KAMANI |
Calophyllum inophyllum |
|
ANDRE NORSKE NAVN |
Kamanu,
tamanu. |
|
VITENSKAPELIG NAVN
/ SYNONYMER |
Calophyllum
inophyllum L. |
Calophyllum tacamahaca
Willd. |
Balsamaria inophyllum
(L.) Loureiro. |
|
NAVN
PÅ ANDRE SPRÅK |
ENGELSK: Kamani
tree / True kamani / Alexandrian laurel / Indian laurel / Beauty leaf. |
TYSK: Indisches mahagoni / Rosenholz. |
FRANSK: Takamaka. |
SPANSK: Calofilum. |
|
FAMILIE |
Perikumfamilien (Clusiaceae). |
|
|
|
BOTANISK
BESKRIVELSE |
Kamani er et alltidgrønt tre som blir 8-20 m
høyt og som har en bred krone med uregelmessige greiner. Bladene er
elliptiske og glinsende, 10-20 cm lange og 6-9 cm brede. Blomstene sitter i klaser på 4-15. De er hvite og
duftende, og 8-14 mm i diameter. Trærne blomstrer hele året.
Fruktene sitter i klaser. De er 2-5 cm i diameter, lysegrønne og
kuleformede. Når fruktene modnes blir fruktskallet gult og seinere
brunt og rynket. Frukter dannes normalt to ganger i året. Hver frukt
inneholder et enkelt 2-4 cm stort frø, og det går 100-200 frø på ett
kilo. |
|
|
UTBREDELSE |
Treet vokser
primært langs kystene, og er hjemmehørende i et område som strekker
seg fra Øst-Afrika, gjennom India og Sørøst-Asia til Filippinene og
Taiwan. Sørover strekker utbredelsesområdet seg til Australia og
gjennom det sørlige og østlige Polynesia. Arten har vært mye plantet
i tropene, og har også naturalisert seg, for eksempel på Hawaii.
Treet er hellig i noen polynesiske tradisjoner, og har vært plantet
ved templer. Kamani er nevnt i gamle sanger på Hawaii, og ble
plantet rundt altere i eldre tider. Treet er populært som prydtre i
Stillehavsområdet, da det tolererer dårlige jordforhold, saltsprut og
forurenset luft. |
|
|
DROGER
/ ANVENDTE
PLANTEDELER |
En olje, som kalles tamanu,
ekstraheres fra frøene til kamanitreet. Man kan få et utbytte på 5 kg
olje fra 100 kg nøtter, som er den gjennomsnittlige årlige avlingen
av et kamanitre. Nøttene høstes stort sett fra viltvoksende trær. De
knekkes så kjernene frigjøres, og frøene må soltørkes på stativer i
1-2 måneder for at oljen skal dannes. Kjernene forandrer farge fra
kremhvit til brun under denne prosessen. Alle nøtter som mugner blir
kastet. Oljen blir så ekstrahert ved kaldpressing og filtrering.
Tamanu-olje markedsføres gjennom ulike selskaper som selger urter og
urteprodukter, også over internett. Kommersiell produksjon foregår
på øyer i det sørlige Stillehavet. |
|
|
INNHOLDSSTOFFER |
Oljen
inneholder en unik fettsyre som kalles calophyllinsyre, og
calophyllolid, et interessant antibiotisk lakton som fungerer som et
ikkesteroid betennelseshemmende stoff. Videre finnes stigmasterol og
omkring 7 % voks. Oljen inneholder tre klasser av lipider: 92 %
nøytrale lipider, 6,4 % glykolipider og 1,6 % fosfolipider. Den
inneholder også xanthoner av jacareubin som hemmer bakteriene
Staphylococcus aureus, Staphylococcus typhimurium og
Staphylococcus calophyllum. Andre komponenter i oljen er
kumarinene calanolid A og costatolid. Stoffene calophyllolid og
calophyllinsyre antas å være de viktigste med tanke på oljens
medisinske virkning. |
|
|
URTENS
EGENSKAPER OG VIRKNING |
Smertestillende, betennelseshemmende, antibiotisk, vevsoppbyggende,
sårhelende, antinevralgisk. Bladene er beroligende ved hud- og
øyenbetennelser. |
|
|
URTEN
KAN BRUKES VED FØLGENDE HELSEPLAGER / SYKDOMMER |
I sitt naturlige
utbredelsesområde har planten og oljen blitt brukt til behandling av
ulike plager, de fleste relatert til hud, hår og hodebunn. Oljen er
anvendbar ved eksem, psoriasis, urticaria (elveblest), bleieutslett,
helvetesild, forbrenninger, skrammer, infiserte skader, verkesår,
insektstikk, ansiktsnevralgier, leddbetennelser, hoftesmerter,
revmatisme, betennelser i skjeden, oppsprukket hud, såre
brystvorter, sprekker i endetarmsåpningen og forbrenningsskader av
varme eller kjemiske stoffer.
Andre deler av
planten brukes ved smerter, irriterte øyne, forbrenninger, brokk,
sår, alvorlige skader og spedalskhet. |
|
|
|
KAMANI |
Slektsnavnet
Calophyllum kommer av calo, som betyr vakker og phyllum,
som betyr blad. Ino i artsnavnet inophyllum betyr fiber.
Med andre ord har planten fått sitt navn etter de vakre, fiberrike
bladene.
Et treslag med mange
bruksområder
Kamanitreet er verdsatt
for sin skjønnhet, og brukes som et prydtre som gir skygge og ly for
vinden i gater, parker og langs kystene. Trevirket er brukt til
treskjæring, møbelproduksjon og båtbygging. Oljen som presses fra
nøttene (kalles tamanu eller tamanu-olje) er tradisjonelt blitt anvendt
både i medisin og kosmetikk. Oljen kan også brukes som ferniss på
trearbeider.
De duftende blomstene
brukes i blomsterkranser til pynt, og til parfyme. Treet er ansett som
hellig på noen Stillehavsøyer. Siden treet kan motstå mye vind og
saltsprut, har det vært brukt for å stabilisere grunnen ved kystene. Det
kan til og med motstå tyfoner. De modne fruktene brennes for å skremme
bort insekter. Olje som presses ut av frøene ble brukt som lampeolje av
folkegrupper i Polynesia. Den kan også brukes til massasje og som
hårolje, særlig når den tilsettes duftstoffer. Historisk ble oljen mye
brukt til behandling av spedalskhet.
Tamanu-ojle
Tamanu-olje har blant
befolkningen på Stillehavsøyene vært en viktig del av folkemedisinen ved
en rekke hudplager, alt fra forbrenninger og skrubbsår til nevralgier.
Polynesiske kvinner har brukt oljen for å få en frisk hud. Den er også
anvendt på babyer med bleieutslett og andre hudplager. Franske forskere
ble i 1930-årene interessert i oljen på grunn av dens sårhelende
egenskaper. I litteraturen fra den gang kan man finne mange dokumenterte
tilfeller som viser at oljen har terapeutisk virkning ved alvorlige
hudplager.
Oljens terapeutiske
egenskaper
De betennelseshemmende
og smertestillende egenskapene til oljen gjør at den er fin ved
hoftesmerter, revmatisme og helvetesild. Oljen er bakteriehemmende og
ikkeirriterende på slimhinnene, og kan brukes til å behandle betennelser
i skjeden, infiserte skader, eksem, psoriasis, oppsprukket hud, såre
brystvorter, sprekker i endetarmsåpningen og forbrenningsskader av varme
eller kjemiske stoffer. Tamanu-oljen har en forbløffende evne til å
påskynde helingen av sår og veksten av nytt vev. Den spesielle
anti-nevralgiske og vevsoppbyggende virkningen av kamani er ennå ikke
skikkelig vitenskapelig forklart.
En fin olje for
huden
Tamanu-oljen er en
heller dyr og tyktflytende olje som gjerne kan halvblandes med
kokosnøttolje eller andre tropiske oljer. Ved utvortes bruk er den verken giftig eller
irriterende, og absorberes lett og fullstendig av huden. Med det samme
den påføres, føles huden glatt og myk, uten å virke fet, og oljen gir
huden en frisk glans. Kamani har en mild og behagelig duft, og er ideell
å bruke i lotions, kremer, salver og andre kosmetiske produkter. Den kan
greit blandes med eteriske oljer for å få en aromaterapieffekt i tillegg
til den medisinske virkningen av selve oljen.
Annen medisinsk
anvendelse av kamani
Også andre deler av
kamani-planten enn oljen fra frøene har vært anvendt medisinsk. Et
varmtvannsuttrekk av bladene har en beroligende virkning på huden og ved
øyeinfeksjoner. Å ta et bad i 30 minutter der badevannet er tilsatt
uttrekk av kamani har vist seg verdifull ved behandling av utslett,
urticaria (elveblest) og eksem. Knuste unge blad i vann er brukt som et
smertestillende middel og til øyenvask. Unge skudd er brukt sammen med
andre planter både utvortes og innvortes ved forbrenninger, i tillegg
til behandling av brokk. Et plaster av knuste friske frø fortynnet i
sterilisert kokosnøttolje har vevsoppbyggende egenskaper og er brukt ved
skabb, sår, hudsprekker, sår hos spedalske og forbrenninger. De
pulveriserte frøene har vært brukt til å helbrede verkesår og alvorlige
skader. |
|
Advarsler,
bivirkninger og kontraindikasjoner
Oljen kan brukes utvortes, men er angitt å være
svakt giftig, og bør derfor ikke inntas. Ingen andre advarsler er
funnet i tilknytning til bruk av tamanu-olje eller andre deler av
kamani-planten. |
|
|
|
 |
VIKTIG: Det som er skrevet om urten og dens medisinske virkning ved
bestemte plager og sykdommer er kun ment som informasjon. Urtekilden tar ikke ansvar for
eventuelle skader som måtte oppstå om du velger å benytte denne urten
eller preparater hvor urten inngår.
|
©
Urtekilden |
Tekst
og bilder fra denne siden må ikke publiseres andre steder, verken
elektronisk eller på trykk, uten tillatelse fra Urtekilden. |
Denne siden
ble sist endret 05.02.2021 |
Indeks norske navn |
Indeks vitenskapelige navn |
|
|
|