|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Abrodd er en flerårig halvbusk med tett forgreining
og opprette / vedaktige stengler. Sørover i Europa blir planten
inntil 1,2 m høy, mens den i Norden vanligvis blir omkring 60 cm. De
fjærlette, grågrønne bladene er én til tre ganger parflikete med
trådsmale fliker. Bladene er glatte på oversiden og grå og dunete på
undersiden. De nesten kulerunde, 3-4 mm store, gule blomsterhodene
er sammensatt av rørformede småblomster. Abrodd blomstrer seint,
slik at planten sjelden rekker å danne frø, og i Nord-Europa vil
plantene ofte heller ikke rekke å blomstre. Frukten er en liten,
uanselig brun nøtt. Planten har en sterk, søt og gjennomtrengende
duft som minner om sitron. Abrodd skilles fra andre dyrkede
Artemisia-arter ved de vedaktige greinene, de findelte bladene
og den sitronlignende duften. |
|
|
UTBREDELSE |
Abrodd antas å være opprinnelig viltvoksende i
Sør-Europa og Asia (Tyrkia, Midt-Østen og Iran), men dette er
imidlertid noe usikkert. Arten ble innført til Nord-Amerika av
nybyggerne, og her er abrodd nå naturalisert. I Norge blir abrodd
dyrket som prydplante og krydderplante, primært i urtehager.
|
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Planten samles før blomstring ved å skjære av
stenglene ca. 10 cm over bakken. Bladene brukes friske eller
tørket. Tørkingen må skje i skygge for å hindre at bladene taper
farge. Abroddblad har en aromatisk, sitronaktig duft og bitter smak.
Tørkede blad som skal lagres må oppbevares i tette glass og
beskyttet mot lys, men de kan gjerne brukes i duftposer og
potpurrier. Frisk abrodd er et velduftende innslag i en urtebukett.
Urten har også vært mye brukt som brennevinskrydder.
|
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Abroddblad inneholder 0,5 % eterisk olje (med
1,8-cineol og andre stoffer), garvestoffer, bitterstoff (i form av
laktonet artemisin), et alkaloid (abrotanin), flavonoider (rutin
m.fl.), fenolsyrer (klorogensyre, kaffesyre, ferulinsyre,
vanilinsyre, salisylsyre m.fl.) og kumarinderivater (skopoletin,
isofraksin, umelliferon m.fl.). |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Abrodd er et aromatisk bittertonikum som virker
appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, magestyrkende, mildt
galledrivende, beroligende ved nervøse mage- og tarmlidelser,
antiseptisk, urindrivende, svettedrivende, menstruasjonsdrivende
livmorstimulerende, febersenkende, krampeløsende og dreper
innvollsorm. Har ry for å fremme hårveksten. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Brukes innvortes som te ved appetittløshet, dårlig
fordøyelse (dyspepsi knyttet til liten gallesekresjon), innvollsorm
hos barn, og infeksjoner i fordøyelseskanalen (med diaré),
urinveiene (blærekatarr mm.) og øvre luftveier (forkjølelse,
bronkitt mm.). Videre ved forsinket eller smertefull menstruasjon og
hårtap.
Utvortes ved frostknuter, skrubbsår, verkesår og
opphovninger, og som insektavskrekkende middel. |
|
|
|
|
ABRODD |
Abrodd brukes
lite i våre dagers urtemedisin, men det var en høyt skattet urt i
middelalderen. Urten brukes ikke så mye som sin nære slektning
malurt (Artemisia absinthium), men
på samme måte som malurt inneholder abrodd en kraftig eterisk olje
som kan hjelpe til å holde insekter unna. Blad av abrodd kan f.eks.
legges mellom tøy i klesskapet for å holde møll borte.
Urten er også et
godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd
på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen.
Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter.
Oldtidens leger
ordinerte abrodd mot kramper, urinveissykdommer, menstruasjonsbesvær,
hoste og ormebitt, foruten som motgift mot bitt av giftige dyr. Seinere
ble urten også et middel mot pest og innvollsmark. På samme måte som de
nære slektningene malurt (Artemisia
absinthium) og burot (Artemisia
vulgaris), er abrodd tillagt abortfremkallende virkning. Abroddblad
kan has i badevannet eller brukes i grøtomslag mot hudlidelser, og has i
urteputer for å motvirke søvnløshet. En urtete av abrodd (gjerne tilsatt
brennesle, rosmarin eller salvie) ble gnidd inn i huden og hodebunnen
for å motvirke infeksjoner, fremme skjeggveksten og få håret til å gro
på en skallet isse.
Abrodd inntok en
framtredende stilling blant trolldomsurtene og ble da brukt som
beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper,
og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot
orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske
kirker brenner man fremdeles abrodd som røykelse.
Sammen med vinrute (Ruta
graveolens) ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført
inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.
Abrodd som
medisinplante
Abrodd er en
bitter urt som styrker fordøyelsessystemet ved å øke produksjonen av
fordøyelsessafter. Urten kan brukes innvortes som te ved appetittløshet
og dårlig fordøyelse (dyspepsi) knyttet til liten gallesekresjon, og ved
infeksjoner i fordøyelseskanalen (med diaré), urinveiene (blærekatarr
mm.) og øvre luftveier (bronkitt mm.). Urten kan være et utmerket
beroligende middel ved nervøse mage- og tarmlidelser. Uttrekk av abrodd
har vært gitt til barn med innvollsorm, men det anbefales ikke uten
kyndig veiledning. På samme måte som andre Artemisia-arter, kan
abrodd brukes for å regulere uregelmessig eller uteblitt menstruasjon.
Man kan da lage et svakt uttrekk av ferske toppskudd av urten og innta
en spiseskje om gangen for å fremskynde menstruasjonen, og som et
generelt styrkende middel. Normal dosering av abrodd er 2-4 g tørket urt
til te, eller tilsvarende mengde i form av en ekstrakt, som kan anvendes
inntil tre ganger daglig.
Utvortes kan
abrodd anvendes i form at et avkok som tilsettes badevannet, som hårvask
eller som kompress på frostknuter, opphovninger og skrubbsår for å
stanse blødningen og fremme sårhelingen. Urten øker
blodgjennomstrømningen i huden og har en betennelseshemmende virkning,
og den er sannsynligvis også desinfiserende, hovedsakelig mot
soppsykdommer. Man lager slikt badevann / skyllevann ved å helle ca. 2
liter kokende vann over 500 g frisk urt og la det trekke i 30 minutter
før det siles og tilsettes badevannet. Man bør imidlertid ikke ta slike
bad mer enn to ganger i uka. Uttrekk av planten er ellers blitt brukt
ved øyebetennelser.
Abrodd i
homeopatien
Av friske blad og
skudd lages det et homeopatisk middel som heter Abrotanum. Blant
nøkkelsymptomene for bruk av Abrotanum er appetittløshet,
avmagring og generell svekkelse, særlig hos barn som ikke trives, eller
pga. polio. Et typisk trekk ved Abrotanum er at visse symptomer
forsvinner raskt og avløses umiddelbart av andre. For eksempel kan
lungesymptomer utvikles etter at hudutslett ikke har kommet ut, eller
hjertelidelser oppstår etter at revmatiske symptomer er undertrykt.
De personene som
kan ha mest nytte av Abrotanum er gjerne engstelige og
deprimerte, eller de kan føle seg sløve og lett bli slitne når de
snakker eller studerer.
Abrodd i
matlagingen
Abrodd anvendes
sjelden som krydderurt, men friske eller tørkede blad kan brukes i
sauser til fett kjøtt, f.eks. svinekjøtt, sauekjøtt, gjess og ender.
Også i anretninger med cottage cheese og i salater og majones kan abrodd
brukes, men da den er heller bitter i smaken, skal det bare brukes lite
om gangen. Tradisjonelt anvendes urten som smaksingrediens på samme måte
som malurt i urteeddiker, krydderblandinger og ulike drikkevarer.
Dyrking av abrodd
Abrodd trives best i tørr, moldrik, porøs jord på et
solrikt sted. I Nord- og Mellom-Europa, hvor planten sjelden
produserer frø, skjer formering ved deling av eldre planter, mens
frøformering er vanlig i varmere områder. Abrodd trenger regelmessig
klipping for å hindre uregelmessig vekst. Den gamle stengelen
skjæres ned om våren, og nye, bladrike stengler skyter fram. Selv om
abrodd tåler kraftig beskjæring, bør man ikke klippe tilbake buskene
seinere enn i juli. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Abrodd må ikke
brukes under graviditet, særlig ikke i de tre første månedene, da
urten kan stimulere livmoren og virke abortfremkallende. Barn under 12 år bør unngå innvortes
bruk av planten.
Siden
hudkontakt med flere andre Artemisia-arter kan forårsake
utslett og allergiske reaksjoner, skal man også være oppmerksom på
muligheten for at slikt kan skje med abrodd. |
|
|
Flere bilder av
abrodd |
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling Kindersley 2002. |
Bremness, Lesley: Urter.
Oslo,
N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.
Oslo, N. W. Damm & Søn 2003. |
Forlaget Det
Beste: Våre medisinske planter.
Oslo, Det Beste A/S 1984. |
Forlaget
Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.
Esbjerg, Forlaget Stella 1995. |
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products
Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition. Boca
Raton, FL, CRC Press 2013. |
Garland,
Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.
Hjemmets bokforlag 1980. |
Hansson, Marie
och Björn: Kryddväxter. Stockholm, Nordstedts 2010. |
Hlava,
B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik. Forlaget Lina 1987. |
Hlava,
B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.
København,
Komma A/S 1979. |
Houdret,
Jessica: Hagens eget apotek. Oslo, J.W Cappelens Forlag
A/S 2000. |
Lockie, Andrew: Homeopati.
Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002. |
McVicar,
Jekka: Urter for kropp og sjel. Oslo, Hilt og Hansteen 1996. |
Nielsen, Harald: Läkeväxter
förr och nu. Bokförlaget Forum AB 1978. |
Ody, Penelope: The
Complete Medicinal Herbal. London,
Key Porter Books 1993. |
Olesen,
Anemette: Danske klosterurter. Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001. |
Olesen, Anemette:
Krydderurter i hagen. Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006. |
Pettersson, Håkan og Christina: Dyrk krydderurter.
Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005. |
Skenderi, Gazmend:
Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc.
Constituents, Properities, Uses, and Caution. Rutherford, New
Jersey, Herbacy Press 2003. |
Stuart, Malcolm: The
Encyclopedia of Herbs and Herbalism. London,
Orbis Publishing 1979. |
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.
Oslo, Vega Forlag 2011. |
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.
London,
Caxton
Editions 1998. |
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia. Essex, Saffron
Walden 2003. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 25.07.2023 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|