TROLLBÆR |
Actaea spicata |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Ormegras, paddegras, svinebær, trollkjerringbær, bjørnebær, bikkjebær. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Actaea spicata
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK:
Truollamuorji. |
SVENSK: Trolldruva
/
Svart trolldruva / Christoffersgräs / Druvmunke / Paddört. |
DANSK: Druemunke
/
Sort druemunke. |
ISLANDSK:
Munkaþrúgur. |
FINSK: Mustakonnanmarja. |
ENGELSK: Baneberry
/ Bugbane / Herb Christopher / Toadroot. |
TYSK: Christophskraut
/ Ähren-Christophskraut. |
FRANSK: Actée en épi / Herbe-de-Saint-Christophe. |
SPANSK: Barba de
cabra / Cristobalina / Hierba de San Cristóbal. |
|
FAMILIE |
Soleiefamilien
(Ranunculaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Trollbær er en 30-70 cm høy, flerårig urt. Stengelen er ugreinet og
har spredte, dobbelt 3-delte blad med sagtannete småblad. Planten
blomstrer i mai-juni med små, hvite blomster som sitter i ovale,
korte klaser. Blomstene har 4 begerblad, 4 kronblad som tidlig
faller av, og tallrike støvbærere. Frukten er et giftig, glinsende
svart bær med mange frø. Planten lukter ubehagelig. |
|
|
UTBREDELSE |
Trollbær er
naturlig viltvoksende i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes
planten nokså vanlig nordover til Nordland, og med spredte
forekomster videre til Alta. Planten vokser i god moldjord,
fortrinnsvis på kalkholdig grunn, i løvskog og skogkledde urer på
lune, sørvendte steder. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Roten
er den delen av planten som oftest har vært brukt medisinsk, men i
folkemedisinen har man også benyttet de giftige bærene.
Det homeopatiske preparatet
Actaea spic. lages av den friske roten som samles inn etter
knoppskyting, men før blomstring. Roten hakkes opp i biter og
trekkes i alkohol, før løsningen filtreres og potenseres. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Isoquinoline
alkaloider (magnoflorin, corytuberin), triterpene glykosider (inkl.
actein), eterisk olje og trans-aconitsyre, som er et
krefthemmende stoff. Det er noe uklarhet om giftstoffet
protoanemonin, som er vanlig forekommende i soleiefamilien,
forekommer i trollbær. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Krampeløsende, smertestillende og undertrykkende på
sentralnervesystemet. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I
tidligere tider ble trollbær brukt ved sanktveitsdans, astma,
kikhoste, artritt, revmatisme, tannverk, halsesyke, halsbyll,
veggelus og utøy på dyr. |
|
|
|
|
TROLLBÆR |
Det var primært den
tørkede roten som i tidligere tider ble brukt medisinsk. Den har
krampeløsende og noe undertrykkende virkning på
sentralnervesystemet, og ble ansett et spesifikt middel mot
sanktveitsdans (= chorea eller dansesyke, en sykdom som
medfører raske, overdrevne og ukontrollerte
bevegelser, og som kommer av forskjellige typer hjerneskade).
Trollbær skulle også være brukbar ved astma og kikhoste, i tillegg
til at en grøt kokt av rotstokken ble brukt utvortes som et
smertestillende middel ved artritt, revmatisme og tannverk. Et avkok
av roten av trollbær ble tidligere også brukt for å bekjempe
veggelus og utøy hos husdyr. Nesten overalt i Norge
hvor man kjente til denne planten, ble bærene regnet som giftige for
både mennesker og dyr. Bærene ble til tross for det gjerne brukt ved at
de ble lagt på brennevin, og dette sprituttrekket kunne anvendes som
gurglevann mot halsesyke og halsbyller. Trollbær har aldri vært anvendt
i skolemedisinen i Norge.
Trollbær i
homeopatien
Det homeopatiske
preparatet Actaea spic. gis vanligvis ved revmatiske tilstander,
særlig i mindre ledd som håndleddene, og ved leddgikt med smerter som
kan være så kraftige at armer og ben føles lammet. Actaea spic.
er best egnet for triste, åndsfraværende personer som er lettskremte og
som lett blir offer for angst og frykt.
Trollbær som
fargeplante
Sammen med stoffet alun,
ble trollbærsaft i tidligere tider brukt til å fremstille et ganske godt
blekk. Ved hjelp av vinstein og tinnsalt kunne man gi ull og silke en
vakker, mørkebrun og lysekte farge.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Siden trollbær er en giftig plante med
begrenset medisinsk potensial, er det ingen grunn til å forsøke å
anvende denne planten til selvmedisinering. Bruk av det homeopatiske
preparatet Actaea spic. regnes som trygt.
Trollbær er en
giftig plante og særlig bærene anses som farlige. Inntak av bær er
sjelden dødelig, men kan føre til forstyrrelser i
fordøyelseskanalen. Hvis man ved en feiltagelse skulle spise frukter
av trollbær, vil man oppleve en brennende følelse i munn og svelg,
spyttmengden øker, man blir kvalm, brekker seg, får kolikksmerter og
diaré. Seinere blir man også svimmel, blir omtåket og får
pustebesvær. Om man ikke har fått i seg store mengder bær, er det
neppe nødvendig med førstehjelp, men i tvilstilfeller må man
selvsagt oppsøke lege. Saften av trollbærfrukter kan irritere hud og
slimhinner, og den kan føre til at huden blir rød, det dannes
blemmer og sår. |
|
|
Flere bilder av
trollbær |
|
KILDER |
Armfelt
Hansen, Örjan: Bärboken.
Stockholm, P
A Norstedt & Söners förlag 1969. |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Faarlund,
Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.
NKS-Forlaget 1981. |
Gruenwald, Joerg, et al.:
PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition. Montvale, New Jersey,
Thomson Healthcare Inc. 2007. |
Holck,
Per: Norsk Folkemedisin. Oslo, J.
W.
Cappelens Forlag 1996. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Jonsson,
Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.
Oslo, Teknologisk Forlag 1980. |
Jonsson,
Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.
Oslo, Teknologisk Forlag 1983. |
Lindemark,
Otto: Giftige blomsterplanter. Oslo, Grøndahl & Søns
Forlag 1972. |
Lindman, C. A. M.:
Nordens Flora 4. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
Nielsen, Harald: Giftplanter.
Oslo,
J.W. Cappelens Forlag 1979. |
Rodhe,
Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.
Stockholm,
LTs förlag
1981. |
Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants. Leicester,
Magna Books 1995. |
Wink, Michael & Ben-Erik van Wyk: Mind-Altering ang Poisonous Plants of the
World. Portland, Oregon, Timber Press 2008. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 16.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|