Den ettårige arten åkermarikåpe er i slekt med marikåpe-artene (Alchemilla spp.), men er mye mindre. Åkermarikåpe kan ha en krypende vekst eller vokse oppreist, og høyden varierer fra 2 cm til 20 cm. De små, mer eller mindre hårete bladene er treflikete, vifteformede og lyst blågrønne eller grågrønne. Planten har øreblad med korte, trekanta tenner som er bare halvparten så lange som resten av ørebladet. Blomstene sitter i tette nøster i bladhjørnene. De gulaktige blomstene, som ikke har kronblad, er firetallige og har normalt bare én pollenbærer og ett fruktblad. Begerbladene er utoverbøyde, fruktbegeret er 2,2-2,6 mm langt og stikker ut foran ørebladene. Åkermarikåpe blomstrer gjennom hele sommeren og kan ha både kjønnet og ukjønnet frøformering.

Åkermarikåpe har sin naturlige utbredelse i store deler av Europa, Midtøsten og Vest-Asia. Arten forekommer kulturspredt i Australia og enkelte steder både i Nord- og Sør-Amerika. Den vokser opp til 500 moh. og trives på naken og steinete jord på tørre steder, blant annet oppå murer. I Norge er åkermarikåpe funnet bare på noen få steder og er en fremmedart som kan ha kommet inn i landet på ulike måter.

Bortsett fra et stort innhold av garvestoffer, er innholdsstoffene i åkermarikåpe dårlig kjent, men urten har trolig lignende stoffer som den mer velkjente medisinplanten marikåpe (Alchemilla vulgaris).

En slimholdig urt som virker urindrivende, astringerende, mykgjørende, betennelsesdempende, sårhelende og bidrar til å løse opp steiner i urinveiene.

Nyrestein, grus og steiner i urinveiene (som ikke har stoppet til uringangene), blærekatarr og andre gjentagende urinveisinfeksjoner, smertefull vannlating, langvarige og/eller kraftige menstruasjonsblødninger, fordøyelsesplager som diaré og ulcerøs kolitt, hemoroider, gallelidelser, gulsott, mindre skader og irritert eller betent hud.

Det vitenskapelige slektsnavnet Aphanes kommer av et gresk ord som betyr uanselig eller lite synlig, mens artsnavnet arvensis betyr åker eller annen dyrket mark, og viser til voksestedet. De engelske navnene på denne plante, parsely piert og breakstone parsley, kommer begge av den overflatiske likheten med persille og fra det gamle franske perce-pierre, som viser til at planten vokser på steinholdig grunn. I 1570 fastslo botanikeren De L’Oble at selv om urten ikke var mye brukt av urteleger, ble den ofte benyttet av de fattige til å "bryte opp" steiner i nyrene eller blæren. I våre dager er åkermarikåpe en av de mest respekterte plantene med tanke på urtemedisinsk behandling av nyrestein.

Åkermarikåpe som medisinplante

Åkermarikåpe er en astringerende urt med urindrivende virkning, og den mykgjør og beroliger irritert eller betent vev. Dette er egenskaper som gjør at urten er velegnet til å behandle urinveissykdommer som grus og steiner i urinveiene (som ikke har stoppet til uringangene), gjentatte urinveisinfeksjoner (blærekatarr) og smertefull vannlating. Ved betennelser i urinveiene (også når det er mindre blødninger), kan urten brukes innvortes i form av te, og da vanligvis sammen med andre urter med lignende virkning. For å øke effekten ved problemer i urinveiene, bør væskeinntaket (inklusive urteteer) være mer enn to liter daglig. Åkermarikåpe kan også brukes ved langvarige og/eller kraftige menstruasjonsblødninger, og plager i fordøyelsessystemet som diaré, ulcerøs kolitt og hemoroider.

Urten har også rykte for å være effektiv ved gallelidelser, gulsott og opphovning i leveren, og selv om en mulig virkning på leveren er lite utredet, er det fra kliniske observasjoner stor støtte for en slik effekt. Utvortes kan urten brukes som våte omslag eller i kompresser ved mindre hudbetennelser og skader.

Bladene til åkermarikåpe kan spises

I andre land har blad av åkermarikåpe blitt spist som salat. Bladene har en behagelig smak, men virker noe snerpende. Det skal imidlertid godt gjøres å samle tilstrekkelige mengder av en så liten plante for at det skal bli et rimelig tilskudd til et måltid. Bladene kan også tilberedes som pikkels, og kan da lagres for vinterbruk.

Anvendelse og dosering

Ved nyre- og blæreplager kan man innta åkermarikåpe i form av et varmtvannsuttrekk. Man bruker da 1-2 teskjeer tørket urt til en kopp kokende vann og lar det trekke i 10-15 minutter før teen drikkes, noe som kan gjøres tre ganger daglig.

Ved mindre blødninger og gynekologiske forstyrrelser bør urten brukes bare under kontroll av kvalifisert helsepersonell. Ellers er det ingen rapporter om kontraindikasjoner eller bivirkninger når urten brukes forskriftsmessig. 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.