|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Legestokkrose er en 60-150
cm høy, flerårig urt med kraftig jordstengel og sterke, kjøttfulle
røtter. Blomsterstengelen er opprett, filthåret og har fløyelsaktig hvithårete, tre-femlappete
blad med kort stilk. Sammenlignet med andre arter i
kattostfamilien, er blomstene temmelig små. De er hvite eller blekt røde
og har fem begerblad og kort ytterbeger av 6-9 sammenvokste blad.
Frukten er flat og sprekker opp radiært i 10-18 énfrøete delfrukter.
Planten har svak
duft. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende i Mellom- og Sørøst-Europa
og i Sør-Sibir. Naturalisert i Nord-Amerika. I Norge blir arten dyrket i
urtehager og kan forville seg derfra. Ellers forekommer
legestokkrose enkelte ganger som ugras på avfallsplasser og
ruderatmark (skrapmark). |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Althaeae herba:
Legestokkrose urt. |
Althaeae folium: Legestokkrose blad. |
Althaeae
radix: Legestokkrose røtter. |
På grunn av sliminnholdet i plantedelene,
bør alle drogene tilberedes som kaldmaserat. De har en slimaktig, søtlig smak.
Når
man samler inn roten av legestokkrose for å bruke den som medisin, må den
renses og skrelles, men ikke skylles før den tørkes. Tørkingen skjer best ved
å henge opp roten på et mørkt og tørt sted. Blad og blomster tørkes på
vanlig måte. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Den skrella roten av
dyrkede planter inneholder 20-35 % slimstoffer, 20-38 % stivelse, 10
% pektin, 2 % asparagin, fet olje, litt garvestoff og eterisk olje. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smak / Energi: Søt og
bitter / Kjølig og fuktig. |
Lindrer irriterte
slimhinner, virker slimløsende, hostestillende,
beroligende, svettedrivende, urindrivende, avførende og sårhelende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Hoste, luftveiskatarr, astma, bronkitt, lungebetennelse,
såre slimhinner, magekatarr, tarmkatarr, irritabel tykktarm, diaré, magesår, syreoverskudd,
sår, brannsår, byller, hudutslett og urinveisinfeksjoner. |
|
|
 |
|
LEGESTOKKROSE |
Legestokkrosens vitenskapelig navn skriver seg
fra det greske ordet "althaia", som betyr "den som helbreder".
Planten omtales allerede i det niende århundre f.Kr. og den har vært
mye brukt, f.eks. i det gamle Hellas. Den berømte oldtidslegen
Dioskorides
roser plantens terapeutiske verdi, og
Plinius var så
overentusiastisk at han sa om den at "den som tar en skjefull Althea,
han skal den dag være fri for alle sykdommer som måtte komme til
ham".
Folkemedisinsk
anvendelse av legestokkrose
I folkemedisinen brukte man te av frøene mot grus- og
steindannelser i nyrer og galle. Ellers er det angitt i eldre urtebøker at
legestokkrose også er blitt brukt mot sinnssyke, melankoli og epilepsi. Utbløtt
i urin, skulle planten kunne helbrede byller i hodet. Plantesaften kunne fjerne
betennelse fra sår og byller, og få tannverk til å holde opp. Saften fra roten
er ellers blitt brukt til å lindre smerter ved bi- og vepsestikk, og skulle
nedsette faren for komplikasjoner hvis man ble bitt av giftige dyr.
God for luftveiene
Legestokkrose er en av de klassiske slimdrogene.
Når planten inntas, vil slimstoffer kunne dekke slimhinnene med et
beskyttende lag, og dermed forhindre mekanisk og kjemisk irritasjon.
Smerter som skyldes betennelser i slimhinnene vil lettes og planten har
dessuten en hostestillende virkning når det er irritasjonstilstander i
de øvre luftveiene, for eksempel i form av tørr hoste. Dessuten
nedsetter den slimavsondringen i luftrør og bronkier.
En vanlig måte å bruke legestokkrose på, er å ta en
spiseskje av roten og la det trekke i en halv liter kaldt
vann i 3-4 timer, for deretter å siles. Etter frasilingen kan uttrekket varmes
og eventuelt søtes med honning. Et mer konsentrert uttrekk kan benyttes til
fremstilling av hostesaft. "Kongen av Danmark"-drops inneholder uttrekk av
legestokkrose.
Legestokkrose ved
urinveisinfeksjoner
Legestokkrose kan lindre
irriterte slimhinner i urinveiene. Urten inneholder stoffer som kan
dekke slimhinnene i urinveiene og beskytte mot videre infeksjoner. En te
i form av et kaldtvannsuttrekk av legestokkrose kan drikkes flere ganger
daglig, noe som vil kunne berolige de irriterte slimhinnene i
urinveiene. Alternativt inntar man 20-40 dråper tinktur av legestokkrose
i litt vann inntil fem ganger daglig.
Legestokkrose ved
fordøyelsesplager
På grunn av det høye sliminnholdet (ca. 35 % i roten og 10
% i bladene), og ved at legestokkrose er mildt avførende, er den også nyttig ved
mange mage- og tarmlidelser. Den lindrer eller helbreder magesår, sår i
tynntarmen, betent tynn- eller tykktarm, divertikler og irritabel tykktarm.
Roten motvirker også for mye magesyre.
Utvortes bruk av
legestokkrose
Mens det er et uttrekk av roten som brukes mot plager som
hoste, diaré og søvnløshet, vil et uttrekk av bladene eller blomstene gir et
lindrende gurglevann. Utvortes kan den pulveriserte roten eller kokte blad
brukes til et legende og uttrekkende grøtomslag på sår, byller og
hudbetennelser.
Slimstoffer fra legestokkrose har i lange tider
vært brukt i lindrende kremer mot tørr og sprukken hud.
Simon Paulli skriver
at hvis kvinner var blitt levende brent [brunet] av solen, kunne de få
sitt ansikts skjønnhet tilbake ved å bade det i stokkrosefrø som var
oppbløtt i rosenvann. Det kan tyde på at man ikke satte særlig pris på
solbrune damer i den tiden!
Legestokkroser som
mat
Legestokkrose kan også brukes som mat. De unge bladene kan anvendes
i salater eller kokt i suppe. De nøtteaktige frøene og blomstene kan også brukes i salater. Bladene kan spises som grønnsak og røttene
kokes eller friteres. Da røttene inneholder et naturlig sukkerstoff, ble de
tidligere spist som en søtsak. De kan spises enten rå eller kokt og regnes for
en delikatesse. Den skrellede roten kan gis som tyggestang til små barn som
får tenner.
|
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det er ingen kjente problemer med å bruke
legestokkrose under svangerskap eller amming, men inntatt mengde bør
ikke overstige det man bruker i mat. Mulige bivirkninger ved store
doser kan være kvalme, oppkast
og anoreksi. Det er ingen kjente interaksjoner med andre legemidler, men urten kan på
grunn av slimstoffene forsinke opptaket av legemidler som inntas samtidig.
Derfor bør te av legestokkrose inntas minst én time før eller flere
timer etter inntak av farmasøytiske preparater med nøye tilmålt
dosering. |
|
 |
Flere bilder av
legestokkrose |
|
KILDER |
Blumenthal, Mark: The
Complete German Commission E Monographs.
Austin, Texas,
American
Botanical Council 1998. |
Blumenthal, Mark: Herbal Medicine.
Expanded Commision E Monographs.
Austin,
Texas, American Botanical Council 2000. |
Borchorst,
Georg: Urter og urtemedisin. København, Klitrose 1991. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Bruun,
Erik & Budde Christensen: Klassiske legeplanter.
Oslo, Aschehoug 1998. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Duke,
James A.: Det Grønne Apotek.
Aschehoug Dansk Forlag A/S 1998. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Hoppe,
Elisabeth: Dyrking og bruk av urter. Oslo, Mortensen 1992. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Ottariano, Steven G.: Medicinal
Herbal Therapy. Portsmouth, Nicolin Fields Publishing 1999. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
Stanway,
Andrew: Naturlegen. Oslo, Hilt &
Hansteen 1995. |
Weiss, Rudolf Fritz & Volker
Fintelmann: Herbal Medicine. Second edition, revised and expanded. Stuttgart,
Thieme 2000. |
White, Linda B. & Steven Foster: The Herbal Drugstore. The Best Natural
Alternatives to Over-the-Counter and Prescroption Medicines! New York,
Signet 2002. |
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 14.04.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|