STOR GALANGA |
Alpinia galanga |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Uekte
galanga, stor galangal. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Alpinia galanga
(L.) Sw. |
Alpinia galanga
(L.) Willd. |
Alpinia alba (Retz.)
Roscoe |
Amomum galanga
(L.) Lour. |
Hellenia alba (Retz.)
Willd. |
Heritiera alba
Retz. |
Languas galanga
(L.) Stuntz |
Maranta galanga L. |
Zingiber galanga
(L.) Stokes |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Stor
galangarot / Galangarot / Laos / Oäkta galanga / Siamingefära. |
DANSK: Stor
galanga / Stor galangarod / Galanga. |
FINSK: Galangajuuri. |
ENGELSK: Galangal
/ Greater galangal / Chinese ginger / Siamese ginger / Siamese galangal
/ Blue ginger / Spice ginger /
Thai
ginger / Thai galangal / Java
galangal / Languas / Laos root. |
TYSK: Grosser
Galgant / Galgant / Siamesische Ingwerlilie / Siam-Ingwer. |
FRANSK: Grand galanga / Galangal. |
SPANSK: Galanga
grande / Galanga. |
KINESISK: Da
gao liang jiang. |
|
FAMILIE |
Ingefærfamilien
(Zingiberaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Stor galanga er en
bladrik, flerårig urt som blir nærmere 2 meter høy. Planten har
inntil 50 cm lange, lansettformede blad som kommer opp fra en
kraftig jordstengel (rhizom) nede i jorda. Jordstenglene til stor
galanga er store og rue, lyst oransjebrune med mørkere ringer på
utsiden. Plantens vakre blomster er orkidélignende, blekt grønne med
en hvit, rosastripet leppe. Blomstene etterfølges av røde
kuleformede frukter. Stor galanga kan blomstre hele året, men
planten blomstrer sjelden når den dyrkes. Ved dyrking må plantene ha
en temperatur på minimum 15-18 °C for å trives.
Stor galanga kan
både utseendemessig og smaksmessig forveksles med den mindre arten
galanga (Alpinia officinarum) eller med den mye mindre arten
Kaempferia galangal, som også er kjent under navnet galanga.
Alle artene er populære som krydder og medisinplanter i Sørøst-Asia
og Kina, men bare stor galanga er i utstrakt bruk, og er derfor den
mest velkjente. |
|
|
UTBREDELSE |
Stor galanga er
hjemmehørende i tropisk Asia, hovedsakelig i Kina, India og
Indonesia. Arten blir dyrket mye i Malaysia, Laos og Thailand, og
urten er særlig populær i thailandsk matlaging. Helt fra
middelalderen har friske og tørkede rotstokker også vært kjent som
krydder i Øst-Europa og Russland. Stor galanga trives i fuktig,
næringsrik og veldrenert jord i delvis skygge. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Det som anvendes av
stor galanga er rotstokkene (jordstengler eller rhizomer) og en olje som destilleres
fra dem. Rotstokkene (uten røtter, men vanligvis med korte deler av
stenglene og unge skudd) høstes mens plantene er i aktiv vekst. De
renses og blir behandlet mer eller mindre på samme måte som røttene
til gurkemeie og ingefær. Overfladisk ligner rotstokkene også på
ingefærrøtter, men skilles fra disse ved den rosa fargen. Vanligvis
selges rotstokkene av stor galanga friske på markeder i Sørøst-Asia.
Friske røtter av
stor galanga finnes muligens i enkelte asiatiske butikker også her i
landet. De holder seg i to uker og kan fryses. Tørkede skiver og
galanga i pulverform er enklere å få tak i. Galangapulver holder seg
i to måneder, mens tørkede skiver beholder smaken i minst et år.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Rotstokkene av stor
galanga inneholder en eterisk olje (med pinen, cineol, eugenol,
eucalyptol), seskviterpenlaktoner (alpinin, galangin, galangol,
kaempferid), stivelse, et vannløselig gummistoff (bassorin),
garvestoffer, flobafener, harpiks og fett med mere. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Skarp og
søt / Varm og tørr. |
Stor galanga har en
skarp og søt smak, og en varm, tørr og yang energi. Urten er angitt
å ha følgende egenskaper: Aromatisk, magestyrkende,
fordøyelsesfremmende (karminativ), antibakteriell, sopphemmende,
antirevmatisk, svulsthemmende, slimløsende, svettedrivende, stimulerende, generelt styrkende og
afrodisierende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Innvortes brukes
stor galanga som urtete mot dyspepsi (uten magesår) med mye tarmgass
og betennelser i fordøyelsessystemet (diaré) og øvre luftveier
(vanlig forkjølelse, bronkitt, hoste), revmatoid artritt, leukemi og
malaria. I tradisjonell medisin blir
den også brukt som et styrkemiddel ved lav sexlyst, og til hjelp ved
diabetes og høyt blodtrykk. Utvortes på verkesår og hudbetennelser
som eksem og ringorm. |
|
|
|
STOR GALANGA |
Slektsnavnet Alpinia
ble gitt til ære for den italienske botanikeren Prospero Alpini
(1533-1617). Artsnavnet galanga skal være avledet av det persiske
eller arabiske qulanan, som sannsynligvis kommer fra det
kinesiske liang-jiang, som betyr "mild ingefær" eller "utmerket
ingefær", og henspeiler på likheten med ingefær
(Zingiber officinale).
Medisinsk virkning
av stor galanga
Stor galanga brukes
hovedsakelig som krydder, men urten har også medisinsk verdi. Urten er
kjent for å kunne fremme blodsirkulasjonen, fjerne energiblokkeringer og
øke sekresjonen av fordøyelsesvæsker. Innvortes kan rotstokken brukes i
form av urtete mot svak fordøyelse (dyspepsi) med mye tarmgass, candida,
kvalme, hikke, og betennelser i fordøyelsessystemet og de øvre
luftveiene. Urten kan virke lindrende ved katarrer, hoste og bronkitt,
og den pulveriserte rotstokken kan brukes som et sniffemidddel for å
åpne en tett nese ved forkjølelse. I tradisjonell medisin blir stor
galanga også brukt som et styrkemiddel ved lav sexlyst, og til hjelp ved
diabetes og høyt blodtrykk. En svulsthemmende virkning av stor galanga
er observert i in vitro forsøk. Oppmalte rotstokker kan brukes
utvortes til behandling av verkesår og hudbetennelser som eksem og
ringorm.
Stor galanga som
krydder
Stor galanga brukes mye
som krydder i det thailandske, malayiske og indonesiske kjøkken. I
Indonesia kalles krydderet laos og kencur, i Thailand
khaa, kha eller ka, og i Malaysia kalles det
langhuas. I pulverform blir det ofte kalt laos-pulver.
Rotstokkene har en skarp og søt smak, og de lukter som en blanding av
svart pepper og furunåler. De røde fruktene har en smak som ligner
kardemomme, og brukes i tradisjonell kinesisk medisin.
Med den delikate,
krydrete smaken, er stor galanga en god erstatning for ingefær i mange
retter, og i thailandsk mat brukes gjerne galanga der man i andre
asiatiske land ville brukt ingefær. Rotstokkene til stor galanga smaker
mindre skarpt enn rotstokker av galanga (Alpinia
officinarum), og de er derfor mer anvendelige i matlagingen. Urten
gir en god smak til kylling og mange sterke og sure supper, og er
hovedkrydderet i en populær kylling- og kokosmelksuppe.
Eterisk olje eller
ekstrakter av planten brukes også som smaksstoff i leskedrikker,
bitterdrikker og likører, f.eks. i den russiske likøren som kalles
nastoika. Ekstrakter av stor galanga tilsettes gjerne drikker med
lav alkoholprosent for å få dem til å smake mer av alkohol. Stor galanga
blir noen ganger også brukt til parfyme. Unge skudd, blomsterknopper,
blomster og frukter er spiselige, og anvendes enten rå, kokt eller i
form av pickles.
I likhet med ingefær, er
frisk galanga enkel å skrelle og male eller hakke i biter. Frisk rot
foretrekkes bestandig fremfor tørket, men tørkede skiver av rotstokken
kan tilsettes supper og gryteretter etter at de har vært bløtlagt i
varmt vann i omtrent 30 minutter. Rotbitene bør fjernes før maten
serveres, da de er for trevlete til å kunne tygges.
Stor galanga i
magien
I magisk tradisjon blir
stor galanga brent som røkelse for å tiltrekke hell og velstand, i
tillegg til at det gir psykisk beskyttelse og god helse. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen
rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes
forskriftsmessig. Uansett bør stor galanga unngås under graviditet
og amming. Man bør også unngå å innta store mengder stor galanga
over lang tid. |
|
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Boxer,
Arabella: Krydder og urter. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag
AS 2000. |
Könemann: Matvareguiden.
Köln,
Könemann Verlagsgesellschaft
mbH 2000. |
Mars, Brigitte: The Desktop
Guide to Herbal Medicine. Laguna Beach. Basic Health Publications, Inc.
2007. |
Norman, Jill: Urter & krydder, matelskerens oppslagsverk.
Oslo, N. W. Damm & Søn AS 2003. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford,
New Jersey, Herbacy Press 2003. |
Van Wyk, Ben-Erik: Food
Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2006. |
Werle, Loukie & Jill Cox: Ingredienser.
Köln,
Könemann 2000. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.
Essex, Saffron Walden 2003. |
|
http://en.wikipedia.org/wiki/Alpinia_galanga |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 26.12.2015 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|