Agave er en stor planteslekt med over 300 arter av flerårige sukkulenter. De er opprinnelig viltvoksende i de tørre delene fra det sørlig Nord-Amerika til Sør-Amerika. Nå dyrkes mange Agave-arter rundt om i verden, og amerika-agave er en velkjent plante særlig i landene rundt Middelhavet, hvor den på mange steder også har naturalisert seg. De store, kraftige agavene er med sine enorme blomsterstander et særpreget innslag i landskapet der de vokser. Siden planten vokser i overflod på flere populære feriesteder i Syden, er det mange som gjenkjenner den høye blomsterstanden på amerika-agave.

Navnet agave kommer fra det greske agauos, som betyr stolt. På norsk blir planten kalt amerika-agave, men går også under navn som sekelplante og amerikansk aloe. De to siste navnene er begge uheldige. Det første fordi planten sjelden blir så gammel som hundre år (den har blomstret og dødd mye tidligere), og det andre fordi Aloe er en helt annen planteslekt som hører hjemme i liljefamilien og har sin utbredelse i Afrika.

Dyrking av amerika-agave

I tropiske strøk blomstrer amerika-agave etter 10-15 år, i kaldere klima først etter kanskje så mye som 50 år. Blomsterstanden erstatter vekstpunktet, og etter blomstring og frødannelse dør den store bladrosetten. I Norge kan amerika-agave dyrkes som potteplante, som gjerne kan stå ute om sommeren. Det er en vakker bladplante, men kan være farlig å komme i nærkontakt med på grunn av de svært spisse bladtornene. Vær også oppmerksom på at agaver kan være allergifremkallende og at frisk plantesaft på huden kan forårsake hudirritasjoner og utslett.

Hvis man ikke får tak i avlegger fra noen som allerede har en plante, kan amerika-agave formeres med frø. Frøene spirer vanligvis i løpet av 1-3 måneder ved 20 °C. Prikle ut frøplantene i egne potter så snart de er store nok til å håndteres. Plantene trives i full sol og vil nok klare seg best i et veksthus.

Agaver kan brukes til mangt

Mange av agave-artene har spiselige deler. Blomsterstilker og bladbasis av amerika-agave kan f.eks. ristes og spises. Den søte saften fra blomsterstengelen kan drikkes som juice eller gjæres til den alkoholholdige drikken pulque. Saften tappes ved å kutte av blomsterstengelen eller ved å bore et hull inntil midten av planten ved basis av blomsterstengelen. Andre agave-arter blir også brukt til å lage tradisjonelle alkoholholdige drikker, som mescal, pulque og tequila, som lages av henholdsvis Agave angustifolia, Agave salmiana og Agave tequiliana. Både amerika-agave og sisal (Agave sisalana) er viktige fiberplanter, og de kraftige fibrene kan veves til matter eller tvinnes til tauverk. Et papir kan også lages av bladene. De skarpe tornene i spissen av bladene på amerika-agave kan brukes som nåler og spiker. I mange tropiske land er agave en av de billigste og mest effektive former for gjerde.

Planten inneholder saponiner, og en ekstrakt av bladene eller røttene brukes til å lage såpe. Man kutter bladene eller røttene i små biter og lar de småkoke i vann for ekstraksjon av saponinene. Man må unngå å koke plantedelene for kraftig, for da vil nedbrytingen av saponinene starte. Det synes som om røttene er den beste kilden for disse saponinene.

Amerika-agave som medisinplante

Plantesaften fra bladene på amerika-agave virker oppmyknende, betennelseshemmende og helende, og stimulerer groevnen når den brukes utvortes på skrammer og sår. Saften fra agaver har i Mellom-Amerika i lang tid vært brukt som et sårmiddel. Aztekerne og mayafolket brukte agavesaft, ofte sammen med eggehvite, for å binde sammen tørre og fuktige ingredienser i en pasta eller til et grøtomslag som ble lagt på sår.

Brukt innvortes er plantesaften et lindrende og oppbyggende middel ved mange fordøyelsesproblemer. Den brukes ved svak fordøyelse, mye tarmgass, forstoppelse, magesår og betennelser i magesekken og tynntarmen. Saften har også desinfiserende egenskaper og kan tas innvortes for å kontrollere veksten av forråtnelsesbakterier i magen og tarmene. Til tross for at agave virker avførende, kan urten også brukes som behandling av diaré og dysenteri.

Amerika-agave har tradisjonelt også vært brukt mot andre tilstander, blant annet syfilis, tuberkulose, gulsott og andre leversykdommer. Ved å øke svettingen, kan amerika-agave bidra til å senke febertilstander. Agaver er kilde for hecogenin, som er et råstoff ved produksjon av steroide medisiner. Et gummistoff fra roten og bladene brukes til behandling av tannpine.

Amerika-agave skal ikke brukes innvortes av gravide på grunn av urtens menstruasjonsdrivende og abortfremkallende virkning. Ikke overdriv doseringen, det kan gi irritasjoner i fordøyelsen og leverskade. Utvortes bruk kan gi hudirritasjoner. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.