FJELLMARIKÅPE |
Alchemilla alpina |
|
ANDRE
NORSKE NAVN |
Fresmegras,
flismegras, sauskjær, frydekjortel, lykkete (Alvdal) |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Alchemilla alpina
L. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SAMISK: Sáigovuolpu / Alábađverássi / Cizávuolpu
/ Ájarássi / Cizárássi. |
SVENSK: Fjällkåpa
/ Fjälldaggkåpa. |
DANSK: Bjerg-løvefod. |
ISLANDSK:
Ljónslappi. |
FINSK: Tunturipoimulehti. |
ENGELSK: Alpine Lady's
mantle. |
TYSK: Alpen-Frauenmantel
/ Silbermantel. |
|
FAMILIE |
Rosefamilien (Rosaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Fjellmarikåpe
skilles fra vanlig marikåpe ved at bladene er mer oppdelte. Hvert blad
består således av 5-7 koplete småblad som er glatte og lysegrønne på
oversiden og silkehåret på undersiden. Blomstene er blekt gulgrønne og
ligner blomstene til vanlig marikåpe. Hele planten er nedliggende og blir sjelden mer
enn 10 cm høy, men kan dekke store arealer. |
|
|
UTBREDELSE |
Fjellmarikåpe
har en amfiatlantisk (på begge sider av Atlanterhavet) og arktisk utbredelse. I Norge er arten vanlig
på kalkfattig grunn i
fjellet, og er funnet opp til 1760 moh. Langs Vestlandkysten og i Nord-Norge
finner man fjellmarikåpe også i lavlandet. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Alchemillae alpinae
herba: Fjellmarikåpe urt. Hele den overjordiske delen av
planten. |
Urten høstes etter
blomstringen og brukes i uttrekk som urtete, eller man kan lage en tinktur
(sprituttrekk) av dem. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Fjellmarikåpe
inneholder lignende innholdsstoffer som vanlig marikåpe, der garvestoffene
er de viktigste med tanke på medisinsk virkning. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Egenskapene
til fjellmarikåpe er lite undersøkt, men de antas å være tilsvarende
som for vanlig marikåpe: Urindrivende, krampeløsende,
blodstillende, sårhelende, menstruasjonsregulerende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Man
antar at fjellmarikåpe og vanlig marikåpe kan virke på de samme
sykdommene og plagene. Følgende er angitt for vanlig marikåpe: Uregelmessig
og rikelig menstruasjon, klimakteriebesvær, utflod, infisert
skjede og andre underlivsplager som fibroider, myomer (godartede svulster) og endometriose,
sterilitet, diaré, blodig
avføring, magekatarr, tarmgass, brokk, kutt, sår, eksem,
insektbitt, kviser, byller,
tørr og grov hud, betennelser (bl.a. i munnhulen), blødende
tannkjøtt, munnsår, sår hals forkjølelse, gulsott, betente øyne,
benbrudd og revmatisme. |
|
|
|
|
FJELLMARIKÅPE |
Fjellmarikåpe er
angitt å kunne brukes mot de samme plagene som
vanlig marikåpe (Alchemilla vulgaris), men antas å ha noe
kraftigere virkning. Den brukes innvortes i form
av en urtete ved menstruasjonsproblemer, plager i overgangsalderen og ved
diaré. Også i veterinærmedisinen er fjellmarikåpe brukt mot diaré.
Det er angitt at fjellmarikåpe er bra å drikke i form av urtete når man
plages av mye tarmgass. Slik urtete skal også kunne være fin som en
slankete.
Utvortes bruk av urten
Utvortes er et uttrekk eller avkok av
fjellmarikåpe fin å bruke som munnvask eller gurglevann ved betennelser
i munn og hals, og som et sårhelende middel etter tanntrekking. Urten
virker dessuten helende på sår og små skader i huden. Til utvortes bruk
lager man et avkok ved å la én spiseskje frisk eller tørket urt koke i
2-3 dl vann i fem minutter. Som urtete til innvortes bruk bør urten
ikke koke, da det trekker ut for mye av garvestoffene i planten.
Folkemedisinsk bruk av
fjellmarikåpe
I gammel norsk tradisjon ble
fjellmarikåpe brukt mot flisme eller fresme, en svull som går helt inn
til beinet. For slike plager ble også
legeveronika (Veronica
officinalis) og linnea (Linnaea borealis) brukt. Ellers har man
anvendt et avkok av fjellmarikåpe til øyevask for å lege betente øyne. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Følgende
er angitt for vanlig marikåpe, og antas å gjelde også for
fjellmarikåpe: Langvarig
inntak av garvestoffholdige droger bør unngås, da det er indikasjoner på
at disse stoffene kan øke risikoen for kreft. Tyske helsemyndigheter
angir imidlertid ingen kjente bivirkninger eller situasjoner der urten
ikke må brukes, men gjør oppmerksom på at enhver diaré som varer mer
enn tre til fire dager bør undersøkes av lege. Selv om det aldri er påvist
at urten kan fremkalle abort, anbefales det at gravide unngår denne
urten, i alle fall tidlig i svangerskapet. |
|
|
Flere
bilder av fjellmarikåpe |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Fischer-Rizzi, Susanne: Medicine
of the Earth. Legends, recipes, remedies, and cultivation of healing plants.
Portland,
Rudra Press 1996. |
Hermansen,
Pål: Våre vakreste fjellplanter.
Oslo, Universitetsforlaget 1985. |
Høeg,
Ove Arbo: Planter og tradisjon. Oslo, Bergen, Tromsø, Universitetsforlaget 1974. |
Lust, John: The
Herb Book. New York, Bantam
Books 1974. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 17.03.2022 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|