PATERNOSTERERT |
Abrus precatorius |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Paternosterbønne, abrus. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Abrus precatorius
L. |
Glycine abrus L. |
Abrus abrus
(L.) W. Wight |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Paternosterärt. |
DANSK: Paternosterbønne. |
FINSK: Paternosterpapu. |
ENGELSK: Crab's
eye / Rosary pea / Jequirity / Coral pea / Coral bead vine / Bead tree
/ Jumble beads / Indian liquorice / Jamaica licorice / Wild liquorice
/ Prayer beads / Prayer bean / Abrus. |
TYSK: Paternoster-Erbse
/ Abrusbohne / Kranzerbse. |
FRANSK: Jéquirity / Liane a reglisse /
Pater noster / Grain d'église / Graine diable / Herbe de diable / Reglisse d'Amerique. |
SPANSK: Regalíz
americano. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien
(Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Paternosterert er
en busk med klatrende greiner som blir opptil 5 m lange og som er
dekt av tiltrykte hår. Bladene er ulikefinnete med 8-15 par småblad
som er elliptiske og opp til 2 cm lange. De smaker som lakris.
Blomstene er rosa (eller sjelden hvite) og sitter i endestilte, 3-8
cm lange klaser. Frukten er en avlang, flat, ca. 5 cm lang ertebelg
som deler seg i to og blottlegger frøene. Frøene sitter fast i
belgen lenge etter at den har åpnet seg. De er glinsende røde med et
svart felt i ene enden, 6-7 mm lange og 4-5 mm tykke. Frøene har en
elliptisk form, er glatte, glinsende og harde. I tillegg til å bli
brukt som pilegift og til medisin, er de blitt anvendt til å lage
halskjeder og rosenkranser. |
|
|
UTBREDELSE |
Arten er opprinnelig hjemmehørende i India,
men vokser nå i tropiske og subtropiske områder også andre steder i
verden, bl.a. i Sør-Amerika og Vest-Afrika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene, roten og frøene
benyttes medisinsk. |
Abri folium: Bladene av paternosterert. |
Abri radix: Roten av paternosterert. |
Arabi semen: Frøene av
paternosterert. |
Bladene plukkes i vekstsesongen og tørkes for
bruk i uttrekk. Modne frø plukkes om høsten og males for bruk i
bl.a. kremer. Frøene er ekstremt giftige hvis de spises! Urten er
ikke tillatt brukt i Norge. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Frøene inneholder
proteiner (toxalbuminer kjent som abrinene I, II og III, og
agglutinene APA I og II). Videre alkaloider og aminer (precatorin,
trigonellin, abrin, N-metyltryptamin, n-metyltryptofan og hypaforin),
triterpener (inkl. abrus-saponin I og II, abrisapogenol, abricin,
abrusgeninsyre, campesterol og andre), flavonoider og antocyaniner (abrectorin,
precatorinene I, II og III, xyloglucosyldelfinidin, og andre). Roten
og de overjordiske delene inneholder quinoner kjent som
abruquinonene A-G (i roten), isoflavonoider (inkl. abrusalacton),
triterpener (inkl. abrusosidene A-E og abrusalakton) i de
overjordiske delene, og søtstofet glycyrrhizin i både rot og
overjordiske deler. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
En lakrissmakende urt som
virker beroligende (bladene) og som brekkmiddel (frøene og roten). Frø
og røtter har i tropene vært brukt i ulike preparater og i ulike
doseringer i folkemedisinen som abortfremkallende og
befruktningshindrende middel, og som middel mot bl.a. hoste, grått
hår og innvollsorm, men slik bruk er livsfarlig! Oppmalt rot av
paternosterert har sammen med pepper og ingefær vært brukt som
middel mot «onde ånder», og sammen med oppmalt ingefær på sår.
I vestlige land
brukes ikke urten lenger medisinsk. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I enkelte land har ulike
deler av urten blitt brukt folkemedisinsk ved hudplager, betennelser
i øyet, bilharziose, bendelorm, allergi, hoste, sår hals, astma,
hjertesykdommer, infeksjoner og blødninger. |
|
|
|
PATERNOSTERERT |
Paternosterert dyrkes
ofte på grunn av de vakkert fargede, men ekstremt giftige frøene. Frøene
har i India vært brukt til å veie edelsteiner, da ett enkelt frø veier
1,75 g, tilsvarende 1 karat. Kohinoor-diamanten ble opprinnelig veid på
denne måten. Rundt omkring i verden er frøene populære å bruke i
halskjeder, rosenkranser og som tryllemiddel mot sykdom.
Frøene av
paternosterert inneholder et av de giftigste stoffene man kjenner til.
Hvis de svelges hele vil modne frø normalt passere gjennom
fordøyelseskanalen uten å gjøre skade. Frø som det er boret hull i for å
brukes i halskjeder kan imidlertid være farlige, da de indre delene av
frøet på den måten blir eksponert. Om frøene knuses eller tygges i
stykker vil de avgi et svært giftig lektin eller toxalbumin som kalles abrin. Dette stoffet hemmer proteinsyntesen i levende celler i
tarmveggen, ødelegger de røde blodlegemene og gjør at blodlegemene
klumper seg sammen. Symptomer på forgiftning kommer etter en
latensperiode på mange timer, eller noen ganger så mye som tre dager, og
er avhengig av hvor mange frø som er svelget. Kvalme, oppkast, diaré,
kraftige magesmerter, sårdannelse og blødninger i munnen og
fordøyelseskanalen, samt utvidelse av pupillene er hovedsymptomene.
Tarmen kan slutte å fungere og leverskader kan oppstå, og i alvorlige
tilfeller inntrer koma og død. Et eneste frø som tygges grundig kan være
dødelig for et barn, selv om barnet får behandling på sykehus.
Behandling ved
forgiftning
Etter inntak av frø av
paternosterert vil behandlingen bestå i å fremkalle brekninger, eller
ventrikkelskylling (selv om bare små mengder er inntatt), etterfulgt av
inntak av aktivt kull. Man må sørge for å opprettholde væskebalansen,
urinere mye og holde urinen alkalisk. Videre må man følge med
blodtrykket, hjertefunksjonen, elektrolyttbalansen og nyre- og
leverfunksjonen. Blodoverføring kan være nødvendig.
Ku og geit virker å
være mer immune mot denne plantegiften, men 60-120 g av frøene er angitt
å kunne ta livet av en hest. I India og på Sri Lanka blir det fortalt at
husdyr gjøres immune mot giften ved å gi dem sprøyter med minimale doser
av abrin.
Bruk av
paternosterert i tradisjonell medisin
I ayurvedisk medisin
blir frøene, bladene og røttene av paternosterert brukt medisinsk etter
nøye preparering. Urten har vært anvendt som et befruktningshindrende
middel, men denne bruken frarådes på det sterkeste da frøene er så
giftige, og slik bruk har da også ført til dødsfall. Bruk av frøene kan
dessuten gi misdannelser hos fosteret. Vanligvis blir frøpreparater
behandlet for å fjerne giftstoffene før de brukes innvortes.
En salve av frøene
brukes i ayurvedisk medisin. Den påføres utvortes ved hudplager og
betennelser i øyet. Roten brukes i Afrika som et brekningshemmende
middel og til behandling av infeksjoner av bilharzia og bendelorm, i
tillegg til ved mange andre plager. Det er beskrevet at de overjordiske
delene og røttene har allergidempende og betennelseshemmende virkning.
Frøene har en fertilitetshemmende virkning på dyr av begge kjønn.
Krefthemmende
virkning
Svulsthemmende og immunregulerende virkning er observert for proteinene
i frøene, som har en dødelig virkning på bløtdyr og insekter. I
medisinen er abrin blitt undersøkt for å klarlegge virkningen på
kreftceller hos dyr. Nesten dødelige doser har vist seg å ødelegge
kreftsvulster, men på grunn av stoffets ekstreme giftighet er det umulig
å anvende abrin på en trygg måte i kampen mot kreft.
Roten inneholder det
søte stoffet glycyrrhizin
Roten av paternosterert
inneholder glycyrrhizin, et stoff som finnes i lakrisrot og som er 50-60
ganger søtere enn sukker. Men i tillegg til glycyrrihzin finnes det også
giftige og brekningsfremkallende stoffer i urten, så bruk av roten som
søtningsmiddel er ikke tilrådelig. Glycyrrhizin virker vanndrivende, er
et afrodisiakum og virker ved revmatisme. Tradisjonelt tygges de søte bladene ved
hoste og sår hals, og de brukes i behandling av astma, innvollsproblemer,
hjertesykdom og blødninger.
Ingen urt for
selvmedisinering
Flytende ekstrakter av
frøene til paternosterert er abortfremkallende og har tidligere også blitt
brukt som svangerskapsforbyggende middel. Frøene er imidlertid så
giftige at selv utvortes bruk frarådes. Bare små mengder i et åpent sår
kan være dødelig. I mange land er det forbudt å selge og å bruke frøene
og røttene terapeutisk. Uansett må denne urten aldri brukes til
selvmedisinering!
Paternosterert som
drapsvåpen
Giftstoffet abrin er
ekstra giftig hvis det blir sprøytet direkte inn i blodbanen. Derfor har
paternosterert blitt brukt til å gjennomføre forsettelige drap,
hovedsakelig i India. Drapsvåpenet er frøene, som mens de fremdeles er
myke, formes til en skarp spiss. Et stikk med et slikt "våpen" er
vanligvis dødelig, for når abrin kommer direkte inn i blodbanen er det
enda farligere enn om det må gå veien gjennom fordøyelseskanalen. Frøene
er blitt brukt som pilegift av enkelte søramerikanske indianerstammer.
En nær slektning til paternosterert som heter Abrus schimperi og
vokser i Afrika, har blitt brukt av de innfødte som motgift mot
skorpionbitt. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Da frøene av
paternosterert inneholder det svært giftige stoffet abrin bør man
absolutt advare mot dem. Har man dem i huset bør man kvitte seg med
dem på en betryggende måte, slik at de ikke havner i hendene på små
barn som kan suge på halsband eller putte leker med frøene i munnen.
Svelges bønnen hel, noe som kan være vanskelig å kontrollere, vil
den sannsynligvis passere kroppen uten at giften frigjøres i
nevneverdig grad. Ett eneste pulverisert eller godt tygd frø kan
imidlertid medføre livsfare. Også øynene er svært følsomme for
kontakt med frøene. Symptomer på forgiftning av paternosterert er
beskrevet i omtalen over. Har man mistanke om at noen har spist frøene, skal
vedkommende umiddelbart behandles på sykehus.
Selv om andre deler
av planten enn frøene har vært brukt i folkemedisinen i tropiske
strøk, finnes det ingen grunn til at noen deler av denne planten
skal brukes medisinsk her i landet. Urten må aldri brukes til
selvmedisinering! |
|
 |
Flere bilder av
paternosterert |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bown, Deni: Herbal. The Essential Guide to Herbs for Living. London, Pavilion
Books Limited 2003. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N.W. Damm & Søn 2003. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
Høiland,
Klaus og Inger Nordal: Kinabark og Kjerringrokk. Systematisk botanikk med
vekt på medisinplanter.
Universitetsforlaget 1983. |
Rodhe,
Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.
Stockholm,
LTs förlag
1981. |
Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants. Leicester,
Magna Books 1995. |
Turner, Nancy J. and Adam F. Szczawinski: Common Poisonus Plants and Mushrooms of North America.
Portland,
Timber Press 1997. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 14.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|