Urtekildens planteleksikon

Startside > Urtemedisin > Medisinplanter > ABRODD  

ABRODD
Artemisia abrotanum
 
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER
Artemisia abrotanum L.

Artemisia paniculata Lam.

Artemisia procera Willd.

 
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK
SVENSK:  Åbrodd / Abrodd / Ambrott.
DANSK:  Ambra / Abrod.
ISLANDSK:  Ambrajurt.
FINSK:  Aaprottimaruna / Aaprotti.
ENGELSK:  Southernwood / Southern wormwood / Lad's love / Old man / Slovenwood / Tangerine southernwood / Herb royal / Maiden's ruin.
TYSK:  Eberreis / Eberraute / Abraute / Amberbaum / Stabwurz / Zitronenkraut.
FRANSK:  Aurone / Aurone male / Citronelle / Citronelle aurone.
SPANSK:  Abrótano macho / Abrotano / Boja / Hierba lombriguera.
 
FAMILIE
Kurvplantefamilien (Asteraceae).
Foto ©: Rolv Hjelmstad
Flere bilder av abrodd

BOTANISK BESKRIVELSE

Abrodd er en flerårig halvbusk med tett forgreining og opprette / vedaktige stengler. Sørover i Europa blir planten inntil 1,2 m høy, mens den i Norden vanligvis blir omkring 60 cm. De fjærlette, grågrønne bladene er én til tre ganger parflikete med trådsmale fliker. Bladene er glatte på oversiden og grå og dunete på undersiden. De nesten kulerunde, 3-4 mm store, gule blomsterhodene er sammensatt av rørformede småblomster. Abrodd blomstrer seint, slik at planten sjelden rekker å danne frø, og i Nord-Europa vil plantene ofte heller ikke rekke å blomstre. Frukten er en liten, uanselig brun nøtt. Planten har en sterk, søt og gjennomtrengende duft som minner om sitron. Abrodd skilles fra andre dyrkede Artemisia-arter ved de vedaktige greinene, de findelte bladene og den sitronlignende duften.

 
UTBREDELSE

Abrodd antas å være opprinnelig viltvoksende i Sør-Europa og Asia (Tyrkia, Midt-Østen og Iran), men dette er imidlertid noe usikkert. Arten ble innført til Nord-Amerika av nybyggerne, og her er abrodd nå naturalisert. I Norge blir abrodd dyrket som prydplante og krydderplante, primært i urtehager.

 
DROGER / ANVENDTE PLANTEDELER

Planten samles før blomstring ved å skjære av stenglene ca. 10 cm over bakken. Bladene brukes friske eller tørket. Tørkingen må skje i skygge for å hindre at bladene taper farge. Abroddblad har en aromatisk, sitronaktig duft og bitter smak. Tørkede blad som skal lagres må oppbevares i tette glass og beskyttet mot lys, men de kan gjerne brukes i duftposer og potpurrier. Frisk abrodd er et velduftende innslag i en urtebukett. Urten har også vært mye brukt som brennevinskrydder.

 
INNHOLDSSTOFFER

Abroddblad inneholder 0,5 % eterisk olje (med 1,8-cineol og andre stoffer), garvestoffer, bitterstoff (i form av laktonet artemisin), et alkaloid (abrotanin), flavonoider (rutin m.fl.), fenolsyrer (klorogensyre, kaffesyre, ferulinsyre, vanilinsyre, salisylsyre m.fl.) og kumarinderivater (skopoletin, isofraksin, umelliferon m.fl.).

 
URTENS EGENSKAPER OG VIRKNING

Abrodd er et aromatisk bittertonikum som virker appetittstimulerende, fordøyelsesstimulerende, magestyrkende, mildt galledrivende, beroligende ved nervøse mage- og tarmlidelser, antiseptisk, urindrivende, svettedrivende, menstruasjonsdrivende livmorstimulerende, febersenkende, krampeløsende og dreper innvollsorm. Har ry for å fremme hårveksten.

 
URTEN KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER

Brukes innvortes som te ved appetittløshet, dårlig fordøyelse (dyspepsi knyttet til liten gallesekresjon), innvollsorm hos barn, og infeksjoner i fordøyelseskanalen (med diaré), urinveiene (blærekatarr mm.) og øvre luftveier (forkjølelse, bronkitt mm.). Videre ved forsinket eller smertefull menstruasjon og hårtap.

Utvortes ved frostknuter, skrubbsår, verkesår og opphovninger, og som insektavskrekkende middel.

 

 
ABRODD
Abrodd brukes lite i våre dagers urtemedisin, men det var en høyt skattet urt i middelalderen. Urten brukes ikke så mye som sin nære slektning malurt (Artemisia absinthium), men på samme måte som malurt inneholder abrodd en kraftig eterisk olje som kan hjelpe til å holde insekter unna. Blad av abrodd kan f.eks. legges mellom tøy i klesskapet for å holde møll borte. 

Urten er også et godt middel mot fluer, så man kan gjerne henge opp buketter med abrodd på kjøkkenet, eller gni frisk urt på huden for å skremme bort myggen. Bladene kan også tørkes og legges i potpurri som et middel mot insekter.

Oldtidens leger ordinerte abrodd mot kramper, urinveissykdommer, menstruasjonsbesvær, hoste og ormebitt, foruten som motgift mot bitt av giftige dyr. Seinere ble urten også et middel mot pest og innvollsmark. På samme måte som de nære slektningene malurt (Artemisia absinthium) og burot (Artemisia vulgaris), er abrodd tillagt abortfremkallende virkning. Abroddblad kan has i badevannet eller brukes i grøtomslag mot hudlidelser, og has i urteputer for å motvirke søvnløshet. En urtete av abrodd (gjerne tilsatt brennesle, rosmarin eller salvie) ble gnidd inn i huden og hodebunnen for å motvirke infeksjoner, fremme skjeggveksten og få håret til å gro på en skallet isse.

Abrodd inntok en framtredende stilling blant trolldomsurtene og ble da brukt som beskyttelse mot det onde. Urten ble regnet for å ha magiske egenskaper, og helt til ut på 1900-talet ble den enkelte steder regnet som vern mot orm. Brukt som røkelse skulle abrodd holde Fanden vekk, og i katolske kirker brenner man fremdeles abrodd som røykelse. Sammen med vinrute (Ruta graveolens) ble abrodd plassert nær dommeren før fangene ble ført inn i rettslokalet, for å beskyte mot pest og flekktyfus.

Abrodd som medisinplante

Abrodd er en bitter urt som styrker fordøyelsessystemet ved å øke produksjonen av fordøyelsessafter. Urten kan brukes innvortes som te ved appetittløshet og dårlig fordøyelse (dyspepsi) knyttet til liten gallesekresjon, og ved infeksjoner i fordøyelseskanalen (med diaré), urinveiene (blærekatarr mm.) og øvre luftveier (bronkitt mm.). Urten kan være et utmerket beroligende middel ved nervøse mage- og tarmlidelser. Uttrekk av abrodd har vært gitt til barn med innvollsorm, men det anbefales ikke uten kyndig veiledning. På samme måte som andre Artemisia-arter, kan abrodd brukes for å regulere uregelmessig eller uteblitt menstruasjon. Man kan da lage et svakt uttrekk av ferske toppskudd av urten og innta en spiseskje om gangen for å fremskynde menstruasjonen, og som et generelt styrkende middel. Normal dosering av abrodd er 2-4 g tørket urt til te, eller tilsvarende mengde i form av en ekstrakt, som kan anvendes inntil tre ganger daglig.

Utvortes kan abrodd anvendes i form at et avkok som tilsettes badevannet, som hårvask eller som kompress på frostknuter, opphovninger og skrubbsår for å stanse blødningen og fremme sårhelingen. Urten øker blodgjennomstrømningen i huden og har en betennelseshemmende virkning, og den er sannsynligvis også desinfiserende, hovedsakelig mot soppsykdommer. Man lager slikt badevann / skyllevann ved å helle ca. 2 liter kokende vann over 500 g frisk urt og la det trekke i 30 minutter før det siles og tilsettes badevannet. Man bør imidlertid ikke ta slike bad mer enn to ganger i uka. Uttrekk av planten er ellers blitt brukt ved øyebetennelser.

Abrodd i homeopatien

Av friske blad og skudd lages det et homeopatisk middel som heter Abrotanum. Blant nøkkelsymptomene for bruk av Abrotanum er appetittløshet, avmagring og generell svekkelse, særlig hos barn som ikke trives, eller pga. polio. Et typisk trekk ved Abrotanum er at visse symptomer forsvinner raskt og avløses umiddelbart av andre. For eksempel kan lungesymptomer utvikles etter at hudutslett ikke har kommet ut, eller hjertelidelser oppstår etter at revmatiske symptomer er undertrykt.

De personene som kan ha mest nytte av Abrotanum er gjerne engstelige og deprimerte, eller de kan føle seg sløve og lett bli slitne når de snakker eller studerer.

Abrodd i matlagingen

Abrodd anvendes sjelden som krydderurt, men friske eller tørkede blad kan brukes i sauser til fett kjøtt, f.eks. svinekjøtt, sauekjøtt, gjess og ender. Også i anretninger med cottage cheese og i salater og majones kan abrodd brukes, men da den er heller bitter i smaken, skal det bare brukes lite om gangen. Tradisjonelt anvendes urten som smaksingrediens på samme måte som malurt i urteeddiker, krydderblandinger og ulike drikkevarer.

Dyrking av abrodd

Abrodd trives best i tørr, moldrik, porøs jord på et solrikt sted. I Nord- og Mellom-Europa, hvor planten sjelden produserer frø, skjer formering ved deling av eldre planter, mens frøformering er vanlig i varmere områder. Abrodd trenger regelmessig klipping for å hindre uregelmessig vekst. Den gamle stengelen skjæres ned om våren, og nye, bladrike stengler skyter fram. Selv om abrodd tåler kraftig beskjæring, bør man ikke klippe tilbake buskene seinere enn i juli.

 
Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Abrodd må ikke brukes under graviditet, særlig ikke i de tre første månedene, da urten kan stimulere livmoren og virke abortfremkallende. Barn under 12 år bør unngå innvortes bruk av planten.

Siden hudkontakt med flere andre Artemisia-arter kan forårsake utslett og allergiske reaksjoner, skal man også være oppmerksom på muligheten for at slikt kan skje med abrodd.

 

Flere bilder av abrodd
KILDER
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of Herbs & Their Uses.  London, Dorling Kindersley 2002.
Bremness, Lesley: Urter.  Oslo, N.W. Damm & Søn / Teknologisk Forlag 1995.
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter.  Oslo, N. W. Damm & Søn 2003.
Forlaget Det Beste: Våre medisinske planter.  Oslo, Det Beste A/S 1984.
Forlaget Stella: Homøopatisk repertorium. Materia Medica.  Esbjerg, Forlaget Stella 1995.
Gardner, Zoë & Michael McGuffin (editors): American Herbal Products Association's Botanical Safety Handbook, Second Edition.   Boca Raton, FL, CRC Press 2013.
Garland, Sarah: Hjemmets store bok om Helseplanter, Urter og Krydder.  Hjemmets bokforlag 1980.

Hansson, Marie och Björn: Kryddväxter.  Stockholm, Nordstedts 2010.

Hlava, B.; F. Pospisil & F. Stary: Plantekosmetik.  Forlaget Lina 1987.
Hlava, B. & D. Lanska: Komma's Krydderurte leksikon.  København, Komma A/S 1979.
Houdret, Jessica: Hagens eget apotek.  Oslo, J.W Cappelens Forlag A/S 2000.
Lockie, Andrew: Homeopati.  Oslo, N.W. Damm & Søn AS 2002.
McVicar, Jekka: Urter for kropp og sjel.  Oslo, Hilt og Hansteen 1996.
Nielsen, Harald: Läkeväxter förr och nu.  Bokförlaget Forum AB 1978.
Ody, Penelope: The Complete Medicinal Herbal.  London, Key Porter Books 1993.
Olesen, Anemette: Danske klosterurter.  Aschehoug Dansk Forlag A/S 2001.
Olesen, Anemette: Krydderurter i hagen.  Oslo, J. W. Cappelens Forlag AS 2006.
Pettersson, Håkan og Christina: Dyrk krydderurter.  Oslo. N. W. Damm & Søn AS 2005.
Skenderi, Gazmend: Herbal Vade Mecum. 800 Herbs, Spices, Essential Oils, Lipids Etc. Constituents, Properities, Uses, and Caution.  Rutherford, New Jersey, Herbacy Press 2003.
Stuart, Malcolm: The Encyclopedia of Herbs and Herbalism.  London, Orbis Publishing 1979.
Vetlesen, Kari: Krydder-leksikon med urter og smakstilsetninger.  Oslo, Vega Forlag 2011.
Volák, Jan & Jiri Stodola: The Illustrated Book of Herbs.  London, Caxton Editions 1998.
Williamson, Elisabeth M.: Potter's Herbal Cyclopaedia.  Essex, Saffron Walden 2003.
 

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.


© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.

Denne siden ble sist endret 25.07.2023
Indeks norske navn
Indeks vitenskapelige navn