Silkeurt er en flerårig, opprett urt med 60-90 cm høye stengler som forgreiner seg i toppen. Bladene er 10-20 cm lange, lansettformede og sitter spiralstilt på stengelen. De er mørkegrønne på oversiden og lysere grønne på undersiden. Blomstene er stjerneformede med fem kronblad, har guloransje farge og sitter i klaser i greinspissene. De etterfølges av lange, smale frøkapsler som frigjør frø med silkehår som blir spredt med vinden. Det er de silkeaktige frøhårene som er bakgrunnen for navnet silkeurt. Planten har en stor, dyp pelerot som fungerer som et vannlager i tørre perioder. I motsetning til andre Asclepias-arter, inneholder denne arten ikke melkesaft.

Det er primært rotstokkene (rhizomene) som anvendes som medisin, og drogen kommer i hovedsak fra planter som samles i naturen. Røttene, som samles om høsten, brukes friske i hostesaft, eller tørkes for bruk i kompresser, pulver, avkok, liniment og tinkturer. Alle delene av planten kan forøvrig spises. Homeopatpreparatet Asclepias tub. lages ved at den friske roten hakkes og trekkes i alkohol.

Hjerteaktive glykosider av karotenolid-type (som asclepiadin, glukofrugosid, frugosid, coroglaucigenin), eterisk olje, harpiks, slimstoffer, stivelse, aminosyrer, garvestoffer, beta-karoten, vitamin C, mineraler (bl.a. fosfor og svovel), bitterstoffer (asclepion), flavonoider (kaempferol, quercetin og rutin) og steroler (fytoøstrogen).

Silkeurt er en bitter, styrkende urt med nøtteaktig smak. Den virker svettedrivende, febersenkende, urindrivende, beroligende, krampeløsende, muskelavslappende, slimløsende, betennelseshemmende, antimikrobiell, nervestyrkende, astringerende, bronkieutvidende, blodåreutvidende, fordøyelsesfremmende (karminativ) og brekningsfremkallende (i store doser). Urten har østrogenlignende virkning.

Luftveisplager som plevritt (brysthinnebetennelse), bronkitt, lungebetennelse, forkjølelse, influensa, hoste, kikhoste, krupp, astma og katarrer. Videre ved eksem, emfysem, feber, vannkopper, meslinger, skarlagensfeber, tuberkulose, tyfus, revmatisme, revmatisk feber, perikarditt (hjertesekkbetennelse), rask puls og livmorplager. Rotens krampeløsende og beroligende effekt gjør at den også kan brukes ved irritasjon av slimhinnene i fordøyelseskanalen, kolikk, gastritt, mye tarmgass, kronisk diaré og dysenteri. Utvortes på vorter, hevelser, skrammer, sår og revmatiske plager.

Slektsnavnet Asclepias kommer av Asklepios, den greske guden for medisin, mens det engelske navnet pleurisy root viser til urtens primære rolle ved behandling av brysthinnebetennelse (plevritt).

I tradisjonell nordamerikansk urtemedisin ble silkeurt tidligere ansett som et universalmiddel og urten var offisiell medisin i United States Pharmacopoeia fra 1820 til 1905 for behandling av feber og luftveisinfeksjoner som lungebetennelse, katarrer og plevritt. Både nybyggerne og indianerne lagde te på roten som et svettedrivende og slimløsende middel ved alvorlige luftveislidelser, inklusive plevritt, kikhoste og lungebetennelse. Videre ble den anvendt ved tyfus, dysenteri, kolikk, eksem og hysteri, og utvortes til behandling av verkesår. Mot bronkitt og andre luftveisproblemer spiste indianerne roten rå, og flere stammer anså den for å være et godt middel mot varme, tørre febersykdommer. Indianere i flere regioner lagde te på bladene for å frembringe oppkast i spesielle ritualer.

En effektiv urt ved luftveisplager

Silkeurt blir fremdeles ansett som et av de beste slimløsende midlene i planteriket, og den hjelper til å lindre luftveisproblemer og fjerne slim fra nesen og bronkiene. De viktigste bruksområdene for silkeurt er ellers knyttet til urtens smerte- og betennelseshemmende effekt, og dens evne til å senke feber (ved å være svettedrivende), å utvide bronkiene, gi bedre blodsirkulasjon og økt lymfedrenering. Urten virker slimløsende ved hoste og hjelper til å rense opp ved forkjølelse, bronkitt, lungebetennelse, influensa og luftveiskatarrer. De krampeløsende egenskapene er til hjelp ved astma, krupp og emfysem. Urten har en spesifikk anvendelse ved plevritt (brysthinnebetennelse), smerter i brysthinnene og smertefull hoste. Ellers er følgende plager og sykdommer angitt å kunne bli behandlet med silkeurt: vannkopper, meslinger, skarlagensfeber, eksem, revmatisme, revmatisk feber, tuberkulose, tyfus og livmorplager.

Andre medisinske anvendelsesområder for silkeurt

Med tanke på blodsirkulasjonen, har urten tradisjonelt vært brukt ved perikarditt (hjertesekkbetennelse) og for å senke en for rask puls. Den virker avslappende på arteriene og stimulerer blodtilførselen til de perifere delene av kroppen, og demper presset på hjertet og arteriene. Hjerteglykosidene i urten er imidlertid kjent for å forårsake kvalme og oppkast når silkeurt inntas i større doser.

Rotens krampeløsende og beroligende effekt gjør at den også kan brukes ved irritasjon av slimhinnene i fordøyelseskanalen og ved kolikk, gastritt, mye tarmgass, kronisk diaré og dysenteri. Mentalt og emosjonelt vil silkeurt kunne roe nevene og virke avslappende på muskulaturen.

Utvortes kan silkeurt brukes som omslag for å behandle hevelser, skrammer og sår, og ved revmatiske plager. Plantesaften inneholder enzymet asklepain, som kan fjerne vorter.

Annen bruk av silkeurt

De fleste delene av denne planten har vært brukt som mat, men det må gjøres med forsiktighet da høye doser kan gi diaré og oppkast. Husk også på at urten ikke må spises rå. Røttene, de unge bladskuddene, blomsterknoppene, blomstene og de umodne frøkapslene kan kokes som grønnsaker. Frøkapslene høstes når de er 3-4 cm lange og før frøhårene begynner å utvikle seg. De nektarrike blomstene har en søt smak og kan kokes ned for å lage en søt sirup. I varmt vær danner blomstene så mye nektar at den krystalliserer seg i små klumper, som kan samles og spises som et smakfullt godteri.

Plantens vakre oransje blomster har blitt brukt til å lage et gult fargestoff. Barken inneholder fiber som kan anvendes til å lage klær, og stammer av innfødte i Nord-Amerika lagde buestrenger av disse fibrene. De vannavstøtende frøhårene har vært brukt til å lage lysveker og som fyll i jakker, puter, dukker og til og med i redningsvester. De har dessuten blitt anvendt til å suge opp oljesøl på sjøen.

Anvendelse og dosering

En dose på 1-4 g av den tørkede roten inntas tre ganger daglig i form av urtete. Av en tinktur med styrke 1:10 i 45 % alkohol kan man bruke 1-5 ml i litt vann tre ganger daglig.

Silkeurt som homeopatisk middel

Det homeopatiske middelet Asclepias tub passer best for deprimerte, apatiske og ukonsentrerte personer. Middelet forbindes særlig med revmatiske smerter og katarrer, som begge har en tendens til å oppstå i fuktig vær. De revmatiske smertene kjennetegnes ved stikkende smerter i muskler og ledd. Asclepias tub kan brukes ved mange former for luftveisinfeksjoner, som bronkitt, influensa, brysthinnebetennelse eller andre febertilstander med smertefull, tørr og hakkende hoste. Brystet kan føles varmt med skarpe smerter, særlig ved dyp pusting. Nevnte symptomer ledsages ofte av rikelig svette, gult slim og hvileløs, urolig søvn.

Silkeurt kan dyrkes som en vakker prydplante som tiltrekker seg mange sommerfugler når den står i blomst, men siden den inneholder giftige hjerteglykosider blir ikke urten lenger anbefalt brukt som medisin. Hvis silkeurt likevel anvendes, må man ikke overdrive bruken, da høye doser er kjent for å være giftige. Hvis man inntar store doser eller spiser ukokte planter, kan det medføre oppkast og diaré. Silkeurt må ikke brukes av personer med hjerteplager og må heller ikke brukes under svangerskap. Plantesaften inneholder giftige glykosider og inntak av urten kan interferere med hjertemedisiner, antidepressive medisiner og hormonterapi.  

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.