ROOIBOS |
Aspalathus linearis |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Rød afrikansk te, masai-te, rotbusch, bushmannte. |
|
VITENSKAPELIG NAVN / SYNONYMER |
Aspalathus linearis
(Burm. f.) R. Dahlgren |
Aspalathus
contaminatus auct. |
Aspalathus corymbosa
C. A. Mey. |
Borbonia pinifolia Marl. |
Lebeckia linearis (Burm.
f.) DC. |
Psoralea linearis Burm. f. |
|
NAVN PÅ ANDRE SPRÅK |
SVENSK: Rooibos / Rött te / Afrikansk rött te. |
DANSK: Rooibos. |
ISLANDSK: Rauðrunnate / Rooibos. |
FINSK: Rooibos. |
ENGELSK: Rooibos
/ Red bush /
Bush tea. |
TYSK: Rotbusch
/ Rooibos. |
FRANSK: Rooibos / Thé rouge / Aspalathus. |
|
FAMILIE |
Ertefamilien
(Fabaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Rooibos er en
variabel, opprettvoksende eller krypende busk med smale, lysegrønne blad.
Planten får små, gule erteblomster om sommeren. Rooibosplanten er ikke hardfør nok
til å kunne dyrkes utendørs i Norge. |
|
|
UTBREDELSE |
Rooibosplanten har sin
naturlige utbredelse i Cedarberg-fjellene
i den vestlige Kapp-provinsen i Sør-Afrika. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Bladene og stilkene
brukes til te. For å få rød rooibos te, gjæres bladene før de tørkes.
Ugjærede blad gir grønn rooibos te, som inneholder større mengder
antioksidanter enn den røde teen. Det er imidlertid den røde teen vi vanligvis
finner i butikker i Norge. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Rooibos er rik på
mineralene kalsium, kalium, sink, jern, magnesium og natrium. Urten
inneholder i tillegg ni forskjellige flavonoider, der fire er spesielt kraftfulle, nemlig quercetin, luteolin, isoquercitrin og rutin. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Aromatisk, astringerende,
beroligende, fordøyelsesstyrkende, krampeløsende, antioksidant, bremser aldringsprosessen, årestyrkende, allergidempende,
virushemmende og krefthemmende (vist i dyreforsøk). |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Allergi, høyfeber, astma, eksem,
hudinfeksjoner, milde depresjoner, nervøse spenninger, søvnløshet,
diaré, kolikk og andre fordøyelsesproblemer. |
|
|
|
ROOIBOS |
Rooibos-te blir laget av de tørkede
og gjærede bladene av planten. Navnet rooibos har teen fått fordi den
gjennom gjæringsprosessen går over fra å være blekgrønn til å få en
brunrød farge. Den smaker omtrent som vanlig te (Camellia
sinensis), men har en naturlig søtsmak, og på grunn av et lavere
garvestoffinnhold virker den mindre astringerende (snerpende) enn vanlig te. Av de
innfødte i Sør-Afrika blir rooibos-te ansett for å ha sterkt
helbredende kraft, og er kjent som "The Miracle Tea".
Teen inneholder verken koffein eller teofyllin, som er de
sentralstimulerende stoffene som vi finner kaffe og te. Den har derimot et
høyere fluoridinnhold enn vanlig te, noe som kan virke beskyttende mot
tannråte.
Tradisjonell bruk av
rooibos
Rooibos-te er nærmest som en
nasjonaldrikk å regne i Sør-Afrika. Tradisjonelt brukes planten
kulinarisk i form av en frisk drikk, og som basis for supper, sauser,
fruktdrikker og i baking. En ekstrakt blir lokalt brukt i en likør og til
snaps. Medisinsk anvendes den innvortes ved allergier, særlig eksem, høyfeber
og astma hos barn. Utvortes brukes den på hudinfeksjoner og irritasjoner.
En kraftig
antioksidant
Rooibos-te er en utmerket antioksidant
som kan kjempe mot skader av frie radikaler. Den kan derfor hjelpe oss å
bremse aldringsprosessen. Den har dessuten blitt foreskrevet for milde
depresjoner, nervøse spenninger, fordøyelsesproblemer og søvnløshet.
Rooibos er også rik på flavonoidet quercetin, som er kjent for å styrke
kapillærårene. I en artikkel i "Health & Natural Journal" påstås
det at Rooibos-teens antioksidantvirkning er så mye som 50 ganger
sterkere enn den vi finner i grønn te. De
helsebringende effektene skyldes nok derfor for en stor grad plantens
høye innhold av antioksidanter.
Middel mot
spedbarnskolikk
Planten kan bidra til å forebygge
arteriosklerose, og den inneholder også stoffer som kan redusere risikoen
for blodpropp. Studier viser at teen har spesielt god effekt ved
spedbarnskolikk, men også ved kolikk og magesmerter hos voksne. Har du en
baby som plages med kolikk, da bør du erstatte vannet i tåteflasken
med rooibos-te. Teen smaker litt søtt, og det er sjelden problem å få
småbarn til å drikke den.
Andre medisinske
egenskaper til rooibos
Rooibos inneholder også stoffer som
lindrer allergisk eksem, og kan brukes innvortes ved behandling av både
atopisk eksem og elveblest. Den kan også virke godt ved høysnue og andre
allergiske reaksjoner. På grunn av plantens høye innhold av jern og
C-vitamin kan den ha en gunstig effekt ved blodfattighet. I rooibos-teen
er det et lite innhold av garvestoffer, som sammen med stoffer som virker
betennelses- og irritasjonsdempende, gjør at teen virker godt ved diaré
og katarrer i mage og tarmsystemet. Teen har også en lett beroligende
effekt og kan lindre innsovningsplager.
Få forskningsresultater er
tilgjengelige når det gjelder rooibos. I tillegg til forsøk som viser til
plantens antioksidative egenskaper og dens evne til å bremse
aldringsprosessen, viser en studie til en krefthemmende virkning hos mus,
og en annen studie at rooibos kan undertrykke HIV-infeksjoner. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Ingen bivirkninger eller kontraindikasjoner
knyttet til bruk av rooiboste er kjent. |
|
Les også en
artikkel
om rooiboste, skrevet av Rolv Hjelmstad. |
|
|
KILDER |
Bown, Deni: The Royal Horticultural Society New Encyclopedia of
Herbs & Their Uses. London, Dorling
Kindersley 2002. |
Duke, James A.: Handbook of Medicinal Herbs. Boca Raton, Florida, CRC
Press 2002. |
HerbalGram
(Medlemsblad for The American Botanical Council). No.
59 (2003), s. 34-45. |
Santelmann, Kirsten: Rooibos - mer enn vann med te i. Oslo, Noras
Ark 2002. |
Skidmore-Roth, Linda: Mosby's
Handbook of Herbs & Natural Supplements. St.
Louis,
Mosby 2001. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 16.10.2010 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|