Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > TROLLBÆR  

TROLLBÆR
Actaea spicata
 
ANDRE NORSKE NAVN
Ormegras, paddegras, svinebær, trollkjerringbær, bjørnebær, bikkjebær.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Actaea spicata L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Truollamuorji.
SVENSK:  Trolldruva / Svart trolldruva / Christoffersgräs / Druvmunke / Paddört.
DANSK:  Druemunke / Sort druemunke.
ISLANDSK:  Munkaþrúgur.
FINSK:  Mustakonnanmarja.
ENGELSK:  Baneberry / Bugbane / Herb Christopher / Toadroot.
TYSK:  Christophskraut / Ähren-Christophskraut.
FRANSK:  Actée en épi / Herbe-de-Saint-Christophe.
SPANSK:  Barba de cabra / Cristobalina / Hierba de San Cristóbal.
 
FAMILIE
Soleiefamilien (Ranunculaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av trollbær
Tegninger av trollbær

BOTANISK BESKRIVELSE
Trollbær er en 30-70 cm høy, flerårig urt. Stengelen er ugreinet og har spredte, dobbelt 3-delte blad med sagtannete småblad. Planten blomstrer i mai-juni med små, hvite blomster som sitter i ovale, korte klaser. Blomstene har 4 begerblad, 4 kronblad som tidlig faller av, og tallrike støvbærere. Frukten er et giftig, glinsende svart bær med mange frø. Planten lukter ubehagelig.
 
UTBREDELSE

Trollbær er naturlig viltvoksende i Europa og det nordlige Asia. I Norge finnes planten nokså vanlig nordover til Nordland, og med spredte forekomster videre til Alta. Planten vokser i god moldjord, fortrinnsvis på kalkholdig grunn, i løvskog og skogkledde urer på lune, sørvendte steder.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Roten er den delen av planten som oftest har vært brukt medisinsk, men i folkemedisinen har man også benyttet de giftige bærene. Det homeopatiske preparatet Actaea spic. lages av den friske roten som samles inn etter knoppskyting, men før blomstring. Roten hakkes opp i biter og trekkes i alkohol, før løsningen filtreres og potenseres.
 
INNHOLDSSTOFFER

Isoquinoline alkaloider (magnoflorin, corytuberin), triterpene glykosider (inkl. actein), eterisk olje og trans-aconitsyre, som er et krefthemmende stoff. Det er noe uklarhet om giftstoffet protoanemonin, som er vanlig forekommende i soleiefamilien, forekommer i trollbær.

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Krampeløsende, smertestillende og undertrykkende på sentralnervesystemet.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
I tidligere tider ble trollbær brukt ved sanktveitsdans, astma, kikhoste, artritt, revmatisme, tannverk, halsesyke, halsbyll, veggelus og utøy på dyr.
 

 
TROLLBÆR

Det var primært den tørkede roten som i tidligere tider ble brukt medisinsk. Den har krampeløsende og noe undertrykkende virkning på sentralnervesystemet, og ble ansett et spesifikt middel mot sanktveitsdans (= chorea eller dansesyke, en sykdom som medfører raske, overdrevne og ukontrollerte bevegelser, og som kommer av forskjellige typer hjerneskade). Trollbær skulle også være brukbar ved astma og kikhoste, i tillegg til at en grøt kokt av rotstokken ble brukt utvortes som et smertestillende middel ved artritt, revmatisme og tannverk. Et avkok av roten av trollbær ble tidligere også brukt for å bekjempe veggelus og utøy hos husdyr.

Nesten overalt i Norge hvor man kjente til denne planten, ble bærene regnet som giftige for både mennesker og dyr. Bærene ble til tross for det gjerne brukt ved at de ble lagt på brennevin, og dette sprituttrekket kunne anvendes som gurglevann mot halsesyke og halsbyller. Trollbær har aldri vært anvendt i skolemedisinen i Norge.

Trollbær i homeopatien

Det homeopatiske preparatet Actaea spic. gis vanligvis ved revmatiske tilstander, særlig i mindre ledd som håndleddene, og ved leddgikt med smerter som kan være så kraftige at armer og ben føles lammet. Actaea spic. er best egnet for triste, åndsfraværende personer som er lettskremte og som lett blir offer for angst og frykt.

Trollbær som fargeplante

Sammen med stoffet alun, ble trollbærsaft i tidligere tider brukt til å fremstille et ganske godt blekk. Ved hjelp av vinstein og tinnsalt kunne man gi ull og silke en vakker, mørkebrun og lysekte farge.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Siden trollbær er en giftig plante med begrenset medisinsk potensial, er det ingen grunn til å forsøke å anvende denne planten til selvmedisinering. Bruk av det homeopatiske preparatet Actaea spic. regnes som trygt.

Trollbær er en giftig plante og særlig bærene anses som farlige. Inntak av bær er sjelden dødelig, men kan føre til forstyrrelser i fordøyelseskanalen. Hvis man ved en feiltagelse skulle spise frukter av trollbær, vil man oppleve en brennende følelse i munn og svelg, spyttmengden øker, man blir kvalm, brekker seg, får kolikksmerter og diaré. Seinere blir man også svimmel, blir omtåket og får pustebesvær. Om man ikke har fått i seg store mengder bær, er det neppe nødvendig med førstehjelp, men i tvilstilfeller må man selvsagt oppsøke lege. Saften av trollbærfrukter kan irritere hud og slimhinner, og den kan føre til at huden blir rød, det dannes blemmer og sår.

 

Flere bilder av trollbær
KILDER
Armfelt Hansen, Örjan: Bärboken.  Stockholm, P A Norstedt & Söners förlag 1969.
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.  Kent, Winter Press 2001.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Faarlund, Thorbjørn og Horst Altmann: Naturguide, Giftige planter og dyr.  NKS-Forlaget 1981.
Gruenwald, Joerg, et al.: PDR for Herbal Medicines. Fourth Edition.  Montvale, New Jersey, Thomson Healthcare Inc. 2007.
Holck, Per: Norsk Folkemedisin.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag 1996.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Jonsson, Sune & Stina Jonsson: Villblomster. Markens urter i bilder og tekst.  Oslo, Teknologisk Forlag 1980.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
Lindman, C. A. M.: Nordens Flora 4.  Oslo. Gyldendal Norsk Forlag 1977.
Ljungqvist, Kerstin: Nyttans växter.  Dals Rostock, Calluna Förlag 2006.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
Nielsen, Harald: Giftplanter.  Oslo, J.W. Cappelens Forlag 1979.
Rodhe, Karl: Våra giftiga växter - är de farliga?.  Stockholm, LTs förlag 1981.
Stary, Frantisek & Zdenek Berger: Poisonous Plants.  Leicester, Magna Books 1995.
Wink, Michael & Ben-Erik van Wyk: Mind-Altering ang Poisonous Plants of the World.   Portland, Oregon, Timber Press 2008.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 16.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn