskjeder, rosenkranser og som tryllemiddel mot sykdom.

Frøene av paternosterert inneholder et av de giftigste stoffene man kjenner til. Hvis de svelges hele vil modne frø normalt passere gjennom fordøyelseskanalen uten å gjøre skade. Frø som det er boret hull i for å brukes i halskjeder kan imidlertid være farlige, da de indre delene av frøet på den måten blir eksponert. Om frøene knuses eller tygges i stykker vil de avgi et svært giftig lektin eller toxalbumin som kalles abrin. Dette stoffet hemmer proteinsyntesen i levende celler i tarmveggen, ødelegger de røde blodlegemene og gjør at blodlegemene klumper seg sammen. Symptomer på forgiftning kommer etter en latensperiode på mange timer, eller noen ganger så mye som tre dager, og er avhengig av hvor mange frø som er svelget. Kvalme, oppkast, diaré, kraftige magesmerter, sårdannelse og blødninger i munnen og fordøyelseskanalen, samt utvidelse av pupillene er hovedsymptomene. Tarmen kan slutte å fungere og leverskader kan oppstå, og i alvorlige tilfeller inntrer koma og død. Et eneste frø som tygges grundig kan være dødelig for et barn, selv om barnet får behandling på sykehus.

Behandling ved forgiftning

Etter inntak av frø av paternosterert vil behandlingen bestå i å fremkalle brekninger, eller ventrikkelskylling (selv om bare små mengder er inntatt), etterfulgt av inntak av aktivt kull. Man må sørge for å opprettholde væskebalansen, urinere mye og holde urinen alkalisk. Videre må man følge med blodtrykket, hjertefunksjonen, elektrolyttbalansen og nyre- og leverfunksjonen. Blodoverføring kan være nødvendig.

Ku og geit virker å være mer immune mot denne plantegiften, men 60-120 g av frøene er angitt å kunne ta livet av en hest. I India og på Sri Lanka blir det fortalt at husdyr gjøres immune mot giften ved å gi dem sprøyter med minimale doser av abrin.

Bruk av paternosterert i tradisjonell medisin

I ayurvedisk medisin blir frøene, bladene og røttene av paternosterert brukt medisinsk etter nøye preparering. Urten har vært anvendt som et befruktningshindrende middel, men denne bruken frarådes på det sterkeste da frøene er så giftige, og slik bruk har da også ført til dødsfall. Bruk av frøene kan dessuten gi misdannelser hos fosteret. Vanligvis blir frøpreparater behandlet for å fjerne giftstoffene før de brukes innvortes.

En salve av frøene brukes i ayurvedisk medisin. Den påføres utvortes ved hudplager og betennelser i øyet. Roten brukes i Afrika som et brekningshemmende middel og til behandling av infeksjoner av bilharzia og bendelorm, i tillegg til ved mange andre plager. Det er beskrevet at de overjordiske delene og røttene har allergidempende og betennelseshemmende virkning. Frøene har en fertilitetshemmende virkning på dyr av begge kjønn.

Krefthemmende virkning

Svulsthemmende og immunregulerende virkning er observert for proteinene i frøene, som har en dødelig virkning på bløtdyr og insekter. I medisinen er abrin blitt undersøkt for å klarlegge virkningen på kreftceller hos dyr. Nesten dødelige doser har vist seg å ødelegge kreftsvulster, men på grunn av stoffets ekstreme giftighet er det umulig å anvende abrin på en trygg måte i kampen mot kreft.

Roten inneholder det søte stoffet glycyrrhizin

Roten av paternosterert inneholder glycyrrhizin, et stoff som finnes i lakrisrot og som er 50-60 ganger søtere enn sukker. Men i tillegg til glycyrrihzin finnes det også giftige og brekningsfremkallende stoffer i urten, så bruk av roten som søtningsmiddel er ikke tilrådelig. Glycyrrhizin virker vanndrivende, er et afrodisiakum og virker ved revmatisme. Tradisjonelt tygges de søte bladene ved hoste og sår hals, og de brukes i behandling av astma, innvollsproblemer, hjertesykdom og blødninger.

Ingen urt for selvmedisinering

Flytende ekstrakter av frøene til paternosterert er abortfremkallende og har tidligere også blitt brukt som svangerskapsforbyggende middel. Frøene er imidlertid så giftige at selv utvortes bruk frarådes. Bare små mengder i et åpent sår kan være dødelig. I mange land er det forbudt å selge og å bruke frøene og røttene terapeutisk. Uansett må denne urten aldri brukes til selvmedisinering!

Paternosterert som drapsvåpen

Giftstoffet abrin er ekstra giftig hvis det blir sprøytet direkte inn i blodbanen. Derfor har paternosterert blitt brukt til å gjennomføre forsettelige drap, hovedsakelig i India. Drapsvåpenet er frøene, som mens de fremdeles er myke, formes til en skarp spiss. Et stikk med et slikt "våpen" er vanligvis dødelig, for når abrin kommer direkte inn i blodbanen er det enda farligere enn om det må gå veien gjennom fordøyelseskanalen. Frøene er blitt brukt som pilegift av enkelte søramerikanske indianerstammer. En nær slektning til paternosterert som heter Abrus schimperi og vokser i Afrika, har blitt brukt av de innfødte som motgift mot skorpionbitt.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Da frøene av paternosterert inneholder det svært giftige stoffet abrin bør man absolutt advare mot dem. Har man dem i huset bør man kvitte seg med dem på en betryggende måte, slik at de ikke havner i hendene på små barn som kan suge på halsband eller putte leker med frøene i munnen. Svelges bønnen hel, noe som kan være vanskelig å kontrollere, vil den sannsynligvis passere kroppen uten at giften frigjøres i nevneverdig grad. Ett eneste pulverisert eller godt tygd frø kan imidlertid medføre livsfare. Også øynene er svært følsomme for kontakt med frøene. Symptomer på forgiftning av paternosterert er beskrevet i omtalen over. Har man mistanke om at noen har spist frøene, skal vedkommende umiddelbart behandles på sykehus.

Selv om andre deler av planten enn frøene har vært brukt i folkemedisinen i tropiske strøk, finnes det ingen grunn til at noen deler av denne planten skal brukes medisinsk her i landet. Urten må aldri brukes til selvmedisinering!

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.