Planteslekta Amelanchier inneholder løvfellende busker og små trær med et vifteformet, spinkelt oppbygd greinmønster. De forskjellige artene har litt ulik vekstform, som varierer fra utbredt til søyleformet. De spredtstilte, ovale til eggformede bladene er helkantet eller skarpt sagtannet. Søtmispel utmerker seg med store mengder hvite blomster om våren, og blad med vakre høstfarger. Blomstene har 5 kronblad og 2-5 delvis sammenvokste grifler, og er samlet i halvskjermformede klaser på fjorårsgreinene. Frukten er et bæreple med varige begerblad. Den har rød, purpuraktig eller blåsvart farge, og har som regel en søt smak. Søtmispel plantes først og fremst som pryd- og hekkplante. Fugler spiser svært gjerne fruktene og sprer på den måten frøene slik at plantene flere steder har forvillet seg.

Bærsøtmispel (Amelanchier alnifolia) har sin naturlige utbredelse i det nordvestlige Nord-Amerika (Alaska til California og østover gjennom Rocky Mountains og New Mexico). Det er en 2-2,5 m høy og 2 m bred, løvfellende busk med tett, opprett vekst. Kvistene er runde med skruestilte knopper og 4-5 cm lange, ovale, grovtannete blad. Busken setter rotskudd. De duftende, hvite til kremfargede blomstene dannes i klaser i mai-juni og etterfølges av store, purpurfargede, spiselige frukter i september og oktober. Fruktene inneholder to frø og har et voksaktig belegg på overflaten. Bærsøtmispel får guloransje høstfarger. Busken kan dyrkes over det meste av Norge, tåler innlandsklima godt og kan brukes både i fjellbygder i Sør-Norge og langs kysten.

Vanlig søtmispel (Amelanchier canadensis) kommer fra det østlige Nord-Amerika og kan bli et opptil 20 m høyt tre, men blir oftest bare en busk på 4-5 meter. Plantene, som lett setter rotskudd, er oppbygd av mange gråfargede stammer som er samlet i en tett sluttet vekst. Bladene er ovale, 3-8 cm lange og i den første tiden hvitfiltet og bronsefarget. De er skarpt tannete og får en gulrød farge om høsten. Vanlig søtmispel får mengder av helt hvite, stjerneformede blomster i 8-10 cm lange hengende klaser i mai. Fruktene modner allerede i juni-juli, og har en farge som skifter fra rødt til purpur og svart.

Junisøtmispel (Amelanchier spicata) fra Nord-Amerika (Ontario til Michigan, Iowa, Pennsylvania og North Carolina) er en 3-4 m høy og 2 m bred, opprett, ofte smal busk med mange greiner. Bladene er 4-5 cm lange, bredt ovale, fint sagtannete fra grunnen og i spissen avrundet med kort, fin spiss.  Unge blad er hårete på undersida, og om høsten får de fin rød farge. Blomstene er hvite eller av og til svakt rosa, og sitter i korte, opprette klaser i mai. Fruktene er blåsvarte til purpuraktige, blådoggete, og modner i juli-august. Arten kan dyrkes over det meste av Norge og tåler kaldt innlandsklima slik at den kan plantes i fjellbygder i Sør-Norge og langs kysten helt nord til Sør-Troms. Arten brukes mye til le, og både til fri og klipt hekk, og den egner seg godt i småhager på grunn av sin forholdsvis smale vekstform. Junisøtmispel har forvillet seg på enkelte steder i Norge.

Glattsøtmispel (Amelanchier laevis) fra østlige Nord-Amerika er en kraftig busk eller lite tre som kan bli opptil 10 m høy, men opptrer mest vanlig som en busk som blir 3-4 m. Arten har en bred vekst med sprikende greiner. Bladene er ovale, skarpt sagtannete og når de springer ut er de vakkert bronsefarget. Seinere på sommeren blir bladene mørkegrønne og om høsten får de en praktfullt oransje eller rødlig farge. De store blomstene, som kommer før løvsprett i mai, sitter i lange, hengende klaser, og de etterfølges av rødsvarte, søte og saftfulle frukter som modner i juli-august. Glattsøtmispel regnes som kanskje den vakreste søtmispelarten, men den er mindre hardfør enn de andre artene og passer derfor best i milde kyststrøk.

Rundsøtmispel (Amelanchier ovalis) stammer fra Sør- og Mellom-Europa, og er en hardfør og nøysom liten busk med høyde og bredde på 2-3 m. Bladene er ovale, avrundete og skarpt sagtaggete, ved løvsprett ullhårete. Blomster sitter i forholdsvis korte, opprette, fåblomstrete klaser. Fruktene er blåsvarte og doggete.

Diaré, dysenteri, for rikelig menstruasjonsblødning og blødninger under graviditet, hoste, brystsmerter, lungebetennelse, magesmerter, leverlidelser, innvollsorm hos barn, gonoré, såre øyne og snøblindhet.

Søtmispelfrukter (saskatoonbær) var i det vestlige Canada en viktig del av indianernes føde, da de kunne høstes i rikelige mengder. Byen Saskatoon, som ligger i delstaten Saskatchewan, har fått sitt navn etter bærene. Også for nybyggerne fra Europa var saskatoonbærene viktige, både som mat og som medisin mot ulike sykdommer. Særlig under depresjonsårene på 1930-tallet hadde den gode tilgangen på saksatoonbær stor betydning. Tørkede saskatoonbær fungerte også som en attraktiv bytteartikkel mellom indianere.

Bærene kan spises friske, eller tørkes til vinterbruk, og de brukes som smakstilsetning i gryter, supper og puddinger, eller de blir stekt i paier. I våre dager dyrkes saskatoonbær i store mengder, særlig i delstatene Manitoba, Saskatchewan og Alberta i Canada. Her brukes bærene på mange måter, f.eks. til saft, syltetøy, marmelade, karameller og sauser, og de anvendes dessuten til vinlegging. Tørkede bær og blad kan dessuten brukes til en velsmakende te.

Søtmispelfrukter har blitt brukt i pemmikan, som er en blanding av tørket, magert, opphakket kjøtt av f.eks. bison, og like deler fett og saskatoonbær. Dette ble bakt til en energirik kake som ble tørket, og som siden kunne holde seg i flere måneder. Pemmikan ble utviklet av amerikanske indianere og har blitt brukt blant annet på tidlige polarekspedisjoner og i militære stridsrasjoner.

Medisinsk bruk av søtmispel blant amerikanske indianere

Amerikanske indianere brukte enkelte ganger et uttrekk av den grønne innerbarken (kambiet) eller røttene av søtmispel utvortes til en betennelsesdempende øyenvask ved såre øyne, i øredråper, til sittebad og til vask etter fødselen. Innvortes kunne uttrekket brukes for å stoppe diaré, dysenteri, for rikelig menstruasjonsblødning og blødninger under graviditet. Disse anvendelsene kan knyttes til den astringerende virkningen til garvestoffene i planten. En te laget på røtter eller stammer ble brukt mot hoste, brystsmerter og lungebetennelse. Ulike indianerstammer brukte søtmispel i kombinasjon med andre urter som et fordøyelsesstyrkende middel ved magesmerter og leverlidelser, og som et kvinnelig styrkemiddel. Mange andre sykdommer kunne også lindres eller helbredes med preparater av bærsøtmispel, f.eks. gonoré og snøblindhet. Bad med en te laget av barken ble brukt til barn med innvollsorm.

Annen bruk av søtmispel

Saften av bærene gir en nydelig purpur farge til tøy. Røttene av søtmispelbusker har blitt brukt som erstatning for tobakk.

Dyrking av søtmispel

Som prydplanter er søtmispelartene lite kravfulle, hardføre og svært riktblomstrende. De ulike artene som dyrkes i Norge trives i vanlig hagejord og kan med fordel plantes på en tørr plass. De foretrekker en lys vokseplass, men noen arter tåler lettere skygge. Søtmispel passer godt på naturtomter.

Bærsøtmispel (Amelanchier alnifolia) er den mest brukte søtmispelen til bærdyrking. Det er en nøysom plante med hensyn til jorda. Arten tåler mye skygge, men får best vekst, blomstring og høstfarger i sol. Busken er vindsterk og brukes mye til frie hekker og som en frittstående busk i hager, og den tåler også å stå på fuktige steder.

Artene formeres med frø, rotskudd eller avlegging. Frø sås etter høsting i august og spirer neste vår. Frøplanter bør stå i planteskolerader i 2-3 år før utplanting. Hvis man formerer med rotskudd, kan disse tas fra morplanten om våren. Ved avlegging legges greinene ned og graves over om høsten. Neste høst kan de skilles fra morplanten. Hvis søtmispelbusker er blitt gamle og nakne nedentil, kan de skjæres tilbake tidlig om våren.

Det er ikke funnet noen advarsler knyttet til bruk av fruktene som mat og medisin, eller for andre deler av plantene brukt som medisin.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.