Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > STOR GALANGA  

STOR GALANGA
Alpinia galanga
 
ANDRE NORSKE NAVN
Uekte galanga, stor galangal.
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Alpinia galanga (L.) Sw.
Alpinia galanga (L.) Willd.
Alpinia alba (Retz.) Roscoe
Amomum galanga (L.) Lour.
Hellenia alba (Retz.) Willd.
Heritiera alba Retz.
Languas galanga (L.) Stuntz
Maranta galanga L.
Zingiber galanga (L.) Stokes
 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Stor galangarot / Galangarot / Laos / Oäkta galanga / Siamingefära.
DANSK:  Stor galanga / Stor galangarod / Galanga.
FINSK:  Galangajuuri.
ENGELSK:  Galangal / Greater galangal / Chinese ginger / Siamese ginger / Siamese galangal / Blue ginger / Spice ginger / Thai ginger / Thai galangal / Java galangal / Languas / Laos root.
TYSK:  Grosser Galgant / Galgant / Siamesische Ingwerlilie / Siam-Ingwer.
FRANSK:  Grand galanga / Galangal.
SPANSK:  Galanga grande / Galanga.
KINESISK:  Da gao liang jiang.
 
FAMILIE
Ingefærfamilien (Zingiberaceae).
 

BOTANISK BESKRIVELSE

Stor galanga er en bladrik, flerårig urt som blir nærmere 2 meter høy. Planten har inntil 50 cm lange, lansettformede blad som kommer opp fra en kraftig jordstengel (rhizom) nede i jorda. Jordstenglene til stor galanga er store og rue, lyst oransjebrune med mørkere ringer på utsiden. Plantens vakre blomster er orkidélignende, blekt grønne med en hvit, rosastripet leppe. Blomstene etterfølges av røde kuleformede frukter. Stor galanga kan blomstre hele året, men planten blomstrer sjelden når den dyrkes. Ved dyrking må plantene ha en temperatur på minimum 15-18 °C for å trives.

Stor galanga kan både utseendemessig og smaksmessig forveksles med den mindre arten galanga (Alpinia officinarum) eller med den mye mindre arten Kaempferia galangal, som også er kjent under navnet galanga. Alle artene er populære som krydder og medisinplanter i Sørøst-Asia og Kina, men bare stor galanga er i utstrakt bruk, og er derfor den mest velkjente.

 
UTBREDELSE

Stor galanga er hjemmehørende i tropisk Asia, hovedsakelig i Kina, India og Indonesia. Arten blir dyrket mye i Malaysia, Laos og Thailand, og urten er særlig populær i thailandsk matlaging. Helt fra middelalderen har friske og tørkede rotstokker også vært kjent som krydder i Øst-Europa og Russland. Stor galanga trives i fuktig, næringsrik og veldrenert jord i delvis skygge.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Det som anvendes av stor galanga er rotstokkene (jordstengler eller rhizomer) og en olje som destilleres fra dem. Rotstokkene (uten røtter, men vanligvis med korte deler av stenglene og unge skudd) høstes mens plantene er i aktiv vekst. De renses og blir behandlet mer eller mindre på samme måte som røttene til gurkemeie og ingefær. Overfladisk ligner rotstokkene også på ingefærrøtter, men skilles fra disse ved den rosa fargen. Vanligvis selges rotstokkene av stor galanga friske på markeder i Sørøst-Asia. Friske røtter av stor galanga finnes muligens i enkelte asiatiske butikker også her i landet. De holder seg i to uker og kan fryses. Tørkede skiver og galanga i pulverform er enklere å få tak i. Galangapulver holder seg i to måneder, mens tørkede skiver beholder smaken i minst et år.

 
INNHOLDSSTOFFER

Rotstokkene av stor galanga inneholder en eterisk olje (med pinen, cineol, eugenol, eucalyptol), seskviterpenlaktoner (alpinin, galangin, galangol, kaempferid), stivelse, et vannløselig gummistoff (bassorin), garvestoffer, flobafener, harpiks og fett med mere. 

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING
Smak / Energi: Skarp og søt / Varm og tørr.

Stor galanga har en skarp og søt smak, og en varm, tørr og yang energi. Urten er angitt å ha følgende egenskaper: Aromatisk, magestyrkende, fordøyelsesfremmende (karminativ), antibakteriell, sopphemmende, antirevmatisk, svulsthemmende, slimløsende, svettedrivende, stimulerende, generelt styrkende og afrodisierende.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Innvortes brukes stor galanga som urtete mot dyspepsi (uten magesår) med mye tarmgass og betennelser i fordøyelsessystemet (diaré) og øvre luftveier (vanlig forkjølelse, bronkitt, hoste), revmatoid artritt, leukemi og malaria. I tradisjonell medisin blir den også brukt som et styrkemiddel ved lav sexlyst, og til hjelp ved diabetes og høyt blodtrykk. Utvortes på verkesår og hudbetennelser som eksem og ringorm.

 
 
STOR GALANGA

Slektsnavnet Alpinia ble gitt til ære for den italienske botanikeren Prospero Alpini (1533-1617). Artsnavnet galanga skal være avledet av det persiske eller arabiske qulanan, som sannsynligvis kommer fra det kinesiske liang-jiang, som betyr "mild ingefær" eller "utmerket ingefær", og henspeiler på likheten med ingefær (Zingiber officinale). 

Medisinsk virkning av stor galanga

Stor galanga brukes hovedsakelig som krydder, men urten har også medisinsk verdi. Urten er kjent for å kunne fremme blodsirkulasjonen, fjerne energiblokkeringer og øke sekresjonen av fordøyelsesvæsker. Innvortes kan rotstokken brukes i form av urtete mot svak fordøyelse (dyspepsi) med mye tarmgass, candida, kvalme, hikke, og betennelser i fordøyelsessystemet og de øvre luftveiene. Urten kan virke lindrende ved katarrer, hoste og bronkitt, og den pulveriserte rotstokken kan brukes som et sniffemidddel for å åpne en tett nese ved forkjølelse. I tradisjonell medisin blir stor galanga også brukt som et styrkemiddel ved lav sexlyst, og til hjelp ved diabetes og høyt blodtrykk. En svulsthemmende virkning av stor galanga er observert i in vitro forsøk. Oppmalte rotstokker kan brukes utvortes til behandling av verkesår og hudbetennelser som eksem og ringorm.

Stor galanga som krydder

Stor galanga brukes mye som krydder i det thailandske, malayiske og indonesiske kjøkken. I Indonesia kalles krydderet laos og kencur, i Thailand khaa, kha eller ka, og i Malaysia kalles det langhuas. I pulverform blir det ofte kalt laos-pulver. Rotstokkene har en skarp og søt smak, og de lukter som en blanding av svart pepper og furunåler. De røde fruktene har en smak som ligner kardemomme, og brukes i tradisjonell kinesisk medisin.

Med den delikate, krydrete smaken, er stor galanga en god erstatning for ingefær i mange retter, og i thailandsk mat brukes gjerne galanga der man i andre asiatiske land ville brukt ingefær. Rotstokkene til stor galanga smaker mindre skarpt enn rotstokker av galanga (Alpinia officinarum), og de er derfor mer anvendelige i matlagingen. Urten gir en god smak til kylling og mange sterke og sure supper, og er hovedkrydderet i en populær kylling- og kokosmelksuppe.

Eterisk olje eller ekstrakter av planten brukes også som smaksstoff i leskedrikker, bitterdrikker og likører, f.eks. i den russiske likøren som kalles nastoika. Ekstrakter av stor galanga tilsettes gjerne drikker med lav alkoholprosent for å få dem til å smake mer av alkohol. Stor galanga blir noen ganger også brukt til parfyme. Unge skudd, blomsterknopper, blomster og frukter er spiselige, og anvendes enten rå, kokt eller i form av pickles.

I likhet med ingefær, er frisk galanga enkel å skrelle og male eller hakke i biter. Frisk rot foretrekkes bestandig fremfor tørket, men tørkede skiver av rotstokken kan tilsettes supper og gryteretter etter at de har vært bløtlagt i varmt vann i omtrent 30 minutter. Rotbitene bør fjernes før maten serveres, da de er for trevlete til å kunne tygges.

Stor galanga i magien

I magisk tradisjon blir stor galanga brent som røkelse for å tiltrekke hell og velstand, i tillegg til at det gir psykisk beskyttelse og god helse.

 

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner 

Det er ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. Uansett bør stor galanga unngås under graviditet og amming. Man bør også unngå å innta store mengder stor galanga over lang tid.

 
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Boxer, Arabella: Krydder og urter.  Oslo, Gyldendal Norsk Forlag AS 2000.
Könemann: Matvareguiden.  Köln, Könemann Verlagsgesellschaft mbH 2000.
Mars, Brigitte: The Desktop Guide to Herbal Medicine.  Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc. 2007.
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.  Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World.  Portland, Oregon, Timber Press 2006.
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.  Köln, Könemann 2000.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 
http://en.wikipedia.org/wiki/Alpinia_galanga
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 26.12.2015
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn