Peanøtt er en ettårig plante som blir 30-50 cm høy. Den er sterkt forgreinet, har hårete stengler, ofte med nedliggende greiner som seinere vokser opprett. Bladene består av fire hårete småblad som sitter parvis. De gule blomstene dannes i knipper i bladhjørnene og er typiske erteblomster. Etter befruktningen vokser blomsterbunnen opp mellom begeret og griffelen, og fruktemnet borer seg 5-8 cm ned i jorden, der frukten modnes godt beskyttet mot sterkt sollys og tørke. Frukten er en belg som er sammentrykt på midten, og med et karakteristisk grågult skall med nettåret mønster. Den inneholder ett rom med 1-5 frø som er dekt av en rødbrunt hinneaktig frøkappe. Botaniske sett er disse frøene bønner, og ikke nøtter. Fire typer peanøttplanter er beskrevet, to nedliggende typer (Virginia og Peruvian) og to opprette typer (Valencia og Spansk). Med botaniske navn er de kjent som henholdsvis variantene hypogaea, hirsuta, fastigiata og vulgaris. 

Peanøttplanten finnes ikke lenger viltvoksende, men antas å stamme fra Brasil. Arten ble tatt i kultur i nordvestlige Argentina og sørlige Bolivia, og har vært dyrket i Sør- og Mellom-Amerika (inklusive Mexico) i minst 3500 år. Fra disse områdene ble den spredt som en viktig matplante til Afrika, India, Kina, Sørøst-Asia og USA. Peanøtter dyrkes i våre dager først og fremst i Kina, India, det sørlige USA, samt Vest- og Nord-Afrika. Den årlige produksjonen av peanøtter på verdensbasis er nå på mer enn 30 millioner tonn, og størstedelen av avlingen presses til olje.

I våre dager er peanøtter kanskje den mest kjente av alle spiselige nøtter. Peanøtter er ikke nøtter i vanlig forstand, men heller en form for bønner. De spises som snacks, enten rå eller ristet og saltet. En stor del av den årlige avlingen blir brukt til peanøttsmør eller presset for å utvinne peanøttolje. Av alle verdens vegetabilske oljer kommer så mye som en sjettedel fra peanøtter. Mesteparten av oljen brukes i næringsmiddelindustrien, til ulike typer mat- og bakerimargariner. Man bruker også store mengder olje til såpe og kosmetiske produkter. Pressrestene etter oljeutvinningen brukes som dyrefôr.

Av peanøttolje  finnes det flere kvaliteter. Den første kaldpressingen gir matolje av høy kvalitet som er fargeløs til lysegul, med mild nøttesmak og uten nevneverdig lukt. Oljen blir grumsete ved 8 °C eller lavere. Andre kaldpressing gir olje som er mørkere, og som brukes i matvareindustrien og i såpe. Varmpresset og raffinert olje er gulere og med dårligere smak og lukt enn kaldpresset olje, og passer til såpe. Peanøttolje er temmelig stabil, og holdbarheten er angitt til 2-4 år, såfremt oljen er lagret noenlunde kjølig og mørkt i lufttette beholdere.

Frøet inneholder 40-50 % fet olje, med 6-40 % mettede fettsyrer (palmitinsyre, stearinsyre, dehensyre, arakidonsyre, ligocerinsyre), 43-65 % enumettede fettsyrer (omega 9: oljesyre) og 20-40 % flerumettede fettsyrer (omega 6: linolsyre, omega 3: linolensyre). Videre inneholder peanøtter ca. 28 % protein, glyserin, voks, B-vitamin, E-vitamin, steroler (camposterol, sitosterol, stigmasterol), squalen, kalium, fosfor, jern, magnesium og kalsium. Dessuten finnes fytoøstrogenet genistein (som også finnes i bl.a. soyabønner og limabønner). Den tynne rødbrune peanøtthinnen inneholder oligomere procyanidiner (OPC). Innholdet av energi er oppgitt til 560 kcal per 100 g.

Antioksidant, kolesterolsenkende, blodsukkerstabiliserende og immunundertrykkende.

For de fleste kan det være sunt å spise litt peanøtter. De inneholder betydelige mengder linol- og linolensyre, essensielle umettede fettsyrer som kroppen selv ikke er i stand til å produsere, og som derfor må tilføres gjennom kosten. Fettsyrer er viktige for kroppen, bl.a. for fornyelse av huden. De er dessuten bra for hjernen, og er den viktigste energikilden for hjertemuskelen. Peanøtter og peanøttolje kan bidra til å senke kolesterolnivået i blodet, noe som fører til et bedre blodomløp i hjertets kransårer. Usaltede peanøtter har et lavt innhold av natrium, men er rike på kalium, noe som beskytter mot høyt blodtrykk og forhindrer væskeansamlinger i kroppsvev. Derfor kan peanøtter anbefales til hjertepasienter.

piser man den rødbrune frøhinnen som sitter rundt frøene, gir det et glimrende tilskudd av oligomere procyanidiner (OPC). OPC er sterke antioksidanter som bl.a. kan hjelpe til å minske risikoen for hjertekarsykdommer og kreft. Også dette gjør at en håndfull rå spanske peanøtter (med den rødbrune frøhinnen) på mange måter er en sunn snacks, forutsatt at man ellers holder kaloriinntaket på det jevne ved å spise mindre av annen mat. Peanøtter vil også kunne bidra til å stabilisere blodsukkerverdiene og kan derfor anbefales for diabetikere.

Peanøttolje har undertrykkende virkning på immunforsvaret ved at den hemmer lymfocyttenes immunologiske egenskaper, med et svekket immunforsvar som følge. Dette kan være positivt ved autoimmune sykdommer, men negativt med tanke på forsvaret mot infeksjoner. Peanøtter innholder det fytoøstrogene stoffet genistein. Det har svakere østrogenvirkning enn kroppens eget østrogen, men kan ha en positiv virkning ved kvinneplager som premenstruelt syndrom (PMS).

Peanøttolje

I tillegg til den store utbredelsen som ristede og saltede peanøtter har fått som snacks, er peanøtter verdens tredje største råvare for framstilling av fet vegetabilsk olje. Peanøttolje fremstilles først og fremst til næringsmiddelindustrien. Før pressing blir frøene maskinelt befridd for frøskallet. Kaldpressing gir den fineste oljen, mens varmpressing gir olje til industrielt bruk. Olje fra andre kaldpressingen og varmpresset olje brukes mye i såpe, og blandes da med annet fett. Peanøttolje kan være svakt allergen, da det kan finnes rester av allergifremkallende stoffer i den. Restene etter pressingen, presskaken, er proteinrik og brukes til husdyrfôr.

Peanøttolje i hudpleiemidler

Peanøttolje tilhører de billige oljene og har vært brukt til å drøye ut andre og dyrere oljer, f.eks. sesamolje. Peanøttoljen er som andre oljer mykgjørende og beskyttende, men har ellers ikke særlig betydningsfulle hudpleiende eller andre medisinske egenskaper. Den brukes som en holdbar og nøytral bæreolje i kremer og salver, og passer de fleste hudtyper. Peanøttolje tas langsomt opp av huden og kan derfor være bra ved massasje, da hendene glir lett. Den har også et visst ry for å kunne hjelpe ved artritt og revmatisme. I Kina anses oljen å være varmende, og brukes ublandet til massasje på betente ledd og revmatiske smerter. Ved slik bruk kan oljen masseres inn tre ganger daglig.

Peanøttolje var tidligere vanlig i håroljer og ble brukt til å ta bort flass hos spedbarn ved å gni hårbunnen med oljen. Etter noen timer vasket man bort både oljen og belegget. At nettopp peanøttoljen fikk godt ry som et middel mot flass, skyldes kanskje bare at den var en av de vanligste oljene som man fikk kjøpt på apoteket.

Peanøttolje som matolje
Peanøttolje er en populær matolje, særlig i Frankrike. Bare olje fra den første kaldpressingen regnes som førsteklasses, men raffinert olje fra den andre kaldpressingen brukes også i næringsmidler, f.eks. i majones, godteri, margarin og framfor alt som steke- og frityrolje. Den er velegnet som stekeolje fordi den ikke forandrer struktur eller ryker før temperaturen er svært høy (oljen har et brennpunkt på 220 °C).

Peanøtter som mat

Peanøtter har en delikat nøttesmak og kan spises rå eller ristet, eller de kan males til et pulver. Nøttene er viktige som mat i mange tropiske områder, og blir ellers eksportert i store mengder til tempererte deler av verden. Peanøtter blir også malt og brukt i peanøttsmør på brødskiver og lignende.

Peanøtter er blant de matvarene som har mest konsentrert næring. I planteriket er det bare valnøtter og mandler som kan måle seg med peanøtter når det gjelder næringsinnhold. Peanøtter har et mye høyere innhold av karbohydrater, fett, proteiner, vitamin B1, B3 og E enn kjøtt og egg. Vitamin B3 (niacin) virker som et koenzym i organismen og fremmer mange nødvendige kjemiske reaksjoner som trengs for at karbohydratene og fettsyrene skal gi energi til cellene. Niacinmangel fører til tørr, sprukken og rød hud, muskelsvakhet og dårlig fordøyelse (dyspepsi). Peanøtter overgår animalske produkter også når det gjelder innhold av mineraler som fosfor, kalsium, magnesium, kalium og jern. De er videre en fremragende kilde til sporstoffer som sink, kopper og mangan.

Proteininnholdet kan hos noen peanøttsorter utgjøre opptil 26 % av vekten (i kjøtt er den aldri over 20 %), men de inneholder lite av aminosyrene metionin, lysin og treonin. For at kroppen skal få tilført alle aminosyrene som er nødvendig for å produsere fullverdige proteiner, bør man derfor spise peanøtter sammen med andre matvarer som grove kornsorter (inneholder mye metionin), belgfrukter (inneholder mye lysin og treonin) og ølgjær (inneholder metionin og treonin).

Dyrking av peanøtt

Peanøtter krever tropisk eller subtropisk klima med minst fire måneder med fuktighet, varme og sol. I Norge er somrene for korte til å få modne frukter, og plantene tåler heller ikke frost. Peanøtt har ingen store krav til jordsmonnet, men foretrekker en lett, sand- og kalkholdig jord (nøttene får farge etter jordtypen) som må være så fuktig at fruktkapslene kan bore seg ned. I starten av vekstsesongen vokser ugraset fortere enn peanøttplantene, så peanøttavlinger krever mye luking eller sprøyting. Plantene formeres med frø (nøtter med eller uten skall) om våren når faren for frost er over. Peanøtter høstes for hånd eller mekanisk, ved at hele planten graves eller pløyes opp i tørt vær når bladene har begynt å gulne. Plantene får henge ute og tørke i et par uker før fruktene treskes av.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Enkelte personer er kraftig allergiske for peanøtter. Peanøttallergi har økt markant de siste 20 årene, og peanøtter er den vanligste nøtten å være allergisk mot. De allergifremkallende stoffene er vannløselige og skal normalt ikke finnes i peanøttolje, men siden det kan finnes spor av dem også i oljen, kan det være lurt å helt unngå peanøttolje hvis du er allergisk mot peanøtter. Muligens øker risikoen for overfølsomhet for peanøtter hvis man får peanøttolje i maten som spedbarn. Siden peanøttolje kan svekke immunforsvaret, kan inntak av mye peanøtter gjøre at man er mer mottagelig for infeksjoner.

Å spise store mengder peanøtter på en gang uten å tygge dem skikkelig, kan føre til magebesvær og fordøyelsesproblemer. Peanøtter inneholder nemlig opptil 10 % karbohydrater, og nøttene bør tygges og blandes godt med spytt slik at enzymet ptyalin kan starte fordøyelsen av karbohydratene. Dersom peanøttene kommer til tykktarmen uten å være skikkelig fordøyd (fullstendig forvandlet til glukose), vil det kunne oppstå gjæring og tarmgasser. Hvis man ikke er allergisk for nøttene, og spiser moderate mengder med peanøtter i stedet for annen mat, blir nøttene godt tolerert og næringen tatt godt opp i kroppen. Spiser man imidlertid peanøtter i tillegg til normale mengder av annen mat, kan det store næringsinnholdet i nøttene lett føre til overvekt.

Det er viktig å være oppmerksom på at peanøtter kan angripes av muggsopper (Aspergillus flavus m.fl.). Disse soppene kan danne kreftfremkallende aflatoksiner (aflatoksin B og G, og deres mindre giftige dihydroderivater, aflatoksin B2 og G2). Slike muggsoppangrep oppstår vanligvis ved lagring av dårlig tørkede peanøtter i tropene. Da det ikke finnes noen effektiv måte å fjerne disse giftstoffene på, er det svært viktig å beskytte nøttene mot muggangrep under lagring. Disse giftstoffene skal normalt ikke finnes i oljer, men er blitt påvist i noen peanøttoljer.

Van Wyk, Ben-Erik: Food Plants of the World. Portland, Oregon, Timber Press 2006.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.