Vill kål er en flerårig urt som fremdeles vokser ved Middelhavet og langs Europas Atlanterhavskyst. Alle kåltyper som finnes i dag, stammer fra denne villkålen. Mange sorter av kål har vært dyrket som ett- eller toårig avling i tusenvis av år. Av hodekål finnes det to hovedtyper, de som danner koniske eller mer sylinderformede hoder (spisskål), og de som danner mer runde (kuleformede) hoder. De sistnevnte inndeles igjen i tidligkål, høstkål og vinterkål, alt etter utviklingstid. Spisskålen er ofte tidligere enn de tidligste rundhodete sortene. Ofte brukes betegnelsen hvitkål om vanlig hodekål (til forskjell fra rødkål). Det finnes et utall av sorter av hodekål, slik at kål nå kan kjøpes til alle årstider. Vinterkålsortene er spesielt beregnet på å dekke etterspørselen i vinterhalvåret. Det finnes imidlertid typer som er mer hardføre, f.eks. savoykål.

Hodekål har en tykk stengel, grå blad og gule blomster med fire kronblad. I løpet av det første året danner den en stor knopp som utvikles til å bli det velkjente kålhodet seint på sommeren. Kålen høstes når den har utviklet et skikkelig hode. Enkelte sorter har en tendens til å sprekke dersom de får stå for lenge. Vinterkål og savoykål høstes sist. Det vil ikke skade kålen om det er kortere perioder med temperaturer rundt 0 °C før hodekålen høstes.

Viltvoksende kål betraktes som naturlig hjemmehørende i Sør-England og langs Middelhavs- og Adriaterhavskysten. Hvis man finner kål i naturen andre steder, betraktes den som en forvillet plante. Den dyrkede hodekålen er nå en populær ettårig avling i alle tempererte områder av verden.

Det er kålhodet som benyttes, og dette brukes både i rå og kokt tilstand.

Hodekål er rik på mineraler og vitaminer. De viktigste stoffene er kalsium (mer enn i melk hvis man går ut fra vekten), jern, magnesium, fosfor, kalium, natrium, sink, kobber, bor, mangan, magnesium, fosfor, svovel og vitaminene A, C, E, K og B-vitaminene B1 (thiamin), B2 (riboflavin), B3 (niacin), B6 (pyridoksin), pantotensyre, folat, isothiocyanater, sennepsglykosider, fiber og små mengder lipider og aminosyrer. Kål inneholder det uvanlige vitamin U, kjent som S-metylmetionin, en forbindelse som brytes ned til metionin og så til glutation. Mineralinnholdet i hodekål omfatter også noen uvanlige spormineraler, som zirkonium (203 ppm), yttrium (29 ppm), vanadium (14,5 ppm), titan (203 ppm), sølv (0,58 ppm), rubidium (27,5 ppm), nikkel (8,7 ppm) og litium (1,4 ppm). Kål inneholder en rekke antioksidanter som reduserer faren for tykktarmskreft og hjerte- og karsykdommer.

Hodekål er en næringsrik grønnsak som virker livsforlengende, gjør kroppen mer alkalisk, virker betennelseshemmende, antiseptisk, antibakteriell (virker på E. coli, Staphylococcus aureus og Mycobacterium tuberculosis), blodrensende, avgiftende (inneholder mye glutamin), fjerner gift fra leveren, utrensende, mildt avførende, regulere tarmbevegelsene (peristaltikken), vanndrivende, styrkende, antirevmatisk, sårhelende (heler vev ved å stimulere celledelingen), morsmelkstimulerende, blodsukkerregulerende, synsforbedrende, avkjølende, lindrende, lett slimløsende, hormonregulerende, stimulerer immunsystemet og er en antioksidant.

Innvortes ved betennelser, fordøyelsesproblemer, magekreft, tarmkreft, sår i magesekken og tolvfingertarmen, betennelse i magesekkens slimhinne, smerter i magesekken, tykktarmbetennelse, mye tarmgass, halsbrann, generelt dårlig fordøyelse, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, væskeansamlinger (ødem), bakrus, muskelrevmatisme, leddbetennelse, urinsyregikt, diabetes, bukspyttkjertelbetennelse, bukspyttkjertelkreft, smerter, svangerskapskvalme, hoste hos barn, feber, menopausesymptomer, astma, tuberkulose og koldbrann. Inntak av kål virker forebyggende mot skjørbuk, forstoppelse, tykktarmskreft og andre typer kreft, infeksjoner som forkjølelse, hoste, influensa, beintap knyttet til osteoporose, anemi, og beskytter huden mot eksem og andre utslett.

Utvortes (som omslag) på brannsår, liggesår, infiserte sår, solbrenthet, smertefulle og hovne ledd (artritt), revmatiske smerter, varme hevelser, forstrekninger, forstuinger, åreknuter, seneskjedebetennelse, slimposebetennelse, tannkjøttbetennelse, kviser, vorter, eksem, byller, blemmer, stikk, kløende hud, ømme bryster, brystbetennelse, forkjølelsessår, kuldesår, impetigo (brennkopper), sår hals, helvetesild, nevralgier, betennelsesaktige hudsykdommer, hemoroider, tannkjøttbetennelse, opphovnet tannkjøtt, hodepine, blærekatarr og nyrekolikk. 

Den næringsrike hodekålen er en av våre eldste grønnsaker og dens terapeutiske virkning har vært kjent og høyt skattet over hele Europa i tusenvis av år. Kål var en viktig matvare allerede i den gresk-romerske perioden, og i det gamle Romerriket var kål universalmiddelet ved nesten enhver sykdom.

Hodekål har vært brukt siden oldtiden

Kato den eldre, en romersk filosof i det andre århundre før Kristus, erklærte at det var takket være kålen at romerne klarte seg i seks århundrer uten leger. Romerne brukte kålomslag på infiserte sår, og kål ble ansett som en motgift mot alkohol slik at man unngikk bakrus [noe som kan skyldes at kål er bra for fordøyelsen og fremmer nedbrytningen av giftstoffer i leveren]. Grekerne hadde et ritual hvor kål ble gitt til gravide rett før nedkomsten for å sikre god produksjon av morsmelk.

Også de gamle kjente legene Hippokrates, Galen og Dioskorides hyllet kålens legende evne. Culpeper lovpriser kålens medisinske egenskaper og sier at hvis den kokes i kraft og inntas, åpner den kroppen [virker mildt avførende]. Inntas den sammen med kjøtt, forhindrer den at man forspiser seg og blir full [den smører magesekken, reduserer fett, tilfører kostfiber]. Man kunne drikke kålsaft og vaske leddene med saften ved smerter, verk og hevelser som skyldtes gikt. Videre kunne kål lege alle små sår og byller i huden [den virker avkjølende, rensende og avgiftende både innvortes og utvortes]. Det sies at arbeiderne som bygde den kinesiske muren fikk en type gjæret kinakål for å holde seg sterke og friske. Siden kål inneholder vitamin C, spiste sjøfolk kål for å forebygge skjørbuk, og det sies at kaptein Cook alltid hadde med seg kålhoder på sine lange reiser og derfor ikke mistet noen av mannskapet til skjørbuk, selv på en treårig reise. Kål ble sett på som de fattiges medisinskap og har vært et av de høyest verdsatte midlene i folkemedisinen.

Hodekål som medisin

Brukt som medisinplante har kål vært gjenstand for omfattende forskning. Kål stimulerer immunsystemet og dreper bakterier og virus gjennom produksjon av antistoffer. Inntatt i form av suppe eller te, kan kål beskytte mot infeksjoner som forkjølelse og influensa ved at svovelforbindelsene overfører den antiseptiske virkningen til åndedrettssystemet. Kål har også en forbløffende evne til å helbrede sår, både innvortes og utvortes.

Hodekål har lenge vært et kjent middel mot en rekke fordøyelsesproblemer. Spises den rå, beskytter den slimhinnene i fordøyelsessystemet med slimstoffer og lindrer sår i magesekken og tolvfingertarmen, demper betennelse i magesekkens slimhinne (gastritt), smerter i magesekken, tykktarmbetennelse, mye tarmgass, halsbrann og generelt dårlig fordøyelse. I stedet for å spise rå kål, kan man ved slike plager drikke friskpresset kålsaft. Et regelmessig inntak av kål forhindrer forstoppelse, reduserer faren for kreft ved å hindre dannelsen av kreftfremkallende stoffer, og er gunstig for leveren. Hodekål er en god kilde for fiber, som også gir en beskyttelse mot tykktarmskreft. Kål hjelper også til med å hemme veksten av allerede eksisterende kreftceller, beskytter mot svulster og kontrollerer hormonnivåene. Den kan fremskynde metabolismen av østrogen, noe som reduserer risikoen for brystkreft og hemmer dannelsen av polypper, som kan være et tidlig tegn på tykktarmskreft. Man har funnet ut at ved å spise kål en gang i uka, reduseres risikoen for tykktarmskreft med så mye som 60 %. En studie i Japan avslørte at de som spiste mest kål, hadde de laveste forekomstene av alle typer kreft.

Hodekål er ellers terapeutisk effektiv ved tilstander som skjørbuk, øyesykdommer, urinsyregikt, revmatisme, astma, tuberkulose og koldbrann. Klorofyllet i rå kål hjelper til å beskytte mot blodmangel (anemi). Videre påvirker hodekål sexlysten, fertiliteten, hjerte- og karsykdommer og menopausesymptomer. Hodekål kan også redusere mengden blodsukker og således være til hjelp for diabetikere. Kål settes i samme kategori som yoghurt og olivenolje som mulige livsforlengere. De høye nivåene av vitamin A støtter vevsforyngelse, og innholdet av svovel hjelper til å bekjempe infeksjoner og beskytte huden mot eksem og andre utslett.

Utvortes bruk av kålblad

Kålblad er lindrende, antiseptiske og helbredende, og trekker ut giftstoffer fra huden. Omslag med kålblad virker betennelseshemmende og sårhelende, og kan legges på blant annet brannsår, eksem, byller, blemmer, stikk, forkjølelsessår, helvetesild, nevralgier, betennelsesaktige hudsykdommer, hovne ledd og hodepine. Lagt på brystet lindrer det hoste, og lagt på nedre del av magen lindrer det blærekatarr og nyrekolikk, og reduserer mengden vann i kroppen. Ved brystbetennelse kan man plassere et preparert kålblad i koppen på en brystholder. I Irland blir et kålbladomslag lagt på halsen for behandling av sår hals.

Man kan lage kålbladomslag ved å bruke friske grønne kålblad (ikke de ytre) som skylles i lunkent vann og tørkes. Hvis midtnerven er svært tykk, fjernes den, før bladene kjevles eller strykes med et kaldt strykejern. Ved sårbehandling vaskes såret først rent før det dekkes med kålblad, som klippes til slik at de dekker hele såret, men uten at bladet får hudkontakt utenfor såret. Pakk bladet rundt det angrepne stedet og dekk det med plastfolie eller en lett bandasje slik at bladet holdes på plass. For å unngå etseskader i huden, bør bladet fjernes seinest etter tolv timer, og da bør det gå noen timer til neste forbinding. Når kålomslag brukes utvortes på sår, for eksempel på liggesår, stimuleres vevets evne til å gro. Lignende forbindinger kan brukes også ved mange andre plager, som forstrekninger, åreknuter, seneskjedebetennelse, slimposebetennelse, hovne ledd (artritt) og andre revmatiske smerter, men da bør ikke bladene ligge på lengre enn seks timer, eller til synlig hudirritasjon oppstår. Det sies at hemoroider kan bli borte hvis man legger myke kålblad i baken. Man kan dessuten lindre plagene med tannkjøttbetennelse og opphovnet tannkjøtt ved å tygge på rå kål gjennom dagen. Kål inneholder en høy konsentrasjon av glutamin som støtter en avgiftningsprosess. Hodekål har også et høyt innhold av bor (145 ppm), som hjelper til å opprettholde østrogennivåene og beskytte mot beintap knyttet til osteoporose.

I stedet for å legge på omslag med kålblad, kan utvortes behandling med hodekål også skje ved at man presser ut saft fra kålen og bruker denne i tøyomslag på hovne ledd, varme hevelser, lette brannsår, solbrenthet, bitt, forkjølelsessår, kuldesår, kviser, vorter, impetigo (brennkopper) og ømme bryst. Kålsaft kan også blandes med honning og blir da et utmerket middel mot heshet og sår hals. Frisk kålsaft er vist å kunne påvirke soppen Candida albicans. Saften har også en mild, men tydelig antibakteriell virkning, og forskere har påvist at den virker på bakteriene E. coli, Staphylococcus aureus og Mycobacterium tuberculosis. Inntak av kålsaft kan virke lindrende ved betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitt), som er en alvorlig og smertefull tilstand, og det er et av de mest anvendbare midlene ved bukspyttkjertelkreft. Kålsaft har også gunstig effekt på det mentale ved å hjelpe til å roe ned engstelige, opprørte eller depressive pasienter.

Tilberedning av hodekål som medisin

Man kan lage et lindrende kålvann ved å bruke en kopp finsnittet kål til fire kopper vann og la dette småkoke i 10 minutter før det siles. En halv kopp av dette avkoket kan drikkes to ganger daglig. Inntak av et kraftig kålavkok blandet med honning kan lindre hoste hos barn. Man kan lage en frisk juice av hodekål ved å knuse kålen i en blender eller anvende en juicepresse. Av juicen man da får, kan man innta to til tre spiseskjeer på tom mage før hvert måltid, tre til fire ganger om dagen. Når hodekål skal kokes for å brukes medisinsk, bør dette gjøres forsiktig da de svovelholdige plantekjemikaliene er varmefølsomme og forsvinner ved langvarig koking. Derfor er dampkoking den beste metoden når man skal koke kål.

Hodekål inneholder en mengde nyttige næringsstoffer

For medisinske formål brukes hodekålens blad, som inneholder sporstoffer, makro- og mikromineralstoffer og kostfiber, samt vitaminene A, B-kompleks, C, K, S-methylmethionin (vitamin U) og folsyre. Generelt inneholder alle kålsorter mye kalium og veldig lite natrium, noe som gjør dem verdifulle ved høyt blodtrykk eller væskeansamlinger (ødem). De inneholder også betydelige mengder kalsium, fosfor, jern og magnesium, i tillegg til sporstoffer, hvorav svovel er mest bemerkelsesverdig. Kål er generelt en god kilde til kalsium, like mye på grunn av mengden (35-77 mg/100 g) som på grunn av hvor lett det opptas i kroppen. Undersøkelser har vist at kroppen absorberer kalsium i kål mye bedre enn det kalsiumet som finnes i melk. Hodekål er rik på cellulosefiber og virker derfor avførende ved at den bidrar til å regulere tarmbevegelsene (peristaltikken). Hodekål inneholder betydelige mengder S-methylmethionin som bidrar til raskt å hele magesår og sår på tolvfingertarmen. En kur med saft av hodekål kan påskynde legningsprosessen ved sure oppstøt, slimhinnebetennelser og generelt magebesvær. Siden kålsaft normalt ikke er det enkleste å drikke, er det kanskje like greit å innta kålen i form av kålsuppe. Hvis man har spist for mye, vil en dag eller to med lett kosthold og kålvann være mindre belastende enn faste. Det bidrar dessuten til å gjøre kroppen mer alkalisk hvis den er for sur, og det sies at dersom man drikker kålsaft, blir man kvitt muskelrevmatisme og leddverk. Rå eller kokt kål sies å være et godt middel mot kvalme, og i eldre tid var sauerkraut et vidundermiddel mot kvalme og urolig mage. Graviditetskvalme skal visstnok kunne dempes ved å drikke kålsaft. Kål stimulerer produksjonen av glutation, kroppens viktigste internt produserte antioksidant, som spiller en rolle ved leveravgiftning. Innholdet av antioksidanter, bl.a. vitaminene C og K, bidrar til å beskytte huden mot skader fra frie radikaler, mens det høye svovelinnholdet gjør kål anvendbar for å helbrede akner og eksem, og hjelper til å holde tarmen fri for parasitter. Det er mulig at kålens innhold av beta-karoten påvirker synsfunksjonen, spesielt nattsynet.

Hodekål som mat

Hodekål er en svært verdifull matkilde når den spises rå eller lettkokt. Den inneholder vitaminene A, B, C og E, foruten mineraler som kalsium, magnesium, svovel, silisium og jod. Kål er dessuten rik på jern og klorofyll, den virker bloddannende og er et utmerket middel mot blodmangel (anemi). Hodekål blir derfor ofte brukt som et nærende styrkemiddel for svake og rekonvalesenter, og for de som har liten vitalitet. Det ytterste bladene på kålhodet inneholder mer vitamin E og omkring 30 % mer kalsium enn de innerste bladene.

Når man kjøper hodekål, er det viktig at kålhodet er friskt og kjennes tung og kompakt. Om nødvendig fjerner man de ytterste bladene før tilberedning. Hvis kålen er løsbladet, skjærer man av så mange blad som man trenger og lar kjernen være igjen. Resten kan oppbevares i en plastpose i kjøleskapet for seinere bruk. Bladene skylles grundig under rennende vann og ristes godt. Deretter legges de oppå hverandre i en stabel, som rulles sammen som en sigar og skjæres i tynne strimler. Hvis kålhodet er svært kompakt, deles det i fire og den grove stilken fjernes. Hodekål snittes fint og brukes i salater, eller kokes som del av en suppe, stuing eller fyll. Fint snittet kålblad som smaksettes med olje (fortrinnsvis olivenolje) og sitron, er en utmerket salat. Kålstrimler kan også dampes, og er velegnet i wok, servert for seg eller sammen med andre grønnsaker. De store bladene på en hodekål er utmerket å bruke til innpakning (wraps). Tunge hoder av vinterkål kan kokes hele eller i båter i massevis av vann, eller sammen med fårekjøtt (som fårikål), oksekjøtt, bacon eller skinke.

Andre kålsorter

Rødkål er en hodekål med purpurfargete hoder som er vakker å se på, knasende sprø i rå tilstand eller som pikkels, men den trenger lang og sakte koking. Den er svært velegnet til damping eller som rødkål til jul, gjerne sammen med epler. Savoykål er en vakker kålsort med dypgrønne, rynkete blad som er tandre, og skal kokes forsiktig. Dette er en grønnsak som passer til det meste, og den er god kokt, dampet eller stuet. Hele hodet kan kokes, eller bladene kan brukes i ruletter. De sprø og delikate bladene egner seg dessuten også svært godt i salater. Sommerkål eller spisskål har ofte litt spisse hoder og liten eller ingen kjerne, fordi vi vanligvis spiser dem mens de fremdeles er unge.

Sauerkraut

En kjent tilberedelsesmetode for hodekål er som sauerkarut, en konserveringsmetode som tar godt vare på kålens mange verdifulle egenskaper. Sauerkraut blir tradisjonelt spist om vinteren, en tid på året da det kan være vanskelig å få tak i grønnsaker og frisk frukt. Å spise sauerkraut er en god måte å rense fordøyelseskanalen og fremme en sunn tarmflora. Den blir vanligvis servert med poteter, pølser, bacon eller andre kjøttretter. Sauerkraut er vanlig i tysk kosthold, og det finnes tallrike lokale oppskrifter på hvordan den lages.

Melkesyregjærete grønnsaker, inklusive kål, hjelper til å senke blodsukkeret og blodtrykket, bedrer søvnen og styrker hjertet. Sauerkraut inneholder acetylkolin som roer ned nervesystemet og er involvert i nerveimpulsene i hjernen Hvis man varmer opp sauerkraut, ødelegges imidlertid denne effekten. Det anbefales at kreftpasienter erstatter melkesyregjærete meieriprodukter med melkesyregjæret mat. Endetarmspolypper, som kan utvikle seg til kreft, kan forsvinne etter 4-6 ukers behandling med melkesyregjærete grønnsaker. Gjæringsprosessen ved produksjon av sauerkraut danner isothiocyanater som ikke finnes i rå grønnsaker. Disse forbindelsene er vist i dyreforsøk å ha kraftigere antikreftvirkning enn i rå eller kokt kål.

Gjæring av kål er en krevende prosess, men hvis man tar bryet med å lage sauerkraut, får man et utmerket tilbehør til middagsmaten. Bruk to teskjeer salt til 500 g finsnittet kål. Dette blandes og pakkes sammen i en krukke og kålen holdes nede ved hjelp av noe tungt. Krukken dekkes med et klede, og når gjæringen begynner, fjernes skummet daglig. Hold kledet rent og temperaturen under 16 °C. Gjæringen tar omtrent en måned. Når kålen er ferdig, kokes den opp, fylles på krukker, dekkes med en svak saltlake og forsegles. Brukt som et tilskudd til kostholdet, kan en aktuell dosering være en spiseskje daglig i supper, buljonger, gryteretter eller sammen med kaldt kjøtt.

Et stort inntak av hodekål kan gi bivirkninger som diaré, mye tarmgass, gastritt, fordøyelsesplager, irritabel tarm syndrom (IBS), kvalme og oppkast. Inntak av mye rå kål begrenser seg naturlig, da svovelforbindelsene i kålen gjør at man blir nokså "vindfull", en plage de fleste gjerne vil unngå.

Inntak av større mengder kål bør unngås under svangerskap og amming. Å innta store mengder kål anbefales ikke, da det kan føre til at man kan få struma. Grøtomslag av kålblad kan gi blemmer hvis det blir liggende på huden i lengre tid enn anbefalt.

Sauerkraut inneholder mye tyramin og kan trigge migrene hos de som er mottakelige. Jevnlig inntak av kål og andre vitamin K-rike grønnsaker kan hemme den antikoagulerende virkningen til warfarin (Marevan) ved at den fremskynder nedbrytningen av medisinen.

VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten eller preparater hvor urten inngår.

© Urtekilden

Tekst og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden.