Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > VASSGRO   

VASSGRO
Alisma plantago-aquatica
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alisma plantago-aquatica L.
Alisma plantago L.
Alisma parviflorum Pursh.
Alisma subcordatum Raf.
Alisma triviale Pursh.

I kinesisk urtemedisin brukes varianten Alisma plantago-aquatica var. orientale, (syn. Alisma orientale).

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SAMISK:  Jorbanjunbealbbáš.
SVENSK:  Kranssvalting / Vanlig svalting.
DANSK:  Vejbred-skeblad.
FINSK:  Ratamosarpio.
ENGELSK:  Water plantain / Great water plantain / Alisma / Mad-dog weed / Marsh drain. Japanese water plantain. 
TYSK:  Gewöhnlicher Froschlöffel / Gemeiner Froschlöffel / Wasserwegerich.
FRANSK:  Flûteau commun / Plantain-d'eau.
SPANSK:  Llantén de agua.
KINESISK:  Ze Xie. 
 
FAMILIE
Vassgrofamilien (Alismataceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av vassgro
Tegninger av vassgro

BOTANISK BESKRIVELSE
Vassgro er en flerårig sumpplante som blir 20-80 cm høy. Urten har spisse, lansettformede eller ovale blad, ofte med noe hjerteforma grunn. Alle bladene er grunnstilte og har bladstilk slik at de fleste normalt befinner seg over vannet. Blomstene sitter på trekanta og snaue stengler i en pyramideformet blomsterstand med kransstilte greiner, og blomstene har tre lyserøde eller hvite kronblad som er avrundet og taggete i kanten. Vassgro blomstrer midt på sommeren og hver blomst står bare en dag. Planten vokser i vannkanter og på grunt vann, oftest på noe næringsrik grunn. Vassgro kan dyrkes som prydplante i dammer i hager. Artsnavnet plantago-aquatica henspeiler på bladenes likhet med groblad, og at planten vokser i vann.
 
UTBREDELSE
Vassgro har en sirkumboreal, nærmest kosmopolittisk utbredelse, og arten finnes i flere raser. Den rasen som vokser i Norge (Alisma plantago-aquatica subsp. plantago-aquatica) er utbredt i Europa og Asia. I Norge er planten relativt vanlig i lavlandet på Østlandet, på Sør-Vestlandet og i Trøndelag. Den kinesiske varianten (Alisma plantago-aquatica var. orientale) er utbredt i Kina og Japan.
 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER
Alismatis orientalis rhizoma: Rotstenglene (rhizomene) av den kinesiske varianten av vassgro.
Rhizomer som samles om vinteren regnes som de mest kraftfulle. Urten anvendes hovedsaklig i kinesisk urtemedisin, og brukes svært lite i vestlig urtemedisin.
 
INNHOLDSSTOFFER
Inneholder bl.a. eterisk olje (furfuraldehyd), garvestoff, alkaloider, biotin, kalium, lechitin, stigmasterol og vitamin B12. Følgende stoffer regnes i kinesisk urtemedisin som de aktive innholdsstoffene: Alisol A, alisol B, alisol A monacetat, alisol B monacetat, epialisol A og asparagin.
 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Søt / Kald og fuktig.
Nyretonikum, urindrivende, svettedrivende, febersenkende, fordøyelsesfremmende, leverrensende, beroligende, blodtrykksenkende, antibakteriell, blodsukkersenkende, kolesterolsenkende og hudirriterende.
 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER
Vannlatingsbesvær, væskeopphopning (ødemer), hevelser, sparsom urinering, urinveisinfeksjoner, blæreirritasjon, mørk eller uklar urin, nyresykdommer, akutt diaré, hjertekarsykdommer, kraftig slimdannelse, døvhet, tinnitus, svimmelhet, oppblåsthet i tarmene og diabetes.
 
 
VASSGRO

Planteslekta Alisma inneholder 10 arter av flerårige vannplanter som forekommer i nordlige tempererte områder og i Australia. I Europa og Nord-Amerika har tørkede blad av vassgro vært brukt i teer som et urindrivende og svettedrivende middel ved forskjellig plager knyttet til urinveiene. I Europa regnes planten for noe giftig, og selv om de giftige stoffene brytes ned ved tørking, blir vassgro svært lite brukt i urtemedisinen. De friske bladene er hudirriterende og har vært brukt til behandling av spedalskhet, og de har blitt påført utvortes på skrammer og opphovninger.

Rhizomene sies å ha kolesterolsenkende, urindrivende og blodtrykksenkende egenskaper. De har en antibakteriell virkning på Staphylococcus, Pneumococci og Mycobacterium. Rhizomene har vært brukt i vestlig medisin til behandling av mangelfull urinering, ødemer, nyrebetennelse, akutt diaré, for mye kolesterol og fettlever.

Vassgro i kinesisk urtemedisin

I kinesisk urtemedisin brukes varianten Alisma plantago-aquatica var. orientale (syn. Alisma orientale), og urten er nevnt i medisinske tekster helt tilbake til 200 e.Kr. Vassgro anvendes ved "fuktige" tilstander som forårsaker "stagnasjon" med symptomer som ødemer, urineringsproblemer som blæreirritasjoner, blærekatarr, brennende urinering, mørk og sparsom urinering, og akutt diaré. Også ved tilstander med "fuktig hete" knyttet til underskudd på nyre-yin, med "hete"-symptomer som rask puls, tykt og fett belegg på tungen, døvhet, svimmelhet og tinnitus. I tillegg til plager knyttet til urinering, kan vassgro være effektiv til behandling av oppblåsthet i tarmene, diabetes, nyrebetennelse og nyrestein. Vanlig daglig dosering er 6-15 g urt, som inntas i form av avkok.

Selv om dette er en urindrivende urt, vil den virke mindre skadelig på Yin enn andre urter som "fjerner fuktighet". Det er et bra urindrivende middel for svake og gamle. Virkningen av urten kan variere, alt etter når på året rhizomene er høstet. Når urten samles om vinteren, har den størst kraft, og minst om våren.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Vassgro inneholder melkesaft med et skarpt, giftig bitterstoff. Giften skal ha gitt opphav til dødsfall blant storfe, mens geiter ikke synes å ta skade av planten. I tørket tilstand er planten uskadelig.

I kinesisk urtemedisin regnes vassgro som en svært trygg urt å bruke. Den er kontraindikert ved ufrivillig sædavgang og tynt utflod som skyldes underskudd på "nyre-yang" eller "fuktig kulde". Urten brukes derfor ikke ved slike tilstander, hvis den da ikke anvendes sammen med urter som styrker Yang. Langvarig bruk av vassgro kan forårsake irritasjoner i fordøyelsessystemet. I dyreforsøk har man sett nyre- og leverforgiftninger når rotter ble gitt 20-40 ganger effektiv dose i 90 dager.

 

Flere bilder av vassgro
KILDER
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.  Seattle, Washington, Eastland Press Inc. 1993.
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002.
Chmelik, Stefan: Chinese Herbal Secrets.  New York, Avery Publishing Group 1999.
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC Press 2002.
Grey-Wilson, Christopher & Marjorie Blamey: Teknologisk forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Oslo, N.W. Damm & Søn as / Teknologisk Forlag 1992.
Jonsson, Sune: Blomsterboken. Markens urter, lyng og trær.  Oslo, Teknologisk Forlag 1983.
Lid, Johannes & Dagny Tande Lid: Norsk Flora. 7. utgåva ved Reidar Elven. Oslo, Det Norske Samlaget 2005.
Lindemark, Otto: Giftige blomsterplanter.  Oslo, Grøndahl & Søns Forlag 1972.
McGuffin, Michael, Christopher Hobbs et.al.: American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook.  Boca Raton, Florida, CRC Press 1997.
Molony, David: The American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal Medicine.  New York, Berkley Books 1998.
Reid, Daniel P.: Kinesisk lægekunst.  Lademann A/S 1989.
Tierra, Lesley: Healing with Chinese Herbs.  Freedom, The Crossing Press 1997.
Tierra, Lesley: Healing with the Herbs of Life. Berkeley, Crossing Press 2003.
Tierra, Michael: The Way of Chinese Herbs.  New York, Pocket Books 1998.
Tierra, Michael & Lesley Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and Herbal Resource.  Twin Lakes, Lotus Press 1998.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 03.06.2020
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn