Hjortetunge vokser over store deler av Europa, i Kaukasus, Nord-Afrika, Vest-Asia, Japan og østlige Nord-Amerika. I Norge er hjortetunge bare funnet på noen få lokaliteter ytterst på kysten i fylkene Agder, Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Disse forekomstene må ses på som nordlige utposter for utbredelsen på De britiske øyer og i Mellom- og Sør-Europa.

Plantene vokser primært på fuktige og skyggefulle steder, i grotter på kalkberg, skog, på strender og murer. Plantene opptrer ofte enkeltvis, men kan forekomme i stort antall der arten trives. Hjortetunge ble i 2001 fredet i Norge og urten må derfor ikke samles i naturen her i landet.

Bregnens bladplater kan samles hele sommeren, og de brukes gjerne friske, men kan også tørkes for seinere bruk.

Garvestoffer, slimstoffer, flavonoider (leucoanthocyanidiner), aminosyrer (aspartinsyre, glutaminsyre), thiaminase (bare i den friske planten), sukkerstoffer (sakkarose, invertsukker) mm.

Slimløsende, urindrivende, mildt avførende, mykgjørende, astringerende, sårhelende, febersenkende, hjertestyrkende, svettedrivende og galledrivende.

Diaré, dysenteri, tykktarmsbetennelse, urinveisplager, fordøyelsesplager, sår, brannsår og hemoroider.

Slektsnavnet Asplenium skal komme fra det greske ordet splen, som betyr milt. Artsnavnet scolopendrium kommer av det greske skolopendra (tusenbein), og var et plantenavn hos Theofrastos (300 f.Kr.).

Bruk av hjortetunge i elder tider

Oldtidens leger anså hjortetunge som en verdifull medisinplante, og vi vet at Galen (131-201 e.Kr.) brukte urten i form av uttrekk mot diaré og dysenteri. Det er urtens astringerende egenskaper som gjør at den er virksom som et stoppende middel.

I Irland har kokte blad av hjortetunge vært brukt i form av liniment for å lindre hemoroider, forbrenninger og skoldskader. Der har urten videre blitt brukt for å lindre insektstikk, hundebitt, ringorm, vorter og astma, i tillegg til at den var hovedingrediensen i et middel mot gulsott. Urten ble spesielt anbefalt for å ta bort tilstoppinger i lever og milt, og for å fjerne grus fra urinblæren.

Innvortes bruk av hjortetunge

I den grad man i dagens urtemedisin bruker hjortetunge innvortes, er det oftest sammen med andre urter i form av urtete ved milde betennelser og mindre blødninger i fordøyelseskanalen, f.eks. ved diaré og tykktarmsbetennelse. Hjortetunge skal virke gunstig på leveren og milten. Videre er urten slimløsende og kan brukes ved luftveisplager som bronkitt og irriterende tørrhoste. Hjortetunge har også vært brukt ved plager i urinveiene, som grus i blæren og nyrestein som ikke stenger for urinflyten, og som støttebehandling ved blærekatarr. For å gi en god virkning ved problemer i urinveiene, bør man sørge for å innta minst to liter væske om dagen.

Hjortetunge brukt utvortes

Utvortes kan hjortetunge brukes som vask, våt kompress, omslag eller liniment på brannsår, skader og hemoroider, eller som munnvask eller gurglevann ved blødende tannkjøtt og betennelser i munnhulen og halsen.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Ingen helseskader eller bivirkninger er kjent i forbindelse med bruk av hjortetunge i anbefalte terapeutiske doseringer. Ved blødninger bør urten bare brukes etter råd fra kvalifisert terapeut.

Selv om det ikke finnes rapporter om at hjortetunge er giftig, så vet vi at mange bregner inneholder kreftfremkallende stoffer, så det er lurt å være forsiktig. Mange bregner inneholder også thiaminase, et enzym som tapper kroppen for B-vitaminer. I små mengder vil ikke dette enzymet gjøre noen skade på personer som har et kosthold som er rikt på B-vitaminer, men inntak av store mengder frisk hjortetunge kan muligens gi helseproblemer. Enzymet thiaminase ødelegges av varme og hvis urten tørkes skikkelig, så hvis man koker urten vil enzymet ikke lenger være virksomt.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.