|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Miltbregne er en liten, vintergrønn bregne med noe læraktige blad
som blir inntil 25 cm lange. Bladskaftet er kort og dekt av brune
spisse skjell. Bladplaten er avlang til lansettformet, mørkt
grågrønn på oversiden, med 5-10 par avrundete, ikke motsatte fliker.
Undersiden av bladene er tett kledd med gulbrune, seinere rødbrune
skjell. Når det er tørke, ruller bladene seg sammen nesten
fullstendig, men de ruller seg ut igjen når fuktigheten kommer
tilbake. |
|
|
UTBREDELSE |
Miltbregne finnes i Europa hovedsakelig sørvest for en linje fra
Skottland, gjennom Nederland og det sentrale Tyskland, til Romania
og Krim. Videre finnes arten i det nordligste Afrika, Tyrkia,
Midt-Østen, Kaukasus og i sentralasiatiske fjell. I Norden er
miltbregne bare kjent fra et par kalkklipper på østre Gotland.
Miltbregne vokser i sprekker på kalkholdig fjell, og i betongfugene
på murvegger. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
Hele
planten brukes. Den samles inn seint på våren eller om sommeren og
kan tørkes for seinere bruk. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Ingen
opplysninger om innholdsstoffer i miltbregne er funnet i
tilgjengelig litteratur. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Urindrivende,
avførende, hostedempende, kan løse opp nyresteiner og nyregrus. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
Nyresteiner av kalsiumoksalat, forstørret milt, forstoppelse. |
|
|
|
MILTBREGNE |
I oldtiden ble
denne bregnen mye brukt mot sykdommer i milten. Det kan tenkes at
anvendelsen har vært knyttet til formen på bladene, som kan ligne
litt på miltens kant (jfr.
signaturlæren). Miltbregne ble brukt til å kurere en forstørret
milt, men ble også anvendt som et avføringsmiddel ved forstoppelse.
Plinius (23-79
e.Kr.) mente at miltbregne forårsaket ufruktbarhet. Miltbregne mot
nyrestein og hoste
Et avkok av hele
planten har vært ansett som et brukbart urindrivende middel som kan
hjelpe til å løse opp nyresteiner av kalsiumoksalat og lindre ubehaget
ved nyregrus. Urten har imidlertid liten verdi ved de intense smertene
som oppleves når større nyresteiner beveger seg gjennom urinlederne.
Miltbregne virker også mildt hostedempende, og har vært anvendt sammen
med slimholdige urter for å lindre hoste og plager i bronkiene. Urten
har en svært bitter smak, og for å bedre smaken kan en urtete av
miltbregne tilsettes andre urter som lakrisrot
(Glyzyrrhiza glabra). Det er særlig i middelhavsområdet at
miltbregne har vært brukt som medisin. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Det foreligger ingen konkrete advarsler
mot bruk av miltbregne. Mange bregner inneholder imidlertid
kreftfremkallende stoffer, så man bør være litt på vakt. I tillegg
finnes det i en del bregner et enzym som kalles tiaminase, som
frarøver kroppen vitamin B. I små mengder er ikke dette enzymet
skadelig for personer som har et fornuftig kosthold som er rikt på
vitamin B, men inntas dette enzymet i store mengder, kan det gi
helseproblemer. Tiaminase ødelegges imidlertid av varmebehandling og
tørking, så ved å koke urten ødelegges enzymet. Hvorvidt dette
enzymet finnes i miltbregne er usikkert. |
|
|
KILDER |
Barker, Julian: The Medicinal Flora of Britain & Northwestern Europe.
Kent, Winter Press 2001. |
Ljungqvist, Kerstin:
Nyttans växter. Dals Rostock, Calluna Förlag 2006. |
Mossberg, Bo & Lennart Stenberg: Gyldendals store nordiske flora.
Oslo. Gyldendal Norsk Forlag AS 2007. |
|
|
|
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 24.01.2012 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|