Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > FJELLMARIKÅPE   

FJELLMARIKÅPE
Alchemilla alpina
 
ANDRE NORSKE NAVN
Fresmegras, flismegras, sauskjær, frydekjortel, lykkete (Alvdal)
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alchemilla alpina L.
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Sáigovuolpu / Alášbađverássi / Cizášvuolpu / Ájarássi / Cizášrássi.
SVENSK:  Fjällkåpa / Fjälldaggkåpa.
DANSK:  Bjerg-løvefod.
ISLANDSK:  Ljónslappi.
FINSK:  Tunturipoimulehti.
ENGELSK:  Alpine Lady's mantle.
TYSK:  Alpen-Frauenmantel / Silbermantel.
 
FAMILIE
Rosefamilien (Rosaceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av fjellmarikåpe i Bildegalleri medisinplanter
Flere bilder av fjellmarikåpe i Bildegalleri fjellplanter
Tegninger av fjellmarikåpe

BOTANISK BESKRIVELSE
Fjellmarikåpe skilles fra vanlig marikåpe ved at bladene er mer oppdelte. Hvert blad består således av 5-7 koplete småblad som er glatte og lysegrønne på oversiden og silkehåret på undersiden. Blomstene er blekt gulgrønne og ligner blomstene til vanlig marikåpe. Hele planten er nedliggende og blir sjelden mer enn 10 cm høy, men kan dekke store arealer.
 
UTBREDELSE
Fjellmarikåpe har en amfiatlantisk (på begge sider av Atlanterhavet) og arktisk utbredelse. I Norge er arten vanlig på kalkfattig grunn i fjellet, og er funnet opp til 1760 moh. Langs Vestlandkysten og i Nord-Norge finner man fjellmarikåpe også i lavlandet.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Alchemillae alpinae herba: Fjellmarikåpe urt. Hele den overjordiske delen av planten.
Urten høstes etter blomstringen og brukes i uttrekk som urtete, eller man kan lage en tinktur (sprituttrekk) av dem.
 
INNHOLDSSTOFFER
Fjellmarikåpe inneholder lignende innholdsstoffer som vanlig marikåpe, der garvestoffene er de viktigste med tanke på medisinsk virkning.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Egenskapene til fjellmarikåpe er lite undersøkt, men de antas å være tilsvarende som for vanlig marikåpe: Urindrivende, krampeløsende, blodstillende, sårhelende, menstruasjonsregulerende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Man antar at fjellmarikåpe og vanlig marikåpe kan virke på de samme sykdommene og plagene. Følgende er angitt for vanlig marikåpe: Uregelmessig og rikelig menstruasjon, klimakteriebesvær, utflod, infisert skjede og andre underlivsplager som fibroider, myomer (godartede svulster) og endometriose, sterilitet, diaré, blodig avføring, magekatarr, tarmgass, brokk, kutt, sår, eksem, insektbitt, kviser, byller, tørr og grov hud, betennelser (bl.a. i munnhulen), blødende tannkjøtt, munnsår, sår hals forkjølelse, gulsott, betente øyne, benbrudd og revmatisme.
 

 
FJELLMARIKÅPE

Fjellmarikåpe er angitt å kunne brukes mot de samme plagene som vanlig marikåpe (Alchemilla vulgaris), men antas å ha noe kraftigere virkning. Den brukes innvortes i form av en urtete ved menstruasjonsproblemer, plager i overgangsalderen og ved diaré. Også i veterinærmedisinen er fjellmarikåpe brukt mot diaré. Det er angitt at fjellmarikåpe er bra å drikke i form av urtete når man plages av mye tarmgass. Slik urtete skal også kunne være fin som en slankete.

Utvortes bruk av urten

Utvortes er et uttrekk eller avkok av fjellmarikåpe fin å bruke som munnvask eller gurglevann ved betennelser i munn og hals, og som et sårhelende middel etter tanntrekking. Urten virker dessuten helende på sår og små skader i huden. Til utvortes bruk lager man et avkok ved å la én spiseskje frisk eller tørket urt koke i 2-3 dl vann i fem minutter. Som urtete til innvortes bruk bør urten ikke koke, da det trekker ut for mye av garvestoffene i planten.

Folkemedisinsk bruk av fjellmarikåpe

I gammel norsk tradisjon ble fjellmarikåpe brukt mot flisme eller fresme, en svull som går helt inn til beinet. For slike plager ble også legeveronika (Veronica officinalis) og linnea (Linnaea borealis) brukt. Ellers har man anvendt et avkok av fjellmarikåpe til øyevask for å lege betente øyne.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Følgende er angitt for vanlig marikåpe, og antas å gjelde også for fjellmarikåpe: Langvarig inntak av garvestoffholdige droger bør unngås, da det er indikasjoner på at disse stoffene kan øke risikoen for kreft. Tyske helsemyndigheter angir imidlertid ingen kjente bivirkninger eller situasjoner der urten ikke må brukes, men gjør oppmerksom på at enhver diaré som varer mer enn tre til fire dager bør undersøkes av lege. Selv om det aldri er påvist at urten kan fremkalle abort, anbefales det at gravide unngår denne urten, i alle fall tidlig i svangerskapet.

 

Flere bilder av fjellmarikåpe
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants. Portland, Rudra Press 1996.
Hermansen, Pål: Våre vakreste fjellplanter.  Oslo, Universitetsforlaget 1985.
Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon.  Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974.
Lust, John: The Herb Book.  New York, Bantam Books 1974.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 17.03.2022
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn