Trollbær er naturlig viltvoksende i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes planten nokså vanlig nordover til Nordland, og med spredte forekomster videre til Alta. Planten vokser i god moldjord, fortrinnsvis på kalkholdig grunn, i løvskog og skogkledde urer på lune, sørvendte steder.

Isoquinoline alkaloider (magnoflorin, corytuberin), triterpene glykosider (inkl. actein), eterisk olje og trans-aconitsyre, som er et krefthemmende stoff. Det er noe uklarhet om giftstoffet protoanemonin, som er vanlig forekommende i soleiefamilien, forekommer i trollbær.

Det var primært den tørkede roten som i tidligere tider ble brukt medisinsk. Den har krampeløsende og noe undertrykkende virkning på sentralnervesystemet, og ble ansett et spesifikt middel mot sanktveitsdans (= chorea eller dansesyke, en sykdom som medfører raske, overdrevne og ukontrollerte bevegelser, og som kommer av forskjellige typer hjerneskade). Trollbær skulle også være brukbar ved astma og kikhoste, i tillegg til at en grøt kokt av rotstokken ble brukt utvortes som et smertestillende middel ved artritt, revmatisme og tannverk. Et avkok av roten av trollbær ble tidligere også brukt for å bekjempe veggelus og utøy hos husdyr.

Nesten overalt i Norge hvor man kjente til denne planten, ble bærene regnet som giftige for både mennesker og dyr. Bærene ble til tross for det gjerne brukt ved at de ble lagt på brennevin, og dette sprituttrekket kunne anvendes som gurglevann mot halsesyke og halsbyller. Trollbær har aldri vært anvendt i skolemedisinen i Norge.

Trollbær i homeopatien

Det homeopatiske preparatet Actaea spic. gis vanligvis ved revmatiske tilstander, særlig i mindre ledd som håndleddene, og ved leddgikt med smerter som kan være så kraftige at armer og ben føles lammet. Actaea spic. er best egnet for triste, åndsfraværende personer som er lettskremte og som lett blir offer for angst og frykt.

Trollbær som fargeplante

Sammen med stoffet alun, ble trollbærsaft i tidligere tider brukt til å fremstille et ganske godt blekk. Ved hjelp av vinstein og tinnsalt kunne man gi ull og silke en vakker, mørkebrun og lysekte farge.

Siden trollbær er en giftig plante med begrenset medisinsk potensial, er det ingen grunn til å forsøke å anvende denne planten til selvmedisinering. Bruk av det homeopatiske preparatet Actaea spic. regnes som trygt.

Trollbær er en giftig plante og særlig bærene anses som farlige. Inntak av bær er sjelden dødelig, men kan føre til forstyrrelser i fordøyelseskanalen. Hvis man ved en feiltagelse skulle spise frukter av trollbær, vil man oppleve en brennende følelse i munn og svelg, spyttmengden øker, man blir kvalm, brekker seg, får kolikksmerter og diaré. Seinere blir man også svimmel, blir omtåket og får pustebesvær. Om man ikke har fått i seg store mengder bær, er det neppe nødvendig med førstehjelp, men i tvilstilfeller må man selvsagt oppsøke lege. Saften av trollbærfrukter kan irritere hud og slimhinner, og den kan føre til at huden blir rød, det dannes blemmer og sår.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.