Legestokkrosens vitenskapelig navn skriver seg fra det greske ordet "althaia", som betyr "den som helbreder". Planten omtales allerede i det niende århundre f.Kr. og den har vært mye brukt, f.eks. i det gamle Hellas. Den berømte oldtidslegen Dioskorides roser plantens terapeutiske verdi, og Plinius var så overentusiastisk at han sa om den at "den som tar en skjefull Althea, han skal den dag være fri for alle sykdommer som måtte komme til ham".

Folkemedisinsk anvendelse av legestokkrose

I folkemedisinen brukte man te av frøene mot grus- og steindannelser i nyrer og galle. Ellers er det angitt i eldre urtebøker at legestokkrose også er blitt brukt mot sinnssyke, melankoli og epilepsi. Utbløtt i urin, skulle planten kunne helbrede byller i hodet. Plantesaften kunne fjerne betennelse fra sår og byller, og få tannverk til å holde opp. Saften fra roten er ellers blitt brukt til å lindre smerter ved bi- og vepsestikk, og skulle nedsette faren for komplikasjoner hvis man ble bitt av giftige dyr.

God for luftveiene

Legestokkrose er en av de klassiske slimdrogene. Når planten inntas, vil slimstoffer kunne dekke slimhinnene med et beskyttende lag, og dermed forhindre mekanisk og kjemisk irritasjon. Smerter som skyldes betennelser i slimhinnene vil lettes og planten har dessuten en hostestillende virkning når det er irritasjonstilstander i de øvre luftveiene, for eksempel i form av tørr hoste. Dessuten nedsetter den slimavsondringen i luftrør og bronkier.

En vanlig måte å bruke legestokkrose på, er å ta en spiseskje av roten og la det trekke i en halv liter kaldt vann i 3-4 timer, for deretter å siles. Etter frasilingen kan uttrekket varmes og eventuelt søtes med honning. Et mer konsentrert uttrekk kan benyttes til fremstilling av hostesaft. "Kongen av Danmark"-drops inneholder uttrekk av legestokkrose.

Legestokkrose ved urinveisinfeksjoner

Legestokkrose kan lindre irriterte slimhinner i urinveiene. Urten inneholder stoffer som kan dekke slimhinnene i urinveiene og beskytte mot videre infeksjoner. En te i form av et kaldtvannsuttrekk av legestokkrose kan drikkes flere ganger daglig, noe som vil kunne berolige de irriterte slimhinnene i urinveiene. Alternativt inntar man 20-40 dråper tinktur av legestokkrose i litt vann inntil fem ganger daglig.

Legestokkrose ved fordøyelsesplager

På grunn av det høye sliminnholdet (ca. 35 % i roten og 10 % i bladene), og ved at legestokkrose er mildt avførende, er den også nyttig ved mange mage- og tarmlidelser. Den lindrer eller helbreder magesår, sår i tynntarmen, betent tynn- eller tykktarm, divertikler og irritabel tykktarm. Roten motvirker også for mye magesyre.

Utvortes bruk av legestokkrose

Mens det er et uttrekk av roten som brukes mot plager som hoste, diaré og søvnløshet, vil et uttrekk av bladene eller blomstene gir et lindrende gurglevann. Utvortes kan den pulveriserte roten eller kokte blad brukes til et legende og uttrekkende grøtomslag på sår, byller og hudbetennelser.

Slimstoffer fra legestokkrose har i lange tider vært brukt i lindrende kremer mot tørr og sprukken hud. Simon Paulli skriver at hvis kvinner var blitt levende brent [brunet] av solen, kunne de få sitt ansikts skjønnhet tilbake ved å bade det i stokkrosefrø som var oppbløtt i rosenvann. Det kan tyde på at man ikke satte særlig pris på solbrune damer i den tiden!

Legestokkroser som mat

Legestokkrose kan også brukes som mat. De unge bladene kan anvendes i salater eller kokt i suppe. De nøtteaktige frøene og blomstene kan også brukes i salater. Bladene kan spises som grønnsak og røttene kokes eller friteres. Da røttene inneholder et naturlig sukkerstoff, ble de tidligere spist som en søtsak. De kan spises enten rå eller kokt og regnes for en delikatesse. Den skrellede roten kan gis som tyggestang til små barn som får tenner.

Det er ingen kjente problemer med å bruke legestokkrose under svangerskap eller amming, men inntatt mengde bør ikke overstige det man bruker i mat. Mulige bivirkninger ved store doser kan være kvalme, oppkast og anoreksi. Det er ingen kjente interaksjoner med andre legemidler, men urten kan på grunn av slimstoffene forsinke opptaket av legemidler som inntas samtidig. Derfor bør te av legestokkrose inntas minst én time før eller flere timer etter inntak av farmasøytiske preparater med nøye tilmålt dosering.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.