|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Hårmalurt er en
rikt greinet, 30-100 cm høy halvbusk med purpurfargede stengler og fint
oppdelte, lyst grønne og svært aromatiske blad. Topper med små,
purpurbrune blomster kommer fra august til oktober og frøene modnes fra
september til oktober. |
|
|
UTBREDELSE |
Viltvoksende
i Kina, Japan, Korea og Filippinene. Hårmalurt dyrkes i Kina for medisinsk bruk. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Artemisiae yinchenhao
herba: Unge skudd og blad av hårmalurt. Disse høstes om våren
når plantene er 6-10 cm høye, og tørkes for seinere bruk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Hårmalurt inneholder bl.a.
scoparon, 6,7-dimetoxykumarin, klorogensyre, kaffeinsyre, beta-pinen, capillin, capillon, capillen, capillarin, stearinsyre, palmitinsyre, oleinsyre, linolensyre og arachidinsyre. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Bitter, aromatisk, urindrivende, febersenkende, betennelseshemmende, leverstyrkende, galleblærestyrkende,
fordøyelsesstyrkende, bakteriehemmende,
virushemmende og blodåreutvidende. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Leversykdommer, gulsott som følge av
"fuktig
hete" eller "fuktig kulde", hepatitt, galleblæreplager,
febersykdommer, bitter smak i munnen, smerter i siden, svimmelhet, kvalme,
appetittløshet og hodepine. |
|
|
|
HÅRMALURT |
Hårmalurt har vært
brukt i kinesisk medisin i over 2000 år. Urten klassifiseres som bitter,
skarp og kjølig, og påvirker meridianene Lever, Milt, Galleblære og
Mage. De medisinske egenskapene til planten ble først beskrevet i Den
guddommelige ektemanns klassiker, som ble skrevet i det første århundre
e.Kr.
Hårmalurt brukes ved
"fuktig hete" i Lever og Galleblære, og ved gulsott forårsaket av
enten "fuktig hete" eller "fuktig kulde". Dessuten ved "hete"
som fører til symptomer som vekslende feber og kuldetokter, bitter smak i
munnen, kvelende følelse i brystet, smerter i siden, svimmelhet, kvalme
og appetittløshet.
Urten fjerner "fuktig
hete" fra lever og galleganger, og demper feber. Det er et effektivt
remedium for leverproblemer og er særlig nyttig ved behandling av
hepatitt og gulsott. Den er bl.a. funnet effektiv til behandling av
hepatitt B. Urten er lite egnet til selvmedisinering, da den vanligvis
kombineres med forskjellige andre urter ved ulike typer av gulsott. Husk
at ved alle tilfeller av gulsott må man oppsøke lege umiddelbart.
Moderne forskning har
bekreftet at planten har en styrkende virkning på leveren, galleblæren
og fordøyelsessystemet. Planten er også betennelseshemmende,
urindrivende, bakteriehemmende, virushemmende og blodåreutvidende. Den
ble tidligere lagt på utvortes i form av et plaster for behandling av
hodepine. Vanlig dosering i kinesisk urtemedisin er 9-15 g urt daglig,
brukt i form av et varmtvannsuttrekk.
Dyrking av hårmalurt
Hårmalurt angis å være
enkel å dyrke. Den foretrekker en veldrenert, svakt basisk jord og
foretrekker en solrik vokseplass. Etablerte planter er tørketolerante og
plantene lever lengre og blir mer robuste og aromatiske når de dyrkes på
en karrig jord. Formeres med frø som sås i drivhus. Kan også formeres
med stiklinger i juli/august, eller deles om våren eller høsten. Klarer
temperaturer ned til -5 °C,
så arten er neppe hardfør noen steder i Norge. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Selv om det
ikke er angitt noen advarsler eller bivirkninger for denne arten, vet vi at
hudkontakt med noen arter i denne planteslekta kan forårsake utslett
eller andre allergiske reaksjoner hos noen personer. Hårmalurt er
kontraindikert for gravide, og urten er ikke egnet til barn under 12 år,
hvis den ikke er foreskrevet av en kvalifisert urteterapeut. Denne urten skal ikke brukes når det foreligger gulsott som skyldes underskudd av Qi uten tegn på
"fuktig hete". |
|
|
KILDER |
Bensky, Dan & Andrew Gamble: Chinese Herbal Medicine. Materia Medica.
Seattle, Washington,
Eastland
Press Inc. 1993. |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Chevallier, Andrew: Damms store bok om medisinske urter. Oslo,
N.W. Damm
& Søn 2003. |
Molony, David: The
American Association of Oriental Medicine's Complete Guide to Chinese Herbal
Medicine. New
York, Berkley Books 1998. |
Reid, Daniel P.: Kinesisk
lægekunst. Lademann A/S 1989. |
Tierra, Michael & Lesley
Tierra: Chinese Traditional Herbal Medicine. Vol. 2. Materia Medica and
Herbal Resource. Twin Lakes, Lotus
Press 1998. |
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 10.01.2013 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|